Redigerer
Hattingen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | delstat = {{Flagg|Nordrhein-Westfalen|lenke}} | distrikt = [[Ennepe-Ruhr-Kreis]] }} '''Hattingen''' er en by i [[Tysklands delstater|delstaten]] [[Nordrhein-Westfalen]] i [[Tyskland]]. Den hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}} == Geografi og natur == === Topografi === Hattingen er en by med rundt 57 000 innbyggere som ligger i [[kreis]]en [[Ennepe-Ruhr-Kreis|Ennepe-Ruhr]] ved elven [[Ruhr]], sør i [[Ruhrområdet]]. Nabobyene er [[Bochum]], [[Essen]], [[Sprockhövel]], [[Velbert]], [[Witten]] og [[Wuppertal]]. Byen ligger mellom 60 og 306 [[moh.]] === Klima === Den årlige gjennomsnittstemperaturen lå i 2011 på 9,8 °C<ref>{{Kilde www |url=http://www.mappedplanet.com/klima/klimadiagramm-8040-Hattingen,Deutschland |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-22 |arkiv-dato=2016-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161025173836/http://www.mappedplanet.com/klima/klimadiagramm-8040-Hattingen,Deutschland |url-status=yes }}</ref> {{Klimatabell| |sted='''Hattingen''' |dataperiode=1971−2000 |Jan normal C= 1.7<!-- Middeltemperatur --> |Feb normal C= 2.5 |Mar normal C= 5.3 |Apr normal C= 8.5 |Mai normal C= 13.4 |Jun normal C= 16.0 |Jul normal C= 17.6 |Aug normal C= 17.6 |Sep normal C= 14.8 |Okt normal C= 10.9 |Nov normal C= 5.7 |Des normal C= 2.8 |Jan maks C= 3.9 <!-- Midlere maksimumstemperatur --> |Feb maks C= 5.3 |Mar maks C= 8.7 |Apr maks C= 13.0 |Mai maks C= 17.6 |Jun maks C= 20.6 |Jul maks C= 22.2 |Aug maks C= 22.1 |Sep maks C= 18.9 |Okt maks C= 14.2 |Nov maks C= 8.1 |Des maks C= 4.8 |Jan min C= 1.7 <!-- Midlere minimumstemperatur --> |Feb min C= 2.5 |Mar min C= 5.4 |Apr min C= 8.7 |Mai min C= 13.1 |Jun min C= 16.0 |Jul min C= 17.6 |Aug min C= 17.6 |Sep min C= 14.8 |Okt min C= 10.9 |Nov min C= 5.7 |Des min C= 2.8 |Jan nedbør mm= 70 <!-- Nedbør --> |Feb nedbør mm= 50 |Mar nedbør mm= 67 |Apr nedbør mm= 59 |Mai nedbør mm= 67 |Jun nedbør mm= 85 |Jul nedbør mm= 80 |Aug nedbør mm= 69 |Sep nedbør mm= 63 |Okt nedbør mm= 62 |Nov nedbør mm= 74 |Des nedbør mm= 79 |kilde= [http://www.mappedplanet.com/klima/klimadiagramm-8040-Hattingen,Deutschland www.mappedplanet.com]<!-- kilde (valgfri) --> }} === Dyreliv og vegetasjon === Selv om Hattingen ligger ved [[Ruhrområdet]] er det store arealer med blandet skog. Der finnes [[pattedyr]] som rådyr, hare og rev. Bever finnes flere steder langs elven Ruhr og langs vassdragene. == Samfunn == [[Fil:Hattingen 20070915 1.jpg|thumb|''Bügeleisenhaus'' i gamlebyen]] === Gamlebyen === Byen har et historisk bysentrum, kalt «Altstadt» (gamlebyen), med cirka 150 bindingsverkhus fra middelalderen rundt den gamle St-Georgs-kirken i det gamle bysentrum. Gamlebyen i Hattingen, med «Bügeleisenhaus» som byens historiske symbol, og med resten av bymuren, er en av de mest kjente og karakteristiske i Ruhromradet. Store deler av gamlebyen ble nærmest jevnet med jorden da Hattingen og den store industriebedriften Henrichshütte på slutten av andre verdenskrig ble pekt ut som et prioritert mål for de allierte bombeangrepene, men den ble senere delvis bygget opp igjen. [[Fil:Hattingen Ortskern.jpg|thumb|Gamlebyen]] === Tettsteder === Byen Hattingen omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Blankenstein, Elfringhausen, Welper og Winz-Baak. === Politikk === {| class="wikitable" style="text-align:center" |+ Mandatfordeling i «Stadtrat» |- class="hintergrundfarbe5" ! rowspan="2" align="center" | Partier || colspan="3" align="center" | Mandater |- class="hintergrundfarbe5" ! siden 2009 || 2004-2009 || 1999–2004 |- | align="left" | [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]] || 19 || 19 || 20 |- | align="left" | [[Christlich Demokratische Union Deutschlands|CDU]] || 15 || 18 || 21 |- | align="left" | [[Bündnis 90/Die Grünen|Grüne]]/[[Freie Wähler|FWI]] || 6 || 5 || 3 |- | align="left" | [[Freie Demokratische Partei|FDP]] || 4 || 3 || 2 |- | align="left" | [[Die Linke]] || 2 || - || - |- | align="left" | [[Nationaldemokratische Partei Deutschlands|NPD]] || - || 1 || - |} === Kirke === [[Fil:Hattingen 20070915 2.jpg|thumb|St Georgs kirke]] [[Reformasjonen]] spredte seg i Hattingen rundt 1580 og den store St. Georgs Kirche ble protestantisk. Bare to steder i omkring byen, Blankenstein og Niederwenigern, idag bydeler av Hattingen, ble romersk-katolske.<ref>{{Kilde www |url=http://www.archiv.hattingen.de/stadtgeschichte/bisher.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121104064541/http://www.archiv.hattingen.de/stadtgeschichte/bisher.htm |arkivdato=2012-11-04 |url-status=død }}</ref> === Skoler === Kommunen har ti [[barneskole]]r (Grundschulen) og åtte videregående skoler. ==== Barneskoler ==== * [[Skolesystemet i Tyskland|Gemeinschaftsgrundschule]] Alt-Blankenstein * Gemeinschaftsgrundschule Bredenscheid * Gemeinschaftsgrundschule Bruchfeld * Gemeinschafts-Grundschule Erik-Nölting * Gemeinschaftsgrundschule Heggerfeld * Gemeinschaftsgrundschule Holthausen * Gemeinschafts-Grundschule Niederwenigern * Gemeinschaftsgrundschule Oberwinzerfeld * Kath. Weiltorgrundschule Sankt Franziskus * [[Nikolaus Gross|Nikolaus-Groß]]-Schule Kath. Grundschule Winz-Niederwenigern ==== Videregående skoler ==== * Gemeinschafts-[[Skolesystemet i Tyskland|Hauptschule]] * [[Skolesystemet i Tyskland|Realschule]] Grünstraße * Marie Curie Realschule * [[Skolesystemet i Tyskland|Gymnasium]] Schulzentrum Holthausen * Gymnasium Waldstraße * [[Skolesystemet i Tyskland|Gesamtschule]] Hattingen [[Ruhr-Universität Bochum]] ligger i den sørlige delen av nabobyen Bochum mot dalen til elven Ruhr. === Media === Dagsavisens lokalaviser ''Ruhranzeiger'' og ''Westfälische Rundschau'' (begge i WAZ Gruppen) kommer ut i Hattingen. ''Stadtspiegel'' er en gratis lokalavis for Hattingen og omegn og utkommer to ganger i uka. Radio Ennepe-Ruhr er den lokale radiostasjonen, og sender på 91,5 FM. == Næringsliv == Hattingen liger ved [[Autobahn]] A43 og [[Bundesstrasse]] B51. Kollektivtrafikken i Hattingen var først basert på trikk, men etter hvert ble bussene så dominerende at de fleste trikkerutene ble nedlagt, utenom en rute som kjører til Bochum. Lokaltoget [[S-Bahn]] forbinder Hattingen med [[Essen]]. I Hattingen finnes fire sykehus: Evangelisches Krankenhaus, St.-Elisabeth-Krankenhaus i bydelen Niederwenigern, Klinik Blankenstein og HELIOS Kliniken Holthausen, en [[Rehabiliteringsinstitusjon]]. == Historie == Stedet fikk bystatus 1396, men er nevnt som «Reichshof Hatneggen» i historiske kilder allerede i 990. Allikevel ble det ingen betydningsfull by og hadde rundt 1800 færre enn 2000 innbyggere. Industrialiseringen gjennom 1800-tallet ble drevet av de store stenkullforekomstene i området, den tiltrakk seg den energikrevende stålindustrien. Den [[Henrichshütte]] var den største [[metallurgi]]sk bedrift (''Hüttenwerk'') i omradet som ble grunnlagt i 1854. Produksjonslokalene er idag et museum. Hattingen hadde sin høyeste befolkningstall i 1990 med litt over 61.000. Deretter har innbyggertallet falt gradvis til 56.000 i 2010. I Hattingen der finnes to [[borg]]ene eller festningsverkene fra [[middelalderen]] kalt ''Isenburg'' og ''Burg Blankenstein''. Dessuten har man også en middelalderslott, kalt ''Wasserburg Kemnade'' som ligger på nordbredden av elven Ruhr. [[Fil:Hattingen 20070915 4.jpg|thumb|Gata i Gamlebayem]] == «Henrichshütte» og historien om jernet i Hattingen == '''Jern og kull''' Runt 400 e. Kr. en germansk folkestamme,kallet Hattuarier, bodde langs elven Ruhr. I 1019 /20 Bosetningen, kalles Hatneghen,senere ble det Hattingen (fra Hattuarier) Cirka 1412 en av den eldste smielaugene i Tyskland finnes i Hattingen. Runt 1554 ble Hattingen [[Hansaforbundet|Hansaby]] som [[Bergen]]. Fra 1619 til 1720 kjørte en kjöpmann med teltvogn,full med Hattinger jernvare, bestikker, låser etc langs Ruhren og solgte varene sine. Senere bestemte den daværende kurfyrsten at alle kårdene til regimentene skulle kjøpes fra Damaszenerklingenfabrik i Hattingen. I 1720 har Hattingen 13 smier og 1066 innbygger, og i 1795 ble Slusene langs Ruhren ferdigstilt slik at hele Ruhren kunne brukes for a transportere frakt; Kullen eller varer ble transportert på [[flåte]]r, kalt «Aaken». Oppstrøms ble flåtene trukket av hester. Stiene som hestene gikk på het Lein-eller Treidelpfad. Jern og kull var viktig i alle tider.Først for eget behov senere for å drive handel, men i midten av det 19.århundret ble det svart viktig for den industrielle produksjonen. Det fantes stort behov for jern og kull. Og dette førte til at i byene der malm ble utvinnet og kull brytet folketallet steg kraftig og I tiden fra 1858 til 1925 økte antallet av innbyggere i Hattingen fra {{formatnum:4924}} til {{formatnum:14402}}. [[Fil:Gelände der Henrichshütte Hochofen 2004.jpg|thumb|Henrichshütte]] {| class="wikitable" ! År ! Innbyggere |- |1858 |{{formatnum:4924}} |- |1875 |{{formatnum:6682}} |- |1900 |{{formatnum:7248}} |- |1925 |{{formatnum:14402}} |} ;Tidslinje * [[1854]]: Henrich zu Stollberg-Wenigerode, en grev fra Harzen-området, grunnla Henrichshütte i Hattingen. Hattingen var det ideelle stedet fordi det fantes mye malm og kull i dette området. Fra kullen ble koks produsert som ble brukt som brennstoff i høyovn. * [[1855]]: Første høyovn ble tatt i bruk,i den tidligere Ruhrområdet var den den største * [[1856]]: Andre høyovn ble tatt i bruk. Hytteområdet var {{formatnum:50000}} kvadratmeter stort. Til tider arbeidet {{formatnum:10000}} mennesker, ofte også barna og barnebarnet deres der. Henrichshütte hadde en egen sosial avdeling. * 1866 ble det grunnlagt en egen trygdekasse. Det fantes også en egen fabrikkbarnehave, et bibliotek og boliger. Dessuten hadde anlegget et eget brannvesen og en lege. Henrichshütte produserte koks, jern og stål. Den valset og smidde metall og produserte blant annet skipspropeller, dampkjeler og toghjul. * [[1939]]–[[1945]]: Verket ble truffet mange ganger av sprengbomber. I mai 1940, mai og juli 1943 og mars 1944. I mars 1945 fant den største og siste angrepet sted. ''Möhnetalsperre'', en [[demning]] i [[Sauerland]], blir sprengt av britiske piloter i mai 1943. Store deler av Henrichshütte blir øversvømmt. * [[1987]]: Nedleggelsen av Henrichshütte starter og ble avsluttet i 2004. I dag er Henrichshütte et [[museum]]. == Severdigheter == === Ruinen Isenburg === '''Beliggenhet:''' [[Fil:Isenburg Hattingen - Burgfried von der Oberburg aus.jpg|thumb|Ruinen Isenburg]] [[Fil:Isenburg Hattingen - Haus Custodis.jpg|thumb|"Haus Custodis" på Ruinen Isenburg]] Ruinen ''Isenburg'' ligger på bakken ''Isenberg'' ovenfor elven ''Ruhr'' i bydelen ''Winzer Mark''. I det 12. og 13. århundret var bakken ''Isenberg'' både strategisk og geografisk et ideelt sted. Den lå mellom hovedstaden i erkebispedømmet ''[[Köln]]'' og hovedstaden i hertugdømmet ''Westfalen [[Soest]]'', akkurat på ''Hellweg Hilinciweg'' (liten vei vest for borgen) og ved et vadested over elven ''Ruhr''. Navnet ''Isenburg'' vitner om jern og jernproduksjon, det nedertyske ordet ''Isen''. Borgen var også det administrative sentrum i ''Grafschaft Isenberg''. ;Bygningen På tidspunktet av byggingen var det romerske anlegget en uvanlig stor borg. Borgen strakk seg over toppen av bakken ''Isenberg'' og besto av to deler, de såkalte ''Oberburg'' og ''Unterburg''. Hver del var omtrent 120 m lang. I begynnelsen av det 20. århundret ble store deler av ''Unterburg'' ødelagt ifølge av et steinbrudd øst for borgen. Innenfor ''Unterburg'' fantes det to ovner for jernsmelting (tysk ''Rennfeuerofen'') og tilhørende verksted. I ''Unterburg'' var et boligtårn, noen hus og en smie. Den eneste adgangen var en port ved elvenside som førte inn til ''Unterburg''. Hovedporten var inngangen fra ''Unterburg'' til ''Oberburg''. Derfra førte en tredje port til borgens have. I hovedbygningen fantes det stuene til familien og kapellet. I den sørlige delen av borgen var et tårn (tysk ''Bergfried''). Fordi borgen var mest truet her, var tårnet beskyttet av en omkringliggende mur og en grøft. Med en bredde på omtrent 20 meter var det et av de største tårnene av sitt slag. ;Historie I et dokument fra året 1200 er borgen ''Isenburg'' første gang nevnt som ''Castrum Ysenberg''. Fra 1217 kalte Friedrich von Altena seg ''«Graf Friedrich von Isenberg».'' 07. november 1225 drepte han onkelen sin, erkebiskopen Engelbert I. von Köln. Deretter bannlyste Kaiser Friedrich og paven ekskommuniserte ham. Troppene til den nye erkebiskopen av [[Köln]], Heinrich von Molenark beleiret deretter borgen og jevnet den til jorden. 14. november 1226, ett år etter forbrytelsen, ble Graf Friedrich von Isenberg offentlig henrettet i Köln. For å hindre et nytt bygg av ''Isenburg'' bygde ''Graf Adolf I. von der Mark'' i perioden 1227 til 1230 en annen borg i nærheten, ''Burg Blankenstein i Hattingen''.Før trodde man at han benyttet steinene fra ''Isenburg''. Men idag er det fastslått at materialet i borgen ''Burg Blankenstein'' ikke kommer fra borgen ''Isenburg.'' 1858 bygde ''Max Joseph Custodis'' huset ''Haus Custodis'' på ruinen. Huset tjente kunstneren og arkitekten ''Custodis'' som sommerhus. 1969-1989 ble noen deler av ''Isenbur''g utgravet av omtrent 500 elever fra ''Gymnasium Waldstrasse, Hattingen'', den såkalte ''"Buddel-AG"'' under veiledning av studiendirektør ''Dr. Heinrich Eversberg''. '''Historien i tall:''' * 1193 byggestart ved ''Adolf von Altena'' * 1200 familiedagen på ''Isenburg'', ble dokumentert * 1217 ''Friedrich von Altena'' kaller seg ''Graf Friedrich von Isenberg'' * 1220 begynnelsen av adelskrigen med erkebiskopen ''Engelbert I. von Köln'' * 1225 forsøkt arrestasjon av erkebiskopen ender med hans død * 1225 bannlysinga av ''Graf Friedrich von Isenberg'', eiendommene hans distribueres * 1226 ødeleggelse av ''Isenburg'' ved ''Heinrich von Molenark'' * 1243 endelig sammenbrudd av herskapet I''senberg'' '''I nyere tid:''' * 1855 ''Max Joseph Custodis'' kjøpte ruinen og bygde et landhus * 1969 begynnelsen av utgraving * 1985 ødeleggelse av huset ''Haus Custodis'' ved brannstiftelse * 1989 slutten av utgraving * siden 1989 arbeides med bevaring og vedlikehold * 1996 åpning av utstillingene i huset ''Haus Custodis'' ;Idag Idag er ruinen et offentlig [[minnesmerke]]. Det finnes en vei til ruinen fra parkeringsplassen som ligger nedenfor. Spaserturen opp til ruinen tar omtrent 30 minutter. Foreningen for bevaring av ''Isenburg'' steller borgruinen. Foreningen driver også museet i huset ''Haus Custodis''. Hvor det finnes resultater av forskning og utgraving av ruinen ''Isenburg''<ref>{{kilde www| uirl=https://www.burg-isenberg.de| tittel=Burg Isenberg| utgiver=Verein zur Erhaltung der Isenburg e.V.}}| besøksdato=2023-06-03| språk=de}}</ref> Museet på borgen er åpent i helgene. Andre funn er utstilt i ''Bügeleisenhaus'' i gamlebyen ''Hattingen''. Ruinen ''Isenburg'' og huset ''Haus Custodis'' eies av kommunen Hattingen. === Borgen Blankenstein === [[Fil:Burg Blankenstein, Hattingen-2450.jpg|thumb|Burg Blankenstein]] '''Beliggenhet:''' Øst for ruinen ''Isenburg'' ligger borgen ''Blankenstein'' på en bakke på venstre side av elven [[Ruhr]]. Ved foten av borgen ligger bydelen ''Hattingen Blankenstein''. Historien om borgen og bydelen er nær knyttet til hverandre. ;Bygningen Borgen har en hesteskoformet grunnplan, omtr. 90 x 70 meter og er omgitt av rester av en ringmur. Disse og det nesten firkantete tårnet er de eldste bevarte delene av borgen. Det omtrent 9 × 9 meter brede og 30 meter høye tårnet kalles ''Bergfried'' på tysk. Veggene i første etasje er fra 13. århundre og er mellom 2,50 og 3,40 meter tykke. De øverste etasjene av tårnet ble bygget senere. Den nåværende inngangen til tårnet ligger i omtrent 9 meter høyde. Herfra fører en 0,65 meter bred gang/trapp til tårnets øverste etasje. Sør for tårnet finnes det en rundbuet port flankert av et rundtårn. Ved siden av rundtårnet står et rektangulært bygg. Nord for det firkantete tårnet finnes det en bygning på to etasjersom i dag fungerer som en restaurant. Ellers er det bare grunnmuren og rester av veggene som er bevart. For eksempel, ruiner av et vertshus som ble bygget på 1800-tallet. Denne tidligere bygningen ble ofte kalt kapell, men den var aldri en kirkelig bygning. ;Historie Etter ødeleggelsen av borgen ''Isenburg'', begynte grev ''Adolf I von der Mark'' i 1227 med å bygge borgen på en knaus som ligger 70 meter over elven ''Ruhr'', den såkalte „''blanken stene''“. Borgen som ble bygget av „''Ruhrsandstein''” var en av de fire viktigste festningene i grevskapet ''Mark''. Fordi borgen var blitt utidsmessig for militære formål bestemte den siste ''Drost, Johann Georg von Syberg'' nedrivingen i 1662. Bare det firkantete tårnet overlevde ødeleggelsen. I 1860 kjøpte smeden og jernvarehandleren ''Gustav vom Stein'' ruinen og åpnet en fabrikk for å glatte garn og tau (tysk ''Lüstierfabrik''). 1864 begynte man å bruke borgen for gastronomien ved å bygge opp riddersalen. Ytterligere restaurantbygninger ble oppreist. I 1922 ble borgen solgt til kommunen ''Bochum'', pris: en (1) Mark. Kommunen ville opprinnelig åpne et vandrerhjem, men hadde ikke råd til det. I 1958 tok kommunen ''Bochum'' initiativet for nedrivingen av noen tomme bygninger. Siden 1971 er det firekantete tårnet gangbar igjen. ;Tidslinje * 1227 byggestart under greve ''Adolf I. von der Mark'' * 1249-1277 greve ''Engelbert I. Von der Mark'' utvidet borgen * 1398-1448 i regjeringstiden til grev ''Adolf III. von der Mark'' ble borgen fullført * 1461 hertug Johann I. von Kleve, sønn av greve ''Adolf III''., pantsatte borgen til ''Drost Kracht Stecke'' * 1614 den første gang i borgens historie ble borgen Blankenstein okkupert av spanske tropper * 1647 den siste ''Drost Johann Georg von Syberg'' flyttet til ''Haus Kemnade''. Nedgangen av borgen begynte * 1662 på ordre av kurfyrst ''Friedrich Wilhelm'' begjynte nedriving av borgen ;I nyere tid * 1771 familiene ''Wolfshagen'' og ''Kortwich'' kjøpte borgruinen * 1800 familien ''Wolfshagen'' bygde et bolighus av restene av borgen * 1848 solgte ''Kortwich'' andelen sin til handelsmannen ''Forstmann'' * 1860 ''Gustav vom Stein'' kjøpte borgen og brukte den som fabrikk * 1864 begynnelsen av den gastronomiske bruken av borgen * 1922 salg av borgen til kommunen ''Bochum'' * 1949 borgen ble leidet til ektefellene ''Rauterkus''. Renovering av forfalne bygninger og bruk som utstillings-, arbeids- og oppholdsrom * 1958/1959 kommunen ''Bochum'' bestemmer å rive ned en del av borgen * 1980 en restaurant åpnes etter omfattende renovering ;Idag Idag er bare porten og tårnet bevart av festningen som ble bygget på 1200-tallet. Tårnet er tilgjengelig, og fra toppen har man utsikt over Ruhrdalen. Det finnes en restaurant i borgen. === Haus Kemnade === ;Beliggenhet ''Haus Kemnade'' ligger i bydelen ''Blankenstein''. Før 1486 lå bygningen på nordsiden av elven ''Ruhr'' i lokalområdet ''Stiepel''. Etter en flom i 1486 skiftet elven kurs i nordlig retning, slik at ''Haus Kemnade'' nå ligger på den sørlige siden av elven ''Ruhr''. I lang tid var ''Haus Kemnade'' bare tilgjengelig via en ferje. I 1928 ble den nåværende brua bygget (tysk navn ”Kemnader Bruecke”). Til tross for at bygningen ligger i byen ''Hattingen'' har kommunen ''Bochum Haus Kemnade'' i sin eie siden 1921. I ''Haus Kemnade'' finnes det flere museer og en restaurant. ;Bygningen ''Haus Kemnade'' er en todelt bygning i renessans og barokk stil som består av en herregårdskompleks og en gård, ofte kalt ''Vorburg''. Bygningene er omgitt av en vollgrav. Anlegget er 125 meter langt og mellom 50 og 80 meter bredt. Bygningene er laget av „Ruhrsandstein”. Anlegget er trapesformet og omgitt av en voll beplantet med kastanjetrær. Vollen ble bygget for å beskytte mot flom av elven ''Ruhr''. Hovedinngangen er ei rundbuet bru av stein. Brua fører til en rundbuet portal, som er flankert av to firkantede tårn. Gjennom en indre port med smijerngitter rekker man gårdsplassen til herregården. Hovedhuset er en to-etasjes bygning med sidefløyer. Den er flankert av et rundt trappetårn og et firkantet tårn med tre etasjer. Det sørøstlige hjørnet av anlegget er et rundt tårn på herregården. Det anses for den eldste bevarte delen av bygningen. På østsiden av herregården finnes det en yppig ornamentert inngang som var den tidligere hovedinngangen til anlegget. Over noen av vinduene finnes det innskrifter av eierne fra 1589 til begynnelsen av det 18. århundret. ;Historie Historien om ''Haus Kemnade'' er nært knyttet til bydelen ''Bochum Stiepel'', hvorfra den lenge ble administrert. I løpet av 17. århundret bygget familien von Syberg ''Haus Kemnade'' på ruinene av det første huset som var nedbrent i 1589. Omkring 1780 ble huset utvidet med murgrensen, vollgrav og voll. Dette skapte inntrykket at ''Haus Kemnade'' var en borg med vollgrav. Men tegn på militær bruk kan ikke oppdages. Denne funksjonen hadde alltid borgen ''Blankenstein.'' Friedrich von Syberg, den siste mannlige etterkommer i denne familien døde i 1847. Hans søster Philippine arvet eiendommen. I 1848 giftet hun seg med Wilhelm Friedrich von Berswordt-Wallrabe, og mannen hennes fikk hele eiendommen. Etter bryllupet bodde ekteparet i ''Haus Weitmar'' i byen [[Bochum]], og tok med seg alle møblene og arkiver fra ''Haus Kemnade'' til det nye bostedet sitt. ''Haus Weitmar'' ble ødelagt ved et bombeangrep 13. main 1943, og derfor gikk alle historiske dokumenter og inventar tapt. I 1921 solgte ''Ludwig von Berswordt Wallrabe Haus Kemnade'' samt tomten til kommunen ''Bochum''. Da kommunen Bochum i 1998 ville selge bygningene til fabrikanten Reinhold Zimmermann («Zimbo»), forhindret en folkeaksjon disse planene. Den nåværende støtteforenigen ''Haus Kemnade'' og musikkinstrumentsamlingen ''Grumbt'' sprang ut av initiativet. ;Tidslinje * Det er ukjent når Haus Kemnade ble bygget fordi det mangler skriftlige bevis * 1393 – 1410 eieren var ''Wennemar von Dücker'' * 1410 – 1414 eieren var ''Dietrich von Romberg'' * 1414 – 1647 eieren var familien ''von der Recke'' * 1647 – 1848 eieren var familien ''von Syberg'' * 1848 – 1921 eieren var familien ''von Berswordt-Wallrabe'' * 1921 kommunen ''Bochum'' kjøpte ''Haus Kemnade'' ;Idag Idag huser ''Haus Kemnade'' flere museer og samlinger. Som en filial av museum ''Bochum'' finnes det i herregården omtrent {{formatnum:1800}} instrumenter fra samlingen av musikkinstrumenter ''Grumbt'' og den østasiatiske samlingen ''Ehrich''. Dessuten organiserer kunstforenigen ''Bochum'' skiftende utstillinger om ulike emner. I den tidligere stallen driver Sparebanken ''Sparkasse Bochum'' den monetærhistoriske samlingen ''Schatzkammer Kemnade''. I hovedhuset finnes det en restaurant. Siden januar 2007 gjennomfører kommunen Hattingen borgerlige vielser i slottkapellet === Sagnet fra Horkenstein === [[Fil:Horkenstein Hattingen 02.jpg|thumb|"Horkenstein"]] Det var en gang to jotner som het Hork og Is. De satt hver på sin egen haugen. Mellom dem rant en elv som het Ruhr. Jotnene kranglet hver dag. Kjedeligheten ble stadig større. Det var fruktelig. Av og til var de så sint på hverandre, at de kastet med små kiselsteiner på seg. En gang kastet Hork så dårlig at en stein havnet midt i Hattingen. Der ligger steinen fremdeles. ;Forhistorie * Idag ligger Horkensteinen i nærheten av gamlebyenved krysset av Martin-Luther-Strasse og August-Bebel-Strasse. Opprinnelig lå den ved et annet sted. Grunnen for at den nå ligger i midtbyen er at den skal være mer synlig for offentligheten. * Horkensteinen ble også gransket. Det ble funnet små skåler og tenner. Steinen har også en renne, som det antagelig blod rant gjennom. Derfor tyder noen denne rennen som tegn på en offerstein, men det finnes ingen bevis for dette. * Man antar at navnet Hork kommer fra det gammelnordiske ord ''hørgr''. Det betyr en frittstående helligdom. * I tiden av innføringen av kristendommen ble jotnene betraktet som djevler. Det ble fortalt at de kastet steiner på menneskene siden de egret seg over deres fromhet. * Horkenstein er den nesteldste kulturminne i Hattingen. == Kultur == === Museer === * ''Stadtmuseum Hattingen'' ble etablert i 2001 og inneholder både permanente, lokalhistoriske utstillinger, men også temporære utstillinger av kortere varighet om spesielle temaer.<ref>http://www.stadtmuseum.hattingen.de/5-2geschichte.php{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> * ''Bügeleisenhaus'' er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende i Gamlebyen midt i Hattingen sentrum. * Gamle Industribedrift [[Henrichshütte]] er et [[industrimuseum|industriarbeidermuseum]]. Museet presenterer den gamle metallurgiske bedriften. * ''Westfälisches Feuerwehrmuseum''(Brannmuseet) i Hattingen har som formål å samle og ta vare på Tysklands rike brannhistorie og blir drevet på frivillig basis. Det finnes cirka 50 veteranbrannbiler og over 5 000 utstillingsgjenstander. Samlingen er den største i Ruhrområdet. * ''Bandwebereimuseum Elfringhausen'' er et museum som holder våken historien om byens nedlagte veverier. === Vennskapsbyer === Hattingen har ingen [[vennskapsby]]er. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Byer i Nordrhein-Westfalen]] [[Kategori:Hansabyer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Hattingen
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Flagg/Nordrhein-Westfalen
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colt
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Precision
(
rediger
)
Mal:Rnd
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Suggestions
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre
Kategori:Sider med kildemaler uten URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon