Redigerer
Harpyier
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Aldrovandi-0337.jpg|thumb|Harpy framstilt i [[Ulisse Aldrovandi]]s ''Monstrorum Historia'' , Bologna, 1642]] '''Harpyier''' ([[gresk]]: ἅρπυια, ''harpūia'', «snappere», [[latin]]: ''harpeia'') var i henhold til [[gresk mytologi|gresk]] og [[romersk mytologi]] en form for bevingede ånder eller stormgudinner som er best kjent for at de stjal all maten fra [[Fineas]], en [[Fønikere|fønikisk]] konge fra [[Thrakia]], i henhold til en legende. De ble opprinnelig forestilt og framstilt som bevingede kvinner, og senere som rovfugler med kvinnehoder. Den bokstavelige meningen av ordet synes å være «det som snapper» ettersom det kommer fra gresk ''harpazein'' (ἁρπάζειν), som betyr «å snappe». Et av disse vesnene var mor til vestvinden [[Anemoi|Zephyros]], tidvis beskrevet som en av hestene til [[Akilles]].<ref>''[[Iliaden]]'', xvi. 150.</ref> I denne konteksten har Jane Ellen Harrison anført oppfatningen i [[Vergil]]s ''[[Georgica]]''<ref>iii.274</ref> hvor [[hoppe]]ne ble drektige av vinden alene.<ref>''saepe sine ullis''<br /> ''conjugis vento, gravidae mirabile dictu''; notert og sitert i Harrison, Jane Ellen (1922): ''Prolegomena to the Study of Greek Religion'', s. 178.</ref> Den greske dikteren [[Hesiod]]<ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'', 267.</ref> kalte dem for «vakkert-hårete» vesener, og bilder på gresk keramikkvaser har framstilt harpyiene som vakre kvinner med vinger. Harpyier som stygge og skremmende bevingede fuglekvinner, eksempelvis i dramatikeren [[Aiskhylos]]’ ''[[Eumenidene]]'' (linje femti) er en senere utvikling, grunnet en forvirring med [[Sirene (mytologi)|sirene]]. [[Latinsk litteratur|Romerske]] og [[Bysantinsk litteratur|bysantinske]] forfattere beskrev i utpenslede detaljer hvor fæle og stygge de var. Også i moderne tid har harpyier blitt benyttet i symbolsk kunst, blant annet av [[Edvard Munch]] i en tusjtegning (og varianter i andre media) fra [[1898]]. Hos Munch er kvinnen blitt et rovdyr og en åtseleter med skarpe klør og store mørke vinger.<ref>[http://www.munch.museum.no/tegneren/verk.aspx?id=4&item=4 Harpy] {{Wayback|url=http://www.munch.museum.no/tegneren/verk.aspx?id=4&item=4 |date=20110707004045 }}, Munchtegneren, Munchmuseet.</ref> == Referanser == <references/> {{gresk mytologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon