Redigerer Hans Gulbranson

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Gulbranson''' (1787–1868) var en norsk [[Grossisthandel|grosserer]], [[skipsreder]], investor, forretningsmann og skogeier.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/096b598771029cd5b66c4c90f8d5f308?index=51|tittel=Oslo bymuseum : fra dets samlinger. 6 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-06-29|verk=www.nb.no}}</ref>

==Bakgrunn==
Hans [[Gulbranson]] var bondesønn født i små kår på gården Øderud i Modum, og startet som visergutt for en kjøpmann i [[Drammen]] ved navn Holter. Han ble senere ansatt som handelsbetjent hos kjøpmann Glückstad i [[Oslo|Christiania]] på hjørnet av Karl Johansgate og Kirkegaten, 27, senere med adresse, [[Karl Johans gate|Karl Johans gate 14]]. Han arbeidet seg opp til associé og ved Glückstads død i 1818 overtok han forretningen. Han tok borgerskap i Kristiania og opparbeidet seg en av landets største personlige formuer på 1850-tallet. Han ble stamfar for slekten [[Gulbranson]] i Christiania.

==Gulbransons løkke==

I 1832 overtok Gulbranson [[Leilending|bygselkontrakten]] for en 50 [[Mål (enhet)|måls]] løkke langs [[Frognerkilen]]. Løkken ble i Gulbransons levetid eid av godseieren på [[Frogner Hovedgård]]. Den opprinnelige godseieren da Gulbranson tok over bygselkontrakten, [[Morten Anker]], gikk kort etter konkurs, og den nye godseieren [[Benjamin Wegner]] var en omgangsvenn av Gulbranson. Løkken bestod av en stor toetasjers bygning med [[Valmtak|valmet]] tak, frittliggende, med stor have, samt to sidebygninger. Eiendommen fikk navnet «[[Nøisomhed (Frogner)|Nøisomhed]]», men ble etter hvert kjent som «Gulbransons løkke». På 1800-tallet lå villaen fritt i landskapet uten noen nære naboer og med utsikt over Frognerkilen til [[Oscarshall]]. I 1881 kjøpte sønnen, godseier [[Carl August Gulbranson]] eiendommen av Frogner Hovedgårds eier for {{Formatnum:4000}} [[speciedaler]]; nesten hele løkken unntatt hovedhuset ble frasolgt fra slutten av 1800-tallet og ved skiftet i 1911 var bare 4,9 mål tilbake av de opprinnelige 50 dekar; dette var redusert til 3,8 mål i 1930 og ble senere redusert til 1,5 mål.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Skarpsno | forlag = Skarpsno vel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011607282 | side = }}</ref>

==Familie==
Hans Gulbranson inngikk 5. november 1818 ekteskap med Maren Birgitte Sparre fra [[Strømsø]] i Drammen (1796–1828) og med Helene Andersdatter (1799–1855) den 5. april 1833. 

Gulbranson sin nest eldste datter, Claudine Birgitte Gulbranson (1823-1852) giftet seg i [[1847]] seg med ordfører og industrimannen [[Jørgen Meinich]]. Yngste datter, Regine Amalie Gulbranson (født 1. januar 1830, død 1. april 1876) giftet seg i [[1854]] med Høyesterettsdommer, [[Peter Vogt Ottesen]].  

Hans Gulbranson er far til godseier [[Carl August Gulbranson]] (1831-1910)

== Forretninger ==
Under den store bybrannen i 1858 brant Karl Johans gate 14  (Adressen for gården var den gang Kirkegaten 27), og Gulbranson lot bygge sin nye, flotte og staselige, to-etasjes murgård, som ble ferdig i 1860 (det senere Post- og Telegrafverket)<ref>{{Kilde www|url=http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/karl.johans.gate/karl.johans.gt.14.html|tittel=Watt gården|besøksdato=9.5.2019|forfattere=Geir Tandberg Steigan|dato=2002|forlag=Kilder: Kristiania i Sentrum Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø Oslo byleksikon 1938|sitat=Denne bygningen fikk i 1866 adressen Karl Johans gate14, og tjente som bolig for familien Gulbranson og flere leieboere.}}</ref>. Bygningen er tegnet av arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]] i «louvre stil».

Gulbranson deltok i [[interessentskapet]] som stiftet [[Nydalens Compagnie]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2f4ed4eb43084997c642381cd4e4a371?page=3&searchText=Gulbranson|tittel=Norsk Industri|besøksdato=29.5.2019|forfattere=|dato=1897|forlag=A.M.Hanches Forlag|sitat=}}</ref> i 1845. Han var disponent i de første 13 årene etter at Compagniet kom i drift i 1847. Gulbranson var formann i styret fra etableringen av selskapet og frem til sin død i 1868.<ref name="NC100aar">{{Kilde bok |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092706175 |tittel=Nydalens Compagnie 100 år: 1845–1945 |år=1945 |forlag=Thau Reklamebyrå |side=47}}</ref>

Hans Gulbranson satt som representant i Christiania kommunestyre i årene 1842-1865. I årene 1843-1848 var han medlem av  formannskapet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Christiania kommunebestyrelsesmedlemmer 1837-1887|publikasjon=Morgenbladet|url=|dato=15. januar 1887|via=Nasjonalbiblioteket|bind=|hefte=|sider=Side 1|sitat=Hans Gulbranson....}}</ref>

I 1844 ble han oppnevnt av formannskapet i Christiania som medlem av kommisjonen i Christiania Opfostringshus<ref>{{Kilde bok|tittel=Christiania Opfostringshus gjennom 150 år|etternavn=Berle|fornavn=J.K|utgiver=Oppfostringshuskommisjonen/J.W.Cappelen|år=1928|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=Av borgelige medlemmer kjenner vi fra forrige århundreskiftet|sider=32|kapittel=Styret|sitat=...møter vi en rekke kjente forretningsmenn - og av betydning for trykkerivirksomheten, fremtredende representanter for sakkunnskap...}}</ref>, Vaisenhuskommisjonen<ref>{{Kilde avis|tittel=Christiania den 8. januar|avis=Morgenbladet|url=|etternavn=|fornavn=|dato=9. januar 1845|side=side 3|sitat=Medlem kjøbmand Gulbranson}}</ref>

Gulbranson var del av Den kongelige [[Jernbanekommisjonen]], som ble nedsatt i 1845 med mandat i å utrede mulighetene for en etablering av en jernbane, den senere [[Hovedjernbanen]], på strekningen mellom Kristiania og Eidsvoll. 

I 1846 ble Hans Gulbranson medlem av Børs-og Handelskomiteen. Han gikk av i 1864 og hadde da sittet i komiteen uavbrutt i 18 år.<ref>{{Kilde bok|tittel=Christiania Børs 1819-1919|etternavn=Eivind Thon|fornavn=Reidar Due|utgiver=Børs og Handelskomiteeen|år=1919|isbn=|utgivelsessted=Christiania|side=71/79|sider=|kapittel=|sitat=De øvrige medlemmer av den første Børs-og Handelskomitee}}</ref>  Gulbranson er malt av [[Christian Olsen]]. Maleriet henger i [[Oslo Børs]]. 

Sammen med [[Westye Egeberg & Co.|Westye Egeberg]] og [[Thorvald Meyer]] dannet Gulbranson [[Direksjonen for Tømmerhandelen]] i Christiania i 1846. 

I 1847 gikk han inn som en av de største aksjonærer i [[Christiania Søforsikringsselskab|Christiania Søforsikringsselskab.]] 

I 1848 ble han medlem av [[Det Norske Selskab]].<ref>{{Kilde bok |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072248157 |tittel=Norske selskab: medlemmer 1818–1878 |år=1938 |sted=Oslo |side=14}}</ref>

I 1850 påtok Gulbranson seg oppdraget med å stå for aksjetegningen i [[Norsk Hoved-Jernbane]] (NHJ).<ref>{{Kilde avis|tittel=Innbydelse til aktietegning på Jernbaneanlegg|avis=Morgenbladet|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18500913_32_256_1?searchText=Gulbranson&page=1|etternavn=Gulbranson|fornavn=Hans|dato=13. september 1850|side=3|sitat=I Christiania er den subskripsjonsinnbydelse nedlagt hos hr. Gulbranson.}}</ref>

I 1853 kjøpte Gulbranson seg inn i [[Hafslund hovedgård]]. I denne perioden var Hafslund en av de største trelast- og sagbruksvirksomhetene i Norge, og også en av de største private skogeierne på Østlandet med rundt {{formatnum:340000}} dekar skog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e46b5cf5f7a6f3f43310ce63c7fe6843?page=1&searchText=%22Hans%20Gulbranson%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-04-24|verk=www.nb.no}}</ref>

Han var med på å stifte [[Den norske Creditbank]] <ref>{{Kilde bok|tittel=Kristiania forretningsstand 300 år|etternavn=Riege|fornavn=Jacob|utgiver=As Helge Erichsens forlag|år=1924|utgivelsessted=Kristiania|sider=190}}</ref>og var disponent for banken fra 1857 til 1858.  Han satt  i styret fra 1857 til sin død i 1868<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den norske Kreditbank|publikasjon=Morgenbladet|dato=20.9.1868|sider=3|sitat="Valg på 2de nye direktører istedenfor grosserer Hans Gulbranson,}}</ref>.

I 1857 var Hans Gulbranson var blant initiativtagerne til etableringen av [[Christiania Handelsstands Comittee,]] der han også var del av komiteens 9 medlemmer. Han ble samme år medlem av komiteens styre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kristiania Børs|etternavn=Reidar Due|fornavn=|utgiver=Børs-og Handelskomiteen|år=1903|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=107|kapittel=|sitat=}}</ref>

Hans Gulbranson hadde en av Norges største personlige formuer på slutten av 1850-tallet. Etter Gulbransons død i 1868 ble penger, eiendom og virksomheter fordelt mellom arvingene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den gamle bedrift og den nye tid|etternavn=Seierstedt|fornavn=Francis|utgiver=Dreiers forlag, Oslo|år=|isbn=82-09-01673-03|utgivelsessted=Oslo|side=26-27|sider=2|kapittel=|sitat=De største formuer i Kristiania}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=|avis=Den Norske Rikstidende|url=|etternavn=Gulbranson|fornavn=Hans|dato=7. august 1865|side=1, 3. spalte|sitat=En av vort lands rigeste menn hr. grosserer Gulbranson fra Christiania}}</ref>

==Død==
Hans Gulbranson ligger gravlagt på den østre delen av [[Vår Frelsers gravlund]].

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* Steffens, Haagen Krog: ''Norske Slægter 1912'', Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911 side 143 [http://www.nb.no/nbsok/nb/f577b7cfe5cd59ab74572f56165e1ae8?index=0#153 digital utgave] 
* [http://www.industrimuseum.no/bedrifter/nydalenscompagnie Nydalens Compagnie] fra Norsk museumsnettverk for industrihistorie

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gulbranson, Hans}}
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Norske industrigründere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Nydalens Compagnie]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Modum kommune]]