Redigerer Hans Thiis Møller

{{infoboks biografi}}
'''Hans Thiis Møller''' (født [[6. august]] [[1812]] i [[Molde]], død [[1900]]) var en norsk [[kjøpmann]], ett av elleve barn av [[Peter Ricardus Møller]].<ref name="Fisker">{{ Kilde bok | forfatter = Fiskergård, Peter | utgivelsesår = 1976 | tittel = Personen bak gatenavnet | utgivelsessted = Molde | forlag = Molde kulturvern | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072508044 | side = }}</ref> Han fikk sin utdanning ved Trondhjems Realskole og avla senere handelseksamen i [[Bergen]] (1834). Han giftet seg der med Else Ulricke Fritzner Wibye (1814–72) og fikk seks barn, ett av dem var stortingsrepresentant og Moldes ordfører [[Ulrich Wibye Møller]] (1853–1926).

Hans Thiis Møller overtok [[Moldegård]] etter sin fars død (1849) og var vert for blant andre sin venn [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og for [[Henrik Ibsen]] da sistnevnte foretok sin kjente vestlandsreise. Ellers var Møller i flere tiår leder av amtets landhusholdningsselskap, han var [[kemner]] i fire år, og senere direktør i Molde sparebank.

Møller arbeidet for at det skulle anlegges jernbane til Romsdal og Molde. Bjørnson støttet ham i dette arbeidet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Amdam, Per  | utgivelsesår = 1960 | tittel = Den unge Bjørnson: diktningen og barndomslandet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007031601037 | side = }}</ref> Møller var tilhenger av «Sunndalslinjen»: Jernbane fra Oppdal via Sunndal og Nesset til Molde. Bjørnson foreslo at det første lokomotivet på Romsdalsbanen burde døpes «Hans Thiis Møller» for hans innsats.<ref name="Fisker" />

I 1837 kjøpte han fiskeværene [[Ona]] og [[Lyngvær]]. Han drev handle med [[klippfisk]], [[tørrfisk]], [[tran]], rogn og saltet sild. Blant annet solgte han tørrfisk og saltfisk til det indre Østland og rogn til Frankrike. Han satt 32 år i styret Landhusholdningsselskapet og stiftet [[Myrdyrkingsselskapet]] hvor han var første formann. Møller var [[venstre]]mann og politisk radikal og tilhenger av allmenn stemmerett og republikk. Svigersønnen Schneider var redaktør og innehaver av ''[[Romsdals Budstikke]]'' som til tider fungerte som Møllers talerør. Han var havnekommissær 1838-1858, direktør i Sparebanken 1848-1858 og medlem av formannskapet 1848-1958. I 1858 fikk han økonomiske problemer og ble satt under administrasjon av skifteretten. På 1850-1860-tallet var det økonomiske vanskelige tider for Møller. Han forhandlet med [[Johan Jebsen]] (bror av [[Peter Jebsen]]) som vurderte Moldeelva som grunnlag for en bomullsfabrikk på stedet. En ingeniør kom på besøk for å gjøre oppmålinger. Brødrene Jebsen kjøpte [[Bergsdalen|Bergsdalselva]] og anla der [[Dale Fabrikker]]. I 1872 anla han en [[guano]]mølle (fiskemelfabrikk) nedert i Moldeelva, denne eksporterte godt til første verdenskrig. Guanomøllen avga sterk lukt. I 1875 satte han igang Elvebakken Tændstikkefabrikk. Møller var flittig skribent og skrev om myrdyrking, forholdene i fiskeværene, jernbane og om sildefiske. Artiklene hans ble publisert i [[Aftenposten]], [[Kristianiaposten]] og Romsdals Budstikke (til dels uten signatur).<ref name="Fisker" />

På østsiden av Moldeelva har en gate navn etter Møller.<ref name="Fisker" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Betty Møller, «Moldegårds historie», ''Årbok 2002''. Red.: Jarle Sanden. Romsdalsmuseet, Molde 2002. ISSN 0057-3149. ISBN 82-90251-72-6. https://web.archive.org/web/20140222055534/http://ebok.romsdalsmuseet.no/ (s. 8–63)
* Per Gjendem, «[https://web.archive.org/web/20140222172500/http://www.pergjendem.com/?p=288 Opplysende om Møllerne på Moldegård]», artikkel på web (15.11.2005)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Møller, Hans Thiis}}
[[Kategori:Personer fra Molde kommune]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Norske bedriftsledere]]