Vis kilden til Harry (slang)

{{wiktionary2|harry}}

«'''Harry'''» brukes på [[norsk språk|norsk]] som en nedsettende [[karakteristikk]], avledet av det engelske fornavnet [[Harry]]. Ifølge ''[[Norsk ordbok]]'' betyr ''harry'' «smakløs» eller «vulgær».<ref>[http://ordnett.no/ordbok.html?search=harry&search_type=&publications=23 Harry] i [[Norsk ordbok]], [[Kunnskapsforlaget]]</ref> ''[[Bokmålsordboka]]'' definerer begrepet som «preget av dårlig smak» eller som «preget av mote som er passé».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=harry&bokmaal=+&ordbok=bokmaal Harry] i ''[[Bokmålsordboka]]''</ref> ''[[Store norske leksikon]]'' definerer ''harry'' som «preget av dårlig smak, udannet, provinsiell, usofistikert», men også som «ujålete, folkelig, jordnær».<ref>[http://snl.no/harry Harry] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Svært ofte vil ''harry'' bli brukt for å betegne folkelig [[populærkultur]] eller ikke-urban kultur. En person som er harry, oppfattes ofte av andre som usofistikert, vulgær eller med dårlig smak. Utslag av dårlig smak karakteriseres også med [[adjektiv]]et, for eksempel «en harry klesstil», «et harry platecover». Begrepet ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet i urbane og borgerlige miljøer og brukt om arbeiderklassekultur, og har etterhvert blitt en del av allmennspråket og fått flere nye mer spesifikke betydninger, eksempelvis ''harryhandel'' og ''[[harrytur]]''. Sammensetninger som ''harryfaktor'' og ''harrystempel'' brukes også.<ref>[http://www.klikk.no/kvinneguiden/reise/article893371.ece Harryfaktor på sydentur]</ref><ref>[http://www.vl.no/kultur/gir-bjorn-eidsvag-harry-stempel-etter-vinlansering/ Gir Bjørn Eidsvåg harry-stempel etter vinlansering] {{Wayback|url=http://www.vl.no/kultur/gir-bjorn-eidsvag-harry-stempel-etter-vinlansering/ |date=20140305165624 }}</ref>

Harry kan også oppfattes som noe i retning av [[macho]]. En feminin parallell til ''harry'' er ''doris''.

==Historikk==
Begrepet ''harry'' ble tatt i bruk på norsk av [[overklasse]]ungdom i [[Oslo]] på begynnelsen av [[1900-tallet]], og ble brukt om personer som tilhørte [[arbeiderklasse]]n. Årsaken var at det i lavere [[samfunnslag]],  særlig i [[arbeiderklassen]], på denne tiden var populært å gi barn engelske fornavn som [[Harry]], hvorfra begrepet skriver seg.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/1999/06/19/168403.html Vår egen Harry], besøkt 24. oktober 2014</ref>

Siden hva som er god og dårlig smak både er motebestemt og subjektivt, finnes det ikke noen definisjon på hva som er harry som alle kan være enige i. På 1970-tallet var 1960-tallets [[brylkrem]] og spisse sko harry, på 1980-tallet 1970-tallets [[slengbukse]]r og [[kinnskjegg]], og på 1990-tallet det meste som kunne assosieres med 1980-tallet.

Våren 2002 betegnet den daværende landbruksminister [[Lars Sponheim]] innkjøpsturer til Sverige for å handle billig mat og alkohol som harry.<ref>[http://www.dagogtid.no/arkiv/2002/08/sponheim.html Når bøndene trekkjer opp stigen etter seg]</ref> Denne episoden påvirket norsk språkbruk. Siden den tid betegner begrepene [[harrytur]] og [[harrytur|harryhandel]] nettopp dette: billig innkjøp, særlig av mat og alkohol, i utlandet.

==Liknende slanguttrykk==
Også andre vanlige mannsnavn har blitt brukt i norsk [[slang|ungdomsslang]] for å betegne noe bondsk, ukult eller uintelligent. Det gjelder særlig «[[Johan]]» og «[[Nils]]». Slanguttykkene har da gjerne vært at «han (eller det) er helt Johan (eller Nils)».

==Litteratur==
* [[Are Kalvø|Kalvø, Are]]: ''Harry''. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5419-0

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Stereotyper]]