Redigerer Hareøreslekta

{{Taksoboks
| bilde=Bupleurum dianthifolium.jpg
| bildetekst=''Bupleurum dianthifolium'' er endemisk for [[Sicilia]].
| norsknavn=hareøreslekta
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[skjermplanteordenen]]
| familia = [[skjermplantefamilien]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=150–180
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Nord-Afrika]], én art i [[Nord-Amerika]] og en i sørlige [[Afrika]]
| deler=art}}
* ''[[Bupleurum americanum]]''
* ''[[Bupleurum falcatum]]''
* [[buskhareøre]] (''B.&nbsp;fruticosum'')
* ''[[Bupleurum ranunculoides]]''
* [[hareøre]] (''B.&nbsp;rotundifolium'')
* [[strandnål]] (''B.&nbsp;tenuissimum'')
{{Taksoboks-slutt}}

'''Hareøreslekta''' (''Bupleurum'') er ei planteslekt i [[skjermplantefamilien]].

De er som regel flerårige [[urt]]er, men kan også være ettårige urter, halvbusker eller busker. [[Jordstengel]]en er kort og forvedet, og plantene er alltid glatte. Bladene er enkle, noe skiller slekta fra de fleste andre i skjermplantefamilien. Noen arter har håndnervede blad, men hos de fleste er bladene likenervede. Blomstene mangler [[begerblad]] og sitter i små [[Blomsterstand|skjermer]]. Blomsterfargen er som regel gul, hos noen arter purpur, og en nordafrikansk art, ''B.&nbsp;album'', har hvite blomster. De fleste artene har storsvøpblad, og alle arter har småsvøpblad, som ofte er store og iøynefallende. [[Kronblad]]ene har ikke hakk. Frøene er avlangt eggformede med fem ribber som hver har én–tre oljekanaler.<ref name="tf" >{{Kilde bok
| forfatter=C. Grey-Wilson og M. Blamey
| andre=Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding
| utgivelsesår=1992
| tittel=Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa
| side=278–279
| forlag=Teknologisk Forlag
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021107578
| isbn=82-512-0355-4}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=M. Blamey og C. Grey-Wilson
| utgivelsesår=2004
| utgave=2
| tittel=Wild Flowers of the Mediterranean
| side=158–160
| forlag=A & C Black
| utgivelsessted=London
| isbn=0-7136-7015-0}}</ref><ref name="fc" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=104853
| tittel=''Bupleurum''
| besøksdato=2017-10-24
| verk=Flora of China}}</ref><ref name="neves04" >{{Kilde artikkel
| forfatter=S.S. Neves og M.F. Watson
| tittel=Phylogenetic relationships in ''Bupleurum'' (Apiaceae) based on nuclear ribosomal DNA ITS sequence data
| publikasjon=Annals of Botany
| utgivelsesår=2004
| bind=93
| nummer=4
| side=379–398
| doi=10.1093/aob/mch052
| pmid=14980972 
| pmc=4242331
| issn=1095-8290}}</ref>

Hareøreslekta er hovedsakelig utbredt i [[Eurasia]] og [[Nord-Afrika]]. Det er én art i [[Nord-Amerika]], ''[[Bupleurum americanum|B.&nbsp;americanum]]'', og en i [[sørlige Afrika]], ''B.&nbsp;mundii''. De finnes fra havnivå opp til 4900&nbsp;moh. i [[Himalaya]], på alle typer jord, både på tørre og ganske fuktige steder og fra tett skog til åpne, solrike plasser. De fleste artene er ganske sjeldne med en begrenset utbredelse. Mangfoldet er størst i [[middelhavsområdet]], både i antall arter og variasjon i [[Morfologi (biologi)|morfologi]].<ref name="neves04" /> I Norge er én art, [[hareøre]] (''B.&nbsp;rotundifolium''), funnet som tilfeldig ugras. Den lille strandplanten [[strandnål]] (''B.&nbsp;tenuissimum'') finnes nordover til Danmark og Sør-Sverige.<ref name="tf" /><ref>{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameCache=Bupleurum&PTRefFk=7500000
| forfatter=R. Hand
| utgivelsesår=2011
| tittel=''Bupleurum''
| besøksdato=2017-10-24
| verk=Apiaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref>

I [[tradisjonell kinesisk medisin]] brukes røttene som medisin mot [[influensa]], [[feber]], [[betennelse]]r, [[malaria]], [[menstruasjon]]splager og [[gulsott]]. Det kinesiske navnet er ''chai hu'', og [[droge]]navnet er ''Radix bupleuri''. Drogen inneholder en rekke stoffer med [[farmakologi]]sk effekt, men den er litt giftig, og langvarig bruk kan føre til [[lever]]skade.<ref name="fc" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Yang m.fl.
| tittel=''Radix Bupleuri'': a review of traditional uses, botany, phytochemistry, pharmacology, and toxicology
| publikasjon=BioMed Research International
| utgivelsesår=2017
| bind=7597596
| doi=10.1155/2017/7597596
| pmid=28593176  
| pmc=5448051
| issn=2314-6141}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
[[Fil:Bupleurum stellatum Muottas Muragl 001.jpg|miniatyr|venstre|''Bupleurum stellatum'' i [[Engadin]] i Sveits, 2400 moh.]]
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]
{{Gode nye}}