Redigerer Harald Stenmark

{{Infoboks biografi}}
'''Harald Alfred Stenmark''' (født 1960) er en norsk kreftforsker og cellebiolog, kjent for sine studier på molekylære mekanismer som fører til at normale celler utvikler seg til kreftceller <ref>{{Kilde www|tittel=Harald Stenmark CV|url=http://ous-research.no/home/stenmark}}</ref>. Siden 2018 er han leder for Senter for kreftcelle-reprogrammering, et [[Senter for fremragende forskning]] under [[Universitetet i Oslo]] (UiO).<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.med.uio.no/klinmed/om/aktuelt/aktuelle-saker/2018/uios-forskningspris-til-harald-stenmark.html|tittel=UiOs forskningspris til Harald Stenmark|besøksdato=2024-05-14|dato=2018-06-21|sitat=Harald Stenmark leder sitt andre Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO, Senter for kreftcelle-reprogrammering, etablert i 2018, etter å ha ledet SFF’et Senter for kreftbiomedisin fra 2007 til 2017. Han har bygget opp et internasjonalt toppforskningsmiljø, som har utviklet innovative løsninger innen kreftforskning med store internasjonale gjennombrudd. Stenmark har levert forskning av svært høy kvalitet over tid, med publikasjoner i ledende tidsskrifter, blant annet 7 artikler i Nature. {{!}} I april ble det kjent at Stenmark har mottatt ERC Advanced Grant for andre gang, som tredje norske forsker etter Edvard Moser ved NTNU og Kenneth Hugdahl bed UiB.}}</ref> Stenmark leder også Seksjon for molekylær cellebiologi ved Institutt for kreftforskning, [[Oslo universitetssykehus]].

== Utdannelse ==
Stenmark tok examen artium ved [[Brønnøysund]] videregående skole i 1979. Han ble cand.pharm. i 1985 ved [[Universitetet i Oslo]].

== Karriere ==

=== Doktorgrad ===
Stenmark ble [[Dr. Philos.|dr.philos.]] ved [[Radiumhospitalet]] 1991 under veiledning av professor [[Sjur Olsnes]]. Stenmarks doktoravhandling handlet om difteritoksin, et giftstoff produsert av difteribakterien, og hvordan dette trenger inn i celler. I avhandlingen viste Stenmark blant annet at en ufarlig variant av difteritoksin kan brukes til å frakte "fremmede" proteiner inn i celler.

=== Postdoktorstipendiat ===
Etter å ha fullført doktorgraden arbeidet Stenmark tre år som postdoktorstipendiat ved European Molecular Biology Laboratory i [[Heidelberg]] under veiledning av Dr. Marino Zerial. Som postdoktorstipendiat i Marino Zerials gruppe studerte Stenmark Rab-GTPaser, en gruppe proteiner som styrer intracellulær transport. Stenmark var den første til å vise at Rab-GTPaser er aktive når de har bundet GTP og inaktive når de binder GDP <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Inhibition of rab5 GTPase activity stimulates membrane fusion in endocytosis.|publikasjon=The EMBO Journal|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC394944/|dato=1994-03-15|fornavn=H|etternavn=Stenmark|etternavn2=Parton|fornavn2=R G|etternavn3=Steele-Mortimer|fornavn3=O|etternavn4=Lütcke|fornavn4=A|etternavn5=Gruenberg|fornavn5=J|etternavn6=Zerial|fornavn6=M|serie=6|bind=13|sider=1287–1296|issn=0261-4189|pmid=8137813|besøksdato=2018-07-27}}</ref>. Han identifiserte også den første "effektoren" som binder til den GTP-bundne formen av Rab5 på endosomer, Rabaptin-5 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rabaptin-5 is a direct effector of the small GTPase Rab5 in endocytic membrane fusion|publikasjon=Cell|doi=10.1016/0092-8674(95)90120-5|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0092867495901205|dato=1995-11-03|forfattere=Stenmark, Harald; Vitale, Gaetano; Ullrich, Olver; Zerial, Marino|via=|serie=3|språk=en|bind=83|hefte=|sider=423–432|issn=0092-8674|besøksdato=2018-07-27|sitat=}}</ref>.

=== Videre karriere ===
Stenmark mottok i 1995 forskerstipend fra [[Kreftforeningen]], og siden 1997 har han vært ansatt som forsker ved Institutt for kreftforskning.  I perioden 2007–2017 var Stenmark leder for Senter for kreftbiomedisin, et [[senter for fremragende forskning]] ved Universitetet i Oslo.

Stenmark  har vært professor I ved UiO siden 2007, og han er tilknyttet Institutt for klinisk medisin. Han har vært professor II ved [[Farmasøytisk institutt (UiO)|Farmasøytisk institutt]] (1999-2003) og ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning, [[NTNU]], siden 2004.  Stenmark har vært medlem av Toppforskningsprogrammet, og han har oppnådd Advanced Grant fra [[Det europeiske forskningsråd]] i 2008 og i 2018<ref name=":1" />.

Fra 2007 til 2017 ledet han UiOs Senter for kreftbiomedisin; et senter for fremragende forskning.<ref name=":1" /> I 2018 ble han leder for et nytt senter for fremragende forskning ved UiO; Senter for kreftcelle-reprogrammering.<ref name=":1" />

Et tidlig funn fra Stenmarks egen forskningsgruppe har vist seg å ha stor betydning for vår forståelse av hvordan cytosoliske proteiner blir rekruttert til cellens indre membraner. Stenmark identifiserte en sink-bindende proteinmodul som han kalte for FYVE-domenet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Endosomal Localization of the Autoantigen EEA1 Is Mediated by a Zinc-binding FYVE Finger|publikasjon=Journal of Biological Chemistry|doi=10.1074/jbc.271.39.24048|url=http://www.jbc.org/content/271/39/24048|dato=1996-09-27|fornavn=Harald|etternavn=Stenmark|etternavn2=Aasland|fornavn2=Rein|etternavn3=Toh|fornavn3=Ban-Hock|etternavn4=D'Arrigo|fornavn4=Antonello|serie=39|språk=en|bind=271|sider=24048–24054|issn=0021-9258|pmid=8798641|besøksdato=2018-07-27}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harald Stenmark: Hands on FYVE-fingers|publikasjon=The Journal of Cell Biology|doi=10.1083/jcb.1924pi|url=http://jcb.rupress.org/content/192/4/544|dato=2011-02-21|fornavn=Caitlin|etternavn=Sedwick|serie=4|språk=en|bind=192|sider=544–545|issn=0021-9525|pmid=21339328|besøksdato=2018-07-27}}</ref>. Sammen med to andre forskningsgrupper viste hans gruppe at FYVE-domenet binder til et spesielt membranlipid, fosfatidylinositol 3-fosfat (PI3P) <ref>{{Kilde artikkel|tittel=FYVE fingers bind PtdIns(3)P|publikasjon=Nature|doi=10.1038/28767|url=http://www.nature.com/articles/28767|dato=juli 1998|fornavn=Jean-Michel|etternavn=Gaullier|etternavn2=Simonsen|fornavn2=Anne|etternavn3=D'Arrigo|fornavn3=Antonello|etternavn4=Bremnes|fornavn4=Bjørn|etternavn5=Stenmark|fornavn5=Harald|etternavn6=Aasland|fornavn6=Rein|serie=6692|språk=En|bind=394|sider=432–433|issn=0028-0836|besøksdato=2018-07-27}}</ref>. Det finnes ca 30 ulike humane proteiner som inneholder et FYVE-domene, og Stenmarks forskningsgruppe har vist hvordan disse rekrutteres til intracellulære membraner på en PI3P-avhengig måte og regulerer cellulære prosesser som membranfusjon <ref>{{Kilde artikkel|tittel=EEA1 links PI(3)K function to Rab5 regulation of endosome fusion|publikasjon=Nature|doi=10.1038/28879|url=http://www.nature.com/articles/28879|dato=juli 1998|forfattere=|fornavn=Anne|etternavn=Simonsen|etternavn2=Lippe|fornavn2=Roger|etternavn3=Christoforidis|fornavn3=Savvas|etternavn4=Gaullier|fornavn4=Jean-Michel|etternavn5=Brech|fornavn5=Andreas|etternavn6=Callaghan|fornavn6=Judy|etternavn7=Toh|fornavn7=Ban-Hock|etternavn8=Murphy|fornavn8=Carol|etternavn9=Zerial, Marino;|fornavn9=Stenmark, Harald|via=|serie=6692|språk=En|bind=394|hefte=|sider=494–498|issn=0028-0836|besøksdato=2018-07-27|sitat=}}</ref>, degradering av vekstfaktor-reseptorer <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hrs sorts ubiquitinated proteins into clathrin-coated microdomains of early endosomes|publikasjon=Nature Cell Biology|doi=10.1038/ncb791|url=https://www.nature.com/articles/ncb791|dato=2002-04-29|fornavn=Camilla|etternavn=Raiborg|etternavn2=Bache|fornavn2=Kristi G.|etternavn3=Gillooly|fornavn3=David J.|etternavn4=Madshus|fornavn4=Inger Helene|etternavn5=Stang|fornavn5=Espen|etternavn6=Stenmark|fornavn6=Harald|serie=5|språk=En|bind=4|sider=394–398|issn=1465-7392|besøksdato=2018-07-27}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The ESCRT machinery in endosomal sorting of ubiquitylated membrane proteins|publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature07961|url=https://www.nature.com/articles/nature07961|dato=2009-03-26|fornavn=Camilla|etternavn=Raiborg|etternavn2=Stenmark|fornavn2=Harald|serie=7237|språk=En|bind=458|sider=445–452|issn=0028-0836|besøksdato=2018-07-27}}</ref>, [[autofagi]] <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Alfy, a novel FYVE-domain-containing protein associated with protein granules and autophagic membranes|publikasjon=Journal of Cell Science|doi=10.1242/jcs.01287|url=https://journals.biologists.com/jcs/article/117/18/4239/53733/Alfy-a-novel-FYVE-domain-containing-protein|dato=2004-08-15|fornavn=Anne|etternavn=Simonsen|etternavn2=Birkeland|fornavn2=Hanne C. G.|etternavn3=Gillooly|fornavn3=David J.|etternavn4=Mizushima|fornavn4=Noboru|etternavn5=Kuma|fornavn5=Akiko|etternavn6=Yoshimori|fornavn6=Tamotsu|etternavn7=Slagsvold|fornavn7=Thomas|etternavn8=Brech|fornavn8=Andreas|etternavn9=Stenmark|fornavn9=Harald|serie=18|språk=en|bind=117|sider=4239–4251|issn=0021-9533|pmid=15292400|besøksdato=2018-07-27}}</ref>, [[celledeling]] <ref>{{Kilde artikkel|tittel=PtdIns(3)P controls cytokinesis through KIF13A-mediated recruitment of FYVE-CENT to the midbody|publikasjon=Nature Cell Biology|doi=10.1038/ncb2036|url=https://www.nature.com/articles/ncb2036|dato=2010-03-07|fornavn=Antonia P.|etternavn=Sagona|etternavn2=Nezis|fornavn2=Ioannis P.|etternavn3=Pedersen|fornavn3=Nina Marie|etternavn4=Liestøl|fornavn4=Knut|etternavn5=Poulton|fornavn5=John|etternavn6=Rusten|fornavn6=Tor Erik|etternavn7=Skotheim|fornavn7=Rolf I.|etternavn8=Raiborg|fornavn8=Camilla|etternavn9=Stenmark|fornavn9=Harald|serie=4|språk=En|bind=12|sider=362–371|issn=1465-7392|besøksdato=2018-07-27}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=ANCHR mediates Aurora-B-dependent abscission checkpoint control through retention of VPS4|publikasjon=Nature Cell Biology|doi=10.1038/ncb2959|url=https://www.nature.com/articles/ncb2959|dato=2014-05-11|fornavn=Sigrid B.|etternavn=Thoresen|etternavn2=Campsteijn|fornavn2=Coen|etternavn3=Vietri|fornavn3=Marina|etternavn4=Schink|fornavn4=Kay O.|etternavn5=Liestøl|fornavn5=Knut|etternavn6=Andersen|fornavn6=Jens S.|etternavn7=Raiborg|fornavn7=Camilla|etternavn8=Stenmark|fornavn8=Harald|serie=6|språk=En|bind=16|sider=547–557|issn=1465-7392|besøksdato=2018-07-27}}</ref> og dannelse av cellulære utløpere <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Repeated ER–endosome contacts promote endosome translocation and neurite outgrowth|publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature14359|url=https://www.nature.com/articles/nature14359|dato=april 2015|forfattere=|fornavn=Camilla|etternavn=Raiborg|etternavn2=Wenzel|fornavn2=Eva M.|etternavn3=Pedersen|fornavn3=Nina M.|etternavn4=Olsvik|fornavn4=Hallvard|etternavn5=Schink|fornavn5=Kay O.|etternavn6=Schultz|fornavn6=Sebastian W.|etternavn7=Vietri|fornavn7=Marina|etternavn8=Nisi, Veronica;|fornavn8=Bucci, Cecilia;|etternavn9=Johansen, Terje;|fornavn9=Stenmark, Harald|via=|serie=7546|språk=En|bind=520|hefte=|sider=234–238|issn=0028-0836|besøksdato=2018-07-27|sitat=}}</ref>. Stenmarks gruppe har også vært blant de ledende i verden i studier av såkalte ESCRT-proteiner, som er involvert i cellulær reseptorsortering og membran-dynamikk <ref name=":0" />. Et viktig funn var at ESCRT-proteiner forårsaker lukking av membranen som omgir nydannede cellekjerner ved slutten av celledelingen <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Spastin and ESCRT-III coordinate mitotic spindle disassembly and nuclear envelope sealing|publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature14408|url=https://www.nature.com/articles/nature14408|dato=juni 2015|forfattere=|fornavn=Marina|etternavn=Vietri|etternavn2=Schink|fornavn2=Kay O.|etternavn3=Campsteijn|fornavn3=Coen|etternavn4=Wegner|fornavn4=Catherine Sem|etternavn5=Schultz|fornavn5=Sebastian W.|etternavn6=Christ|fornavn6=Liliane|etternavn7=Thoresen|fornavn7=Sigrid B.|etternavn8=Brech|fornavn8=Andreas|etternavn9=Raiborg, Camilla;|fornavn9=Stenmark, Harald|via=|serie=7555|språk=En|bind=522|hefte=|sider=231–235|issn=0028-0836|besøksdato=2018-07-27|sitat=}}</ref>.

Stenmarks arbeid har ført til oppdagelse av flere tumor-suppressorer, cellulære proteiner som forhindrer kreft, og enzymet som danner PI3P er også kjent som en tumor-suppressor <ref>{{Kilde artikkel|tittel=How a lipid mediates tumour suppression. Delivered on 29 June 2010 at the 35th FEBS Congress in Gothenburg, Sweden|publikasjon=FEBS Journal|doi=10.1111/j.1742-4658.2010.07900.x|url=https://febs.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1742-4658.2010.07900.x|dato=2010-10-26|fornavn=Harald|etternavn=Stenmark|serie=23|språk=en|bind=277|sider=4837–4848|issn=1742-464X|pmc=PMC3015057|pmid=20977678|besøksdato=2018-07-27}}</ref>.

== Utmerkelser ==

*[[Anders Jahres medisinske pris]] 1999 til yngre forskere «for studier av mekanismer for intracellulær transport»
*[[Radiumhospitalet]]s forskningspris 2002
* European Molecular Biology Organization, innvalgt 2004
*[[Det Norske Videnskaps-Akademi]], innvalgt 2004
*[[Sir Hans Krebs Medal]] 2010
*European Academy of Cancer Sciences, innvalgt 2011
*Forskningsprisen fra Oslo universitetssykehus 2013
*[[Kong Olav Vs Kreftforskningspris]] 2014
*[[Norges forskningsråds pris for fremragende forskning]] 2015
*[[Forskningsprisen ved Universitetet i Oslo]] 2018<ref name=":1" />
*[[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] 2021
*[[Anders Jahres medisinske pris]] 2022 (hovedprisen) «for hans banebrytende studier av prosesser i cellemembraner og hvordan feilregulering av slike prosesser påvirker utvikling av kreft»

== Familie ==
Stenmark er bror av [[Asbjørn Stenmark]]. 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{scholia author}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stenmark, Harald}}
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Norske kreftforskere]]