Redigerer Hans Richter (dirigent)

{{Infoboks musiker}}
'''Hans Richter''' ('''János Richter''') (født [[4. april]] [[1843]], død [[5. desember]] [[1916]]) var en [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarsk]] orkester- og opera[[Orkesterleder|dirigent]].

== Biografi ==
Richter ble født i Raab (ungarsk: Győr), [[Kongedømmet Ungarn]], det østerriksk-ungarske imperiet. Faren hans var en lokal komponist, dirigent og ''regens chori'' Anton Richter. Hans mor var operasanger Jozefa Csazenszky. Han studerte ved konservatoriet i [[Wien]]. Han hadde en særlig interesse for [[Valthorn|hornet]], og utviklet sin dirigentkarriere ved flere forskjellige operahus i det [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] imperiet. Han ble assosiert med [[Richard Wagner]] på 1860-tallet, og spilte solo-trompetdelen i den private premieren av ''[[Siegfried-Idyll|Siegfried Idyll]]'' i 1870. I [[1876]] ble han valgt til å dirigere den første komplette forestillingen av Wagners ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'' i Bayreuth Festspielhaus.

I 1877<ref name=":0">Christopher Fifield, abstract: ''Hans Richter's impact as a career conductor on music making in England 1877-1911''. "[https://www.birmingham.ac.uk/schools/lcahm/departments/music/index.aspx Conference Abstracts]". ''Sixth Biennial Conference on Music in 19th-Century Britain, University of Birmingham, July 2007''.</ref> assisterte han den skrantende komponisten som dirigent for en stor serie med Wagner-konserter i [[London]], og fra da av ble han et kjent innslag i engelsk musikkliv, og dukket opp på mange korfestivaler, inkludert som hoveddirigent for Birmingham Triennial Music Festival (1885–1909) og som leder av Hallé Orchestra (1899–1911) og det nyopprettede [[London Symphony Orchestra]] (1904–1911). I Europa var hans arbeid hovedsakelig basert i [[Wien]], hvor han (ved å overskride den bitre splittelsen mellom tilhengerne av Wagner og de av [[Johannes Brahms]]) gav mye oppmerksomhet til verkene til Brahms, [[Anton Bruckner]] (som en gang la en mynt i hånden etter en konsert som et tips) og [[Antonín Dvořák]] (han ga London og Wien premierene av ''Symfoniske variasjoner''); han fortsatte også å arbeide i [[Bayreuth]].

I senere år ble Richter en helhjertet beundrer av Sir [[Edward Elgar]], og han kom også til å akseptere [[Pjotr Tsjajkovskij|Pjotr Iljitsj Tsjaikovskij]]. Ved en anledning la han ned taktstokken og tillot et London-orkester å spille hele den andre satsen av Tsjaikovskijs ''Pathétique-symfoni'' selv. Aldri redd for å eksperimentere på vegne av musikken han elsket, lånte han sin autoritet til en engelskspråklig produksjon av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'' ved [[Royal Opera House|Covent Garden]] (januar og februar 1909). I 1909 dirigerte han den britiske premieren, kort tid etter verdenspremieren, i Boston, av [[Ignacy Jan Paderewski]]s ''symfoni i h-moll "Polonia"''. Sviktende syn tvang frem pensjonisttilværelsen i 1911. Han døde i Bayreuth i 1916.

Hans Richter ble først brakt til England av Wagner i 1877 for å gjennomføre seks operakonserter i London. Virkningen Richter (da 32 år gammel) hadde på hovedstadens orkesterspillere var enorm. De hadde aldri blitt innøvd så grundig, og heller ikke med en slik disiplin som av en ekte musiker snarere enn en showmann; ingenting fikk slippe gjennom da det grunnleggende ble revidert. Intonasjonen ble gransket, detaljer brakt frem, tempoet rasjonalisert, noter korrigert. Hans praktiske kunnskap (han spilte hvert eneste orkesterinstrument) viste seg å være formidabel og ingen svak spiller følte seg trygg. Han dirigerte vanligvis øvelser og fremførelser av orkesterkonserter og operaer fra minnet.

<blockquote>«De levende komponistene hvis verk han introduserte for et britisk publikum, var de største i hvis selskap han kunne befinne seg, [[Richard Wagner|Wagner]], [[Johannes Brahms|Brahms]], [[Anton Bruckner|Bruckner]], [[Antonín Dvořák|Dvořák]], [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjajkovskij]], [[Aleksandr Glazunov|Glazunov]], [[Charles Villiers Stanford|Stanford]], [[Hubert Parry|Parry]] og [[Edward Elgar|Elgar]]. I 20 år fra 1879 turnerte han Storbritannias lengde og bredde med sitt Richter-orkester.»</blockquote>

— Christopher Fifield, ''Hans Richter's impact as a career conductor''<ref name=":0" />  

== Kjente premierer ==

* [[Richard Wagner|Wagner]]: [[Siegfried (opera)|''Siegfried'']] (1876)
* Wagner: ''[[Götterdämmerung]]'' (1876)
* [[Johannes Brahms|Brahms]]: ''Symfoni nr. 2'' (1877)
* Brahms: ''Tragisk ouverture'' (1880)
* Brahms: ''Konsert nr. 2 for piano og orkester'' (1881)
* [[Pjotr Tsjajkovskij|Tsjajkovskij]]: ''Fiolinkonsert i D'' (1881; Adolph Brodsky, solist)
* [[Anton Bruckner|Bruckner]]: ''[[Symfoni nr. 4 (Bruckner)|Symfoni nr. 4]]'' (1881)
* Brahms: [[Symfoni nr. 3 (Brahms)|''Symfoni nr. 3'']] (1883)
* Bruckner: ''Te Deum'' (1885)
* Bruckner: ''[[Symfoni nr. 8 (Bruckner)|Symfoni nr. 8]]'' (1892)
* [[Edward Elgar|Elgar]]: ''[[Enigmavariasjonene]]'' (1899)
* Elgar: ''The Dream of Gerontius'' (1900)
* Elgar: ''Symfoni nr. 1'' (1908)

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Christopher Fifield (1993). Foreword by Georg Solti. ''True Artist and True Friend: A Biography of Hans Richter.'' Oxford University Press. ISBN 0-19-816157-3.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Richter, Hans}}
[[Kategori:Østerrikske dirigenter]]
[[Kategori:Ungarere]]
[[Kategori:Opera]]