Redigerer Hans Conrad Thoresen

{{Infoboks politiker}}
'''Hans Conrad Thoresen''' (1802–1858) var en norsk [[prest]] og stortingsmann som var [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] lærer og [[Henrik Ibsen]]s svigerfar. 

== Bakgrunn ==
Hans Conrad Thoresen ble født 1802 i [[Tønsberg]] der faren Herman Thoresen var [[bøkker]]. Moren het Anne Sophie Albertine født Walther.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120706022|tittel=Kyrkjene i Stranda 1000-1938|etternavn=Gjerding|fornavn=Jørgen|utgivelsessted=Stranda|side=|utgivelsesår=1938}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208013|tittel=Slegten Münster (fra Bergen)|forfatter=Arnesen, Arne|forlag=(Cammermeyers bokh.)|side=|utgivelsesår=1923}}</ref> Presten Morten Münster møtte i Tønsberg den begavede gutten fra enkle kår og støttet ham til å bli student og prest.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012205082|tittel=Suzannah|forfatter=Sæther, Astrid|forlag=Gyldendal|isbn=9788205353664|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2008}}</ref> Han tok [[teologisk embetseksamen]] i 1825 og hadde fra før [[Filologi|filologisk]] utdanning.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021112348660|tittel=Ibsen. «... den mærkelige Mand»|etternavn=Mørkhagen|fornavn=Sverre|forlag=Gyldendal|isbn=9788205488991|side=|utgivelsesår=2019}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031003040|tittel=Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen|forlag=Forlagt af Cammermeyers Boghandel|side=|utgivelsesår=1895}}</ref>

== Virke ==
Thoresen var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843. Årene 1826-1828 var han prest i [[Stranda kirke (Stranda)|Stranda]]. Han fikk kallet på Stranda etter Münsters anbefaling.<ref name=":1" /> Fra 1828 var han prest i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] og prost for Søre Sunnmøre. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042|tittel=Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid|forfatter=Nilsen, Halkild|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=Oslo|side=383|utgivelsesår=1949}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092208013|tittel=Slegten Münster (fra Bergen)|forfatter=Arnesen, Arne (1880-1943)|forlag=(Cammermeyers bokh.)|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1923}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300042|tittel=Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift|forfatter=Nilsen, Halkild|forlag=Gyldendal|side=|utgivelsesår=1949}}</ref> I juli 1843 ble han utnevnt til sogneprest i [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]<ref name="Lampe" /> og familien flyttet til Bergen i 1844.<ref name=":1" />{{Efn|Lampe s.218 oppgir 1846<ref name="Lampe" />}}
[[File:Herøy gamle kirkested.jpg|thumb|left|upright=0.7|Restene av [[Herøy steinkirke]] revet i 1859, noen år etter at Thoresen hadde vært prest der.]]
[[Aage Schavland]] overtok Herøy etter Thoresen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Thoresens nevø [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvige Daae]] på Solnør. Anne Kristine Schavland Daae skrev dagbok fra barndommen og så lenge hun levde, og dagbøkene er kilde til livet på prestegården og personene der.<ref name="Lampe2">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen''. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.</ref>

Thoresen representerte [[Romsdals amt]] på [[Stortinget]] 1842-1844. Ifølge [[Aagaat Daae]] møtte han i 1848 på Stortinget for [[Romsdals amt]]. Han var i mange [[Forliksråd|forlikskommissær]] for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.<ref name="stamtavle" /> [[Jacob Neumann|Biskop Neumann]] noterte at Thoresen var en utmerket predikant og liturg som styrte folket med kraft.<ref name=":1" />

=== Lærer for Ivar Aasen ===
På Herøy tok han seg av [[Ivar Aasen|Ivar Aasens]] første utdanning fra 1833.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050448045|tittel=Historia om Ivar Aasen|forfatter=Grepstad, Ottar|forlag=Samlaget|isbn=9788252186659|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2014}}</ref> Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med [[Jacob Rosted]]s ''Forsøg til en Rethorik''.<ref>Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. ''Tidsskrift for Sunnmøre historielag'', 72. årgang.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120508143|tittel=Stranda kyrkje 150 år|forfatter=Berge, Ivar B.|forlag=Stranda sokneråd|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Personen Thoresen og livet på prestegården er kjent blant annet gjennom Aasens opptegnelser. I Thoresens boksamling omfattet blant annet historieverk, leksikon, geografi, botanikk, grammatik og ordbøker. Thoresen skal ha tilbudt å føre Aasen frem til eksamen slik at han kunne begynne på universitetet, noe Aasen takket nei til. Aasen ble deretter i 1835 huslærer hos Thoresens svoger Ludvig Daae på [[Solnør]].<ref name=":1" /> 

== Familie ==
Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827), datter av presten Münster som støttet Thoresen i ungdom og tidlig karriere. Marie og barnet døde i barselseng.<ref name=":1" /> Jernkorset over Maries grav står fortsatt ved [[Stranda kirke (Stranda)|Stranda kirke]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023013148026|tittel=Strandasoge|forlag=Ola Ødegård|isbn=9788230356357|utgivelsessted=[Stranda]|side=|utgivelsesår=2022}}</ref> 

=== Andre ekteskap ===
[[File:Ib1b1001 Portrett av Suzannah Ibsen reprofotografi - no-nb digifoto 20151203 00099 blds 07753 (cropped).jpg|thumb|Suzannah Thoresen gift med Henrik Ibsen.]]
Som enkemann leide han Birgitte Christine Daae, datter av presten [[Johan Christopher Haar Daae]], til husholderske. I 1830 giftet Thoresen seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841). Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae på [[Solnør]] der hun bestyrte husholdningen.<ref name=":1" /><ref name="Lampe">Lampe, J.F. (1895): ''Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen.'' Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.</ref>  

Da Sara døde i 1841 fikk Thoresen hjelp av hennes ugifte søster Marie Daae til å ta seg av barna. Marie ble med til Bergen da familien flyttet dit og reiste senere til sin bror på Solnør.<ref name=":1" /> Thoresen og Sara fikk fem barn:<ref name="UiO" /><ref name="Lampe" />
* Johan Herman Thoresen (1832-1914)
* Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
* Susanna (Suzannah) Daae Thoresen (1836-1914)
* Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
* Anne Sophie Thoresen (1839-1920)
[[Suzannah Ibsen|Susanna]] ble gift med Henrik Ibsen.<ref name="UiO" /> Sønnen [[Johan Herman Thoresen]] var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da [[Paal Berg]] tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111700055|tittel=Breve fra Henrik Ibsen|forfatter=Ibsen, Henrik|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København ; Kristiania|side=|utgivelsesår=1904}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071206186|tittel=Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter|forlag=Abels kunstforlag|utgivelsessted=Kristiania|side=42|utgivelsesår=1913}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072108170|tittel=Dommeratferd i dissenssaker|forfatter=Østlid, Henry|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200025713|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> [[Aage Schavland]] overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med [[Ludvig Daae (1829–1893)]], Susannas fetter og datter av av Saras bror.<ref name="Lampe" /><ref name="UiO" />

=== Tredje ekteskap ===
Thoresen var gift tredje gang med forfatteren [[Magdalene Thoresen|Magdalene Kragh]] (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen som tok i mot henne i Christiania 4. oktober 1842 da han var der i forbindelse med Stortingets møte. Magadelene reiste våren 1843 tilbake til København og fødte i juni 1843 sønnen Peter Axel som ble satt bort. Grimur Thomsen regnes som far til Peter Axel, selv om det er teoretisk mulig at Thoresen var faren. Hun kom tilbake til Herøy og giftet seg i oktober 1843 med Thoresen.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092504015|tittel=Fred er ei det beste|etternavn=Imerslund|fornavn=Knut|forlag=Aulestad forl.|isbn=8290241321|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref><ref name="UiO">http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml {{Wayback|url=http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml |date=20141110132343 }} lest på nett 9. februar 2013.</ref><ref name=":1" /><ref name="stamtavle">Aagaat Daae: ''Stamtavle over familien Daae i Norge''. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.</ref> Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og fire andre barn, og hun fikk fire barn med Hans Conrad. Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Østvedt, Einar  | utgivelsesår = 1968 | tittel = Henrik Ibsen: miljø og mennesker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050506012 | side = }}</ref><ref name=":3" />[[File:Magdalene Thoresen by Grundtvig.jpg|thumb|[[Magdalene Thoresen]] var en fremstående dansk forfatter og kulturpersonlighet i Norge. Hun var Thoresens tredje kone.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Magdalene Thoresen|url=https://snl.no/Magdalene_Thoresen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-07-17|språk=no|fornavn=Ellen Birgitte|etternavn=Johnsrud}}</ref>]]

Barn i tredje ekteskap:
* Sara Thoresen (født 1844)
* Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
* Dorothea Thoresen (født 1849), gift med offiseren Conrad Falsen<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042926001|tittel=Vore Eidsvollsmænds Efterkommere gjennem alle Linjer i 100 Aar|forfatter=Bergwitz, Joh. K.|forlag=I Hovedkommission hos L.E. Tvedtes Forl.|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1914}}</ref>
* Axel Thoresen (1852-1881)

=== Bergen ===
I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] et kulturelt sentrum<ref name="UiO" /> og utradisjonell stil for en prestefamilie.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070807070|tittel=Ibsens kvinner|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257317683|side=|utgivelsesår=2006}}</ref> I Bergen hørte personer som [[Jacob Neumann|biskop Neumann]], [[Lyder Sagen]], [[Hans Holmboe]] og [[Henrik Ibsen]] til Thoresen-parets omgangskrets. [[Lorentz Dietrichson]] (født 1834) ble som barn kjent med den to år yngre Suzannah hjemme hos Thoresen. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Hans Conrad Thoresen døde 11. juni 1858. Henrik Ibsen og Suzannah giftet seg tre dager etter Thoresens begravelse.<ref name="UiO" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/ibsen.html|tittel=Kona til Ibsen påverka Ibsens drama - Apollon|besøksdato=2021-04-19|dato=1. februar 2012|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.apollon.uio.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108113|tittel=Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen|forfatter=Dietrichson, Jan W.|forlag=Emilia|isbn=8274190874|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=2004}}</ref> Da han døde var han prost i Korskirken.

Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».<ref name=":0" /> Magdalene Thoresen ble selv en fremstående forfatter<ref name=":2" /> og var trolig inspirasjon for [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnstjerne Bjørnsons]] «Leonarda» og for [[Henrik Ibsen|Henrik Ibsens]] ''[[Fruen fra havet]]''.<ref>Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.</ref>

== Noter ==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Ibsens familie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thoresen, Hans Conrad}}
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Personer fra Herøy kommune i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844]]