Redigerer Haraldskvedet

{{kursiv tittel}}
[[Fil:Valkyrie and Raven (NGV).png|thumb|En valkyrje snakker med en ravn. (Av Anthony Frederick Augustus Sandys, 1862).]]
'''''Haraldskvedet''''' eller '''''Haraldskvadet''''' (på norrønt '''''Haraldskvæði'''''), er et konstruert hyllingsdikt til [[Harald Luva]] satt sammen av uavhengige dikt. Det er vanlig antatt at Harald Luva er den samme som [[Harald Hårfagre]], men det er ikke sikkert. Kildene er motstridene om hvem som laget kvadet. Deler av kvadet kan være fra [[Torbjørn Hornklove]], [[Tjodolv den kvinværske|Tjodolf fra Kvine]] og Audunn illskælda. Kvadet kan være fra slutten av [[800-tallet]] eller fra 900-tallet.{{tr}} Det er dermed et av de eldste [[skaldekvad]]ene vi kjenner. 

Deler av diktet handler om [[slaget i Hafrsfjord]], som blir skildret i fargerike, og til dels bloddryppende, bilder. Andre deler beskriver et liv ved [[hoff]]et. Det inneholder flere historiske og kulturhistoriske opplysninger. 

Diktet er ett av flere som blir kalt ''Ravnsmål'' (norrønt ''Hrafnsmál''). Det vil si en fortelling fortalt av en av [[Odin]]s ravner ([[Hugin og Munin|Hugin eller Munin]]). Delen om slaget i Hafrsfjord omtales også som Hafrsfjordkvadet.

== Kilder ==
''Haraldskvedet'' slik vi kjenner det i dag, er satt sammen av [[Finnur Jonsson]] i bokverket Norsk-islandsk skjaldedigtning. Det inneholder 23 [[strofe]]r som er gjenfortalt i ulike håndskrifter. 

De viktigste kildene er:<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220.</ref>
* ''[[Fagrskinna]]'' som inneholder strofe 1-6 og 15-23 – i alt 15 strofer som blir tilskrevet Torbjørn Hornklove.  
* Fagrskinna inneholder videre strofe 7-11, som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine. 
* [[Snorre Sturlason]] gjenforteller strofe 6-11 og strofe 14 i ''[[Heimskringla]]'', som tilskrives Torbjørn Hornklove. 
* Snorre Sturlason gjenforteller strofe 11 og 12 i ''[[Den yngre Edda]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine. 
* Strofe 13 og 14 gjenfortalt i ''[[Flatøybok]]'' som blir tilskrevet Tjodolf fra Kvine.
* Strofe 21 gjenfortalt i ''Flatøybok'' og blir tilskrevet Audunn illskælda.

De fleste kildene tilskriver Tjodolv fra Kvine strofene 7–14. Det tyder på at de kommer fra et annet dikt enn de øvrige. Flere indisier peker i samme retning. Strofene (7–12), som handler om slaget i Hafrsfjord, synes å ha vært diktet like etter slaget, mens de andre skildrer et etablert hoffliv. Kongen som kjemper i Hafrsfjord er «allvaldr austmanna» og bor «í Útsteini», men «drottinn Norðmanna» i de 15 strofene fra Fagrskinna bor «á Kvinnum». I de 15 strofene er Harald omtalt seks ganger, en gang i den 13. strofen. Men i de seks strofene som handler om slaget i Hafrsfjord er han aldri omtalt. Ingen av sagaforfatterne ser ut til å kjenne til alle strofene, og de fleste synes ikke å ha ment at de stammet fra det samme diktet.<ref>Sverrir Jakobsson: "Erindringen om en mægtig Personlighed." Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 220-221.</ref>

[[Jón Helgason]], som har utgitt diktet to ganger, var sikker på at kvadet ikke kan ha vært bevart i muntlig tradisjon gjennom tre århundrer uten å endres.<ref>Jón Helgason, Haraldskvæði, Tímarit Máls og Menningar (1946), side 131</ref>

== Form ==
Diktet er for det meste skrevet i [[Versemål|versemålet]] [[målahått]] med noen innslag av [[ljodahått]]. Målahått kan sees som en videreutvikling av eddaversemålet [[fornyrdislag]], hvor hver linje vanligvis inneholder fire stavelser. I målahått har hver linje minst fem stavelser, og diktet virker dermed fyldigere.

Ut fra versemålet likner diktet mye på et [[edda]]dikt, men er i  likhet med andre skaldedikt svært rikt på omskrivning og sammenligninger. Her forekommer omskrivning  som ''Freys lek'', som betyr «kamp», og ''Svafnis sal-næfrar'', som betyr «Odins-salens never», det vil si «skjold» (Valhall var tatt med skjold).{{tr}}

== Oppbygging ==
''Haraldskvedet'' kan deles i tre deler:
* I del en ber dikteren om taushet som i ''[[Voluspå]]'', og dernest blir [[Valkyrje|valkyrja]] og [[ravn]]en presenterte. Resten av diktet er formet som en dialog mellom disse to, hvor valkyrien spør og ravnen svarer. 
* Del to handler om slaget i Hafrsfjord. Her blir kampviljen og motet til hovedpersonen rost, mens motstanderne blir skildret med ironi og hån. 
* I del tre spør valkyrien om forholdene ved [[hirden]] til Harald Hårfagre, som så blir skildret i rosende ordelag.

== Interessante opplysninger ==
* Harald er ifølge diktet sønn til Halvdan. Han blir i en variant av kvadet kalt ''ungum ynglingi'' («den unge yngling»). Det er bevart to varianter av vers 4 i Haraldskvedet som gir forskjellig innhold. [[Bjarne Fidjestøl]] mente at ordet yngling (''ungum ynglingi'') i den ene varianten trolig er feil. Fidjestøl regnet derfor andre varianten (''ungum eðlingi'') som den originale teksten.<ref>Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 16f -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=17&searchText=H%C3%A5rfagre.</ref> <ref>Finnur Jonssons rekonstruksjon av den ene varianten av Haraldskvedet på norrønt er her: https://heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_(Hrafnsm%C3%A1l)_(B1)</ref>
* Harald som var sønn til Halvdan blir kalt ''dróttin norðmanna'' («drotten til nordmenn»). «Drottinn Norðmanna» omtales i de 15 strofene av Haraldskvadet som ikke omhandlet slaget. Han bodde «á Kvinnum». 
* Harald reiste ganske ung på vikingreise.
* Seierherren i slaget i Hafrsfjord blir kalt ''Lúfa'' («Luva»). Helten ved slaget i Hafrsfjord bodde på Utstein. 
* Luva blir kalt ''allvalds østmanna'' («hersker over østmenn»).<ref>«Østmenn» var en betegnelse på nordmenn som ble brukt om nordmennene i Irland særlig fra 1000-tallet, og av islendingene og den norrøne befolkningen på de skotske øyene om nordmenn (Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon - ordet Ostmanni - https://www.nb.no/items/3fa594d440cee9091a22c1ac873ce5be?page=587&searchText=%C3%98stmenn).</ref>
* Motstandere i Hafrsfjord kommer i [[knarr]]er som «inngytte [[hauld]]er» (storbønder). De blir kalt ''austkylfur'' («austkøller») og de rømmer østover [[Jæren]]. De som er nevnt ved navn, er Kjøtve den rike og Haklang.
* Diktet omtaler [[berserk]]er og [[ulvhedner]].
* Kongen vraker etter slaget de tidligere konene sine (som kom fra [[Rogaland]], [[Hordaland]], [[Hedmark]] og [[Hålogaland]]) og tar seg i stedet en kone fra Danmark. 
* Skaldene har høy [[status]] i hirden til Harald.
* Harald er svært gavmild med mennene sine som får [[ring]]er av [[gull]], rikt prydede [[skjold]], «hunlandsk [[malm]]» ([[spyd]]?) og [[trell]]kvinner fra øst med mer.
* De spiller med terninger i Haralds [[tun]].
* [[Spillemann|Spillemenn]] og [[narr]]er underholder. En av narrene heter Andad.
* Diktet taler om ''jól drekka'' («å drikke [[jul]]»). Det er den eldste kilden vi har om julefeiring.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Odd Einar Haugen: ''Norrøne tekster i utvalg'', Ad notam, Gyldendal, Oslo 1994, ISBN 82-417-02132
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Haraldskv%C3%A6%C3%B0i_%28Hrafnsm%C3%A1l%29_%28B1%29 ''Haraldskvæði'']  på Heimskringla.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]