Redigerer Hardt vann

[[Fil:Dripping faucet 1.jpg|thumb|[[Vannkran]]: Her er hardheten på [[springvann]] synlig. [[kjelstein]] er avleiret på venstre kant]]
'''Hardt vann''' skyldes hovedsakelig høy konsentrasjon av [[kalsium]] (Ca) og [[magnesium]] (Mg). I Norge har man lite hardt [[vann]], men det forekommer i enkelte grunnvannskilder. I [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]] og i en del av østlandsområdet finnes kalkrik berggrunn, og [[grunnvann]]et i slike områder kan være hardt og [[alkalisk]]. [[Kalking]] av [[sure vassdrag]], utløsning av kalk fra [[sement]]baserte [[vannledning]]er eller bruk av kalk i vannbehandlingen kan også gi et visst bidrag, men problemer oppstår normalt bare der man bruker grunnvann fra kalkholdig berggrunn. Nordmenn opplever ofte vannet som «hardt» ved lavere konsentrasjoner enn folk sørover i Europa, der det brukes atskillig mer grunnvann.<ref name="vae">Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, under ''Hva er hardt vann?''</ref>&nbsp;Norske vannverk oppgir hardhet i tyske hardhetsgrader<ref>Det er det samme som enkelte norske bruksanvisninger kaller ''karbonathårdhet''</ref> (&deg;dH) eller milligram kalsium per liter (mg Ca/l).

==Forskjell på bløtt og hardt vann==
I hardt vann er det mye kalsium og magnesium som gir et gråhvitt belegg på glass, kjeler, i kaffetraktere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Belegget kalles kjelstein og består av [[kalsiumkarbonat]] (CaCO<sub>3</sub>). Slike avleiringer kan føre til energitap og skade på elektriske varmeelementer. Ved vasking vil man dessuten oppleve at såpe skummer dårlig og man vil normalt forsøke å kompensere med å bruke mer såpe.<ref name="norskvann">&nbsp;Norsk Vann, se under ''drikkevann''</ref> I bløtt vann er det mindre kalsium og magnesium. Såpe og rengjøringsmidler skummer bedre og blir også mer effektivt.

==Grenseverdier==
===Kalsium===
I drikkevannsforskriften<ref>{{Kilde www|ref=lov|url=http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011204-1372.html|tittel= Drikkevannsforskriften|besøksdato= 2010-04-05|forfatter= Lovdata|språk= norsk}}</ref>&nbsp;er det ikke satt krav til innholdet av kalsium, da det ikke er registrert negative helseeffekter av kalsium i drikkevannet. 
[[Epidemiologi]]ske undersøkelser fra flere land indikerer tvert i mot en positiv sammenheng mellom vannets hardhetsgrad og dødeligheten av [[Hjerte- og karsykdommer|hjerte- og karsykdommer]]. Undersøkelser kan tyde på at i områder med hardt vann er befolkningen mindre utsatt for slike sykdommer enn i områder med bløtt vann. Man har ikke kjennskap til hvilke stoffer som i realiteten virker inn. Kalsium har videre positiv effekt da kalsiumholdig vann er mindre [[Korrosjon|korrosivt]], og mange vannverk tilsetter kalk til drikkevannet for bl.a. å redusere [[korrosjon]] på ledningsnettet.<ref name="abcdk182">Vannforsyningens ABC, pkt D.6.1 side 179; se også kap D.5 om alkalisering, karbonatisering og hardhetsøkning</ref> 
Bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l<ref>{{Kilde www|ref=folkh|url=http://www.fhi.no/eway/default.aspxpid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,2867:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:65268::1:5569:1:::0:0|tittel=Drikkevannforsyning i spredt bebyggelse, se under hardhet; 25 mg Ca/l = 3,5 &deg;dH og er i Norge definert som ''bløtt vann''.|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Folkehelseinstituttet|sider=|språk=norsk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>&nbsp;og problemene øker ettersom hardheten øker. Høy hardhet forårsaker redusert vaskeeffekt på grunn av utfelling av uløselig kalksåpe. Videre kan det ved oppvarming av vannet skje utfelling av kjelstein ([[kalsiumkarbonat]], CaCO3). Dette vil igjen kunne forårsake skade på elektriske varmeelementer. Problemer med manglende såpeskumming vil oppstå ved lavere hardhet i Norge enn i en rekke andre europeiske land. Det skyldes at kalsium i Norge er «bundet til» karbonat, mens i de andre landene er kalsium hovedsakelig «bundet til» [[klorid]] og [[sulfat]].<ref name="abc149">Vannforsyningens ABC, kapittel B - Vannkvalitet, side 149</ref>&nbsp;Et optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg Ca/l. I dette området vil ikke de bruksmessige problemene være vesentlige, samtidig som andre hensyn, som å begrense korrosjonsproblemer blir ivaretatt
<ref>{{Kilde www|url=http://www.porsgrunn.kommune.no/kommunens-organisasjon/radmann/By--og-kulturutvikling/Kommunalteknikk/Drikkevann/Hardhetsgrad-pa-vannet/|tittel=Hardhet på vannet|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Porsgrunn kommune|sider=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
===Magnesium===
I drikkevannsforskriften<ref>{{Kilde www|ref=lov|url=http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011204-1372.html|tittel= Drikkevannsforskriften|besøksdato= 2010-04-05|forfatter= Lovdata|språk= norsk}}</ref>&nbsp;er det heller ikke satt krav til innholdet av magnesium i drikkevann, da magnesiuminnholdet i norsk drikkevann sjelden når over 10 mg/l og ikke er forbundet med negative helsemessige problemer.<ref name="abcdk180a">Vannforsyningens ABC, pkt D.6.1 side 180</ref>&nbsp;Når Vannverkene oppgir milligram kalsium per liter (mg Ca/l) er milligram magnesium per liter (mg Mg/l) inkludert i verdien<ref name="abcdk180">Vannforsyningens ABC, kapittel D - I milligram kalsium per liter er også magnesium (Mg) medregnet (kapittel D.6.1 side 180)</ref> 

==Enheter og omregningsfaktorer==
Vannverkene oppgir tyske hardhetsgrader, milligram kalsium<ref name="abcdk180">Vannforsyningens ABC, kapittel D - I milligram kalsium per liter er også magnesium (Mg) medregnet (kapittel D.6.1 side 180)</ref> per liter (mg Ca/l) eller om vannet er «bløtt», «middels hardt» etc. 

{| class="wikitable"
|+Sammenhengen mellom hardhetsklasser, innhold av kalsium<ref name="abcdk180"/><ref name="vae"/> (mg Ca/l) og tyske hardhetsgrader (&deg;dH)<ref name="abcdt180">Vannforsyningens ABC, kapittel D - tabell D.6.1 side 180</ref>
!Hardhetsklasse
!milligram kalsium per liter<br/>mg Ca/l
!Tyske hardhetsgrader<br/>&deg;dH
|-
|Meget bløtt vann
|style="text-align:center"|0 - 15
|style="text-align:center"|0 - 2,1
|-
|Bløtt vann
|style="text-align:center"|15 - 35
|style="text-align:center"|2,1 - 4,9
|-
|Middels hardt vann
|style="text-align:center"|35 - 70
|style="text-align:center"|4,9 - 9,8
|-
|Hardt vann
|style="text-align:center"|70-150
|style="text-align:center"|9,8 - 21
|-
|Meget hardt vann
|style="text-align:center"|> 150
|style="text-align:center"|> 21
|}


Vær oppmerksom på at bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l.<ref name="abc149" /> Det er innenfor definisjonen av ''bløtt vann''. Tyske hardhetsgrader, '''&deg;dH''' som er forkortelse for ''grad '''d'''eutscher '''H'''ärte''.
Enkelte ganger forkortet til bare &deg;d eller internasjonalt ''dGH'' (Degrees of General Hardness). Engelske hardhetsgrader er forkortet til ''&deg;e'' eller ''&deg;eH'' og franske til ''TH'' eller ''&deg;f''. 

{| class="wikitable"
|+ Omregningstabell for hardhetsgradenheter<ref name="krause">Krause, tabell side 35</ref>
!  !! !! &deg;dH !! &deg;e !! &deg;f !! ppm !! mmol/l <!-- &deg;f eller TH, se [[fr:Dureté de l'eau]] -->||mg Ca/l
|- 
! style="text-align:left" | Tyske hardhetsgrader
| style="text-align:right" | 1&nbsp;&deg;dH = || 1 || 1,253 || 1,78 || 17,8 || 0,1783 ||0,14
|- 
! style="text-align:left" | Engelske hardhetsgrader
| style="text-align:right" | 1&nbsp;&deg;e = || 0,798 || 1 || 1,43 || 14,3 || 0,142||0,1117
|- 
! style="text-align:left" | Franske hardhetsgrader
| style="text-align:right" | 1&nbsp;&deg;f = || 0,560 || 0,702 || 1 || 10 || 0,1||0,0784
|- 
! style="text-align:left" | USA ppm CaCO<sub>3</sub>
| style="text-align:right" | 1&nbsp;ppm = || 0,056 || 0,07 || 0,1 ||1||  0,01||0,0078
|- 
! style="text-align:left" | mmol/l Jordalkalie-ioner
| style="text-align:right" | 1&nbsp;mmol/l = || 5,6 || 7,02 || 10,00 || 100,0 || 1||0,784
|-
! style="text-align:left" | «Norske» hardhetsgrader<ref>Inneholder også konsentrasjon av magnesium i mg Mg/l</ref>
| style="text-align:right" | 1&nbsp;mg&nbsp;Ca/l= || 7,14 || 8,95||12,71||127,14||1,27||1
|}

[[SI-systemet]] måler milli [[Mol (enhet)|mol]] per liter (mmol/l) [[Jordalkalimetall|jordalkalie-ioner]]. Denne enheten blir nå brukt av flere internasjonalt og vil trolig på sikt erstatte alle de andre enhetene.

==Hardt vann i andre land==
<timeline>
ImageSize = width:840 height:330
PlotArea  = left:85 right:15 bottom:20 top:5
AlignBars = justify
Colors =
  id:start   value:rgb(0.99215,0.8,0.54)
  id:start2 value:rgb(1,0.7019,0)
  id:fg3  value:rgb(1,1,0)
  id:fg1  value:rgb(1,1,0.702)
  id:fg2  value:rgb(1,0.922,0.384)
  id:start6  value:rgb(1,0.922,0.675)
  id:fg4  value:rgb(1,0.871,0)
  id:fg5  value:rgb(0.918,0.776,0.447)
  id:fg6       value:rgb(0.918,0.678,0.263)
  id:fg7    value:rgb(0.92,0.576,0.005)
  id:black  value:black
  id:white  value:white
  id:darkgreen value:rgb(0,0.35,0)
  id:lightline  value:rgb(0.8,0.8,0.8)
BackgroundColors = canvas:white
ScaleMajor = gridcolor:lightline unit:year increment:4 start:0
ScaleMinor = gridcolor:lightline  unit:year increment:1 start:0
Period     = from:0 till:35
TimeAxis   = orientation:horizontal
ScaleMajor = unit:year increment:4 start:0
ScaleMinor = unit:year increment:1  start:0
PlotData=
  align:center textcolor:black fontsize:8 mark:(line,black) width:25 shift:(0,-5)

  bar:Norge
  from: 0  till:  2.1  text:Meget-~bløtt shift:(0,1) color:fg1
  from: 2.1  till: 4.9  text:Bløtt color:fg2
  from: 4.9  till: 9.8  text:Middels_hardt  color:fg3 
  from: 9.8  till: 21   text:Hardt color:fg4
  from: 21   till: 35   text:Meget_hardt color:fg7
 
  bar:Sverige
  from: 0  till:  2  text:Mycket-~mjukt shift:(0,1) color:fg1
  from: 2  till: 5  text:Mjukt color:fg2
  from: 5  till: 10  text:Medelhårt  color:fg3 
  from: 10  till: 20   text:Hårt color:fg4
  from: 20   till: 35   text:Mycket_hårt color:fg7

  bar:Finland
  from: 0  till:  3  text:Erittäin-~pehmeää shift:(0,1) color:fg1
  from: 3  till: 6  text:Pehmeää color:fg2
  from: 6  till: 9  text:Keskikovaa  color:fg3 
  from: 9  till: 12   text:Kovahkoa color:fg4
  from: 12   till: 18   text:Kovaa color:fg5
  from: 18  till:  35  text:Erittäin_kovaa  color:fg7

  bar:Danmark
  from: 0  till:  4  text:Meget_blødt color:fg1
  from: 4  till: 8  text:Blødt color:fg2
  from: 8    till: 12  text:Middelhårdt color:fg3 
  from:12   till: 18   text:Temmelig_hårdt color:fg4
  from:18   till:24   text:Hårdt color:fg5
  from:24   till:30    text:Meget_hårdt     color:fg6
  from:30  till:35    text:Særdeles_hårdt    color:fg7

 bar:Engelsk
  from: 0  till:  4  text:Very_soft color:fg1
  from: 4  till: 8  text:Soft color:fg2
  from: 8    till: 12  text:Slightly_hard color:fg3 
  from:12   till: 18   text:Moderately_hard color:fg4
  from:18   till:30   text:Hard color:fg6
  from:30   till:35    text:Very_hard     color:fg7

 bar:Nederland
  from: 0  till:  4  text:zeer_zacht  color:fg1
  from: 4  till: 8  text:Zacht  color:fg2
  from: 8    till: 12  text:Gemiddeld color:fg3 
  from:12   till: 18   text:vrij_hard color:fg4
  from:18   till:30   text:Hard color:fg6
  from:30   till:35    text:Zeer_hard     color:fg7

  bar:Oppvaskmaskin
  from: 0  till:  4  text:1 color:fg1
  from: 4  till: 8  text:2 color:fg2
  from: 8    till: 12  text:3 color:fg3
  from:12  till: 16   text:4 color:fg4
  from:16  till:20   text:5 color:fg5
  from:20  till:24    text:6     color:fg6
  from:24 till:28    text:7    color:fg7
  from:28   till:32   text:8 color:fg7
  from:32   till:35   text:9 color:fg7
   
  bar:Vaskemaskin
  from: 0  till:  8.4  text:Hardhetsområde_I color:fg1
  from: 8.4  till: 14  text:Hardhetsområde_II color:fg4
  from: 14    till: 35  text:Hardhetsområde_III color:fg7

  bar:Tysk_vask
  from: 0  till:  8.4  text:Weich color:fg1
  from: 8.4  till: 14  text:Mittel color:fg4
  from: 14    till: 35  text:Hart color:fg7 

  bar:Tiltaksgrense
  from: 0  till:  2.1   color:white
  from: 2.1  till: 3.5  text:Opt color:green
  from: 3.5    till: 4  color:white 
  from: 4    till: 35  text:Krever_tiltak color:blue 

LineData=
  at:start      color:blue layer:front
  at:end        color:blue layer:front
  at:2.1 color:green layer:back
  at:3.5 color:green layer:back
  at:4 color:red layer:back

TextData =
   fontsize:10
  
   textcolor:blue
   pos:(40,15)
   text:°dH
</timeline><timeline>
ImageSize = width:840 height:50
PlotArea  = left:85 right:15 bottom:20 top:5
AlignBars = justify

Colors =

  id:black  value:black
  id:white  value:white
  id:lightline  value:rgb(0.8,0.8,0.8)

Period     = from:0 till:250
TimeAxis   = orientation:horizontal
ScaleMajor = unit:year increment:10 start:0
ScaleMinor = unit:year increment:1  start:0



PlotData=
  align:center textcolor:black fontsize:8 mark:(line,black) width:25 shift:(0,-5)
LineData=
  at:start      color:blue layer:front
  at:end        color:blue layer:front
  at:15 color:green layer:back
  at:25 color:green layer:back
  at:28.6 color:red layer:back
  at:57.1 color:lightline layer:front
  at:85.7 color:lightline layer:front
  at:114.3 color:lightline layer:front
  at:142.9 color:lightline layer:front
   at:171.4 color:lightline layer:front
  at:200 color:lightline layer:front
  at:228.6 color:lightline layer:front 
 


TextData =
   fontsize:10
  
   textcolor:blue
   pos:(20,15)
   text:mg Ca/l
</timeline>
<timeline>
ImageSize = width:840 height:80
PlotArea  = left:85 right:15 bottom:50 top:5
AlignBars = justify

Colors =

  id:black  value:black
  id:white  value:white
  id:lightline  value:rgb(0.8,0.8,0.8)

Period     = from:0 till:196
TimeAxis   = orientation:horizontal
ScaleMajor = unit:year increment:10 start:0
ScaleMinor = unit:year increment:1  start:0



PlotData=
  align:center textcolor:black fontsize:8 mark:(line,black) width:25 shift:(0,-5)

  from: 0  till:  196  color:white


LineData=
  at:start      color:blue layer:front
  at:end        color:blue layer:front
  at:11.8 color:green layer:front
  at:19.7 color:green layer:front
  at:22.5 color:red layer:front
  at:44.8 color:lightline layer:front
  at:67.2 color:lightline layer:front
  at:89.6 color:lightline layer:front
  at:112 color:lightline layer:front
  at:134.4 color:lightline layer:front
  at:156.8 color:lightline layer:front
  at:179.2 color:lightline layer:front 

TextData =
   fontsize:10
   textcolor:black
   
   pos:(20,20)
   text:"Skala_øverst_er_tyske_hardhetsgrader_(°dH)_i_midten_«norske»_hardhetsgrader_(mg_Ca/l)_og_nederst_SI-systemets_mmol/l_Jordalkalie-ioner" 

   textcolor:blue
   pos:(20,45)
   text:mmol/l
   
   
 </timeline>

Verdier for andre land er tatt fra Wikipedia. ''Engelsk'' kan representere flere land. ''Oppvaskmaskin'' viser inndelingen for en tilfeldig valgt maskin. Se din egen bruksanvisning. ''Vaskemaskiner'' følger den nye tyske inndelingen fra 2007. ''Tiltaksgrenser'': Det grønne området viser optimal hardhet. Her er det positive effekter for folkehelsen samtidig med at det er ingen negative effekter på elektrisk- og vannbehandlingsutstyr.

===Oppvaskmaskin===
====Vann med hardhet mindre enn 4&nbsp;&deg;dH&nbsp;(28,6&nbsp;mg&nbsp;Ca/l)==== 
Kalkbindere benyttes for å forhindre at visse mineraler som finnes i hardt vann skal forstyrre vaskeeffekten. To vanlige kalkbindere er fosfat og zeolitt. Bruker du for mye blir skitt og kalk igjen og kan skade vaskemaskinen, det vil også skumme mye og det blir vanskeligere for maskinen å skylle vasken skikkelig.  De fleste i Norge har meget bløtt vann. Dette øker effekten av vaskemidlet. Produsentene av vaskemidler oppgir gjerne middelverdier på pakkene. Prøv med det halve av anbefalingen på pakken ved normalvask. Når du har funnet riktig dosering kan du øke noe ved meget skitten vask. Vær nøye med å dosere riktig. Hvis du har feil dosering blir vasken ikke ren.<ref>{{Kilde www|ref= GVRD|url= http://www.georgiastrait.org/files/share/PDF/washsmart.pdf|tittel= Wash Smart, Water Facts|besøksdato= 2010-04-05|forfatter= GVRD|språk= engelsk|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20110531135853/http://www.georgiastrait.org/files/share/PDF/washsmart.pdf|arkivdato= 2011-05-31}}</ref><ref>{{Kilde www|ref= KAPP|url= http://www.kappahl.com/Documents/Laundry/Tv%C3%A4tta%20r%C3%A4tt%20NO.pdf?epslanguage=no|tittel= Vask riktig|besøksdato= 2010-04-05|forfatter= KappAhl|språk= norsk|url-status= yes}}</ref> På et vaskemiddel<ref>Sun maskinoppvaskpulverpulver</ref> står det: Anbefalt dosering for bløtt vann er 16 ml. Fra [[#Enheter og omregningsfaktorer|tabellen]] er bløtt vann mellom 2,1 og 4,9 &deg;dH, middelverdien er 3,5 &deg;dH. Hvis ditt vannverk leverer vann med hardhet opp til 1,7 &deg;dH kan dosering halveres til 8 ml. Prøv deg fram til du finner riktig dosering!
====Vann med hardhet mer enn 4&nbsp;&deg;dH&nbsp;(28,6&nbsp;mg&nbsp;Ca/l)====  
Det hjelper ikke å øke mengde med rengjøringsmiddel. Oppvaskvannet må først få lavere hardhet. Dette gjøres ved å tilsette regenereringssalt i kalkfilteret. Dette står det i en tilfeldig valgt bruksanvisning:
For å oppnå gode oppvaskresultater, trenger oppvaskmaskinen bløtt (kalkfattig) vann. Hvis vannet er hardt setter det seg et hvitt belegg på serviset og veggene i oppvaskmaskinen. Vann med en hardhet fra 4 &deg;d må derfor avkalkes. Det skjer automatisk i det innebygde kalkfilteret.
* Kalkfilteret trenger regenereringssalt. Fyll også på salt ved bruk av kombinasjonsoppvaskmidler, for å oppnå best mulig oppvaskresultat.
* Oppvaskmaskinen må programmeres nøyaktig til vannets hardhet.
* Det lokale vannverket gir opplysning om nøyaktig hardhetsgrad for vannet.
Hvis vannets hardhet varierer (f.eks. 8 – 16 &deg;d), programmer alltid den høyeste verdien (i dette eksempelet 16 &deg;d).<br />Det er jernvare- og hvitevarebutikker som selger regenereringssalt. Hvis din maskin ikke har kalkfilter må du tilsette disse midlene separat.
===Vaskemaskin===
De samme prinsippene gjelder for vaskemaskiner. Det er litt annen kjemi å vaske tøy enn kopper og kar, derfor er hardhetsområdene forskjellige:

{| class="wikitable centered" style="text-align:center"
! Hardhetsområde !! &deg;dH !! Merknader
|-
|I || 0-8,4||
|-
| II || 8,4-14
| rowspan="2" colspan="2" align="center"|Bruk avkalkingsmiddel
|-
| III||Mer enn 14
|-
|}

I hardhetsområde II og III må du tilsette et avkalkingsmiddel, for å gjøre vaskemiddelet mer effektivt. Riktig dosering står på pakken. Tilsett først vaskemiddel, deretter avkalkingsmiddel. Da kan vaskemiddelet doseres som for hardhetsområde I.
For lite vaskemiddel medfører:
* Tøyet blir ikke rent og blir med tiden grått og hardt.
* Fettlus på tøyet.
* Kalkavleiringer på varmeelementene.
For mye vaskemiddel medfører:
* Det dannes for mye skum, og dermed oppnås dårlig vaskemekanikk og dårlig vaske-, skylle- og sentrifugeringsresultat.

Vaskemidler som er kjøpt i land med høy vannhardhet kan inneholde mange ''hardhetsdempende'' midler som vi ikke har bruk for i Norge.
===Generelle råd ved kalkbelegg===
Hyppigere rens av vannkokere, oppvaskmaskiner etc. kan anbefales. Blanke glass: Bruk skyllemiddel i oppvaskmaskin (gjelder ikke servering av skummende øl). Oppvasksalt til oppvaskmaskiner kjøpes i elektriske forretninger og jernvarebutikker. Dette oppvasksaltet inneholder jod som løser opp kalkbelegg effektivt og rengjør maskinen og systemet. Bruk to spiseskjeer oppvasksalt i vaskepulverbeholderen kun en gang i måneden. Dette gjelder nye og eldre modeller. For at kalkbelegg i maskiner skal forsvinne, kan man benytte seg av litt lavere vanntemperatur, eller kjøre maskiner med tabletter som løser opp kalk en gang i blant. Kalkbelegg i kjeler og gryter kan fjernes ved å tilsette eddiksyre eller sitronsyre som løser opp kalken. Skyll deretter med vann og tørk for at flekkene skal forsvinne.<ref>{{Kilde www|ref=norskvann|url=http://www.vannogavlopsetaten.oslo.kommune.no/nye_oset_vannbehandlings_anlegg/article13981337193.html|tittel=Vannkvalitet|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Oslo kommune Vann- og avløpsetaten|språk=norsk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==[[Akvarium]]==
Akvarielitteraturen inneholder et virvar av forkortelser og forklaringer. 

{| class="wikitable centered" style="text-align:center"
! &deg;dH !! Tyske hardhetsgrader<br/>(''grad '''d'''eutscher '''H'''ärte'')
|-
|DH<br/>dH || Degree of Hardness
|-
| GH <br/>gH || German Hardness <br/> General Hardness
|-
| TH<br/>tH||Total Hardness
|-
|}

Disse betegnelsene er identiske. (Akvaristene bruker også ''Carbonate hardness'' (KH), særlig i forbindelse med saltvannsakvarier, men det er også en faktor for plantevekst i ferskvann).
For bløtt vann medfører noen problemer for akvarieeiere. Kalsiumkarbonat i hardt vann virker som en naturlig buffer og forhindrer at [[pH|pH-verdien]] svinger dramatisk. Ustabil [[pH|pH-verdi]] kan føre til skade på det liv som er i akvariet. 1/2 teskje med [[kalsiumkarbonat]] (CaCO<sub>3</sub>) per 100 liter vann vil øke vannhardheten med 1-2 &deg;dH.<ref>{{Kilde www|ref=|url=http://www.thekrib.com/Plants/CO2/khgh.html|tittel=Practical freshwater hardness|besøksdato= 2010-04-05|forfatter=|språk= engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|ref=|url=http://fish.mongabay.com/chemistry.htm |tittel=Water chemistry|besøksdato= 2010-04-05|forfatter=|språk= engelsk}}</ref>I et vanlig selskaps-akvarium passer det med en hardhet på ca. 5&nbsp;&deg;dH - en verdi som de fleste fisker og planter kan trives med.<ref>{{Kilde www|ref=Aquarium|url=http://www.aquariumworld.com/norw/ferskvann/teknikk/vann_param_GH.htm|tittel=GH  Totalhardhet|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Aquarium World|språk=norsk|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100329015806/http://www.aquariumworld.com/norw/ferskvann/teknikk/vann_param_GH.htm|arkivdato=2010-03-29|url-status=død}}</ref> Søramerikanske fisk krever vanligvis bløtere vann, mens de fleste vestafrikanske og enkelte asiatiske fisk krever relativt hardt vann.

==Hardhet på vann i Norge==

{| class="wikitable"
|+
|-
!Vannverk||align="center"|mg Ca/l||align="center"|&deg;dH||Merknader
|-
|Aremark|| ||align="center"|4,0-4,5||
|-
|Arendal kommune|| ||align="center"| 2||Svært bløtt
|-
|Asker og bærum|| ||align="center"|1-5 ||Bløtt
|-
|Bergen kommune|| || ||Alt vann i Bergen er bløtt (< 4&nbsp;&deg;dH)
|-
|Bjugn kommune||align="center"|10||align="center"|1,4||
|-
|Bodø kommune||align="center"|15-25 ||align="center"|2,5||[[Bodø|Bodø kommune]].<ref>[http://bodo.kommune.no/vann-og-avloep/vannbehandling-vannkvalitet-heggmoen-vannbehandlingsanlegg-article36952-193.html]{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
|-
|Bærum Vann AS||align="center"|20||align="center"|1-3|| Bløtt
|-
|Gjerdrum kommune||align="center"|0-15||align="center"|0,5||
|-
|Gjøvik kommune, Biri|| || align="center"|1||
|-
|Gjøvik kommune, Gjøvik|| || align="center"|2||
|-
|Gjøvik kommune, Hasli|| || align="center"|1||
|-
|Gjøvik kommune, Snertingdal|| ||align="center"| 1||
|-
|Kristiansand kommune, Rossevann ||align="center"| 16 ||  ||«Alt drikkevann i Kristiansand er bløtt og har hardhetsgrad under 4dH°.»<ref>[http://www.kristiansand.kommune.no/no/Administrasjon/Teknisk-sektor/Ingeniorvesenet/Vann-og-avlopsavdelingen/Vannbehandling/Vannkvalitet/ Vannkvalitet for Rossevann vannverk og Tronstadvann vannverk] {{Wayback|url=http://www.kristiansand.kommune.no/no/Administrasjon/Teknisk-sektor/Ingeniorvesenet/Vann-og-avlopsavdelingen/Vannbehandling/Vannkvalitet/ |date=20140704034822 }}. Besøkt 23. desember 2012</ref>
|-
|Kristiansund vannverk
|
|ca. 2,6
|«I Kristiansund har vi bløtt / mykt vann. Årlig gjennomsnitt er omtrentlig 2,6 ºdH»<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansund.kommune.no/tjenester/vann-og-avlop/vann/drikkevannkvalitet/|tittel=Drikkevannkvalitet - Hovedportal|besøksdato=2021-05-26|verk=www.kristiansund.kommune.no|arkiv-dato=2021-05-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210526202125/https://www.kristiansund.kommune.no/tjenester/vann-og-avlop/vann/drikkevannkvalitet/|url-status=yes}}</ref>
|-
|Langevatn Vannbehandlingsanlegg || ||align="center"|2,8||IVAR - Rogaland - kommunene Finnøy, Time, Hå, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy.<ref>[https://www.ivar.no/vannkvalitet/?aid=6189] Besøkt 10. februar 2020</ref>
|-
|Larvik kommune || ||align="center"|2||
|-
|Lillehammer kommune||20||align="center"|3,1-3,6|| Grunnvann<ref>http://www.lillehammer.kommune.no/getfile.php/1713763.1850.dpubqvsysr/Fakta+om+Lillehammervannet.pdf{{Død lenke}}</ref>
|-
|Nedre Romerike vannverk|| ||align="center"|1,8||Kommunene: [[Lillestrøm]], [[Nittedal]], [[Lørenskog]] og [[Rælingen]].<ref>[http://nrva.no/stream_file.asp?iEntityId=335 Nedre Romerike vannverk opplyser at gjennomsnittsverdien for 2011 er 1,8 &deg;dH] {{Wayback|url=http://nrva.no/stream_file.asp?iEntityId=335 |date=20160305054553 }}</ref>
|-
|Oslo Oset ||align="center"|17-21||align="center"| 2,4-3,0
||Maridalsvannet (2014)<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://www.oslo.kommune.no/vann-og-avlop/drikkevannkvalitet/|tittel = Drikkevannkvalitet Oslo|besøksdato = 2015-05-14|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref>
|-
|Oslo Skullerud ||align="center"|19-23||align="center"| 2,7-3,2
||Elvåga (2014)<ref name=":0" />
|-
|Sollihøgda vannverk||align="center"|38||align="center"|5|| Hardt 5 38 mg/L
|-
|Store Langsjø vannverk||align="center"|24-26 ||align="center"|3,5||[[Aurskog-Høland|Aurskog-Høland kommune]].<ref>[http://www.aurskog-holand.kommune.no/vannets-hardhet Store Langsjø vannverk] {{Wayback|url=http://www.aurskog-holand.kommune.no/vannets-hardhet |date=20120815020347 }}</ref>
|-
|Syltomtjern vannverk||align="center"|26-32,5 ||align="center"|3,6-4,6<ref>Oppgitt på vannverksidene: «Analyser viser at hardheten på vannet ligger på mellom 5,0-5,5 dHº, og kalsiuminnholdet ligger på 26-32,5 mg Ca/l.» Hvis 26-32,5 mg Ca/l er riktig blir det: 3,6 - 4,6 °dH.</ref>||[[Aurskog-Høland|Aurskog-Høland kommune]].<ref>[http://www.aurskog-holand.kommune.no/vannets-hardhet Syltomtjern vannverk] {{Wayback|url=http://www.aurskog-holand.kommune.no/vannets-hardhet |date=20120815020347 }}</ref>
|-
|Tromsø by|| ||align="center"|1,5||Tall fra 2012. Alt kommunalt vann i [[Tromsø]] bløtt, med unntak av for [[Vengsøya]]].
|-
|Trondheim kommune||align="center"| 20 ||align="center"| 3 || Bløtt vann, Jonsvatnet (2012)<ref>[http://www.trondheim.kommune.no/drikkevann/ Drikkevannskvalitet - Trondheim kommune] Besøkt  12. juni 2013, (analysene utført i 2012)</ref>
|-
|Østre Toten kommune
|
|1
|Vann fra [[Østre Toten]] vannverk har en hardhet på ca. 1 <sup>o </sup>dH<ref>{{Kilde www|url=https://www.ostre-toten.kommune.no/vannets-hardhet.241354.no.html|tittel=Vannets hardhet - Østre Toten kommune|besøksdato=2017-03-19|språk=no|verk=www.ostre-toten.kommune.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170319200015/https://www.ostre-toten.kommune.no/vannets-hardhet.241354.no.html|arkivdato=2017-03-19}}</ref>
|}

Verdier er hentet fra kommunens hjemmesider 2010. Det er ganske sparsomt med informasjon. Ring og spør, da legger de kanskje ut mer informasjon. Vær oppmerksom på at enkelte vannverk tilsetter kalk i perioder. Det gjør vannet hardere.

==Eksempel på utregning==
Tyske hardhetsgrader er definert:<ref name="glitre">Glitrevannverket, under tyske hardhetsgrader; i Norge er forekomst av Strontium og Radium svært liten og kan fjernes fra formelen</ref>

<math>^odH=\frac{Ca~{\frac{mg}{l}}}{7,13} + \frac{Mg~{\frac{mg}{l}}}{4,33}=</math>&nbsp;

Summen av grunnstoffene kalsium (Ca) og magnesium (Mg) dividert med forskjellige konstanter. Alle grunnstoffene måles i milligram per liter (mg/l)

'''Verdier fra [[Røysjø]] drikkevannskilde:'''<ref>Røysjø leverer vann til Austad, Fjell, Åskollen, Skoger og deler av [[Sande (Vestfold)|Sande kommune]].</ref><ref name="glitre1">Glitrevannverket, under Røysjø</ref>
{| class="wikitable centered" style="text-align:center"
|+ 
|- class="bakrunnsfarge5"
! width="90"|Kalsium<br/>mg/l !! Magnesium<br/>mg/l    
|- 
| style="text-align:center" | 14 || 0,35 
|}

Verdiene ovenfor settes inn i formelen:

<math>^odH=\frac{14~{\frac{mg}{l}}}{7,13} + \frac{0,35~{\frac{mg}{l}}}{4,33}= 1,9635 + 0,0808=2,0443~^odH=2,0~^odH</math>

Svaret blir 2,0&nbsp;&deg;dH (tyske hardhetsgrader).

Norske vannverk oppgir ofte vannhardhet i milligram kalsium per liter (mg Ca/l) da er også magnesium (Mg) medregnet. Omregningsfaktor er: 1&nbsp;&deg;dH = 7,14<ref>I tabellen for ''Enheter og omregningsfaktorer'' har Folkehelseinstituttet brukt faktoren ''7,14285714285714'' som er lik brøken {{brøk-på-linje|50|7}}</ref> mg Ca/l.<ref name="abcdk180">Vannforsyningens ABC, kapittel D - I milligram kalsium per liter er også magnesium (Mg) medregnet (kapittel D.6.1 side 180)</ref> Summen av kalsium og magnesium er: 14 + 0,35 = 14,35 mg/l. 

<math>^odH=\frac{Ca~{\frac{mg}{l}}}{7,14}=</math>&nbsp;

<math>^odH=\frac{14,35~{\frac{mg}{l}}}{7,14}= 2,0098~^odH=2,0~^odH</math>

Omregning til de andre betegnelsene:

{| class="wikitable centered" style="text-align:center"
|+ Eksempel omregning av 2,0&nbsp;&deg;dH
|- class="bakrunnsfarge5"
! width="70"|&deg;dH!!width="70"|&deg;e!!width="70"|&deg;f!!width="70"|ppm!!width="70"| mmol/l 
|- 
| style="text-align:center"| 2,0 || 2,5 || 3,6 || 35,6 || 0,4
|}

==Se også==
*[[Alkalitet]]
*[[Salinitet]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok| ref= krause| forfatter= Krause, Hanns-J.| utgivelsesår= 1993 | tittel= Handbuch Aquarienwasser| utgivelsessted= Kollnburg | forlag= bede-Verlag| isbn=3-927997-00-5| språk= tysk}}
* {{Kilde bok| ref= kolle| forfatter= Kölle, Walter| utgivelsesår= 2003| tittel= Wasseranalysen – richtig beurteilt | bind=| utgave= 2. Auflage| utgivelsessted=Weinheim | forlag= Wiley-VCH Verlag| isbn= 3-527-30661-7 | språk= tysk}}
* {{Kilde www|ref=vae|url=http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/vannavstenging_vedlikehold/prosjekter/nye_oset_vannbehandlingsanlegg/article139936-37417.html|tittel=Spørsmål og svar om drikkevann|besøksdato= 2010-04-05|forfatter= Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten|sider=|språk= norsk}}
* {{Kilde www|ref=norskvann|url=http://norskvann.no/nv/Samfunn/Skolesider/Ofte-stilte-spoersmaal/Drikkevann#S015|tittel=Hva er hardt vann?|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Norsk Vann|språk=norsk}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde www|ref= glitre|url= http://www.glitre.no/fileadmin/user_upload/vannets_hardhet.pdf|tittel= Hardheten på vann fra Røysjø|besøksdato= 2010-04-05|forfatter= Glitrevannverket|språk= norsk|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20150612103917/http://www.glitre.no/fileadmin/user_upload/vannets_hardhet.pdf|arkivdato= 2015-06-12}}
* {{Kilde www|ref=abc149|url=http://www.fhi.no/dav/2db17680f6.pdf|tittel=Vannforsyningens ABC, kapittel B - Vannkvalitet|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Folkehelseinstituttet|sider=|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150824081619/http://www.fhi.no/dav/2db17680f6.pdf|arkivdato=2015-08-24}}
* {{Kilde www|url=http://www.fhi.no/dav/e279ad2538.pdf|tittel=Vannforsyningens ABC, kapittel D - Vannbehandling|besøksdato=2010-04-05|forfatter=Folkehelseinstituttet|sider=|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131102073109/http://www.fhi.no/dav/e279ad2538.pdf|arkivdato=2013-11-02}}
* {{Kilde www|url=http://www.tromso.kommune.no/ofte-stilte-spoersmaal.122128.no.html|tittel=Tromsø kommune FAQ vann og avløp|forfatter=Tromsø kommune|sider=|språk=norsk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140809010108/http://www.tromso.kommune.no/ofte-stilte-spoersmaal.122128.no.html|arkivdato=2014-08-09}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vann]]