Redigerer Harald Hildetann

[[Fil:Harald Hildetann.jpg|right|250px|thumb|Harald Hildetann i slaget ved Bråvalla. Illustrasjon (utsnitt) av danske [[Lorenz Frølich]] fra en bok fra 1800-tallet.]]
'''Harald Hildetann''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Haraldr hilditönn'' = «Harald kamptann») var en sagnkonge omtalt i [[island]]ske middelalderkilder og av [[Saxo Grammaticus]]. [[Tilnavn]]et Hildetann skyldtes enten de lange tennene hans,<ref>Louis-Jensen, Jonna: «Harald Hildetand» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 31. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Harald_Hildetand]</ref> eller at han hadde mistet fortennene i kamp.<ref>Store norske leksikon (2005-07): «Harald Hildetann» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 31. juli 2023 fra [https://snl.no/Harald_Hildetann]</ref>

== Litterært kongedømme ==
Ifølge [[sagn]]et var Harald Hildetann ikke bare hersker over [[Svitjod]] (Sverige), men også [[Danmark]], [[Norge]] og [[Vendland]]. Ifølge den danske ''[[Lejrekrøniken]]'' (''Chronicon Lethrense'') skal hans herredømme ha strukket seg helt til [[Middelhavet]]. I beste fall var Harald Hildetann konge over [[Sjælland]], om han i det hele tatt har eksistert. 

== Haralds opprinnelse ==
Ifølge det fragmentariske [[island]]ske skiftet ''[[Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi]]'', ''[[Njåls saga]]'' og [[kvad]]et ''[[Hyndluljod|Hyndluljóð]]'' i ''[[Flateybok]]'' var Harald sønn av Rørik av Lejre (''Hrærekr Ringslinger'') av [[Skjoldungene|Skjoldungeætten]], konge over Sjælland. ''Sögubrot'' forteller at hans mor, kong [[Ivar Vidfamne]]s datter [[Aud Djupauga]], senere giftet seg med Radbart av Gardarike, og de fikk sønnen Randver. Sögubrot er sannsynligvis et fragment fra den tapte [[Skjoldungesaga]]en. Han skal ha vokst opp hos sin stefar i [[Gardariket]] ([[Russland]]), men etter at hans morfar Ivar døde, dro han til [[Skåne]]. Herfra erobret han Svitjod, og ifølge sagnet Danmark, Norge og [[Vendland]] ([[Pommern]]).

Ifølge ''[[Hervors saga]]'' var derimot både Harald og Randver sønner av en dansk småkonge, Valdar, som Ivar Vidfamne gjorde til sin [[vasall|lydkonge]], og ga ham sin datter «Alvhild» (den eneste kilden som ikke nevner Aud Djupauga) til ekte. Da Valdar døde, ble hans sønn Randver konge av Sjælland og kanskje hele Danmark, mens Harald ble konge av [[Götaland|Gøtaland]]. «Valdar» betyr konge på norrønt, og hans riktige navn var sannsynligvis Halvdan. ''Njåls saga'' legger til at Harald hadde sønnen Trond den gamle (''Þrándr gamli'') foruten en annen sønn, Rørik,<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kong_Harald_Hildetand_og_slaget_p%C3%A5_Br%C3%A5sletten «Bråvallaslaget» (kap. 6)]</ref> som tilsynelatende var oppkalt etter sin farfar.

[[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]'' nevner derimot ingen Ivar Vidfamne og gir to ulike versjoner av Haralds opprinnelse. Først skriver Saxo at Harald var sønn av Borkar, en [[høvding]] fra Skåne, og en kvinne ved navn Gro, og deretter synes det som om Saxo har glemt dette og skriver at Harald var sønn av Halvdan, Borkars sønn, og en kvinne ved navn Gyrid.

Ifølge''Sögubrot'' forlot Harald Gardariket da hans far Ivar Vidfamne døde og dro til Sjælland hvor han ble akseptert som konge. Deretter dro han til Skåne, hvor hans mors familie hadde styrt, og ble vel mottatt og utstyrt med krigere og våpen. Han seilte så til Svitjod for å kreve sin [[odel]], men mange andre småkonger hadde også kommet for å hevde sin rett som Ivar Vidfamne hadde tatt fra dem. De andre mente at de burde være enkelt å kjempe mot den femtenårige Harald, men denne nedkjempet dem og overtok sin fars landområder.

Ifølge sagnet var det da ingen konge i verken Danmark eller Svitjod som ikke betalte skatt til ham eller var hans lydkonge. Han skal også ha hevdet sin rett i alle deler av [[England]] som hadde tilhørt Halvdan den tapre (''Hálfdan snjalli'') og senere Ivar Vidfamne. I England skal han ha utpekt konger og jarler som måtte betale skatt til ham.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kong_Harald_Hildetand_og_slaget_p%C3%A5_Br%C3%A5sletten «Bråvallaslaget» (kap. 4)]</ref>

Harald utpekte også Hjørmund, sønn av Hjørvard Ylving, konge av [[Østgøtland]], det vil den som [[Snorre Sturlason]] nevner som kong Granmar i [[Södermanland]]. ''Hervarar saga'' nevner også at Harald overtok sin fars områder, men med den forskjellen at hans erobring begynte i Gøtaland. ''Gesta Danorum'' er samstemt med ''Sögubrot'' i at erobringen skjedde fra Sjælland.

== Slaget ved Bråvalla ==
Da Hildetann ble gammel, overlot han hæren og landets forsvar til sin brorsønn Ring, [[Ragnar Lodbrok]]s far. Senere fikk Ring også overlatt styringen av landet mellom [[Gøtaelven]] og [[Glomma|Raumelven]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kong_Harald_Hildetand_og_slaget_p%C3%A5_Br%C3%A5sletten «Bråvallaslaget» (kap. 6)]</ref>  

Angivelig var kong Harald 150 år og sengeliggende da riket hans ble herjet av [[viking]]er. Flere stormenn hadde alt prøvd å drukne ham i [[badekar]]et. Han besluttet da å dø i kamp, fikk hjelp til å komme seg ut av sengen, og sendte bud til brorsønnen kong Ring, at de skulle møtes med hver sin hær til kamp ved landegrensen.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kong_Harald_Hildetand_og_slaget_p%C3%A5_Br%C3%A5sletten «Bråvallaslaget» (kap. 7)]</ref>

Blant kong Rings krigere var flere kjemper fra Norge såsom [[Starkad]], angivelig oppvokst på [[Askøy|Fenring]] i [[Hordaland]]. I [[slaget ved Bråvalla]] ble kong Harald svært opprørt da han fikk mistanke om at Ring hadde oppstilt sin hær i [[svinefylking]]. Dette måtte [[Odin]] ha lært Ring ved svik, fordi Odin hadde snudd seg mot danene og ikke unnet dem seier. «''Alle de som faller på denne sletten, gir jeg til Odin,''» sa Harald Hildetann da.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kong_Harald_Hildetand_og_slaget_p%C3%A5_Br%C3%A5sletten «Bråvallaslaget» (kap. 8)]</ref>

Hærene støtte sammen, og Starkad hugget ned [[skjoldmøy]]en Visma. En forkledd Odin hentet Harald Hildetann hjem til [[Valhall]] ved personlig å tildele ham et kølleslag i nakken, for [[jern]] bet ikke på gamlingen.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Kong_Harald_Hildetand_og_slaget_p%C3%A5_Br%C3%A5sletten «Bråvallaslaget» (kap. 9)]</ref>

Slaget nevnes i [[norrøn]]e [[saga]]er som ''Hervarar saga'', men mest omfattende er danske ''Gesta Danorum'' («Danenes bedrifter») av Saxo Grammaticus på slutten av [[1100-tallet]]. 

Den svenske forfatteren Herman Lindquist mener at inskripsjonen på [[Röksteinen]] viser til dette slaget, når det vanlige er å bruke [[Teoderik den store]] som fortolkningsramme rundt teksten.<ref>[https://forskning.no/arkeologi-sprak/hva-slags-hemmeligheter-skjuler-seg-i-disse-runene/420798 Lasse Biørnstad: «Hva slags hemmeligheter skjuler seg i disse runene?» ''Forskning.no'' 10. mai 2016]</ref>

Den angivelige «Harald Hildetanns gravhaug» i [[gammel Lejre]] er i virkeligheten mye eldre, en lang[[dysse]] fra [[traktbegerkulturen]].<ref>[http://www.lejre-historiske-forening.dk/Billeder%20og%20gallerier/Olav%20Sejeroes%20gallerier/Gravhoje%20i%20Lejre/Harald%20Hildetands%20hoj.pdf «Harald Hildetanns gravhaug»]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://heimskringla.no/wiki/Lejrekr%C3%B8niken Lejrekrøniken (da)]
* [http://heimskringla.no/wiki/Sago-fragment_om_n%C3%A5gra_Forntids-Konungar_i_Danmark_och_Sverige Sögubrot af nokkurum fornkonungum í Dana- ok Svíaveldi (sv)]
* [http://heimskringla.no/wiki/Hyndleljod Hyndluljod]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjoldungeætten]]
[[Kategori:Danske sagnkonger]]
[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]