Redigerer Hans av Danmark, Norge og Sverige

{{Andre betydninger|Hans}}
{{Infoboks monark|
navn=Hans|
tittel=Konge|
land=Danmark, Norge og Sverige|
navn2=Johannes |
fsted=[[Aalborghus]], [[Aalborg]]|
dsted=[[Aalborghus]], [[Aalborg]]|
begravet = [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Odense domkirke]]|
regjerte=Danmark: [[1481]]–[[1513]]<br />Norge: [[1483]] –[[1513]]<br />Sverige: [[1497]]–[[1501]]|
ektefelle=[[Christine av Sachsen]]|
barn=[[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian]]<br />Hans<br />Ernst<br />[[Prins Frans|Frans]]<br />[[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]]<br />[[Jacob den Danske|Jacob]]|
}}
'''Hans''', også ''Johannes'' eller ''Ioannes'' (født [[2. februar]] [[1455]], død [[20. februar]] [[1513]])<ref>[https://runeberg.org/nfbj/0753.html Nordisk familjebok]</ref> var konge av [[Danmark]] fra [[1481]] til [[1513]], av [[Norge]] fra [[1483]] til [[1513]] og av [[Sverige]] fra [[1497]] til [[1501]]. 
Hans var sønn av [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] og [[Dorothea av Brandenburg]]. Han ble valgt til Christian Is etterfølger i Danmark i [[1456]], og i Norge og Sverige i [[1458]].

== Kalmarunionen vakler ==
[[Fil:Kong Hans (John)2.JPG|thumb|left|''Kong Hans'' på en bislagssten ved den utvendige trapp til Riddersalen på middelalderens Københavns slott. Hugget i gotlandsk sandsten i 1503, tilskrevet [[Adam van Düren]], befinner seg i [[Nationalmuseet]] i København{{Byline|Orf3us}}]] 
Etter Christian Is død i [[1481]] var det på tross av tidligere løfter uro omkring fortsettelsen av [[Kalmarunionen]]. [[Norge]] søkte forbund med [[Sverige]], men svenskene svarte ikke på tilnærmelsene. Derfor ble Hans to år senere, i [[1483]], også utropt til konge av Norge. I Sverige holdt [[Sten Sture den eldre|Sturepartiet]] igjen, og Hans valgte å utvise tålmodighet. Hele 16 år etter farens død ble han endelig utropt til konge også i Sverige, og unionen var dermed igjen samlet under et felles overhode. Den svenske riksforstanderen [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] hadde på det tidspunkt fått et så dårlig forhold til Riksrådet av han ble avsatt. Han ble deretter beseiret av Hans i [[slaget ved Rotebro]] den [[28. september]] [[1497]]. Sten Sture underkastet seg, og sverget troskap mot å få tilgivelse for sin motstandsvirksomhet. [[26. november]] [[1497]] kunne Hans endelig krones til konge av Sverige på tinget i [[Mora (Sverige)|Mora]].

Også i [[Sønderjylland]] hadde kongen problemer. Enkedronning Dorothea ønsket at hans 16 år yngre bror [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik]], som var hennes yndling, skulle være enehertug. Den [[holstein]]ske adelen fikk gjennom at hertugdømmet skulle være delt mellom Frederik og Hans. Frederik fikk velge først, og fikk den [[gottorp]]ske delen, mens Hans fikk den segebergske delen. I en tidligere avtale var det lovet at hertugdømmet skulle være udelt, og de to måtte derfor regjere dem i fellesskap. Dorothea fortsatte sine forsøk på å skaffe Frederik mer makt, og foreslo at [[Norge]] og [[Danmark]] skulle deles på samme måte. Dette gikk ikke Hans med på, og ved Danmarks tredje [[Stenderforsamling|stendermøte]] i [[Kalundborg]] i [[1494]] ble det slått fast at riket er udelelig.

Frederik kom raskt i konflikt med bøndene i [[Ditmarsken]]. Han overtalte Hans til et felles hærtog mot dem, og de stilte med en hær på 12-15&nbsp;000 mann. Dette ville normalt vært nok til å slå ned opprøret, men været snudde til tøvær og regn nettopp den dagen de rykket frem. Veiene var smale og gjørmete, og hadde dype grøfter på sidene, og den tunge rytterhæren og de tyske leiesoldatene hadde derfor ingen bevegelsesfrihet. Kongen og hertugen klarte med nød og neppe å slippe unna [[Slaget ved Hemmingstedt]], men led et forsmedelig nederlag.

== Stockholm beleires ==
[[Fil:KongHans segl b-028.jpg|thumb|left]]
Denne situasjonen ble benyttet av [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]]. I august [[1501]] ble han igjen innsatt som riksforstander, og opphevde sin troskapsed til Hans. Kongen, som var i [[Sverige]], reiste til [[Danmark]] for å hente forsterkninger. Han overlot forsvaret av [[Stockholm]] til dronning Christina, som med bare omkring 1&nbsp;000 mann måtte forsvare slottet mot svenske styrker. Slottet ble beleiret, men Hans kunne ikke komme til unnsetning. I skjærgården frøs vannet til, og Hans ble også nødt til å avse tropper til å avverge opprør i [[Norge]], ledet av [[Knut Alvsson]], og angrep fra [[Lübeck]].

Mot slutten av april [[1502]] trengte svenskene under ledelse av [[biskop]] [[Hemming Gad]] helt inn i slottets forgård. De ble slått tilbake i siste øyeblikk. Situasjonen var da helt uholdbar. Slottet hadde ikke lenger proviant og var herjet av sykdom. De døde måtte stables i hauger i kjellere og kamre. På morgenen [[9. mai]] [[1502]] måtte Christina kapitulere. Hun fikk forlate slottet med de 70 overlevende. Av disse var bare omkring 20 sterke nok til å bære sine egne våpen. Hans ankom tre dager for sent til å redde [[Stockholm]]. Den [[12. mai]] [[1502]] kom han seilende gjennom skjærgården, og så at hans flagg var strøket.

Dronningen og hennes gjenværende menn fikk løfte om fritt leide til [[Danmark]]. Men [[Sten Sture den eldre|Sten Sture]] tok dem allikevel til fange, og Hans måtte vende tilbake til Danmark uten sin dronning. Først i oktober [[1503]], etter lange forhandlinger, ble hun løslatt. Sten Sture døde samme år, og [[Svante Nilsson (Sture)|Svante Nilsson Sture]] tok over hans verv.

== Unionen blir samlet igjen ==
Samme år brøt det også ut et nytt opprør i [[Norge]]. Prins [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian]] ble sendt for å slå det ned, noe han lyktes med. Som følge av dette ble Christian utnevnt til [[visekonge]] i Norge i [[1506]]. Danmark innførte handelsblokade mot [[Sverige]] og i [[1509]] ble svenskene tvunget til forlik. Det svenske riksrådet ble forpliktet til å betale 12&nbsp;000 [[mark (myntenhet)|mark]] i året, inntil enten Hans eller Christian var anerkjent som konge av Sverige.

I [[1510]] erklærte [[Lübeck]] krig mot [[Danmark]], og [[Sverige]] fulgte etter. Danmark fikk raskt overtaket i sjøkrigen. Hans hadde bygget opp en dansk flåte med tanke på å kunne bekjempe [[Hansaforbundet]]. Vinteren [[1511]] rykket Christian inn i Sverige fra [[Norge]], og tvang svenskene til å slutte fred. [[23. april]] [[1512]] ble fredsavtalen undertegnet i [[Malmö]]. Svenskene forpliktet seg til å anerkjenne Hans som konge, og Lübeck måtte betale en erstatning på 30&nbsp;000 [[gylden]].

== Død ==
[[Fil:KongHans Ligsten.png|thumb|Kong Hans' og familiens [[gravsten]] i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|St. Knuds kirke]].]]
En frysende kald januardag i 1513 var kong Hans på vei fra [[Ribe]] til [[Ålborg]]. Da reisefølget nådde til [[Skjern Å|Skjern-elven]], var det [[høyvann]], og på vei over [[vadested]]et tråkket hesten i et hull, slik at kongen ramlet av og ble dyvåt. Han ble straks tatt inn på Skjern brogård og satt foran peisen, men selv om han var svært medtatt, insisterte han på å fortsette reisen til Ålborg dagen etter. Tilstanden forverret seg, og 29. februar døde han av den [[lungebetennelse]]n han hadde pådratt seg.<ref>https://naturstyrelsen.dk/naturoplevelser/naturguider/skjern-aadal/historie/</ref> Han døde på [[Aalborghus]], slottet der han ble født 58 år tidligere, men ble gravlagt i [[Franciskanerorden|Gråbrødre]] klosterkirke i [[Odense]]. Hans sønn [[Christian II]] ble deretter utropt til konge.

I [[1802]] ble kisten åpnet, og det ble konstatert flere runde hull i kongens [[kranium]] og et brudd i venstre [[tinning]]. Dette førte til spekulasjoner om at han var blitt myrdet. Noe slikt er imidlertid aldri blitt nevnt i tidligere kilder. [[Anatom]]en Frederik Schmidt mente etter detaljerte undersøkelser i [[1874]] at det dreide seg om nagler som har blitt slått gjennom kisten kort tid etter at døden inntraff, eller under transport av kisten fra Ålborg til [[begravelse]]n i Odense.<ref>[https://books.google.no/books?id=ZGVBCgAAQBAJ&pg=RA1-PA197&lpg=RA1-PA197&dq=kong+hans+kranium&source=bl&ots=LKH7q2ZLdV&sig=ACfU3U04dSKNjInaePGL87zDyWsFJll0hQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjc06a4qYPqAhWuxaYKHWfeBIQQ6AEwA3oECAgQAQ#v=onepage&q=kong%20hans%20kranium&f=false] Karin Kryger: ''Danske Kongegrave I-III''</ref> Dette stemmer ikke helt med plasseringen av hullene. En annen mulighet er at kraniebruddet skjedde i forbindelse med fallet fra hesten, og at de andre hullene er fra [[trepanasjon]], men det er også merkelig med flere trepanasjonshull. Kong Hans ble, sammen med resten av familien, gjenbegravd i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Odense domkirke]].

== Familie ==
[[6. september]] [[1478]] giftet han seg med [[Christine av Sachsen]], datter av [[kurfyrste|kurfyrst]] Friedriech Ernst av Sachsen. De fikk sønnene Christian, Hans, Ernst og [[Prins Frans|Frans]], og datteren [[Elisabeth av Danmark, Norge og Sverige|Elisabeth]]. Av sønnene var det bare Christian som overlevde faren. Datteren Elizabeth ble gift med Joakhim 1. Nestor av Hohenzollern. De 10 siste år av sitt liv hadde Hans et forhold til adelskvinnen [[Edele Jernskæg]].

=== Stamtavle ===
{{Stamtavle|class=mw-collapsible | [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]]|[[Dorothea av Brandenburg]]|[[Didrik den lykkelige|Didrik av Oldenburg]]|[[Hedwig av Schleswig-Holstein]]|[[Johann av Brandenburg]]|[[Barbara av Sachsen]]|[[Christian V av Oldenburg]]|[[Agnes av Honstein]]|[[Gerhard VI av Holstein]]|[[Elisabeth Welf av Braunschweig]]|[[Fredrik I av Brandenburg]]|[[Elisabeth av Bayern]]|[[Rudolf III av Sachsen]]|[[Barbara av Liegnitz]]}}

== Økonomi ==
Først med kong Hans ble det fart i norsk utmyntning etter nærmere 100 år uten [[mynt]]pregning. For å bli valgt til konge måtte Hans underskrive en [[håndfestning]] som forpliktet ham på mange områder, blant annet til at det skulle «myntes og slås [[penning]]er i [[Trondheim]] etter [[Nidarosdomen|Nidaros domkirkes]] privilegier», dessuten i [[Oslo]] og [[Bergen]]. Dermed ble det gamle norske myntsystemet via Danmark avløst av det [[Lübeck|lybske]] myntsystemet, dvs. ''Lübsche Mark'' - mark fra [[Lübeck]].<ref>https://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hans_hist.html</ref>

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/hans-1455-1513/ Hans 1455-1513/Danmarkshistorien]

{{Startboks}}
{{Verv to til en|Forgjenger1=[[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]]|Hva1=[[Liste over Danmarks regenter|Konge av Danmark]]|Startår1=[[1481]]|Sluttår1=[[1513]]|Etterfølger=[[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]|Forgjenger2=Interregnum<br>[[Christian I av Danmark, Norge og Sverige|Christian I]]|Hva2=[[Liste over Norges regenter|Konge av Norge]]|Startår2=[[1483]]|Sluttår2=[[1513]]|}}
{{Verv|Forgjenger=[[Sten Sture den eldre]]<br />'''(Riksforstander)'''|Hva=[[Liste over Sveriges regenter|Konge av Sverige]]|Startår=[[1497]]|Sluttår=[[1501]]|Etterfølger=[[Sten Sture den eldre]]<br />'''(Riksforstander)'''}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra Aalborg]]
[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Hertuger av Slesvig]]
[[Kategori:Huset Oldenburg]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]