Redigerer Hans Christoffer Londeman de Rosencrone

{{Infoboks biografi}}
'''Hans Christoffer Londemann''' (1710–1774) var en dansk offiser og konferensråd. 

Han var eldste sønn av biskop [[Edvard Londeman Rosencrone|Edvard Londeman]] (senere Rosencrone) og Marie Christine Wielandt (d. 1721). Da faren i 1732 tok i mot stillingen som lector theologicæ ved [[Bergen katedralskole]], flyttet barna ikke med. Hans Christoffer var gått i fransk krigstjeneste og deltok som offiser i Brabant.<ref name=stamhuset>{{ Kilde bok | forfatter = Tennfjord, Finn | utgivelsesår = 1944 | tittel = Stamhuset Rosendal | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021301030 | side = 72–74}}</ref> Senere ble han major i det dansk-norske infanteriet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1858 | tittel = Norske Stiftelser | forlag = Chr. Tønsbergs Forlag. Trykt af H. J. Sørum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020503008 | side = 409}}</ref> Hans to eldste søstre var gift. 

Mens Edvard Londeman bodde i Bergen, mottok han klager fra amtmann og biskop over at kirkene tilknyttet Nøragergaard i [[Jylland]], forfaldt og ikke ble passet ordentlig. Klagene ble sendt videre til kongen, men Londeman ville ikke avse penger til reparasjoner. Hans Christoffer kom derfor sin far til unnsettelse, ved å skrive til kongen og unnskylde og love at det nok skulle bli ordnet. Ikke lenge etter kjøpte han Nøragergaard av faren.<ref name=stamhuset/> Da faren døde i 1749, flyttet den 11 år gamle halvbroren [[Marcus Gerhard Rosencrone|Marcus Gerhard]] fra Bergen, inn på Nøragergaard sammen med ham. 

Hans Christoffer Londemann døde i 1774 med tittel av konferensråd, og ble bisatt i en marmorkiste i Durup kirke.<ref>{{Kilde www|url=http://familien.agerbaek.pagesperso-orange.fr/html/durup_kirke.html|tittel=Durup Kirke 2004|besøksdato=2021-04-05|verk=familien.agerbaek.pagesperso-orange.fr}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Foruten Nøragergaard, hvor han bodde, etterlot han seg også Testrup i Rinds herred, Gunderup i Gislum herred, Herningsholm i Hammerumherred, samt Børglum Kloster, alle i Jylland.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1839 | tittel = Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie | forlag = Samfundet for det norske Folks Sprogs Historie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019120929001 | side = 229}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Danske godseiere]]