Redigerer Hanna Winsnes

{{Infoboks forfatter
| dsted = Vang, Hedmark
}}
[[Fil:Portrett av Hanna Winsnes.jpg|miniatyr|Portrett av Hanna Winsnes, ca. 1870 {{Byline|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Vang prestegård - Hanna Winsnes.jpg|thumb|Minnesmerke over Hanna Winsnes ved Vang prestegård]]
'''Hanna Olava Winsnes''' (født '''Strøm'''; 1789–1872) var en norsk [[forfatter]]. Hun skrev [[kokebok]]a ''Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen''.

== Liv ==
Foreldrene var borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1809, fra slekten [[Hagerup (slekt)|Hagerup]]) og [[Karen Tyrholm Plathe]] (1755–1805). 

Winsnes var gift med presten og stortingsmannen [[Paul Winsnes]], og sammen fikk de åtte barn.<ref>[[Øystein Rottem]] (27. desember 2000): [https://www.dagbladet.no/kultur/solid-innpakning/65674886 Solid innpakning]. ''[[Dagbladet]]''</ref> Winsnes fulgte ektemannen i hans prestekall flere steder på Østlandet. Lengst bodde de på [[Tanum prestegård]] ved [[Larvik]] 1830&ndash;1845, og i [[Vang i Hedmark]] fra 1845. Hun og mannen kom første gang til Vang i 1819 da han ble kapellan der under [[Abraham Pihl]]. Paul Winsnes og Abraham Pihl gikk dårlig sammen og han søkte seg bort fra Vang.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid|etternavn=Krohn|fornavn=Randi|utgiver=Lokalhistorisk forlag|år=1989|isbn=978-82-74-04302-2|utgivelsessted=Espa|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hun var brordatter av presten og forfatteren [[Hans Strøm]], og oldemor til forfatteren [[Barbra Ring]], som ga ut en biografi om henne under tittelen ''For hundrede aar siden''. Datteren [[Maren Winsnes]] var også forfatter. Hanna Winsnes' tipp-tippoldebarn [[Hilde Diesen]] har også gitt ut bøker om sin tipp-tippoldemor.

Utenfor [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]] (nå [[Toneheim folkehøgskole]]) står det en minnestein over Winsnes. Den ble avduket i 1939 av [[Henriette Schønberg Erken]] – en annen kokebokforfatter.<ref> [[Aftenposten innsikt]] nr. 10 2015</ref>. Den nye storsalen på Ener skole på [[Ridabu]] har fått navn etter Hanna Winsnes.

== Forfatterskap ==
Hun skrev en av de mest berømte norske [[kokebok|kokebøkene]], ''Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen''.<ref>Winsnes' kokebok sies ofte å være Norges første kokebokutgivelse. Det er den ikke, bare en av de mest berømte. Blant tidligere utgivelser kan nevnes ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' (1835) av [[Karen Dorothea Bang]] og ''Norsk Huusholdningsbog'' (1833) av [[Hans Allum]] og [[Hans Hanson]]</ref> Den kom ut i 1845 og omfattet alt fra matlaging og slakting til [[husdyr]]stell og hagedyrking. Boka har kommet i fjorten opplag. Hun ga senere ut ''Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd'' (1862), som også kom i flere opplag.

Winsnes skrev også om andre ting enn husstell: både [[dikt]], [[Roman|romaner]] og [[sakprosa]]. Blant annet ga hun ut ''Grevens Datter'' i 1841 under [[pseudonym]]et «Hugo Schwartz», og [[Barne- og ungdomslitteratur|barneboka]] ''Aftnerne paa Egelund'' (1852). Hennes oldebarn [[Barbra Ring]] skriver i sin biografi ''For hundrede Aar siden'' at psevdonymet var hentet fra oldemorens første novelle ''De to Antonymer''. Novellens helt er en glad student ved navn Hugo Schwartz, og Ring mener at Hannas bror Peder «er sikkerlig forbillede til studenten som havde et godt Hoved naar han blot vilde bruge det, og sjelden var forlegen for Svar.» Ifølge oldebarnet [[Barbra Ring]] var hennes siste litterære arbeid [[oversettelse]]n av Theodor Fliedners<ref>[https://www.britannica.com/biography/Theodor-Fliedner Theodor Fliedner] som åpnet sykehuset i [[Düsseldorf|Kaiserswerth]] der [[Florence Nightingale]] gikk i lære.</ref> ''Liederbuch für Kleinkinderschulen'' (= «Sangbok for småbarnsskoler») i 1867, da hun var 78 år gammel.

I 1844 utga Winsnes under navnet «Hugo Schwartz» en [[kriminalroman]], ''Det første skritt'' om brødrene Ernst og Alexander som er oppvokst på en liten gård i Trøndelag. Alexander er odelsgutt, ærlig og arbeidsom, mens den yngre broren Ernst er en småkjeltring. Gradvis får historien innslag av [[mord]] og en mørk familiehemmelighet, men gir også et levende tidsbilde av det trønderske bondesamfunnet Winsnes kjente så godt.<ref>[https://www.ark.no/boker/Hanna-Winsnes-Det-forste-skritt-9788279653066#product-description Hanna Winsnes: ''Det første skritt]</ref> ''[[Skilling-Magazin]]et'' skrev 10. november 1866 at med unntak for Hanna Winsnes, [[Camilla Collett]] og [[Marie Colban]] var det uvisst hvor mange norske kvinner som levde «''af sin [[penn|Pen]]; de andre Damer, som skriver, lader blot høre fra sig saadan leilighedsvis''.»<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 161), Det norske samlaget, Oslo 1985, ISBN 82-521-5547-2</ref>

== Offer for satire ==
I 1890 skrev [[Arne Garborg]] en [[satire|satirisk]] anmeldelse av ''Hanna Winsnes's Kogebog'' i tidsskriftet ''[[Samtiden]]'', hvor han gjør narr av det han oppfatter som den troskyldige prestefruens ureflekterte holdninger til datidens klassesamfunn. Innledningen er en norsk litterær klassiker. Dette utdraget skildrer det idylliske livet på prestegården: 
:''Der er fred, stilhed, idyl; god mad og god samvittighed. Der er julestemning og søndagshumør. Det store kjøkken er hvidskuret; fra væggene skinner de blanke kobberkar. Småsnakkende koger gryderne på den brede komfur; det suser duftende fra stegepanden. Snart kommer far fra kirken; da er far sulten, og da vil laksen smage; far er så glad i laks.
:''Man oplever slagtedage med deres festlige travlhed; man er med på brygning og bagning, syltning og stegning, skuring og vask. Man er med i fjøset og ser på kjørene, som fodres og melkes, kalvene, som blir syge og får medicin, grisene, som gjødes, budeien, som er alle disse hyggelige dyrs forsyn og mor; man studerer livet i hønsegården og interesserer sig for, hvem af hønsene der verper bedst, eller hvad man skal give gjæssene at spise. Leilighedsvis ser man indom drengestuen, hvor folkene æder grød og sild uden at misunde herskabet hverken laksen eller oksestegen.''
:''Der leves nemlig godt inde hos herskabet. Der vades i eg, sukker og smør; lader og kjeldere er fulde; man tager ... tager ... tager ... og plages ikke af spørgsmålet om, hvor man skal tage det fra. Thi verden er i orden.''

== Gatenavn ==
Hanna Winsnes er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

== Verker utgitt anonymt ==
* ''Catechism i fem Parter, udsatte i Vers'', 1831

== Verker utgitt under psevdonymet Hugo Schwartz ==
[[Fil:Aftnerne paa Egelund - Hanna Winsnes.jpg|miniatyr|Aftenerne paa Egelund av Hanna Winsnes, med tittelbilde av Gerhard Munthe, utgitt av Det norske Aktieforlag. 1903]]
* ''De to Antonymer'', ifølge Barbra Ring publisert i Guldberg & Dzwonkowskis tidsskrift ''Nat og Dag'' i tidsrommet 1841–1844
* ''Grevens Datter''
* ''Det første Skridt''
* ''Præsten i Särna''
* ''Tyrolersangerne''
* ''Min Reisekamerats Historie''
* ''Eremithytten''
* ''Præstegaarden på Landet og andre Noveller''
* ''Indianerinden''
* ''De tre Besøg''
* ''Skipperkonen''
* ''Actricen''
* ''Canariefuglen''
* ''En Fuglestrid paa Vers''
* 1843: ''Stjernegutten'' – publisert i [[Skillingsmagasinet]]
* 1852: ''Aftenerne paa Egelund''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042703004|tittel=Aftenerne paa Egelund|forfatter=Winsnes, Hanna|forlag=Chr.A. Wulfsberg|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1852}}</ref>

== Verker utgitt i eget navn ==
* 1840: ''For Tjenestepiger. (Til Nytte og Fornøielse.)<ref>{{Kilde bok|tittel=For Tjenestepiger . til nytte og fornøyelse|etternavn=Winsnes|fornavn=Hanna|utgiver=P T Mallings Boghandels Forlag}}</ref>''
* 1845: ''Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen'', Christiania
* 1846: ''Bibelhistorien udsat i Vers'', P. T. Mallings Forlags-Boghandel, Christiania
* 1848: ''Smaa-Digte''
* 1850: ''Væverbog''
* 1857: ''For fattige Huusmødre''
* 1862: ''Huusholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd''
* 1867: ''Børnesange og Børnelege''
* 1869: ''Til jul. To Smaastykker''
*
* ''Om Huusjomfruer'', etterlatt skrift utgitt av datteren Maren Winsnes i 1877
* ''Gamle Visestubber av Hanna Winsnes'', utgitt av datterdatteren Sina Ring og maleren Nils Hansteen

== Bøker om Hanna Winsnes ==
* ''Biografiske artikler over Hanna Winsnes'' av M.J. Færden
* 1911: ''Fra Hanna Winsnes' Prestegaard.'' – brevsamling redigert og utgitt av Barbra Ring, Kristiania<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111010001|tittel=Fra Hanna Winsnes' prestegaard|forfatter=Winsnes, Hanna|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1911}}</ref>
* 1924: ''For hundrede Aar siden. Hanna Winsnes og Hendes.'' av Barbra Ring, H. Aschehoug & co (W. Nygaard), Kristiania
* 1943: ''Hanna Winsnes. Dikter og kokk.'' av [[Zinken Hopp]], Cappelen, Oslo
* 1990: ''Hanna Winsnes. Mer enn matmor.'' av [[Henry Notaker]], Gyldendal, Oslo
* 2000: ''Hanna Winsnes. Dagsverk og Nattetanker.'' av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo
* 2004: ''Man tager Hanna Winsnes' kokebog'' av Hilde Diesen, Aschehoug, Oslo

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dokpro.uio.no/litteratur/winsnes/frames.htm Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen] – Hele boken hos DokPro.
* {{Nbsøk|Winsnes, Hanna|bøker av|bøker med}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Winsnes, Hanna}}
[[Kategori:Norske kokebokforfattere]]
[[Kategori:Norske barnebokforfattere]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske oversettere]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]