Redigerer Hassel Jernværk

[[Fil:Ole Jørgen Rawert- Hassel Jernværk ved Modum 1805 RA001020.jpg|thumb|«Hassel Jernværk ved Modum. 1805» Brun tusjlavering av  [[Ole Jørgen Rawert]]<br />Fra [[Det Kongelige Bibliotek]]]]
[[Fil:Hassel Iron Work 2018.jpg|thumb|left|Informasjontavle ved ruinen av masovnen]]
[[Fil:Ole Jørgen Rawert- Hassel Jernværk i Norge RA001151.jpg|thumb|Oljemaleri med Hassel jernverk som motiv. [[Ole Jørgen Rawert]] ]]
[[Fil:VåleKrkGravplaterHasselJV.jpg|thumb|left|Gravplater støpt ved Hassel Jernverk, oppreist ved [[Våle kirke]] i Tønsberg.]]
[[Fil:Hassel Eisenwerk.jpg|miniatyr|Gammelt kart]]
{{koord|59|50|50|N|9|53|5|Ø|vis=tittel}}
'''Hassel Jernværk''' er et tidligere [[jernverk]] i [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] i [[Buskerud]], som var i drift fra [[1649]] til [[1870-tallet]].<ref name=terra>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2188&Category.ID=1314 Hassel Jernverk] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2188&Category.ID=1314 |date=20150402152405 }} fra Terra Buskerud</ref> Det er et av Norges eldste jernverk. Jernvernets største gruver var Hassel gruver i [[Modum]] og [[Barbu]] gruver ved [[Arendal]].

Jernverket fikk utstedt privilegiebrev av [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] i 1649, men man vet ikke når jernverket egentlig ble grunnlagt.<ref name=terra/><ref name=berg6>Ole Jan Berg, side 6</ref> De første eierne var [[Peder Vibe]] som var rentemester i [[København]], [[Stockfleth|Hans Eggertssøn]] som var [[borgermester]] i [[Oslo|Christiania]], slottsskriveren på [[Akershus slott og festning|Akershus]] [[Johan Garmann (landkommissarius)|Johan Gaarman]] og [[Gudbrandsdalen fogderi|fogd i Gudbrandsdalen]] [[Christen Mogenssøn]].<ref name=terra/> Den franske [[Hugenotter|hugenotten]] François Coudrioux (1611-1676) ble ansatt som bestyrer for verket.

Senere ble verket eid av [[kjøpmann]]en Daniel Knoph, frem til han i 1681 solgte verket til Johan Halvorsen Groll, som var eier til 1691. På begynnelsen av 1700-tallet ble familien Richelieu (fra herregården [[Sem (setegård)|Sem]] ved Hokksund) majoritetseiere. Verket ble så overtatt av [[høyesterettsdommer]] [[Justus Heindrich Weichart]] og biskop [[Bartholomeus Deichmann]]. I 1746 ble [[Jakob Hansen Neumann|Jakob Neumann]] eier,<ref>{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Jakob_Hansen_Neumann|tittel = Jakob Hansen Neumann – Norsk biografisk leksikon|besøksdato = 2016-04-19|verk = Store norske leksikon}}</ref> og Neumann-familien eide verket i drøyt 60 år. Jacobs sønn Frantz Edler Neumann ble den som overtok verket etter ham i 1799 og fabrikken Friderichsminde på Modum ble da innlemmet i jernverket.

I 1809 ble verket solgt av Frantz Neumann til høyesterettsdommer [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]]. Etter hans død solgte enken verket i 1837 til [[Blaafarveværket]] og etter en tid overtok Blaafarveværkets to eiere [[Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg]] og [[Benjamin Wegner]] også Hassel Jernværk som personlige eiere med en halvpart hver. I 1854 ble eiendommene til jernverket solgt på auksjon og delt opp på mange eiere. Dette markerte slutten på Hassel Jernværk som bedrift. Siden fortsatte en betydelig redusert produksjon knyttet til noen av eiendommene, bl.a. smeltehytten, frem til 1870-tallet.

== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* Ole Jan Berg: ''Hassel Jernverk. Driften og privilegiene 1649-1816'', Eiker trykkeri AS, Hokksund, {{ISBN|978-82-303-0907-0}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gruvedrift i Norge]]
[[Kategori:Jernverk i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Øvre Eiker]]
[[Kategori:Etableringer i 1649]]
[[Kategori:Byggverk i Øvre Eiker]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]