Redigerer Harald Normann

{{Infoboks biografi}}
'''Harald Normann''' (1893–1978) var utdannet offiser fra [[Krigsskolen]], og flyver fra [[Hærens flyvåpen|Hærens Flyvåpen]]. Han ble forfremmet til kaptein 1. januar 1930 og utnevnt til rittmester i 1932.

{{Krigsutmerkelser
|pos=høyre
|{{Stripe|Norsk militært tidsskrifts medalje for besvarelse av prisoppgave|Norsk_Militært_Tidsskrifts_medalje_for_besvarelse_av_prisoppgave|Norsk militært tidsskrifts medalje for besvarelse av prisoppgave stripe.svg}}
}}

== Utdanning ==

=== Militær utdanning ===
Høsten 1913 startet Normann på Krigsskolens nederste avdeling. Han ble uteksaminert som sekondløytnant i 1914, men oppnådde ikke kravene til å fortsette på Krigsskolens øverste avdeling. Normann flyttet til Tromsø for å forbedre karakterene. Ved hans eksamen artium 1915 var resultatene gode nok til å komme inn på Krigsskolens øverste avdeling, og han uteksaminerte der i 1917.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Rittmesterens testamente|etternavn=Normann|fornavn=Jens Erik| utgiver=Gyldendal| år=1987| isbn=8205173451|utgivelsessted=Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091708007}}</ref>

Han ble antatt som elev på [[Hærens Flyveskole]] 25. august 1919, og uteksaminerte her i juli 1920 med hovedkarakteren 1,54, og ble med dette beste elev i sitt kull. Normann fikk militært flyvesertifikat nr. 53, senere nr. 146.<ref name=":0"/>

Normann ble så i juli 1922 beordret på et observatørkurs i Frankrike, på ''Centre d'Instruction d'Aviation d'Avord.'' Året etter tok han grunnleggende meteorologiutdannelse ved Værvarslingen i Bergen.<ref name=":0"/>

Normann søkte seg i 1924 til Festningsartilleriets skyteskole, og etter fullført utdanning der kom han inn på et skytekurs på Feltartilleriets skyteskole.<ref name=":0"/>

I 1927 starter Normann på selvstudier ved Den Militære Høyskole, og avla eksamen med karakter 1,96, et historisk godt resultat i skolens historie.<ref name=":0"/>

I 1932 dro kaptein Normann og løytnant [[Ole Reistad]] til Tangmere i England, og gjennomførte et instrumentflyverkurs hos RAF. Normann ble med dette første nordmann med britisk instrumentflyversertifikat.<ref name=":0"/>

== Virke inntil 9. april 1940 ==
Normann ønsket seg etter utdanningen til Festningsartilleriet (senere [[Kystartilleriet]]), og tjenestegjorde så ved Kristiansands festningsavsnitt, og deretter ved [[Vardøhus festning|Vardøhus Festning]]. Etter halvannet år ønsket han seg sydover, og ble beordret til kavaleriet. Etter kort tjenestetid ved Oplandenes Dragonregiment valgte Normann å søke om opptak til Hærens Flyvevæsen i 1919.<ref name=":0"/>

I mars 1921 ble Normann beordret som deltaker i «Det første norske vinterflyvestevne» på [[Kjeller flyplass|Kjeller]]. Stevnet ble avholdt i et vintervær med storm og snø, og den første dagen havarerte to fly, det var tre nødlandinger og flere deltakere som ikke fullførte ruten Kjeller-[[Fagernes lufthavn, Leirin|Fagernes]]-Kjeller. På stevnets andre dag vant den svenske flyveren [[Gustaf von Segebaden]] den ni timers lange maratonflyvningen. Normann ble denne dagen sterkt skadd. Hans fly ble tatt av et vindkast, og flyet raste i bakken fra 30 meters høyde. Normann kom fra det med kun en knust nese, som senere ble reparert med parafin og bensplinter. Von Segebaden omkom neste dag i stevnet, da et vingepar knakk av, og flyet gikk i bakken fra {{formatnum:1000}} fots høyde.<ref name=":0"/>

Harald Normann ble etter sin rekonvalesens ansatt som instruktør ved [[Hærens Flyveskole]]. På grunn av dårlig syn på det ene øyet ble han etter hvert frabeordret som flyver av våpeninspektøren, oberst Gustav Grüner. Flyveskolen ønsket å beholde Normann, og skolesjef Vetlesen skrev i sin attest at Normann siden 1919, hadde fløyet over {{nowrap|3 000 timer}}, mer enn noen annen i Hærens «Flyvevæsen» på så kort tid. Etter fullført observatørkurs i Frankrike var han fra 1924 sjef for speiderkurset på Hærens Flyveskole, på så å si alle kursene de nærmeste årene.<ref name=":0"/>

På nyåret 1926 søkte Harald Normann om å få sin flyverlisens tilbake, og 24. mars 1926 fikk han innvilget det av Forsvarsdepartementet. Normann ble da beordret som «Chef» for Nord-Norges Flyveavdeling (til 1927).<ref name=":0"/>

Under den økonomiske krisen i 1929 opplevde også Normann trange tider, og han søkte hjelp hos sin svigerfar, amtmann Meinich i Vestfold. Normann fikk hjelp og gikk om bord hvalkokeriet «Anglo Norse» høsten 1929. Der var han ansatt som altmuligmann, og tilbragte de neste åtte månedene i [[Sør-Georgia|Syd-Georgia]].<ref name=":0"/>

I 1936 ble Normann sjef for Hærens første jagerving, på Kjeller<ref name=":0"/>

På våren 1938 fikk Normann beordring til Nederland, for å prøvefly jagerfly ved [[Fokker]]-fabrikken. På sommeren samme år ble han beordret videre til England for å prøvefly bombefly. Videre ble det beordring til Italia, men nå for å hente hjem fire bombefly av typen [[Caproni]] C310, «Klippfiskflyene».<ref name=":0"/>

1. juli 1939 ble Normann sjef for Flyveskolen på Kjeller, og dermed den siste før tyskerne okkuperte landet, og samtidig Hærens Flyveskoles siste sjef.<ref name=":0"/>

== Krigsinnsats ==
8. april 1940 ga Normann ordre om at skolens 24 fly skulle flyttes til isen på Blesavika i [[Øyeren]]. Denne forutseende ordren som hindret at flyene ble ødelagt, ble bedømt som mistenkelig at Normann ble ansett som tysk spion. Han ledet flyttingen av flyene til Rena 10. april, og neste dag etter ordre fra Hærens Overkommando til [[Nordre Osen]]. Spionmistanken hindret overkommandoens bruk av flyene. 15. april besluttet Normann på eget initiativ å evakuere flyene til Sverige. De fleste greide å komme seg dit. Selv nødlandet han syd for Elverum, i et forsøk på å få med seg familien over til Sverige. 16. april ble han arrestert for beslutningen dagen før, men løslatt kort etter. Han deltok i forsvaret av [[Kvikne]] og [[Innset]] fra 27. april. Etter kampene her dro han via Sverige og Finland til [[Banak flystasjon]], der han ble beordret til plasskommandant, og sto i  tjeneste fram til kapitulasjonen 10. juni.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Rapport fra den Militære undersøkelseskommisjon av 1946 / Komite til undersøkelse av militære myndigheters forhold før og under krigen i 1940, ("Den Militære undersøkelseskommisjon av 1946") oppnevnt ved kgl. res. den 25.januar 1946 | isbn = 8270949647 | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052704022 | side = 142−149}}</ref>

Under okkupasjonen ble han fortsatt mistenkt for spionasje og forræderi. Han fikk ansettelse i [[Innenriksdepartementet (Norge)|Innenriksdepartementet]] i Oslo, deretter som proviantforvalter ved [[Glomfjord kraftverk|Stor-Glomfjord damanlegg]], og til sist som bokholder i Trondheim.

15. august 1943 ble han satt i tysk fangenskap, og sendt med [[DS «Donau»]] til fangeleirer i Polen og Tyskland, der han satt til krigens slutt.<ref name=":1">{{kilde www |url=https://ostfoldhistorielag.org/wp-content/uploads/2023/01/Wiwar-2-2021_oppslag_LAV.pdf |tittel=Rittmester Normann |utgiver=Østfold Historielag |dato=2021| side=30−41}}</ref>

== Virke etter 8. mai 1945 ==
10. juni 1945 fikk han brev om at han mistet lønn, stilling og nesten alle rettigheter som en del av [[landssvikanordningen]]. Han greide å skaffe småbruket Vestereng i [[Hobøl]], der han livnærte familien som bonde mens han kjempet for å bli renvasket. I 1948 fikk han påtaleunnlatelse uten straffesak, men ingen oppreisning eller beklagelse. I 1951 saksøkte han [[Otto Ruge|generalløytnant Ruge]] for ærekrenkelse, men tapte saken i [[Oslo tingrett|Oslo byrett]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Normann, Jens Erik | utgivelsesår = 1987 | tittel = Rittmesterens testamente | isbn = 8205173451 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091708007 | side = 289}}</ref> I 1953 publiserte han forsvarsskriftet «Rettssak mot HOK 1940 – 1953» på eget forlag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Normann | utgivelsesår = 1953 | tittel = Rettssak mot HOK 1940 | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020208133}}</ref> Han var da ikke kjent med at en statlig kommisjon allerede hadde frikjent ham i 1950. Kommisjonens rapport var stemplet hemmelig med begrunnelse i personvernet. Først i 1975 fikk han oppreisning ved Kongelig resolusjon, og avskjed i nåde. Forræderstempelet fulgte ham helt til graven. Han fikk ingen krigsmedaljer.<ref name=":1" />

I 1955 fikk han utgitt den forsvarspolitiske utredningen «Vollgraven».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Normann | utgivelsesår = 1955 | tittel = Vollgraven | forlag = Tanum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901120}}</ref>

I 1962 kom boken «Hvordan gikk det til?» på eget forlag, med betraktninger om begynnelsen av krigshandlingene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Normann | utgivelsesår = 1962 | tittel = Hvordan gikk det til? | forlag = Askim Boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021308030 }}</ref>

I 1970 kom boken «De fem første dagene» på Pax forlag, med utdypning av det som skjedde omkring 9. april 1940.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Normann | utgivelsesår = 1970 | tittel = De fem første dagene | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051004083}}</ref>

I 1978 kom den posthume utgivelsen «Uheldig generalstab», også på Pax forlag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Normann | utgivelsesår = 1978 | tittel = Uheldig generalstab | isbn = 8253009690 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120808033 }}</ref>

== Utmerkelser og tildelinger ==
Rittmester Normann ble i 1934 tildelt Norsk Militært Tidskrifts Prismedalje for en avhandling kalt ''«Luftkamp. En utredning av de vesentlige spørsmål vedrørende taktikk og kampteknikk.»'' 

På oberst Ruges anbefaling ble Normann i 1936 også tildelt belønning fra generalinne Dorthe Hansens legat. Dette var for Normanns arbeid med «nye retningslinjer for utdannelsen i Flyvevaabnets regimentssamling.»

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Normann, Harald}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Norske flyvere]]
[[Kategori:Personer fra Steinkjer kommune]]