Redigerer Hardeknut

{{Infoboks monark|
navn=Hardeknut|
tittel=Konge|
land=England og Danmark|
bilde=|
navn2=|
regjerte=England: [[1040]]–[[1042|42]]<br />Danmark: [[1035]]–[[1042|42]]|
født=[[1018]]|
fsted=[[England]]|
død=[[8. juni]] [[1042]]|
dsted=England|
foreldre=[[Knut den mektige]] og [[Emma av Normandie|Emma]]|
ektefelle=|
barn=|
}}
[[Fil:Magnus den godes saga - Magnus og Horda-Knut - H. Egedius.jpg|thumb|300 px|Barnekongene Magnus (venstre) og Hardeknut møtes ved Gøtaelva.<br />Tegnet av [[Halfdan Egedius]]]]
'''Hardeknut''' (født [[1018]], død [[8. juni]] [[1042]]) var konge av [[Danmark]] fra [[1035]] til [[1042]] og konge av [[England]] fra [[1040]] til 1042. Hardeknut, oppkalt etter [[Hardeknut den første]], var den eneste sønnen til [[Knut den mektige]] og [[Emma av Normandie]].

== Bakgrunn ==
Ved Knut den mektiges død i 1035 kaller nordmennene tilbake [[Olav den hellige]]s sønn [[Magnus den gode|Magnus]] ([[1024]]–[[1047]]) og gjør ham til sin konge for å vri av seg det forhatte danske åket. Norge hadde siden 1030 vært styrt av [[Svein Knutsson|Svein Alfivason]] og moren hans, [[Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton]], ei frille av Knut den mektige. Svein og moren forlater Norge samme år og i Danmark dør Svein. Hardeknut frykter angrep fra nordmennene og tør ikke forlate Danmark når nyheten om at faren kong Knut er død.

England er uten konge og i Hardeknuts fravær skulle hans eldre halvbror, [[Harald Harefot]], være stedsfortredende konge. Harald var født utenfor ekteskap av Ælfgifu og hadde derfor ikke legitim arverett til verken Danmark eller England. 

Harald Harefot hadde likevel egne ambisjoner og i [[1037]] krever han selv den engelske tronen med den begrunnelsen at Hardeknut var blitt «forsaket ettersom han hadde vært for lenge i Danmark», som ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' skriver. Hardeknuts mor Emma som oppholdt seg i [[Winchester (England)|Winchester]], flyktet til [[Brugge]] i [[Flandern]]. Hardeknut ble rasende over det han oppfattet som halvbrorens forræderi og heller ikke alle i England var glade for valget. Erkebispen av [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]] vegret seg for å krone Harald, men ga etter det samme året da Hardeknuts tilhengere ble nedkjempet.

== Avtale mellom Hardeknut og Magnus ==
Situasjonen mellom Norge og Danmark var midlertidig kritisk, ifølge [[Snorre Sturlason]], men de to unge kongene Magnus og Hardeknut møtes til et forsoningsmøte i 1037 ved [[Göta älv|Gøtaelva]] hvor de kom til enighet om ikke å gå til krig mot hverandre. De «svor hverandre brorskap, og satte fred seg imellom så lenge de levde begge to. Om en av dem døde sønneløs, skulle den som levde lengst, ta land og folk etter ham. Tolv menn, de gjæveste fra hvert rike, svor med kongene på det at de skulle holde dette forliket så lenge noen av dem levde.»<ref>Snorre: ''Magnus den godes saga'', kap. 6</ref> 

Dagens historikere har ingen tro på at hverken møtet eller avtalen noen gang fant sted til tross for at det er viktig logisk årsaksgrunn for den videre handling i Snorres ''[[Magnus den godes saga]]''. Men det ble uansett ingen konflikt mellom Norge og Danmark på dette tidspunkt, og Hardeknut kunne forberede seg på å invadere og erobre England slik hans bestefar og far hadde gjort før ham.

== Konge av England ==
I [[1039]] følte Hardeknut seg imidlertid så sikker i Danmark at han bød ut [[leidang]] for at seile til England og fravriste Harald Harefot kronen. Han seilte først med 63 skip til Brugge for å besøke sin mor, og mens han oppholdt seg i Flandern kom der bud fra England om at Harald Harefot døde den [[17. mars]] [[1040]]. Kanskje var det kjent at Harald Harefot var syk og at Hardeknut ventet på hans død slik at militær invasjon ikke var nødvendig. Med halvbrorens død kom han til England og gikk i land i [[Sandwich (Kent)|Sandwich]] den [[17. juni]] («syv dager før midtsommer»). Han ga straks ordre om at Harald Harefots lik skulle graves opp, halshugges og slenges i en nærliggende myr.

Hardeknut gir inntrykk av å mangle sin fars ubestridte format. Hans mest omtalte handling som konge av England var å heve skattene voldsomt for å kunne betale den danske flåten som ikke ble benyttet til annet enn å frakte ham over [[Den engelske kanal]]. Et spontant opprør i [[1041]] mot de høye skattene i byen [[Worcester (England)|Worcester]] ble knust så ettertrykkelig at byen ble bortimot utslettet. To av Hardeknuts skatteinnkrevere var blitt drept av de rasende byborgerne og Hardeknut lot derfor byen brenne. 

Krøniken sier også at i [[1041]] brøt Hardeknut et løfte og forrådte jarl [[Eadwulf av Northumbria]] som var under hans beskyttelse.

''[[Den angelsaksiske krønike]]'' har en dyster vurdering av Hardeknut: ''«Han oppnådde ingenting verdig en konge så lenge han levde.»

== Hardeknut dør ==
I 1041 inviterte Hardeknut sin halvbror [[Edvard Bekjenneren]], hans mor Emmas sønn med [[Ethelred II av England|Ethelred]], tilbake til England fra dennes eksil i [[Normandie]] for å bli en del av hans hushold. Hardeknut gjorde muligens også Edvard til sin arving. Selv var han både ugift og barnløs.

Året etter dør Hardeknut brått den [[8. juni]] [[1042]] mens han er til stede ved en bryllupsfest i [[Lambeth]]. Krøniken sier at han «døde mens han sto med sin drikk, og han falt plutselig til bakken med fryktelige krampetrekninger, og de som sto ved siden av ham tok seg av ham og han talte intet ord etterpå...»<ref>[https://books.google.no/books?id=0auSXbKxnoQC&pg=PA18&lpg=PA18&dq=hardeknut&source=bl&ots=XxPWip84kR&sig=iPKIBbRFpBLDxgWwbmoteAVEyRs&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiZwo7o5eXKAhWMWywKHfG2B-sQ6AEIVTAN#v=onepage&q=hardeknut&f=false Mogens Rud, ''Bayeux-teppet og slaget ved Hastings 1066'', København (2006)]</ref>

Mange har trukket den konklusjon at det var mer enn ''bare'' vin i det begeret som han drakk av, men ingenting er blitt bevist. Det er i det hele tatt påfallende mange unge konger på [[1000-tallet]] som dør brått uten rimelig forklaring. Hardeknut ble begravet ved katedralen i [[Winchester (England)|Winchester]]. Han ble kun 23 eller 24 år og tydeligvis ikke savnet. 

Edvard ble konge etter ham og gjeninnførte den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongerekke som var blitt brutt av danskene da [[Svein Tjugeskjegg]] første gang invaderte England i [[1013]]. Det dansk-engelske kongefellesskapet gikk i oppløsning for godt.

Også Danmark ble uten konge og det fantes ingen opplagt kongekandidat. Dette tomrommet klarte merkelig nok den norske kongen Magnus den gode å fylle. Til tross for at [[Svein Estridsson]], sønn av [[Estrid Margarete Sveinsdatter|Estrid Sveinsdatter]], søster av Knut den mektige, seilte i all hast tilbake til Danmark ble Magnus hyllet som dansk konge i 1042. Det var store uroligheter sør for den danske grense og det er kanskje grunnen til at danskene raskt valgte en handlekraftig konge, selv om han var norsk.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/Hardeknud%2Fav_England_og_Danmark Hardeknud – av England og Danmark] i [[Store norske leksikon]]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Harald Harefot]]|Hva=[[Liste over britiske monarker|Konge av England]] |Startår=[[1040]] |Sluttår=[[1042]] |Etterfølger=[[Edvard Bekjenneren]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Knut den mektige]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]] |Startår=[[1035]] |Sluttår=[[1042]] |Etterfølger=[[Magnus den gode]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Engelske monarker]]
[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]
[[Kategori:1000-tallet]]
[[Kategori:Fødsler i 1018]]
[[Kategori:Dødsfall i 1042]]