Redigerer Hanna Brummenæs

{{infoboks biografi}}
'''Marthe Johanne «Hanna» Brummenæs''' (født [[12. desember]] [[1860]], død [[1. mai]] [[1942]]<ref name="mann">[http://erlingjensen.net/Personer/Mannedamene.html Mannedamene.] {{Wayback|url=http://erlingjensen.net/Personer/Mannedamene.html |date=20170312071856 }} Lest 10. mars 2017</ref>) var en norsk [[skipsreder]]. Sammen med [[Bertha Torgersen]] grunnla hun [[rederi]]et [[Brummenæs & Torgersen]] i 1909 og ble med dette de første kvinnelige skipsrederne i Norge.

Brummenæs og Torgersen traff hverandre på [[Visnes]] på [[Karmøy]] der de jobbet i butikk i gruvesamfunnet. De drev en stund sin egen butikk, men avsluttet denne bedriften. Rundt 1900 flyttet de sammen i [[Haugesund]] og begynte å interessere seg for skipsfart. De investerte i skipsaksjer, og la seg opp nok penger til å kjøpe en sildedamper i 1909. Båten het «D/S Gouval» og ble kjøpt på tvangsauksjon kontant.<ref name="nrk"/><ref name="skip">[http://skipshistorie.net/Haugesund/HAU211%20Brummenes%20&%20Torgersen/Tekster/HAU21100000000001%20historie.htm Brummenæs & Torgersen - Europas første kvinnelige skipsredere.] - Skipshistorie.net. Lest 10. mars 2017</ref>

De kjøpte fire skip til på mellom 1350 dvt og 3200 dvt, som hadde som fellesnevner at de stort sett alle var i dårlig stand og trege. Tre av skipene var bygget på 1800-tallet og det siste i 1904.<ref name="skip"/> De var trege og i dårlig stand, noe som gjorde at de mistet alle skipene sine under [[første verdenskrig]], bortsett fra «Gouval» som sank før krigen.<ref name="nrk"/>

Etter krigen stod det dårlig til med skipsbransjen i byen. Brummenæs & Torgersen hadde betalt svært lite for sine fem skip og drev rederiet svært rimelig, så de gikk med et enormt overskudd da krigsskadeerstattningene ble utbetalt.<ref name="nrk"/>

Mellom 1921 og 1927 kjøpte de fem gamle skip, og i 1929 kjøpte de sitt eneste motorskip. Dette var «Equatore» som var i svært dårlig stand, og til slutt ble kornlager på land. Dette gjorde skipet til ett av to skip de eide som ikke sank.<ref name="nrk"/><ref name="skip"/>

Før [[andre verdenskrig]] kjøpte de flere gamle dampskip. I løpet av krigen ble alle skipene deres senket eller gikk på grunn.<ref name="nrk"/><ref name="skip"/>

Brummenæs ble, sammen med Torgersen, kalt for «mannedamene». Hun gikk med bukser og skal ha undertegnet med «Herr». Hun var også en streng arbeidsgiver, og ble kalt for «Brummo» fordi hun kjeftet på sjømennene om de fyrte for hardt på vei inn til Haugesund.<ref name="nrk">[https://www.nrk.no/trondelag/de-gjerrige-skipsrederne-1.11047391 De gjerrige skipsrederne] - NRK. Lest 10. mars 2017</ref> Hun satt ti år i bystyret for [[Høyre]].<ref name="mann"/>

Brummenæs døde i 1942 og er gravlagt sammen med Bertha Torgeresen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/dristige-damer-i-dress/73948447|tittel=Dristige damer i dress|besøksdato=2021-08-06|dato=2021-08-02|fornavn=Inger|etternavn=Bentzrud|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

[[Cecilie Enger]]s roman ''Det hvite kartet'' (2021) er basert på livshistoriene til Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brummenæs, Hanna}}
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Personer fra Haugesund kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]