Redigerer Hans Jæger

{{Infoboks kriminell}}
'''Hans Henrik Jæger''' (1854–1910) var en [[Norge|norsk]] [[forfatter]], [[anarkisme|anarkist]] og [[bohem]]. Jæger har preget norsk litteratur mer som eksempel ved sitt liv enn den litteraturen han skrev, til tross for at bøkene hans ble beslaglagt av myndighetene og sendte forfatteren i fengsel. Jæger kom til å øve innflytelse på det intellektuelle miljøet i Norge i 1880-årene ved å danne midtpunktet i en gruppe av studenter og kunstnere, den såkalte [[Kristiania-bohemen]], som vendte [[borgerskap]]et og karrieren ryggen.

== Bakgrunn ==
[[Fil:EdvardMunchHansJæger1889.jpg|miniatyr|[[Edvard Munch]]s portrett av Hans Jæger fra 1889. ([[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]])]]
Jæger ble født den 2. september 1854 i [[Drammen]], som sønn av Nicolai Henrik Jæger (1818–1864) og Othilia Henriette Elisabeth Foss (1825–1868) og storebror til samfunnsøkonomen [[Oskar Jæger]] (1863–1933). Han vokste opp i [[Bergen]] og dro til sjøs da han var 14 år gammel. I 1875 ble han student og fikk stilling som stortingsreferent. Han studerte [[filosofi]], spesielt [[Immanuel Kant|Kant]], [[Johann Gottlieb Fichte|Fichte]], [[Friedrich Hegel|Hegel]], men satte seg også inn [[naturalisme|naturalistiske]] kunstteorier, slik som [[Émile Zola]]. Han ble ingen stor kunstner eller menneskekjenner, men en teoretiker og en logiker, slår [[Harald Beyer|Harald]] og [[Edvard Beyer]] fast.

Jæger debuterte med en filosofisk avhandling om [[Immanuel Kant|Kants]] fornuftkritikk, som ble utgitt i 1878 sammen med dikt av hans venn [[Gunnar Heiberg]]. Jæger påpekte at Kants filosofi fører til praktisk idealisme. I [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] erklærte han seg som tilhenger av [[determinisme]] og forkastet all moral og religion. Han kom med to belærende skuespill, ''Olga'' (1883) og ''En intellektuel Forførelse'' (1884). Med sin kompromissløse tese om selvmord eller metafysikk nærmer Jæger seg [[anarkisme]]n ved århundreskiftet.

== Kjærlighet eller ekteskap ==
Hans Jæger ble herostratisk berømt for to innlegg i [[Oslo Arbeidersamfunn|Kristiania Arbeidersamfund]], hvor han karakteriserte ekteskapet og den sosiale urettferdighet som samfunnets to onder. Uten fri kjærlighet og sosialisme vil det heller ikke være mulig å avskaffe usedeligheten, og spørsmålet må derfor være i hvilken form man ønsker å bevare den, hevdet han. 

Ekteskapet – som ikke er bygget på kjærlighet, men på økonomisk grunnlag – hindrer menneskene i å leve et rikt liv. Disse holdningene kom til uttrykk i den selvbiografiske romanen ''[[Fra Kristiania-Bohêmen]]'' (1885), som angrep «de tre gigantiske granittkolosser, som bærer den gamle kultur og det gamle samfund og holder al åndsfattigdommen oppe –: kristendommen, moralen og det gamle rettsbegrep.»<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028340435|tittel=Fra Kristiania-bohêmen|etternavn=1854-1910|fornavn=Jæger, Hans|dato=2002|utgiver=Pax|år=|isbn=9788253023960|utgivelsessted=Oslo|side=15|sider=|kapittel=|oclc=1028340435|sitat=}}</ref>

== Forbudt ==
[[Fil:Syk kjærlihet.djvu|mini|Omslag til Hans Jægers kanskje mest kjente bok, ''Syk kjærlihet'']]
Inspirert av [[naturalismen]], den [[determinisme|deterministiske]] diktning, ville Jæger beskrive de sosiale forholds innflytelse på enkeltindividet ut fra det selvopplevde. Den selvbiografiske ''[[Fra Kristiania-Bohêmen]]'' ble øyeblikkelig beslaglagt og Jæger selv i 1886 idømt en større pengebot og 60 dagers fengsel. Han mistet også stillingen som stortingsstenograf. Jæger hadde på forhånd gått ut med en omtale av boka, hvor han hevdet litteraturens rett til å skrive om [[prostitusjon]]en og den dobbeltmoralen som lå til grunn for det offentlig regulerte prostitusjonssystemet.

I og med at beslaglegging skjedde under [[Johan Sverdrup|Sverdrup]]s radikal-liberale regjering, førte dette til diskusjon, spesielt innenfor de radikale kretser, om kunstens rolle i samfunnet og ytringsfrihetens grenser. [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] var en av dem som protesterte ved å skrive i ''[[Dagbladet]]'' den 23. mars 1886 at «å kjempe mot åndsstrømningene var som å ville stanse Golfstrømmen med en kork.»

I begynnelsen av 1890-årene tapte den ytterliggående borgerlige radikalismen terreng og [[nyromantikk]]en vant fram. Jægers siste litterære verk var trilogien «Kristiania-bohemens Bekjendelser», som besto av bøkene ''[[Syk kjærlihet]]'', ''Bekjendelser'' og ''Fengsel og fortvilelse'' (1893–1902). «Kristiania-bohemens Bekjendelser» er en dagbokroman om forfatterens liv mellom november 1887 og oktober 1888. Det var også i dette tidsrommet han sonet dommen for ''Fra Kristiania-Bohêmen''. Trilogien kretser om trekantforholdet mellom Jæger, [[Christian Krohg]] og den tilbedte [[Oda Krohg]], og er selvutleverende i en grad som ikke senere er blitt overgått av noen norsk forfatter. Siste bok omhandler også materiale som omtaler Oda og Christian Krohgs kamp mot at boken skulle bli utgitt, etter at de hadde giftet seg og ekskludert Hans Jæger fra det gamle trekantdramaet.

Bøkene ble beslaglagt i hele [[Norden]]. Ut over å forklare sin egen kjærlighet, håner Jæger sine tidligere kampfeller for å ha oppgitt enhver samfunnsmessig virksomhet. I trilogiens sluttkapitel står det: «Fred og forsoning på alle kanter, hej, hyp! Inn i borgerskapet.»

== Filosofi og anarkisme ==
Som person var Jæger hensynsløst ærlig, behersket [[ironi]]sk, var dialektisk skolert og sannhetssøkende, men samtidig en idealist og en fantast som ofret hele sin borgerlige eksistens for sine meninger. Etter at han var blitt fratatt sitt arbeid som stortingsstenograf og blitt nektet å studere i Norge, dro han til [[Paris]], hvor han fortsatte sine filosofistudier.

I 1906 utkom hans bok med den ironiske tittel ''Anarkiets bibel''. Påvirket av både [[marxisme]] og [[Peter Kropotkin|Kropotkins]] anarkisme analyserer han Østens sprang inn i [[kapitalisme]]n, kapitalismens krise og den sammenhengen dette har med agrarkrisen. Boken kritiserer pengeveldet og forkynner en anarkistisk revolusjon som forutsetning for et bedre liv for menneskeheten. Boken har en en bibelsk form, tonen er [[profet]]isk, [[retorikk]]en religiøs. Jæger kom med rasende angrep på religionen, kapitalismen, den private eiendomsretten og staten. Det skulle bli fri kjærlighet, og eiendomsretten skulle «suspenderes» gjennom en revolusjonær prosess:<ref name="fagerhus">[https://www.fagerhus.no/a_Norge/1900_Jaeger.html «Anarkisten Hans Jæger»], ''Fagerhus.no''</ref>

<blockquote>
''« ─ Ned med ejendomsretten! væk med pengene! ─ hug dem over, de djævelske lænker der binder menneskehedens fødder til de forbandede blylodder, saa den fri og stolt kan svæve ud i rummet og jublende forfølge sin store bestemmelses maal: at erobre universet, og indrette sig i det som en herre i sit eget hus. Hvad satan nøler I efter? hug dog lænkerne over og slip menneskeheden løs ─ lad dette mangetusen-aarige vanvid endelig engang ha en ende!»''<ref name="fagerhus"/>
</blockquote>

I 1907 startet Jæger et politisk kamptidsskrift ved navn ''«Korsaren»'' og med undertittelen «et kamporgan mod den socialdemokratiske alliancepolitik og statsparlamentarisme». Bladet hadde tilknytning til en anarkistisk organisasjon. 

Andre verker han skrev er ''Kristiania-Billeder'' (1888), ''Novelletter'' (1889) og ''Socialismens ABC'' (1910) (ikke fullført). Han hadde også planer om et verk om [[Jean-Jacques Rousseau]] – [[Pierre-Joseph Proudhon]] – [[Karl Marx]], en ''Metafysik'' og ''Bibelens anarki'', men døde av [[kreft]] før noen av disse planene var ferdige.

Jæger er &ndash; trolig urettmessig &ndash; kreditert for de legendariske «[[Bohêmbud]]ene».<ref>[https://www.fineart.no/doc/bohemen «Myten om kunstnerbohemen»], ''Fineart''.</ref><ref>Bjørnstad, Ketil (2001): ''Jæger, en rekonstruksjon'', Aschehoug, ISBN 9788203185014; s. 550</ref>

== Inspirator ==
[[Fil:Henrik Lund - Hans Jæger (1909).png|thumb|Hans Jæger som eldre mann. Tegning av [[Henrik Lund]] fra 1909]]
Selv om Jæger ikke skapte kunstneriske monumenter, var hans litteratur menneskelige dokumenter. Hans liv og radikalisme ble en kunstnerisk inspirasjon for senere kunstnere, som [[Edvard Munch]], [[Jens Bjørneboe]] og [[Ketil Bjørnstad]].

== Verker ==
=== Romaner ===
* ''[[Fra Kristiania-Bohêmen]]'', 1885
* ''[[Syk kjærlihet]]'' 1893
* ''[[Bekjendelser]]'', 1902
* ''[[Fængsel og fortvilelse]]'', 1903

=== Skuespill ===
* ''[[Olga (skuespill)|Olga]]'', 1883
* ''[[En intellektuell forførelse]]'', 1884

=== Sakprosa, debatt ===
* ''[[Kants fornuftskritik]]'', 1878
* ''[[Min forsvarstale i Højesteret]]'', 1886
* ''[[Hans Jægers sidste ord i Bohême-sagen]]'', 1888
* ''[[Anarkiets bibel]]'', 1908

== Litteratur ==
* Harald og Edvard Beyer: ''Norsk litteraturhistorie'', 1978
* Anne Siri Bryhni (red.): ''Bohem mot borger'', 1971
* Olav Storstein: ''Hans Jæger'', 1935
* Ketil Bjørnstad: ''Jæger'', 2001

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/jaeger/ Dokumentasjonsprosjektet med tekster av Hans Jæger. Kristiania Bohemen I-II, Tekster fra Impressionisten, Syk Kjærlighet,Bekjennelser, Fængsel og Fortvilelse]
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20051027150305/http://recollectionbooks.com/bleed/Encyclopedia/JaegerHans.htm Anarkist Leksika]
* {{Nbsøk|Jæger, Hans|bøker av|bøker om|arkiv}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=117522 Digitalt fortalt: «Bohemens Død. Hans Jæger, 1854-1910»] (skrevet av Lasse Jacobsen, Munch-museet) (besøkt 9. mars 2012)
{{Wikikilden forfatter}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jæger, Hans}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske dramatikere]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Kristiania-bohemen]]