Redigerer Hans Kruckow

'''Hans Kruckow''' var ridder og riksråd i [[Dansketiden|Norge]] på midten av 1400-tallet.

== Bakgrunn ==
[[Fil:1450-08-24-Hans-Kruckow.JPG|thumb|Seglmerket til ridderen Hans Kruckow 29. august 1450 med en enhjørning,[[bjelke (heraldisk)|bjelker]] og i [[hjelmtegn]]et en sirkel med flere små stjerner (?) langs omkretsen – kan være et håndspeil. <br />Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.<br />Foto: Arne Kvitrud i 1996]]
Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet [[Christoffer av Bayern]] som Norges nye konge.<ref name="Edvardsen 1950">Edvardsen, Bergens Historiske Forenings skrifter 1949-1950, side 127</ref> I 1444 fikk Hans Kruckow befaling fra kongen om å vurdere mottiltak mot utlendinger i Bergen.<ref name="Edvardsen 1950"/> Det vil si mot [[hanseatene]]. Han var nok da bosatt i [[Bergen]], og hatt en offentlig stilling der. I et klagebrev som er laget etter februar 1447 klager de tyske kjøpmennene i Bergen til befalingsmannen på Bergenhus over Hans Kruckow<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]] (DN) bind XVI nr 161</ref>

[[4. desember]] [[1444]] omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd.<ref>DN VIII nr 324</ref> Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre.

I [[1444]] bruker han tittelen [[væpner]]<ref>DN I nr 790</ref> og i et 1445<ref>DN VII nr 427</ref> er han omtalt som [[knape]], som begge er lavadelstitler.

== Kongevalg ==

Fram til [[1448]] hadde Norge, Sverige og Danmark felles konge. I 1448 ble [[Christian]] (I) valgt til dansk konge og [[Karl Knutsson]] til svensk konge. For nordmennene var det et viktig spørsmål hvem de skulle velge til norsk konge. I praksis sto valget mellom den svenske eller den danske kongen. Det dannet seg to grupper blant de norske stormennene som støttet hver sin kandidat. I et møte i Oslo i februar 1449 var det et flertall som gikk inn for å velge kong Christian som norsk konge. Mellom dem som støttet Karl var Hans Kruckow og erkebiskopen. Like etter var Hans Kruckow og seks andre stormenn på [[Båhus]] festning i [[Båhuslen]].<ref>Johnsen mfl, 1914-18, s 19</ref> De ville ha kong Karl til norsk konge. De skrev at de har forbundet seg til kong Karl av Sverige for at Norge og Sverige skulle være sammen. I [[mars 1449]] valgte riksrådet i Norge likevel kong Christian til norsk konge.

[[17. juni 1449]] kom svenskekongen – kong Karl – til Trondheim. Her kronet erkebiskopen ham til Norges konge. Karl dro etter kroningen tilbake til Sverige. Kroningen var i strid med flertallsvedtaket i riksrådet og en klar selvtekt fra erkebiskopen og kong Karl. Riksrådet ble da innkalt igjen med kort varsel til å møte i [[Marstrand]]. 3.7.1449 er Hans Kruckow sammen med riksrådet i Marstrand.<ref>DN III nr 806</ref> De melder at kong Christian er rett arving til tronen etter kong [[Erik av Pommern]]. Hans Kruckow hadde da snudd og var med og støttet vedtaket i riksrådet, men sammen med erkebiskopen og noen andre beseglet han ikke brevet som ble satt opp. Vi må nok tolke det som at han ikke var enig i vedtaket, men at han avfant seg med at kong Christian var lovlig valgt. 1.8.1450 skrev 24 riksråder inkludert Hans Kruckow, at Christian er lovlig konge og ikke kong Karl (Knutson).<ref name="s 400">Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, [http://books.google.com/books?ei=txf-UMa6Haq30AGdkoDoDg&id=sVpNAAAAcAAJ&dq=Samlinger+til+det+norske+folks+sprog+og+historie&jtp=400 s 400]</ref> Kong Karls kroning i Trondheim er ugyldig og Christian skulle nå krones.

== Ridderen ==

Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var [[30. mai 1450]] da han var med på en avtale mellom Norge og Danmark.<ref name="s 400"/> Han har da vært i Danmark en gang mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen.

[[25. april 1453]] reiste erkebiskopen med følge, inkludert Hans Kruckow fra Bergen til Trondheim. På veien kom de i kamp med svensken [[Ørjan Karlson]] og hans følge. Erkebiskopen med følge klarte seg og Ørjan flyktet etterpå til [[Jemtland]] med sine folk. Det var nok svenskekongen som sto bak dette overfallet.<ref>Johnsen mfl, 1914-18, s 77 med henvisning til erkebiskop Henrik Kalteisens kopibok</ref> I Trondheim skrev han under på [[Frostating]]s hyllingsbrev til kong Christian.<ref name="DN VIII nr 349">DN VIII nr 349</ref>

Hans Kruckow har altså snudd helt om, men aksepterte han det? Det vet vi ikke sikkert. Like etterpå går han i kloster. Hvorfor han gjør det kan en bare spekulere i. Det kan være en usikker situasjon i Bergen med hanseatene og det kan være knyttet opp mot kongevalget. Det kan kanskje også være helt eller delvis religiøst betinget.

== I Munkeliv kloster==

8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i [[Munkeliv kloster]].<ref name="DN VIII nr 349"/> Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. Vi vet ikke når han døde. Det Hans gjorde var nok å få en pensjonistbolig i klosteret. Han kan også ha fått med seg tjenere og ektefellen om hun levde. I [[1455]] ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der.

== Litteratur ==
* [[Henning Sollied]]: «Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bind III, Oslo, 1932, , s. 274-300
* [[Nicolai Stene]]: «Kruckow’erne i Norge», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bind III, Oslo, 1932, s. 137-159
* Arne Kvitrud: [https://web.archive.org/web/20130212184523/http://home.online.no/~akvitrud/kruckow.htm «Luster etter den store mannedauden»], Stavanger, 1998

== Noter ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordmenn fra dansketiden]]
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Nordmenn på 1400-tallet]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Norske riksråder]]