Redigerer Hartvig Huitfeldt (1677–1748)

{{Infoboks biografi}}
'''Hartvig [[Huitfeldt]]''' (1677–1748) var en [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] [[offiser]], bror av [[Iver Huitfeldt]] og [[Henrik Jørgen Huitfeldt]], og far til [[Matthias Wilhelm Huitfeldt]].

== Karriere ==
Han ble født på Fredriksten festning i [[Halden]], hvor faren, [[oberst]] [[Tønne Huitfeldt (1625–1677)|Tønne Huitfeldt]], døde en måned senere. Sammen med 2 av sine brødre utdannet Huitfeldt seg (omkring 1692-98) i den franske hær ved det av [[Christian Gyldenløve]] og [[Frands Juul]] kommanderte regiment Royal Danois; men allerede før han vendte hjem fra fransk tjeneste var han blitt [[fenrik]] ved [[Bergenhus Regiment]].

I [[1700]] ble han [[løytnant]] ved regimentets marineavdeling, i [[1702]] [[Kaptein (grad)|kaptein]] og i [[1707]] [[major]]. Under felttoget i [[Skåne]] [[1709]]-[[1710|10]] utmerket han seg som generaladjutant ved overkommandoen, og var general [[Frantz Joachim von Dewitz]]' ledsager, da denne etter at danske styrker trakk seg ut av [[Helsingborg]] som siste mann forlot Skånsk jord. Straks etter hjemkomsten måtte Huitfeldt på [[Frederik IV av Danmark og Norge|kongens]] befaling avlegge rapport om årsakene til felttogets ulykkelige utfall.

To måneder senere ble han utnevnt til [[oberstløytnant]] ved 2. [[Trondhjemske regiment]], og allerede i [[1712]] til [[oberst]] og sjef for Bergenhus Regiment. Med en bataljon av dette ble han samme år kommandert til Danmark; men da bataljonen kun ble brukt til forsvar av danske festninger, samt på flåten, kom den ikke til at spille noen større rolle i krigen, før den våren [[1716]] ble sendt hjem til Norge, hvor den bidro til å drive [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] ut av landet. Da Bergenhus Regiment i [[1717]] ble delt i to, beholdt Huitfeldt det 1. eller nordre Regiment, og kommanderte i årets siste måneder grensebevoktningen i det sydlige Norge mellom [[Fredrikshald]] og [[Ørjebro]].

I [[1718]] hørte han og hans regiment til det såkalte smålenske korps under [[Wihelm Hedwiger Eppingen von Sponeck]], og året etter til det korps, som med samme navn utgjorde hovedstyrken i den hæren som gikk inn i [[Båhuslen]]. Selv om det ikke ble lagt så stor innsats i dette felttoget på land, ble det som følge av [[Peter Wessel Tordenskjold|Tordenskjolds]] bedrifter ikke uten resultat. Etter erobringen av [[Marstrand]] med [[Carlstens festning]], ble Huitfeldt [[3. august]] [[1719]] utnevnt til kommandant ved festningen, og samme dag forfremmet til [[generalmajor]]. [[12. november]] [[1720]] ble festningen i henhold til fredstraktaten tilbakelevert til svenskene.

Allerede samme år fikk Huitfeldt kommandoen over 2. (østre) Akershusiske Regiment i stedet for 1. Bergenhusiske, som hans «Disciplin og gode Orden havde sat i en saa berømmelig Stand», at dette angis som grunnen til at Frederik IV ga ham sit brystbilde i briljanter til å bære om halsen, en utmerkelse som ellers kun ble Tordenskjold, [[Christian Carl Gabel]] og [[Poul Vendelbo Løvenørn]] til del. Til samme tid fikk han sammen med 3 andre generalmajorer inspeksjonsansvaret for den norske søndenfjeldske militæretat, hvorpå han i [[1729]] etterfulgte [[Vincents Budde]] som «kommanderende Chef» nordenfjelds. I [[1740]] ble han forflyttet til kommandant i Fredrikstad, en stilling han innehadde til sin død 2. juni 1748.

Han ble gjort til [[Dannebrogordenen|hvit ridder]] i [[1728]], [[generalløytnant]] i [[1733]] og [[general]] i [[1746]].

== Godseier ==
I Fredrikstad var Huitfeldt i nærheten av [[Hafslund hovedgård]], som i [[1741]] tilfalt ham ved hans svigerfars død (konferanseråd og amtmann [[Niels Werenskiold]]). [[15. september]] 1719 hadde Huitfeldt nemlig i Marstrand giftet seg med [[Karen Huitfeldt|Karen Werenskiold]] (født 3. juni 1700). Hun solgte Hafslund i [[1754]], og flyttet til Danmark, hvor hun kjøpte herregården Næstved Sortebrødrekloster. I [[1755]] ble hun dekorert med l'union parfaite, og var [[1757]]-[[1767|67]] overhoffmesterinne hos dronning [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie]]. Hun døde på nevnte kloster 26. oktober 1778; hennes lik ble ført til Norge og hviler sammen med mannens i et kapell han hadde bygget ved [[Skjeberg kirke]]. For godsets fattige hadde de opprettet en stiftelse, bestående av [[vaisenhus]], skole m.m.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* H.W. Harbou, "Hartvig Huitfeldt", i: [[C.F. Bricka]] (red.), ''[[Dansk Biografisk Lexikon]]'', København: [[Gyldendal (dansk forlag)|Gyldendal]] 1887-1905.
* [[Bernt Moe]], ''Tidsskrift for den norske Personalhistorie'', I, 31 ff.
* ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]'', IV, 120 ff.

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Vincents Budde]]|
Hva=Kommanderende general<br>[[Nordenfjellske generalkommando]]|
Startår=1729|Sluttår=1740
|Etterfølger=[[Johan Friderich Frølich]]|}}
{{Sluttboks}}

{{DBL}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Huitfeldt, Hartvig}}
[[Kategori:Huitfeldt (slekt)]]
[[Kategori:Norske generaler]]
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Personer fra Halden kommune]]
[[Kategori:Riddere av Dannebrogordenen (1671–1808)]]
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Personer fra den store nordiske krig]]