Redigerer Harald Sæverud

{{Infoboks komponist}}
'''Harald Sigurd Johan Sæverud''' (født [[17. april]] [[1897]] på [[Nordnes]] i [[Bergen]], død [[27. mars]] [[1992]] i Bergen) var en norsk [[Nyklassisismen (musikk)|nyklassisk]] [[komponist]], og var en av Norges mest betydelige komponister i sin tid.

Sæverud bodde mange år i [[Rådal (Bergen)|Rådal]] i tidligere [[Fana]] kommune, hvor hans romslige eiendom, [[Siljustøl museum|Siljustøl]], i 1997 åpnet som museum.

Hans sønner [[Ketil Hvoslef]] og [[Tormod Sæverud]] er også komponister.

== Utdanning ==
I 1915 begynte Sæverud ved [[Griegakademiet|musikkakademiet i Bergen]] hvor han studerte [[piano]], supplert med musikkteori ved [[Borghild Holmsen]], en anerkjent [[pianist]] og komponist med grad fra musikkonservatoriet i [[Leipzig]]. Etter fullført kursus i Bergen, studerte Sæverud videre i [[Berlin]] (1920&ndash;1921) og [[Paris]] (1925).

Han var styremedlem i [[Norsk Komponistforening]] og i [[Bergen filharmoniske orkester|Musikselskabet Harmoniens orkester]]. Han ble medlem av [[Kungliga Musikaliska Akademien]] i 1952. Fra 1953 ble han tilkjent [[Statens kunstnerlønn]].

== Kjempeviseslått, klaverminiatyrer og ny Peer Gynt-musikk ==
Hans ''Slåtter og stev fra Siljustøl'', der man finner klaverstykker som ''[[Rondo amoroso]]'', ''Småsveingangar'', ''Galdreslåtten'' og andre miniatyrer med typisk sæverudske titler, er mye spilt. ''Rondo amoroso'' finnes også for orkester. Det samme gjelder [[Kjempeviseslåtten]], som ble skrevet under [[andre verdenskrig]] i vrede mot okkupasjonsmakten. ''Kjempeviseslåtten'', hans mest kjente verk, er inspirert av skadene tyskerne påførte [[Lærdal]] under okkupasjonen. Hans musikk til [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''Peer Gynt'' var et bestillingsverk til [[Det norske teatret]]s oppsetning i 1948, der [[Hans Jacob Nilsen]] hadde regien og selv spilte hovedrollen. Nielsens ide var at Ibsens drama skulle framføres som et «antiromantisk» verk, og da mente han at [[Edvard Grieg]]s musikk skapte feil assosiasjoner og engasjerte Sæverud til å skrive en ny. Med sine ni [[symfoni]]er må Sæverud sies å være en av [[Skandinavia]]s viktigste symfonikere i det [[20. århundre]].

== To hovedkategorier ==
Sæveruds musikk faller inn i to klare hovedkategorier; verker for piano og verker for [[orkester]]. Blant orkesterverkene finner vi ni symfonier, flere [[obo]]-, [[fiolin]]-, piano- og [[fagott]]konserter, samt en del énsatsverker. Sæveruds musikk lar seg ikke uten videre kategorisere. Han blir ofte regnet som en [[Atonal musikk|atonal]]ist, men mye av hans musikk er tydelig tonal, og han tok avstand fra atonal musikk. («Musikkens tannråte» som han etter hvert kalte atonal musikk.) Han oppviser også slektskap med folkemusikk. «Jeg lager mine folketoner selv», er en kjent uttalelse fra Sæverud. Noen karakteriserer ham som en komponist av «barbarisk» musikk, men flere av verkene hans spiller på lyriske og romantiske stemninger. Mye av Sæveruds musikk er skrevet med nyklassiske virkemidler som [[polytonalitet]], og [[Modalitet|nymodalitet]] (modale skalaer, bruk av [[kirketonearter]]). Hans raffinerte bruk av [[dissonans]]er er kanskje det folk flest gjenkjenner som det «sæverudske», men dette finnes langt fra i all hans musikk.

Sæverud oppga ofte [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og [[Joseph Haydn]] som sine viktigste inspirasjonskilder.

== Særpreget personlighet ==

Sæverud var fantasifull, også når han fant på titler til sine komposisjoner, som i blant kan være de rene minidikt – for eksempel ''Myrdunspele' på månestrålefele''. Her kan man se for seg ei myr full av lysende [[myrull]] eller «myrdun» i måneskinn. Månestrålene kan vi forestille oss som strenger på ei fele (jf. "månestrålefele") som myrdunene nennsomt 'spiller' på. En fantasifull visjon kombinert med en audisjon som tilsammen er blitt et stykke sæverudsk klavermusikk.

Sæverud fortalte gjerne gode historier, og mange [[anekdote]]r er knyttet til hans liv og virke. Han yndet for eksempel å fortelle at han «var født på en kirkegård», noe som han mente hadde preget ham som kunstner. Huset der han ble født, skal ha ligget på et sted der det en gang hadde vært en kirkegård. Han hadde nok en viss sans for det man i dag ville kalle [[merkevarebygging]].

== Priser og utmerkelser ==
I 1952 ble Sæverud utnevnt til medlem av det svenske [[Kungliga Musikaliska Akademien]]. I 1957 ble han ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], i 1977 kommandør av samme orden. I 1979 mottok han [[Norsk kulturråds ærespris]], i 1986 [[Lindemanprisen]] og han fikk tildelt juryens hederspris under [[Spellemannprisen 1988]].

== Komposisjoner i utvalg ==
* ''Fem Capricci'' for piano, op. 1
* ''Sonate for piano i g-moll'', op. 3
* ''Symfoni nr. 2'', op. 4
* ''Symfoni nr. 3'', op. 5
* ''Pianosuite'', op. 6
* ''Konsert for cello'', op. 7
* ''50 variazioni piccole'', op. 8
* ''Lucretia-Suite'', op. 10
* ''Symfoni nr. 4'', op. 11
* ''Divertimento 1'', op. 13
* ''Lette stykker for klaver'', op. 14
** ''[[Rondo amoroso|7. Rondo amoroso]]''
* ''Gjætlevise-variasjoner'', op. 15
* ''Symfoni nr. 5'', op. 16
* ''Siljuslåtten'', op. 17
* ''Lette stykker'' for piano, op. 18
* ''Sinfonia Dolorosa'', op. 19
* ''Galdreslåtten'', op. 20
* ''Slåtter og stev fra Siljustøl, 1. suite'' for piano, op. 21
* ''Slåtter og stev fra Siljustøl, 2. suite'' for piano, op. 22
** ''V. [[Kjempeviseslåtten]]''
* ''Romanza'', op. 23
* ''Slåtter og stev fra Siljustøl, 3. suite'' for piano, op. 24
* ''Slåtter og stev fra Siljustøl, 4. suite'' for piano, op. 25
* [[Salmesymfonien (Sæverud)|''Salme'' (symfoni nr. 7), op. 27]]
* [[Peer Gynt (Sæverud)|''Peer Gynt Suite I'']], op. 28 I
* [[Peer Gynt (Sæverud)|''Peer Gynt Suite II'']], op. 28 II
* ''Seks sonatiner for klaver'', op. 30
* ''Pianokonsert'', op. 31
* ''Fuglefløytvariasjoner'' for piano, op. 36
* ''Violinkonsert'', op. 37
* ''Symfoni nr. 8'', «Minnesota», op. 40
* ''Entrata regale'', op. 41
* ''Grazietta'' for piano, op. 42
* ''Konsert for fagott'', op. 44
* ''Symfoni nr. 9'', op. 45
* ''Bryllupsmarsj til Sveinung'' for piano, op. 46
* ''Sonata Giubilata'', op. 47
* ''Fanfare og hymne'', op. 48
* ''Fabula gratulatorum'' for piano, op. 51

Sæverud har også skrevet svært mange enkeltstykker uten opusnummer, og også mange bearbeidelser av egne verker.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | forfatter=[[Jan Henrik Kayser|Kayer, Jan Henrik]]
 | utgivelsesår=1997 
 | tittel=Rondo amoroso : Harald Sæverud og klavermusikken 
 | utgivelsessted=Bergen 
 | forlag=J.H. Kayser/Nord 4 Bokverksted
 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032920015
 | ISBN=82-7326-048-8
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | forfatter=[[Bjørn Li|Li, Bjørn]]
 | utgivelsesår=1996 
 | tittel=Harald Sæverud 
 | utgivelsessted=Oslo 
 | forlag=Aventura Forlag
 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011100408102
 | ISBN=82-588-0424-3
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | redaktør=[[Gösta Nystroem|Nystroem, Gösta]]
 | utgivelsesår=1967 
 | tittel=Harald Sæverud : 1897 - 17. april - 1967 
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Gyldendal
 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061206135
 | ISBN=
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | forfatter=[[Lorentz Reitan|Reitan, Lorentz]]
 | forfatter2=[[Inger Bentzon Inger|Bentzon, Inger]]
 | utgivelsesår=1997 
 | tittel=Harald Sæverud : (1897-1992) : mannen, musikken og mytene 
 | utgivelsessted=Oslo 
 | forlag=Forum/Aschehoug 
 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404054
 | ISBN=82-03-29078-7 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref = Reitan2000
 | forfatter = [[Lorentz Reitan|Reitan, Lorentz]] 
 | redaktør-etternavn = Holen
 | redaktør-fornavn = Arne
 | redaktør2-etternavn = Kleiberg
 | redaktør2-fornavn = Ståle
 | redaktør3-etternavn = Vollsnes
 | redaktør3-fornavn = Arvid O.
 | tittel = Norges musikkhistorie, Bind 4: Inn i mediealderen, 1914-50
 | artikkel = Harald Sæverud – en folkekjær komponist 
 | utgivelsesår = 2000 
 | utgivelsessted = Oslo 
 | forlag = Aschehoug 
 | ISBN = 82-03-22382-6  
 | url =https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030303004 
 | side =128-137  
}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Harald Sæverud 1897-1997; komplett verkfortegnelse | forlag = Musikk-husets forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081108113 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.siljustol.no/ Siljustøl museum]
* {{språkikon|no}} [http://nbl.snl.no/Harald_S%C3%A6verud Om Harald Sæverud i ''Store norske leksikon'']
* {{språkikon|en}} [http://www.crisismagazine.com/2000/music-harald-saeverud-a-norwegian-original Harald Saeverud—A Norwegian Original]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Olav Dalgard]]|Pris=[[Norsk kulturråds ærespris]]|År=[[1979]]|Neste=[[Sonja Hagemann]]}}
{{Sluttboks}}

{{Spellemannprisens hederspris}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sæverud, Harald}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisens hederspris]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]