Redigerer Hanno den store

{{Infoboks biografi}}
'''Hanno den store''' var en rik [[kartago|kartagensk]] hærfører, politiker og jordeier i det [[3. århundre f.Kr.]]<ref>{{SNL|Hanno_-_karthagisk_statsleder}}</ref><ref>[https://www.livius.org/articles/person/hanno-4-the-great/ Hanno the Great]; Livius.org</ref> 

Hannos velstand var basert på landområder han eide i [[Nord-Afrika]], og under den [[første punerkrig]]en ledet han fraksjonen i [[Karthago]] som var i mot å fortsette krigen mot [[romerske republikk|Roma]]. Han foretrakk å fortsette å erobre territorium i Afrika fremfor å føre en sjøkrig mot Roma som ikke ville gi ham noen fordeler. I disse forsøkene møtte han motstand i den karthagenske generalen [[Hamilcar Barca]]. Hanno demobiliserte den karthagenske marinen i [[244 f.Kr.]] og gav romerne tid til å gjenoppbygge sin marine og til slutt beseire Karthago i [[241 f.Kr.]]

Etter krigen nektet Hanno å betale leiesoldatene som hadde blitt lovet penger og belønninger av Hamilcar. Leiesoldatene gjorde opprør og Hanno tok kontroll over den karthagenske arméen i et forsøk på å beseire dem. Hans forsøk slo feil og han gav kontrollen over hæren tilbake til Hamilcar. Til slutt samarbeidet de om å slå ned opprøret i [[238 f.Kr.]]

Hans kallenavn «den store» fikk han antagelig for sine erobringer blant Karthagos afrikanske fiender, og han fortsatte å være motstander av krig med Roma, som nødvendigvis måtte inkludere marinemanøvrer. Under [[den andre punerkrigen]] ledet han den proromerske fraksjonen i Karthago og forhindret at det ble sendt forsyninger til Hamilcars sønn, [[Hannibal]], etter hans seier i [[slaget ved Cannae]]. Etter Karthagos nederlag i [[slaget ved Zama]] i [[202 f.Kr.]] var han blant ambassadørene som ble sendt for å fremforhandle en fredsavtale med romerne.
== Referanser ==
<references />


{{Kjente Karthagenere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Karthagenere]]
[[Kategori:Personer fra Karthago]]
[[Kategori:Herskere på 300-tallet f.Kr.]]