Redigerer Haudegen

{{Kartposisjon|Svalbard |undertekst=Haudegen på kartet over Svalbard | lat = 80.0485 |long=22.5193 |float=right |stedsnavn=Haudegen |posisjon=høyre }}
'''Haudegen''' (eller '''''Wetterstation Haudegen''''') er en nedlagt [[tysk]] [[meteorologisk stasjon]] fra [[andre verdenskrig]], og som ligger på den østlige siden av [[Wordiebukta]] i [[Rijpfjorden]], sør i [[Prins Oscars Land]] i nordlige deler av [[Nordaustlandet]] på [[Svalbard]].<ref name=npi>{{cite web |url=http://placenames.npolar.no/stadnamn/Haudegen?ident=18898&lang=nn |title=Haudegen |publisher=[[Norsk Polarinstitutt]] |accessdate=25. februar 2013}}</ref> Stasjonen ble opprettet høsten 1944 for å bedre sikre tilgangen til [[meteorologi]]sk informasjon, da flere tyske meteorologiske fly og skip var blitt skutt ned eller senket i løpet av krigen.<ref name=cruise>{{Kilde www
 |url=http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/nordaustlandet-history-and-cultural-remains.html 
 |tittel=Nordaustlandets historie og kulturminner 
 |besøksdato=2013-02-25 
 |utgivelsesdato=mai 2009 
 |verk=Cruisehåndbok for Svalbard 
 |utgiver=[[Norsk Polarinstitutt]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110322190658/http://cruise-handbook.npolar.no/no/northeast_reserve/nordaustlandet-history-and-cultural-remains.html 
 |arkivdato=2011-03-22 
 |forfatter=Prestvold, Kristin 
 |url-status=død 
}}</ref> De tyske soldatene der overga seg 4. september 1945 og regnes som den siste tyske enheten som formelt kapitulerte, nesten fire måneder etter at alle andre tyske styrker kapitulerte.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kriegsende in der Arktis|url=https://www.spiegel.de/geschichte/kriegsende-in-der-arktis-a-946659.html|avis=Der Spiegel|dato=2010-09-03|besøksdato=2023-06-25|issn=2195-1349|språk=de|fornavn=Eike|etternavn=Frenzel}}</ref> Leder for stasjonen var Dr. Wilhelm Dege som hadde flere års erfaring fra ekspedisjoner på Svalbard før andre verdenskrig. Fra Rijpfjorden ville det være relativt enkelt å evakuere over land til Wahlenbergfjorden i tilfelle alliert angrep.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Ulvensøen, Jon H. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Brennpunkt Nord | isbn = 8299116759 | forlag = Forsvarsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092000092 | side = }}</ref>

Vinteren 1943 gjennomgikk soldatene opplæring i fjellene i Tirol med sikte på opphold på et kaldt men for dem foreløpig ukjent sted. Soldatene øvde på skigåing, rappellering i bratt fjell og bygging av [[iglo]]. Meterologer lærte soldatene å drive værobservasjon; og soldatene fikk opplæring i matlaging, tanntrekking og amputasjon av forfrosne lemmer.<ref name=":0" /> 

I september 1944 i Tromsø fikk soldatene vite hvor de skal og de ble 13. september satt i land i Rijpfjorden. Mannskapet ble fraktet av skuta K.J. Busch og eskortert av ubåten U-307. Dege var med ubåten de etterfølgende dagene for å rekognosere og legge ut depoter rundt Nordaustlandet. Det var 11 mann på stasjonen. Dege la opp til faste rutiner som blant annet inkluderte undervisning i tysk, matematikk, polarhistorie og kunsthistorie. Hver lørdag var det renhold.<ref name=":1" /> Medbragte materialer ble brukt til å sette opp en hytte på 50 m<sup>2</sup>. Fem ganger daglig meldte de observasjoner til Tromsø i kode. Hver uke sendte de en ballong fylt med hydrogen til 8000 meters høyde. Den tyske marinen brukte 2 millioner Reichsmark på operasjonen.<ref name=":0" />
[[File:German soldiers on Spitzbergen in 1944 as part of Operation Haudegen.jpg|thumb|Soldater tilhørende operasjon Haudegen. Fargene er lagt på i ettertid og er ikke nødvendigvis korrekte.]]
Våren 1945 hørte mannskapet over radio om krigens gang. De begynte å patruljere og la ut miner. De fikk 7. mai 1945 melding om den tyske kapitulasjonen og de avsluttet da all militær aktivitet, sommeren 1945 gjennomførte mannskapet vitenskapelige undersøkelser i området.<ref name=":1" /> Etter at det allierte tok kontroll over Norge inkludert Tromsø fortsatte Haudegen å sende værobservasjoner i klartekst på ordre fra britiske myndigheter. Mannskapet forsøkte flere ganger å avtale redning uten at noe skjedde. Britiske myndigheter ba flere ganger om nøyaktig beliggenhet som er vanskelig å påvise fordi tyske myndigheter hadde ødelagt dokumentene. De var forberedt på å overvintre da de 3. september 1945 fikk melding om at selfangstskuta «Blåsel» skulle hente dem.<ref name=":0" />

Andre verdenskrigs avslutning anses å være den 2. september 1945 da Japan kapituerte. (I Europa kapitulerte Tyskland i mai.) Men den bevæpnede tyske enhet Wettertrupp Haudegen på Station hadde ingen å kapitulere til. Det skjedde først den 4. september da et norsk følge ankom. Kaptein Ludwig Albertsen på «Blåsel» kjente Wilhelm Dege, leder for Haudegen, fra før krigen. Nordmennene var usikre på hvordan de skulle gjennomføre akten, men den tyske offiser foreslo at de først inviterte nordmennene på kaffe og schnapps. Så overleverte Dege sin pistol som symbol på kapitulasjon, og man satte opp en kapitulasjonserklæring. Albertsen reddet tyskerne på oppdrag av marinekommandoen i Tromsø.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Thoralv | utgivelsesår = 1990 | tittel = Kalde krigsår | isbn = 8270510823 | forlag = John Grieg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061848106 | side = }}</ref><ref name=":0" />

Stasjonen går for å være den best bevarte av flere tyske meteorologiske stasjoner fra krigstiden, og hovedbygningen og et uthus står fremdeles.<ref name=cruise /> Stasjonen er automatisk [[fredet]] som et [[kulturminne]], og det er også innført ferdselsforbud i det umiddelbare området rundt bygningene.<ref name=sps>{{cite web |url=http://www.sysselmannen.no/Tilreisende/Ut-pa-tur/Ferdselsrestriksjoner/ |title=Ferdselsrestriksjoner |publisher=[[Sysselmannen på Svalbard]] |accessdate=25. februar 2013 |archive-date=2013-12-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131226124007/http://www.sysselmannen.no/Tilreisende/Ut-pa-tur/Ferdselsrestriksjoner/ |url-status=yes }}</ref> [[Sysselmannen på Svalbard]] inkluderte kulturminnene her i et særskilt miljøovervåkingsprogram implementert i årene [[1997]]-[[2009]], med egne tiltak for å dokumentere, måle, og forebygge miljøslitasje på kulturminnene.<ref>[http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023] {{Wayback|url=http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf |date=20131226103237 }} - ''Sysselmannen på Svalbard'', Rapport 1/2013, side 48 og 65.</ref> Sysselmannen fører utvidet oppsyn og vedlikehold av anlegget, som inngår i de femti mest prioriterte kulturminnene på Svalbard.<ref>[http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf Kulturminneplan for Svalbard 2013-2023] {{Wayback|url=http://www.sysselmannen.no/Documents/Sysselmannen_dok/Trykksaker/Sysselmannen_Kulturminnepl_2013_WEB.pdf |date=20131226103237 }} - ''Sysselmannen på Svalbard'', Rapport 1/2013, side 87-91.</ref>

Wilhelm Dege utga i 1954 boken ''Wettertruppe Haudegen'' (Wiesbaden, 1954) om opplevelsene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arlov, Thor B. | utgivelsesår = 1989 | tittel = short history of Svalbard | isbn = 8290307551 | forlag = Norsk polarinstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008297 | side = }}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20131021235331/http://home.online.no/~gdal/kult_minner.htm Privat oversikt over vernesteder på Svalbard]
* {{Kulturminne|92764}}

{{koord|80|2|55|N|22|31|9|E|vis=tittel}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordaustlandet]]
[[Kategori:Ferdselsforbud på Svalbard]]
[[Kategori:Kulturminner på Svalbard]]