Redigerer
Harold Bloom
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks forfatter| påvirkninger = [[Shakespeare]], [[Samuel Johnson]], [[Hegel]], [[Nietzsche]], [[Ralph Waldo Emerson|Emerson]], [[Sigmund Freud]], [[Walter Pater]], [[William Hazlitt]], [[Wallace Stevens]], [[Northrop Frye]]}} '''Harold Bloom''' (født [[11. juli]] [[1930]] i [[New York City]], død [[14. oktober]] [[2019]]<ref name="NYTObit">{{Cite news |url=https://www.nytimes.com/2019/10/14/books/harold-bloom-dead.html |title=Harold Bloom, Critic Who Championed Western Canon, Dies at 89 |last=Smith |first=Dinitia |date=14. oktober 2019 |work=The New York Times |access-date=15. oktober 2019 |language=en-US |issn=0362-4331}}</ref>) var en [[USA|amerikansk]] litteraturprofessor og -kritiker. Bloom forsvarte [[romantikk|romantiske]] 1800-tallets poeter i en tid hvor disse sto lavt i kurs, forfattet kontroversielle teorier om poetisk innflytelse og kjempet for en [[estetikk|estetisk]] tilnærming til litteratur i stedet for en ideologisk basert form for litteraturkritikk, eksempelvis [[marxistisk]], [[feminisme|feministisk]], [[nyhistoristisk]] og [[postmodernisme|postmoderne]]. Han var Sterling-professor i humaniora ved [[Yale-universitetet]] og Berg-professor i engelsk ved [[New York-universitetet]]. == Biografi == Harold Bloom ble født i [[New York City]] som sønn av William og Paula Bloom og vokste opp i sørlige [[The Bronx]]. Hjemme ble det snakket [[jiddisk]], og han lærte dette samt [[hebraisk]] før han lærte [[engelsk]]. Bloom har jevnlig fortalt at hans forhold til [[poesi]] begynte da han som tiåring oppdaget [[Hart Crane]]s ''White Buildings''. Fra han var elleve, tolv år visste han at å lese og diskutere poesi var det eneste han likte å gjøre. Han begynte på [[Cornell University]] i 1947 med et stipend. Der fant han en mentor i M.H. Abrams, en ledende kjenner av romantikken og hovedredaktør av ''The Norton Anthology of English Literature''. Abrams fortale senere at Bloom var en «skremmende» student, «mer talentfull enn noen annen jeg hadde sett. Han hadde den ekstraordinære evnen til å lese en bok nesten like raskt som du kan bla om sidene, og ikke bare lese men praktisk talt memorere boken.» Bloom ble [[bachelor of arts]] i 1952, fortsatte på Yale og fikk sin [[Filosofiske doktorgrad|ph.d.]] i 1956. Han har siden blitt ved Yale. I 1959 giftet han seg med Jeanne Gould. De har to sønner, Daniel Jacob og Daniel Moses, hvorav den ene er sterkt funksjonshemmet. Blant kritikere regner Bloom [[Northrop Frye]] som sin fremste forgjenger. I et intervju med Imre Slausinszky i 1986 sa han: «Jeg har forsøkt å finne en alternativ far i mr. [Kenneth] [[Burke]] som er en hyggelig mann og en sterk kritiker, men jeg slekter ikke på Burke, jeg slekter på Frye.» Bloom startet sin karriere med å forsvare ryktet til de høyromantiske poetene fra tidlig 1800-tall mot kristne kritikere som var påvirket av forfattere som [[T.S. Eliot]]. Fremgangsmåten hans var kontroversiell: i den første boken, ''Shelley’s Mythmaking'', anklaget han mange moderne kritikere for å lese (Percy Bysshe) [[Percy Bysshe Shelley|Shelley]] slurvete. Etter en personlig krise på slutten av 60-tallet, ble Bloom svært interessert i [[Ralph Waldo Emerson]], [[Sigmund Freud]] og de gamle mystiske tradisjonene [[gnostisisme]], [[kabbala]] og [[hermetisme]]. Senere har han kalt seg en jødisk gnostiker: «Jeg bruker gnostisk i en svært vid betydning. Jeg kan ikke kalle meg noe, om ikke jødisk … Jeg er virkelig et produkt av [[jødisk]] kultur, men jeg kan ikke forstå at en [[Jahve]] eller en Gud som skal være allmektig og allvitende, kan tillate de [[nazisme|nazistiske]] [[konsentrasjonsleir]]ene og [[schizofreni]].» Etter denne krisen startet han å skrive en serie av bøker som tar for seg hvordan poeter kjemper for å skape sine egne individuelle poetiske visjoner, uten å bukke under for innflytelsen av tidligere poeter som inspirerte dem til å skrive. I introduksjonen til den første av disse bøkene, som omhandler [[William Butler Yeats]], formulerer Bloom grunnprinsippene til sin nye kritiske tilnærming: «Slik jeg ser det er poetisk innflytelse en variant av [[melankoli]] eller det [[Sigmund Freud|freudiansk]]e angst-prinsippet.» En ny poet blir inspirert til å skrive ettersom han har lest og beundret poesi av en tidligere poet, men denne beundringen blir til harme når den nye poeten oppdager at alt han ønsker å si allerede er sagt av disse poetene han forgudet. Poeten er skuffet fordi han «kan ikke være [[Adam]] tidlig om morgenen. Det har vært for mange Adamer, og de har navngitt alt.» For å unnslippe denne psykologiske hindringen, må den nye poeten overbevise seg selv om at tidligere poeter har trått feil et sted og mislyktes i sine visjoner, og dermed gjøre mulig at han kan ha noe å tilføye tradisjonen allikevel. Den nye poetens kjærlighet til sine forbilder endrer seg til motstand: «Opprinnelig kjærlighet til forgjengerens poesi blir raskt omformet til en endrende konflikt som [[individuasjon]] er avhengig av.»<ref>''Map of Misreading'', s. 10</ref>. Boken som fulgte ''Yeats'', ''The Anxiety of Influence'' ble påbegynt i 1967 og presenterer Blooms nye doktrine i systematisk form. Her forsøker han å spore den psykologiske prosessen en poet følger for å bryte løs fra sine forgjengere og nå frem til sin egen poetiske visjon. Bloom skiller klart mellom «sterke poeter» som gjør «sterke feillesninger» av sine forgjengere og «svake poeter» som kun gjentar ideene til forgjengerne som om disse var en slags [[doktrine]]. Han beskriver denne prosessen som en serie av «endrende forhold» som enhver sterk poet gjennomgår i løpet av sin karriere. ''Map of Misreading'' fortsetter der ''The Anxiety of Influence'' ender, ved at Bloom gjorde flere bearbeidelser av sitt system av «endrende forhold». I ''Kabbalah and Criticism'' forsøker Bloom å benytte et [[Esoterikk|esoterisk]] fortolkningssystem fra [[kabbala|luriansk]] kabbala som et alternativ til å kartlegge poetisk innflytelse. ''Figures of Capable Imagination'' er en samling artikler Bloom hadde skrevet i løpet av arbeidet med bøkene om litterær påvirkning. Han avsluttet denne perioden av intens kreativitet med nok en monografi; en stor studie av [[Wallace Stevens]], en forfatter han ifølge et intervju fra tidlig 1980-tall identifiserte seg mer med enn noen annen poet på dette stadiet av sin karriere. Blooms interesse for fantasy-romanen ''A Voyage to Arcturus'' av [[David Lindsay]], førte til at han tok fri fra kritikken en kort periode for å forsøke å skape en oppfølger til Lindsays roman; ''The Flight to Lucifer''. Dette er Blooms eneste offentliggjorte skjønnlitterære forsøk. Selv om ikke anmeldelsene var fullstendig nedslående, slo han den selv rask fra seg og innrømmet at den var for tynget av forfatterens bevisste teoretiske interesse for fabellitteraturens egenart. Bloom fortsatte å skrive teori om innflytelse i løpet av 1970- og 1980-årene, og han har knapt skrevet noe siden den gang som ikke berører disse ideene. Fra ''The Book of J'' (1990) har Bloom utgitt en rekke ulike verk som har nådd et større publikum enn tidligere. I ''The Book of J'' argumenterer han for at de gamle dokumentene som danner grunnlaget for de fem første bøkene i ''[[Bibelen]]'', er skapt av en stor litterær kunstner som ikke hadde til hensikt å lage et [[dogme|dogmatisk]], religiøst verk. Bloom hevder videre at denne anonyme forfatteren var en kvinne tilknyttet hoffet til etterfølgerne av israelittenes konger, [[David av Israel|David]] og [[Salomo]] – en spekulasjon som tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Senere har han tvetydig sagt at han ikke hadde gått langt nok og burde ha identifisert «J» med den bibelske [[Batseba]]. I ''The American Religion'' gjennomgår Bloom de viktigste variasjonene av protestantisk og etter-protestantisk religiøs tro i USA, og hevder at de forskjellige retningene har mer til felles med gnostisisme enn med historisk [[kristendom]] når det gjelder hvilket psykologisk grep troen har på sine tilhengere. I 1994 ga Bloom ut ''The Western Canon'' (''Vestens litterære kanon'') som er en gjennomgang av de forfatterne Bloom anser å være de sterkeste i (vestlig) [[litteraturhistorie]] og der ingen forfatter overgår [[William Shakespeare]]. Boken inneholder en introduksjon og konklusjon som uttrykkelig angriper fremveksten av ideologibasert litteraturvitenskap innen (amerikansk) [[akademi]]a. Det som derimot fikk størst oppmerksomhet var den medfølgende listen over verk fra antikken frem til i dag, der Bloom presenterer sin store kanon av litterære klassikere og verk som kan være kandidater til en slik status.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/lesekunst/teorier/1947456.html «Bloom og den litterære kanon»], ''NRK'' 24. juni 2002</ref> Blant Blooms mest kjente elever er [[Camille Paglia]] og [[Naomi Wolf]]. == Bibliografi (utvalg) == * 1959: ''Shelley's Mythmaking.'' New Haven: Yale University Press. * 1961: ''The Visionary Company: A Reading of English Romantic Poetry.'' Garden City, N.Y.: Doubleday. Rev. utvidet utg. 1971, Ithaca: Cornell University Press. * 1963: ''Blake's Apocalypse: A Study in Poetic Argument.'' Anchor Books: New York: Doubleday and Co. * 1970: ''Yeats.'' New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-501603-3. * 1971: ''The Ringers in the Tower: Studies in Romantic Tradition.'' Chicago: University of Chicago Press. * 1973: ''The Anxiety of Influence: A Theory of Poetry.'' New York: Oxford University Press, 2. utg. 1997. ISBN 0-19-511221-0. * 1975: ''A Map of Misreading.'' New York: Oxford University Press. * 1975: ''Kabbalah and Criticism.'' New York : Seabury Press, ISBN 0-8264-0242-9. * 1976: ''Poetry and Repression: Revisionism from Blake to Stevens.'' New Haven: Yale University Press. * 1976: ''Figures of Capable Imagination.'' New York: Seabury Press. * 1977: ''Wallace Stevens: The Poems of our Climate.'' Ithaca, N.Y.: Cornell University Press. * 1980: ''Deconstruction and Criticism.'' New York: Seabury Press. * 1980: ''The Flight to Lucifer: Gnostic Fantasy.'' New York: Vintage Books. ISBN 0-394-74323-7. * 1982: ''Agon: Towards a Theory of Revisionism.'' New York : Oxford University Press. * 1982: ''The Breaking of the Vessels.'' Chicago: University of Chicago Press. * 1989: ''Ruin the Sacred Truths: Poetry and Belief from the Bible to the Present.'' Cambridge, Mass.: Harvard University Press. * 1990: ''The Book of J: Translated from the Hebrew by David Rosenberg; Interpreted by Harold Bloom.'' New York: Grove Press, ISBN 0-8021-4191-9. * 1992: ''The American Religion: The Emergence of the Post-Christian Nation.'' Touchstone Books; ISBN 0-671-86737-7. * 1994: ''The Western Canon: The Books and School of the Ages.'' New York: Harcourt Brace. Norsk: ''Vestens litterære kanon. Mesterverk i litteraturhistorien.'' Oslo: Gyldendal, 1996. ISBN 82-05-23477-9. * 1996: ''Omens of Millennium: The Gnosis of Angels, Dreams, and Resurrection.'' New York: Riverhead Books. * 1999: ''Shakespeare: The Invention of the Human.'' New York. ISBN 1-57322-751-X. * 2001: ''Stories and Poems for Extremely Intelligent Children of All Ages.'' New York. * 2001: ''How to Read and Why.'' New York. ISBN 0-684-85906-8. * 2003: ''Genius: A Mosaic of One Hundred Exemplary Creative Minds''. New York. ISBN 0-446-52717-3. * 2003: ''Hamlet: Poem Unlimited.'' New York. * 2004: ''The Best Poems of the English Language: From Chaucer Through Frost.'' New York. ISBN 0-06-054041-9. * 2004: ''Where Shall Wisdom Be Found?'' New York. ISBN 1-57322-284-4. * 2005: ''Jesus and Yahweh: The Names Divine''. ISBN 1-57322-322-0. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * [http://english.yale.edu/people/tenured-and-tenure-track-faculty-professors/harold-bloom Harold Bloom, Yale] ** [https://web.archive.org/web/20160321180838/http://www.booknotes.org/Watch/157968-1/Harold%20Bloom.aspx ''Booknotes'' interview with Bloom on ''How to Read and Why''], 3. september 2000. ** [http://www.c-spanvideo.org/program/176255-1 ''In Depth'' intervju med Bloom], 4. mai 2003 * {{Worldcat id|lccn-n79-3258}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Bloom, Harold}} [[Kategori:Litteraturhistorikere og litteraturkritikere]] [[Kategori:Shakespeare-forskere]] [[Kategori:Litteraturvitere fra USA]] [[Kategori:Personer fra New York City]] [[Kategori:Alumni fra Cornell University]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Harold Bloom
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks forfatter
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Mal:Worldcat id
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon