Redigerer Harold Alexander

{{Infoboks militær person
| navn = 
| levde = 
| bilde = Sir Harold Alexander 026065.jpg 
| bildetekst = Harold Alexander i 1945
| fsted = 
| dsted = 
| troskap = 
| tjenestetid = 
| rang = 
| kommandoer = 
| utmerkelser = 
}}
'''Harold Rupert Leofric George Alexander''' (1891–1969) var en britisk offiser og 1. jarl Alexander av Tunis. Han tjenestegjorde i begge verdenskrigene og var senere både [[Canadas generalguvernør|generalguvernør i Canada]] og [[forsvarsminister]].

== Første verdenskrig ==
Alexander var sønn av James Alexander, 4. jarl av Caledon og ble utdannet ved [[Harrow School]] og [[Royal Military Academy Sandhurst|Sandhurst]]. Han startet sin militære tjeneste som offiser i [[1911]] i ''Irish Guards''. Under [[første verdenskrig]] kjempet han på vestfronten i [[British Expeditionary Force]], først som 22 år gammel [[løytnant]] og troppsjef, etter hvert avanserte han og ble den yngste [[oberstløytnant]] i [[British Army]]. Han ble såret to ganger, og da krigen var over hadde han avansert til [[brigader]].

Etter krigens slutt tjenestegjorde han hovedsakelig i utlandet, blant annet i ''Det baltiske landvernet'', bestående av [[baltiske tyskere]] i [[Latvia]] under [[den russiske borgerkrigen]], hvor han lyktes i å drive de [[bolsjevikene|bolsjevikiske]] styrkene ut av provinsen [[Latgale]]. Etter dette tjenestegjorde han i [[Tyrkia]] og i [[Gibraltar]] før han vendte tilbake til [[England]] hvor han ble lærer ved stabsskolen i ''Camberley''.

== Ved innledningen til andre verdenskrig ==
I [[1937]] ble han utnevnt til [[generalmajor]] og inntrådte i tjeneste ved Den britiske ekspedisjonsstyrken [[BEF]] igjen, hvor han ble sjef for den britiske 1. divisjon i 1940.  Alexander hadde det overordnede ansvaret for [[evakueringen fra Dunkerque]], og etter dette ble han utnevnt til [[generalløytnant]] og ble overført til [[Burma]] som sjef for 1. armékorps. Japans stridskrefter var så overmektige at britene ble tvunget tilbake til [[India]].

== Nord-Afrika og Italia ==
I august [[1942]] ble Alexander og [[Bernard Montgomery]] sendt til Nord-Afrika for å avløse general [[Claude Auchinleck]]. Alexander var øverstkommanderende for de allierte styrkene i [[Midtøsten]] og var slik Montgomerys overordnede ved kampene der. De kom begge vel overens og løste i fellesskap oppgavene slik at det tyske [[Afrikakorpset]] kapitulerte den [[12. april]] [[1943]] for de da forente styrkene fra ørkenkrigen og de framrykkende styrkene etter [[Operation Torch]].

Etter disse suksessene ble Alexander utnevnt til [[Dwight Eisenhower]]s stedfortreder og ble samtidig overordnet for de allierte styrkene i [[Italia]].

== Ved andre verdenskrigens avslutning ==
Alexander var vel ansett både blant britiske og amerikanske offiserer, og var Eisenhowers første valg for å lede styrkene i [[Operation Overlord]]. [[Winston Churchill]] besluttet imidlertid at Alexander skulle fortsette å lede kampene i Italia og Alexander inntok [[Roma]] [[4. juni]] [[1944]], og mottok senere den tyske kapitulasjonen i Italia [[29. april]] [[1945]]. I [[1944]] ble Alexander utnevnt til [[feltmarskalk]].

== Etter krigen: generalguvernør i Canada og forsvarsminister ==
I [[1946]] ble Alexander til ''Viscount Alexander av Tunis''.

I perioden [[1946]]–[[1952]] var Alexander den siste britiske [[Canadas generalguvernør|generalguvernør i Canada]], hvor han var meget populær og vel ansett av befolkningen, mye på grunn av sine karismatiske egenskaper og gode kommunikasjonsevner. I 1952 ble han av [[Winston Churchill]] kalt tilbake til Storbritannia for å bli britisk [[forsvarsminister]]. Da hadde han allerede vært nesten et år utover den vanlige fem-årsperioden som generalguvernør. Etter sin tjeneste i Canada ble hans adelskap forhøyet til ''1. jarl av Tunis''.

== Utmerkelser ==
Alexander ble hedret med en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av [[Hosebåndordenen]] i 1946 var den fremste av disse. Han ble også tildelt [[Order of Merit]] og ble utnevnt til ridder storkors av [[Order of the Bath]], ridder storkommandør av [[Indias stjerneorden]], ridder storkors av [[Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden]] og ridder storkors av [[Royal Victorian Order]]. Alexander ble dekorert med [[Distinguished Service Order]] og [[Military Cross]].

Alexander ble utnevnt til medlem av  [[Det kongelige råd for Canada]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* John Keegan (utg.): ''Churchill's Generals''. Cassell, 2007. ISBN 978-0304367122.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Alexander Cambridge, 1. jarl av Athlone|Alexander Cambridge,<br>1. jarl av Athlone]]|Hva=[[Liste over Canadas generalguvernører|Canadas generalguvernør]]|Startår=[[1946]]|Sluttår=[[1952]]|Etterfølger=[[Vincent Massey]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Alexander, Harold}}
[[Kategori:Personer fra London]]
[[Kategori:Britiske feltmarskalker]]
[[Kategori:Briter fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Briter fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Canadiske generalguvernører]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Order of the Bath]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Military Cross]]
[[Kategori:Distinguished Service Order]]