Redigerer Hans Karl von Diebitsch

{{Infoboks militær person
| bilde = Ivan Ivanovitch Dibich by George Dawe - Hermitage.jpg
| bildetekst = Portrett av [[George Dawe]] fra [[Militærgalleriet i Vinterpalasset]]
| troskap = {{Flagg|Russland}} [[Det russiske keiserriket]]
| tjenestetid = [[1801]]–[[1831]]
| rang = [[Feltmarskalk]]
| enhet = [[Den keiserlige russiske hær]]
| slag = [[Napoleonskrigene]]<br />[[Dekabristopprøret]]<br />[[Den russisk-tyrkiske krig (1828-1829)]]<br />[[Novemberoppstanden]]
| utmerkelser = [[Aleksander Nevskij-ordenen]]<br />[[Den sorte ørns orden]]
}}
'''Hans Karl Friedrich Anton von Diebitsch und Narden''' ([[russisk]]: Иван Иванович Дибич-Забалканский; ''Ivan Ivanovitsj Dibich-Zabalkanskij'', født [[13. mai]] [[1785]] i [[Wielka Lipa|Groß Leipe]] nær [[Obernigk]], [[Nedre Schlesien]], død [[10. juni]] [[1831]] ved [[Pułtusk]]) var en tysk-født offiser som også tjenestegjorde som russisk [[feltmarskalk]] og senere ble russisk [[greve]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Hans Karl von Diebitsch stammet fra en gammel schlesisk adelsslekt.{{Tr}} Den direkte stammlinge begynte med Heinrich von Diebitsch (født&nbsp;ca 1400), hoffmester for hertug [[Ludwig II (Liegnitz)|Ludwig II]] av [[hertugdømme Liegnitz|Liegnitz]] (slik nevnt i 1435).{{Tr}}

===Militær===
Han ble utdannet på kadettskolen i [[Berlin]], men etter ønske fra faren, som hadde vært [[adjutant]] for [[Fredrik II av Preussen|Fredrik II]] og gått i russisk tjeneste, gjorde han det samme i 1801, som fenrik i [[Semjonovskijregimentet]]. Han deltok i [[Napoleonskrigene]] i kampene fra 1805 og ble såret i [[slaget ved Austerlitz]], deltok i [[slaget ved Eylau]] og [[slaget ved Friedland]]. Etter Friedland-slaget ble han forfremmet til kaptein.

I løpet av de neste fem årene viet han seg til militærstudier og gikk inn i aktiv tjeneste igjen i forbindelse med [[Napoleons felttog i Russland 1812]]. Her utmerket han seg under [[Peter Wittgenstein]]s kommando, særlig ved [[Polatsk]] 18. og 19. oktober.{{Tr}} Etter disse kampene ble han forfremmet til [[generalmajor]]. Under avslutning av disse kampene, kjempet han mot de prøyssiske styrkene til [[Ludwig Yorck von Wartenburg]] og framforhandlet med ham, gjennom [[Carl von Clausewitz]] [[konvensjonen av Tauroggen]], og tjenestegjorde deretter sammen med Yorck i de tidlige delene av frihetskrigen med den sjette koalisjonen.

Etter [[slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] tjenstgjorde han i [[Schlesien ]] og deltok i forhandlingene om de hemmelige traktatene av Reichenbach som samlet kreftene mot [[Napoleon]]. Etter å ha utmerket seg ved [[slaget ved Dresden]] og [[folkeslaget ved Leipzig]],{{Tr}} ble han utnevnt til [[generalløytnant]]. I et kritisk øyeblikk under krigen i 1814 fikk han de allierte til å marsjere mot Paris og etter innmarsjen ble han tildelt [[Aleksander Nevskij-ordenen]] av tsar [[Aleksander I av Russland]].

I 1815 deltok han på [[Wienerkongressen]] og tjenestegjorde deretter som sjefadjutant for tsaren og hans etterfølger [[Nikolaj I av Russland]]. Han hadde i denne posisjonen stor innflytelse på russisk politikk.{{Tr}} Tsar Nikolaj utnevnte han først til [[baron]], deretter til [[greve]]. I 1820 ble han sjef for [[generalstab]]en, og i 1825 var han sentral i å slå ned [[dekabristopprøret]].{{Tr}}

Hans er imidlertid i ettertid mest kjent for sine fortjenester under [[den russisk-tyrkiske krig (1828-1829)|den russisk-tyrkiske krig]], en krig som etter noen tilbakeslag, ble avgjort ved Diebitschs framrykking mot [[Adrianopel]].{{Tr}} Dette ga ham graden av feltmarskalk og han ble tildelt ærestittelen ''zabalkanski'' til minne om hans felttog gjennom Balkan. 

I 1830 ble han utnevnt til kommandør over den store hæren som skulle slå ned [[novemberoppstanden]] i Polen. He vant det fryktelige [[slaget ved Olszynka Grochowska]] 25. februar, og vant igjen [[slaget ved Ostrołęka]] 26. mai, men døde rett etter av [[Kolerapandemien i 1826–1837|koleraen]] i [[Klecksewo]] nær Pułtusk.{{Tr}}

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{1911}}
* Belmont (Schumberg), ''Graf Diebitsch'' (Dresden, 1830); 
* Strmer, ''Der Tod des Grafen Diebitsch'' (Berlin, 1832); 
* Bantych Kamenski, ''Biographies of Russian Field-Marshals'' (St Petersburg, 1841);
* Chesney, ''Russo-Turkish Campaigns of 1828-29'', (New York, 1856).


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Diebitsch, Hans Karl Friedrich Anton, von}}
[[Kategori:Russiske generaler]]
[[Kategori:Arméoffiserer]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene]]
[[Kategori:Russiske politikere]]
[[Kategori:Russisk adel]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Personer fra Trzebnica fylke]]