Redigerer Hans Christian Lumbye

{{Infoboks musiker}}
[[Fil:H.C. Lumbye gravmæle.JPG|miniatyr|H.C. Lumbyes gravmonument på [[Holmens kirkegård]].{{Foto|Orf3us}}]]
'''Hans Christian Lumbye''' (født [[2. mai]] [[1810]] i København, død [[20. mars]] [[1874]] samme sted) var en [[Danmark|dansk]] [[komponist]] og [[Orkesterleder|dirigent]]. Han skrev i hovedsak polkaer, valser og galopper. Mange av hans stykker er inspirert av [[Johann Strauss d.e.|Strauss]], han fikk derfor tilnavnet «Nordens Strauss».

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Lumbye ble født i København. Hans far, Rasmus Hansen Lumbye, var vaktmester og kom fra landsbyen [[Lumby]] litt nord for [[Odense]]. Moren var fra [[Malmö]].<ref name="Beh 1021"/> Da faren flyttet rundt i landet til Randers og til Odense, fulgte sønnen med.<ref name="Beh 1021"/> I [[1816]], da Hans Christian var seks år, ble Rasmus Hansen forflyttet til [[Randers]] med sitt kompani. Det var vinter. På seilturen over [[Storebælt]] ble den lille gutten etter sigende syk og ble skadet på begge [[øre]]r.{{tr}} Det skulle ha medført at han nesten mistet hørselen som eldre.{{tr}}

«Tidlig hadde han fått musikkundervisning, og hans talent for å skrive marsjer og småsanger hadde gitt seg til kjenne.»<ref name="Beh 1021">[https://runeberg.org/ilmusikh/2/1063.html Behrend, s. 1021]</ref>

I [[Randers]] lærte Lumbye å spille fiolin. I 1821, da han var 11 år, ble hans far forflyttet til Odense. Her lærte Lumbye å spille trompet og ble som 14-årig militærmusiker likesom [[Carl Nielsen]] ca. 50 år senere.{{tr}}

===Komponist og dirigent===
Lumbye ble musiker ved dragonene. Stadsmusikanten ble oppmerksom på hans musikalske evner og gav ham undervisning i teori, og han begynte på egen hånd å komponere små sanger og mardjer. I 1829 søkte han om å bli forflyttet til København. Han ble trompeter ved [[Hestgarden]] der.<ref name="Beh 1021"/> Når Lumbye hadde fri fra tjenesten i Hestgarden, spilte han til dans under Københavns privilegerte stadsmusiker, [[Carl Gottlob Füssel]].{{tr}} Han fortsatte sin virksomhet som komponist, skrev en mengde dansemusikk og ble meget søkt som orkesterleder ved ball i den fornemme verden.{{tr}}

Lumbye skrev mer enn 700 komposisjoner. Hvor Strauss'ene og Lanner i Wien mest skrev valser, komponerte Lumbye også en mengde galopper, mazurkaer, polkaer og marsjer, i tillegg til noen lengre divertissementer og fantasier. Han komponerte også musikk til [[ballett]]er på [[Det Kongelige Teater]] og musikk til skuespill, blant annet til skuespill av [[H.C. Andersen]].

Lumbye var rask og aktuell.{{tr}} Han skrev musikk når det skjedde noe spennende nytt. Og han skrev musikk til ære for kongelige personer og andre, som han gjerne ville glede. Nesten hundre av hans melodier har jentenavn. Hans orkester hadde en spesiell besetning sammenlignet med et moderne orkester.{{tr}} Strykegruppen var ganske liten og blåsegruppen stor.{{tr}}

Musikkstykket over alle andre er [[«Champagnegaloppen»]], men også andre nummer av den lange rekke spilles og huskes i dag. «Drømmebilleder», «Koncertpolka for 2 fioliner» (urfremført av hans to sønner), «Københavns Jernbanedampgalop», «Krolls Balklange», «Amelie-vals», «Salut for August Bournonville», «Brittapolka» og «Columbine polka mazurka». Lumbye bidro med deler av musikken til [[August Bournonville]]s balletter, f.eks. finalemusikk til ballettene ''Napoli'' (1842) og ''Livjægerne paa Amager'' (1871).

== Kulturkanonen ==
Tre galopper: «Telegraph-Galop», [[«Champagnegaloppen»]] og «Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop» er tatt opp i den danske [[Danmarks kulturkanon|Kulturkanonen]].<ref>[http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/tre_galopper/ Kulturkanonens hjemmeside] {{Wayback|url=http://www.kulturkanon.kum.dk/da/musik/tre_galopper/ |date=20120305014244 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* William Behrend: [https://runeberg.org/ilmusikh/ ''Illustreret Musikhistorie. En fremstilling for nordiske læsere''; København 1905, bind II]
* G.St. Bricka: [https://runeberg.org/dbl/10/0418.html "Lumbye, Hans Christian" (i: ''Dansk Biografisk Lexikon'', 1. udgave, bind X; Kjøbenhavn 1896; s. 416-418)]
* Dan Fog: ''Lumbye-katalog. Fortegnelse over H.C. Lumbyes trykte kompositioner'' (København 1995) ISBN 87-7289-297-8
* Jens Henrik Koudal: "Champagnegalop" (''Kronik'' i ''[[Skalk]]'' 2001 Nr. 1; s. 20-27)
* Lars Lindeberg: ''Champagnegalop : H. C. Lumbye – en stor komponist og musiker i guldalderens København'' (Sesam, 1996) ISBN 87-7801-629-0
* Godfred Skjerne: ''H.C. Lumbye og hans Samtid'' (København 1912/1946)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.litteraturpriser.dk/1850/LHCLumbye.htm Litteratur om Lumbye]
* [http://www.gravsted.dk/person.php?navn=hclumbye Gravsted.dk Lumbye]

{{Den danske gullalder}}
{{Danmarks kulturkanon}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Lumbye, Hans Christian}}
[[Kategori:Danske komponister]]
[[Kategori:Romantiske komponister]]
[[Kategori:Personer med enkeltverk i den danske kulturkanonen]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Personer fra København]]