Redigerer Harry Fett

{{Infoboks kunstner}}
[[Fil:Christinedal - 1.jpg|thumb|[[Christinedal - Harry Fetts vei 10|Christinedal, Harry Fetts vei 10]] i [[Oslo]], var Harry Fetts bolig. Her er bygningen sett fra nordvest{{Byline|Pål Giørtz}}]]
[[Fil:Chriistinehall3.JPG|thumb|Christinedal, sett fra sør. De eldste delene av bygningen er fra 1901. Terrassen fra [[1920-årene]] {{Byline|Pål Giørtz}}]]
'''Harry Per Fett''' (1875–1962) var en norsk kunstsamler, [[kunsthistorie|kunsthistoriker]], [[riksantikvar]] og fabrikkeier.<ref>{{Store norske leksikon}}</ref> Han var Norges riksantikvar 1913-1946 og bygget i denne tiden opp kulturminneforvaltningen i Norge. Fett medvirket til at Norge fikk en lov om bygningsfredning i 1920 og arbeidet særlig med restaurering av kirkekunst og bevaring av [[Røros]] og [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] i Bergen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harry Fett|url=https://nbl.snl.no/Harry_Fett|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-09|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Myklebust}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011103035|tittel=Bryggen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=Vigmostad & Bjørke|isbn=8241903669|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2005}}</ref>

== Familie og bakgrunn ==
Harry Per Fett ble født 8. september 1875. Han var sønn av tyske [[Eduard Fett|Frans Eduard Fett]] (1849–1911) og svenske Ester Carolina Emilia Fischer (1852–1933),<ref>{{Kilde avis|tittel=Harry Fett – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Harry_Fett|besøksdato=2017-02-05|språk=no}}</ref> datter av bankdirektør Per Adolf Fischer og Christine Rickert, fra [[Lidköping]].  

Harry Fett giftet seg i 1903 med Harriet Emilie von Trepka Rode (1880–1967), datter av lege Emil Ferdinand Rode (1852–1929) og Inga Marie Caroline Sundt (1853–81) av [[Sundt (slekt)]]. Deres første barn var Hugo Emil Fett (1904–1993) som arbeidet i ''Eduard Fett & Co, Oslo, takpapp- og vattfabrikk'' 1930–1984. De fikk så sønnen [[Per Fett|Per Harry Fett]] (1909–1996), som ble [[arkeolog]] og giftet seg med [[Eva Fett|Eva Nissen Meyer]] (1910–2003), Norges første kvinnelige arkeolog. Senere fikk de døtrene Inga Marie, gift Gulseth, (1918–2012) og arkitekt Harriet, gift Flaatten (1919–2006). 

Sønnen Per var en kjent kartlegger av vestnorske [[fornminne]]r i sitt arbeid for [[Bergen Museum]]. Sønnesønnen [[Tryggve Fett]] (1943-2020) var seniorrådgiver ved Bergen Museum.<ref>{{kilde www
| url=https://www.ba.no/tryggve-fett-er-dod/s/5-8-1517205
| tittel=Byhistoriker Tryggve Fett er død, 77 år gammel.
| forfatter=Stian Espeland
| dato=2020-12-31
| besøksdato=2022-05-28
| utgiver=[[Bergensavisen]]
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210415141635/https://www.ba.no/tryggve-fett-er-dod/s/5-8-1517205
| arkivdato=2021-04-15
| url-status=live
}}</ref>

Ifølge Aavitslands biografi var Fett politisk konservativ i tråd med den borgerlige bakgrunnen. Han tilhørte et sjikt som var begeistret for Fridtjof Nansen og [[Fedrelandslaget]]. Etter [[andre verdenskrig]] ble han politisk mer åpen, ble venn av den radikale [[Sigurd Hoel]], og fikk respekt for [[Einar Gerhardsen]], ifølge Aavitsland.<ref name="KK11042014" /> Harry Fett var en nær venn av den svenske [[Prins Eugen]], yngste sønn av [[Oscar II]].

== Utdanning ==
Etter [[examen artium]] i 1894 og annenrangs eksamen tilbrakte han fire år på studietur i Europa på anbefaling fra sin veileder [[Lorentz Dietrichson]] (1835–1918). Dietrichson var kunsthistoriker og hadde i 1880-årene reist rundt i Europa for å studere eldre trearkitektur.  Fra 1899 gjorde Fett seg gjeldende i avisenes kunstspalter og ble i 1901 engasjert av [[Hans Aall]] (1869–1946) som i 1896 hadde etablert [[Norsk Folkemuseum]]. Der ble Fett [[amanuensis]] og disputerte i 1908 til [[dr.philos.]] på avhandlingen'' Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten''. 

== Virke ==
Fett grunnla i 1910 tidsskriftet ''[[Kunst og kultur]]'' sammen med [[Haakon Shetelig]] og forlot Folkemuseet i 1911 for å ta over sin avdøde fars firma ''Eduard Fett & Co.''.  Han var sentral i [[Fortidsminneforeningen]] der han vær sekretær 1899-1908, og som han ledet fra 1911 til 1913.<ref>{{Kilde www|url=http://www.academia.edu/2548545/Fortidsdesign._Riksantikvar_Harry_Fett_kirkerestaureringer_estetikk_og_politikk|tittel=Fortidsdesign. Riksantikvar Harry Fett, kirkerestaureringer, estetikk og politikk |forfatter=Kristin Bliksrud Aavitsland}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Harry Fett|url=https://snl.no/Harry_Fett|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-09|språk=no}}</ref> Der tok Fett initiativet til en katalogisering av [[fornminner]].

=== Riksantikvar ===
I 1913 ble det kjent at Fett skulle overta etter arkitekt [[Herman Major Schirmer]] (1845–1913), som  hadde sittet kun fem måneder som Norges første [[riksantikvar]].<ref>Myklebust, Dag: ''Med viten og vilje'', Oslo 2014, [[Pax forlag]]</ref> Fett, som også i 1912 hadde søkt på stillingen og tapt, vant nå i konkurranse med historikeren [[Frederik Macody Lund]] (1863–1943) og arkitekten [[Holger Sinding-Larsen]] (1869–1938). Harry Fett ble av arkitekt [[Håkon Christie]] blant annet karakterisert som en energisk, handlingsorientert, lekende virvelvind. Sentralt i Fetts arbeid var vern av merkantile og industrielle miljø som Bryggen og Røros, en type miljø nasjonalromantikken hadde vist mindre interesse for.<ref name="KK11042014">''Klassekampen'' 11. april 2014.</ref> 

Fett fikk vernet [[Bryggen i Bergen]], bergstaden [[Røros]] og [[Basarene]] i Oslo.<ref>''Dag og Tid'' 25. april 2014.</ref> Fett tok initiativ til det mobile galleriet [[Kunst på Arbeidsplassen]] i 1950, fire år etter at han gikk av som riksantikvar. Blant Fetts nederlag var rivingen av [[Empirekvartalet]] i Oslo for å gi plass til Regjeringskvartalet.<ref name="KK11042014" />

=== Fabrikkeier ===
Som fabrikkeier drev han takpapp-fabrikken ''Høienhall fabrikker'' som faren hadde etablert i Kristiania i 1891, etter å tidligere (fra 1871) ha holdt det gående som ''Vallø Pap & Uldfabrik'' på [[Vallø]] utenfor [[Tønsberg]] inntil en brann i 1889.<ref>{{Kilde www|url=http://miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/tapet.php|tittel=Tapetproduksjon|utgiver=Miljølære.no|besøksdato=2013-04-17|arkiv-dato=2011-08-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110831192546/http://miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/tapet.php|url-status=yes}}</ref>  Eiendommen ble kjøpt fra Eduards venn, [[Peter Wessel Wind Kildal|Peter W. Kildal]] som hadde drevet krittmølle her. Høienhall fabrikker ble landets eldste takpappfabrikk og hadde på det meste 200 ansatte. Fabrikken lå på området som i dag er mellom dagens [[Bryn Senter]] og [[Østensjøveien (Oslo)|Østensjøveien]]. 

Fett var kjent for sosiale tiltak og velferdstilbud for fabrikkens arbeidere. Etter hans død overtok eldstesønnen Hugo Fett (1903–1983) som eier i 1963 og fabrikken ble kontorlokaler. Hugo Fett var styreleder for [[Kunst på Arbeidsplassen]] fra 1963 til 1974. Fabrikken ble nedlagt i 1973.<ref>{{Kilde www|url=http://www.histlag.pair.com/h_lag_akt1a3.htm|tittel=Beskrivelse og bilder om Christinedal og Høyenhall fabrikker|utgiver=Østensjø historielag|besøksdato=2007-12-02|arkiv-dato=2007-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070713233145/http://www.histlag.pair.com/h_lag_akt1a3.htm|url-status=død}}</ref> I 2007 ble Christinedal solgt ut av familien. Bygningene revet, og i 2011 ble det oppført boligblokker.  Hovedbygningen ''Christinedal'' og parkanlegget ble fredet i 2009 og består. Den er per 2013 ''Christinedal barnehage''.

Hovedbygningen på Christinedal ble oppført i 1901 av faren, som oppkalte den etter sin svigermor Christine. Det bærer preg av å være tyskinspirert, med grønnmalt bindingsverk urtmurt med rød murstein. Fett flyttet inn etter farens død i 1911, da han også overtok driften. Det var her Harry installerte sin etterhvert betydelige [[malerkunst|maleri]]samling. Han hadde dekorert «Krohg-salen» med verker av [[Christian Krohg]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.fortidsminneforeningen.no/files/Hjemme_hos_Harry_Fett_GHHI_01_2012-1.pdf|forfatter=Sjur Harby|tittel=Hjemme hos Harry Fett|utgiver=Fortidsminneforeningen (Gamle hus, hager og interiør)}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og han hadde verker av [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)|Gerhard Munthe]]. 

Hans boksamling var ved hans død i 1962 på rundt 40 000 bind.  Han ga selv ut en mengde bøker og skrifter<ref>{{Kilde bok|tittel=Dr. Harry Fett : bibliografi : 1875-1962-1975|forfatter=Hugo Fett|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606118|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1975}}</ref> med et sterkt [[filosofi|kulturfilosofisk]] preg, blant annet ''Norges malerkunst i middelalderen'' (1917) og ''Vort nationale enevelde'' (1925). 

Fett foretok flere renoveringer av hovedbygningen, blant annet i 1937 assistert av arkitekt [[Arnstein Arneberg]] og hans bror Einar Arneberg. Etter at fabrikken brant i 1917 brukte man stein fra hagen til gjenoppmuring, og i steinbruddet anla han en kunstnerisk terrasse i mosaikk sammen med malervennen [[Oluf Wold-Thorne]], direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo [[Hans Dedekam]] (1878–1928), [[Carl Berner (arkitekt)]] (1877–1943), maleren [[Henrik Sørensen]] (1882–1962), redaktør [[Rolf Thommessen]] (1879–1939) og arkitekt [[Magnus Poulsson]] (1891–1958), så han hadde mange venner med innflytelse i alle aldre.<ref>{{Kilde www|tittel=Riksantikvaren Harry Fett - omstridt, bejublet og fortrengt|forfatter=Sjur Harby|url=http://www.idunn.no/ts/kk/2009/02/art05|utgiver=Kunst og Kultur, nr. 2 (2009)|url-status=yes}}</ref>

I 2014 utkom en biografi om Harry Fett.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kristin Bliksrud Aavitsland|tittel=Harry Fett|forlag=[[Pax forlag]]|utgivelsesår=2014}}</ref>

== Verv og utmerkelser ==
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] innvalgt 1916
* [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim, innvalgt 1927
* [[St. Olavs Orden]], ridder av 1. klasse 1925, kommandørkorset 1938, kommandør med stjerne 1946
* [[St. Hallvard-medaljen]] i 1959.<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref>
* Gamle Østensjøvei ble i 1965 omdøpt til [[Harry Fetts vei (Oslo)|Harry Fetts vei]].  Nevnte eiendom ''Christinedal'' ligger i Harry Fetts vei 10.
* Bøndenes Bygningskontor, formann fra 1923

== Utgivelser ==
* ''Norges malerkunst i middelalderen'' (1917)
* ''Vort nationale enevelde'' (1925).
* ''Hellig Olav, Norges evige konge'', Gyldendal norsk forlag, Oslo, 1938.
* Finnmarksviddens kunst : «[[John Savio]]» I: ''[[Kunst og Kultur]]'', 1940

== Litteratur ==
* {{Kilde bok |forfatter= [[Kristin Bliksrud Aavitsland]] |utgivelsesår= 2014 |tittel= Harry Fett – Historien er lengst |isbn= 9788253036625 |forlag= Pax forlag |url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018092807009}}
* {{Kilde bok |forfatter= Hugo Fett |utgivelsesår= 1975 |tittel= Dr. Harry Fett – Bibliografi 1875-1962-1975 |isbn= 8205084351 |forlag= Gyldendal |url= https://www.nb.no/items/21d56e18a1d923a12be2edaaa5db9b05}}
* [[Kåre Bulie]]: [http://www.kunstkritikk.no/kritikk/det-er-et-helvede-at-vaere-saa-fuld-af-ideer/ «Det er et helvede at være saa fuld af ideer»], fra nettstedet kunstkritikk.no

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Harry_Fett «Harry Fett»], fra ''[[Norsk biografisk leksikon]]''

{{Start boks}}
{{Verv
| Forgjenger = [[Herman Major Schirmer]]
| Hva = [[Riksantikvaren|Riksantikvar]]
| Startår = 1913
| Sluttår = 1946
| Etterfølger = [[Arne Nygård-Nilssen]]
}}
{{Slutt boks}}

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fett, Harry}}
[[Kategori:Norske kunsthistorikere]]
[[Kategori:Norske kulturvernere]]
[[Kategori:Norske boksamlere]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Norske riksantikvarer]]
[[Kategori:Personer begravet på Vestre gravlund]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]