Redigerer Harmonium

[[Fil:Harmonium2.jpg|thumb|250px|Harmonium]]
'''Harmonium''' er et [[tangentinstrument]] med frie tunger som lydgivere, hvor luften som setter tungene i sving blir pumpet ut eller inn av en belg med pedaler. Andre navn på instrumentet er '''trøorgel''' (eventuelt '''trampeorgel, tråkkeorgel''' eller '''tråorgel''') og '''pumpeorgel'''. Det har også de humoristiske tilnavnene '''prestesykkel''' og '''salmesykkel'''.

== Konstruksjon ==

På [[engelsk språk|engelsk]] skiller man mellom «harmonium» som har blåsebelg, og «reed organ» eller «American reed organ» som har vakumbelg. Om man skiller på det på norsk, så brukes trykkluft-harmonium og sugeluft-harmonium. På tysk sier man tilsvarende Druckwindharmonium og Saugwindharmonium. I trykkluft-harmonium blåses luften gjennom tungene, mens i sugeluft-harmonium suges luften gjennom tungene. De aller fleste harmonier er av sugeluft-typen som er enklere og billigere å lage. Det finnes harmonier som har elektrisk pumpe og pedalbord slik som er vanlig på kirkeorgler. Det største harmoniet som er laget er trolig Peloubet Church Organ fra 1892 med 1948 frie tunger, 3 manualer og pedaler, laget av Lyon & Healy.<ref>Robert Gellerman, The American Reed Organ, 1973 Vestal Press, New York</ref>

Fra et teknisk/praktisk ståsted vil man oppdage at forskjellen mellom å suge luften forbi tungene og ned i belgen i stedet for å blåse luften fra belgen, forbi tungene og ut til luft gir to ganske ulike utgangspunkt for tilpassing av det hørbare resultatet. Et sugeluft-harmonium vil således undertrykke det ofte lite sjarmerende overtonespekteret til de vibrerende tungene, mens et trykkluft-harmonium vil la disse spre seg langt mer uhindret. Som resultat av dette har et sugeluft-harmonium ofte en mer behagelig klangfarge enn et trykkluft-harmonium.

== Historie ==

Harmoniet er et femomen fra den romantiske perioden. Dette instrumentet masseproduseres ikke i dag. Det er vanskelig å få laget et, og i så fall meget kostbart. De fleste harmonia ble laget i perioden fra slutten av 1800-tallet til omtrent midten på 1920-tallet. Det ble produsert et betydelig antall instrumenter også i Norge. Etter andre verdenskrig ble det nesten ikke laget noen.

I dag er harmoniet for et obskurt instrument å regne, da det finnes ytterst få seriøse utøvere. De fleste instrumenter er trolig ikke i daglig bruk, og mange er i dårlig stand. Harmoniet, som var gamle dagers piano i hjemmene, har ufortjent mistet anseelse og er ikke mye verdt på bruktmarkedet annet enn verdien som møbel. Harmoniets popularitet var relativt kortvarige, og få komponister skrev musikk spesielt tilpasset dette instrumentet. De viktigste klassiske komponistene for harmonium er [[Sigfrid Karg-Elert]] og [[César Franck]].

På engelsk brukes «harmonium» også om «Indian harmonium», et indisk tangentinstrument hvor man håndpumper luft og spiller med én hånd på en liten tangentrekke.

== Referanser ==

<references/>

== Eksterne lenker ==

* [http://www.harmonium-orgel.com/ Harmonium-orgel.com] – Norsk side med liste over norske harmoniumprodusenter, aktuelle konserter og komponister som har skrevet musikk for harmonium.
* [https://www.har-monium.no/ Hardanger harmonium]
* [https://web.archive.org/web/20060512015403/http://www.gdo.de/harmonium/ Der Arbeitskreis Harmonium der Gesellschaft der Orgelfreunde] – tysk forening for orgelvenner.
* [http://www.ksanti.net/free-reed/history/harmonium.html The Classical Harmonium] – engelsk nettsted med informasjon om harmonium.
* [http://www.reedsoc.org/ The Reed Organ Society] – amerikansk forening for harmonium.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tangentinstrumenter]]
[[Kategori:Aerofoner med frie tunger]]