Redigerer Hans Lauritzen

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Lauritzen''' (født 1590, død 1676) var sokneprest til [[Tynset (tettsted)|Tynset]] i perioden 1628 til 1660, og regnes som grunnleggeren av [[Kvikne kobberverk|Kvikne Kobberverk]]. Lauritzen spilte også en viktig rolle i etableringen av [[Røros Kobberverk]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Røros Kobberverk 1644-1974|etternavn=Nissen|fornavn=Gunnar Brun|utgiver=|år=1976|isbn=8271750089|utgivelsessted=Tronheim|sider=18|kapittel=|sitat=}}</ref> 
[[File:193 ny. Kvikne Kirke og Præstegaard - NB bldsa OTO0519 A (cropped).jpg|thumb|upright=1.3|[[Kvikne kirke]] ble oppført i 1652, opprinnelig på bestilling fra Christian 4. til «berghopmann» Pripp etter kongens befaring i 1630.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brochmann, Odd (1909-1992) | utgivelsesår = 1979 | tittel = Bygget i Norge: en arkitekturhistorisk beretning | isbn = 8276941435 | isbn = 8205114943 | isbn = 8276941451 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070406026 | side = }}</ref> {{byline|Ole Tobias Olsen}}]]
Fra 1629 eide Lauritzen gården Skogstad på [[Kvikne]] der både han og bergmesteren ved verket bodde.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Kvikne: ei bygdebok | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Bokcentralen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012103106192 | side = }}</ref>

== Kvikne Kobberverk ==
I 1633 fikk Hans Lauritzen rettigheter til kobberforekomstene i [[Innset]] og [[Kvikne]], etter at det ble funnet forekomster av malm på Kvikne i 1629. De to første gruvene fikk navnet «Gottes Gabe» (Guds gave) og "Segen Gottes" (Prestens gruve).<ref name=":0" />  Ved kobberverket på Kvikne var det i stor grad bergkyndige fra [[Tyskland]] som hadde de overordnede stillingene.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Gruvedrifta i Rauhåmmåren og Feragen|etternavn=Gjestland|fornavn=Truls|utgiver=Olavsgruvas venner|år=1995|isbn=|utgivelsessted=Røros|sider=7|kapittel=|sitat=}}</ref>  Lauritzen var selv en av [[Partisipantskap|partisipantene]] (deleierne) i verket. Utbyttet til partisipantene ble utbetalt i [[kobber]] som de selv måtte selge videre.<ref name=":1" />     Kobberverket på Kvikne var i drift fram til 1789.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kvikne.no/OmKvikne/KvikneKobberverk.aspx|tittel=Kvikne Kobberverk|besøksdato=2017-06-06|etternavn=Kvikne.no|språk=nb-NO|verk=www.kvikne.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160603215243/http://www.kvikne.no/OmKvikne/KvikneKobberverk.aspx|arkivdato=2016-06-03}}</ref>

==Røros Kobberverk==
Hans Lauritzen var sammen med bergmannen [[Lorentz Lossius]] og presten Anders Olsen Bruse eiere av den første kobbergruven på [[Røros]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Røros Kobberverk 1644-1974|etternavn=Nissen|fornavn=Gunnar Brun|utgiver=|år=1976|isbn=8271750089|utgivelsessted=Trondheim|sider=18|kapittel=|sitat=}}</ref> I 1644 fikk bergmennene Lorentz Lossius og Peter Petersen [[mutingsseddel]] etter at de hadde skjerpet etter malm i området rundt Rauhåmmåren, et fjellområde øst for [[Røros]].  Deretter ble det dannet et [[partisipantskap]] mellom Lossius, og de to prestene Bruse og Lauritzen, etter at Petersen avstod sin del til Lauritzen. Gruven i Rauhåmmåren fikk navnet «Freyes Glück». Det var Lauritzen og Bruse som ga Lossius penger til driften, men arbeidet måtte innstilles etter kun noen måneder fordi forekomsten var fattig.{{tr}}

Lossius fortsatte imidlertid sin skjerping etter forekomster av kobber i området rundt Røros. I 1645 antas det at han fant kobberforekomster på fjellet Storvola. Det var Lauritzen, Bruse og Lossius som også kom til å drive dette skjerpet, og denne forekomsten la grunnlaget for [[Røros Kobberverk]]. Gruven på Storvola fikk navnet [[Storwartz]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Røros Kobberverk 1644-1974|etternavn=Nissen|fornavn=Gunnar Brun|utgiver=|år=1976|isbn=8271750089|utgivelsessted=Trondheim|sider=20|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den 15.desember 1645 ble det utstedt [[mutingsseddel]] til Anders Olsen Bruse og Hans Lauritzen. Imidlertid var det trolig fjellbonden Hans Olsen Åsen som skal ha ledet Lorentz Lossius til kobberfunnet på Storvola.<ref>{{Kilde bok|tittel=Røros Kobberverk 1644-1974|etternavn=Nissen|fornavn=Gunnar Brun|utgiver=|år=1976|isbn=8271720089|utgivelsessted=Trondheim|sider=20|kapittel=|sitat=}}</ref> Likevel ble ikke Hans Olsen Åsen tatt med i dette nye gruveforetaket. Partisipantskapet bestod fremdeles av Lossius og de to prestene Bruse og Lauritzen, hvor de tre hadde en like stor andel hver.<ref>{{Kilde bok|tittel=Røros Kobberverk 1644-1974|etternavn=Nissen|fornavn=Gunnar Brun|utgiver=|år=1976|isbn=8271750089|utgivelsessted=Trondheim|sider=21|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lauritzen, Hans}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Røros bergstad og Circumferensen‎]]