Redigerer Handverker

[[Fil:Gibraltar 33.JPG|miniatyr|En av mange grupper håndverkere er glassblåsere, her en i arbeid med å forme glass]]
[[Fil:AlfredPalmerRamagosa.jpg|thumb|En amerikansk håndverker i 1942]]
'''Handverker''', eller '''håndverker''', er en fagutdannet person som utøver et yrke som [[håndverksmester]], [[fagarbeider]] eller som [[svenn|håndverkssvenn]]. Personen må ha gjennomgått læretid og ha de nødvendige, faglige og formelle kvalifikasjoner i sitt fag. I Norge må en håndverker normalt gjennomføre to års kontraktsmessig opplæring som [[lærling]] hos en håndverksmester etter to år i videregående skole. Deretter avlegges [[Fag- og svenneprøve|svenneprøve]] som gir [[svennebrev]] om prøven bestås.

Begrepene [[håndverk|handverk]] og handverker har trolig kommet inn i norsk språk i middelalderen, sammen med [[Tyskland|tysk]]e handverkere som slo seg ned i norske byer.{{tr}}

== Opprinnelse ==
Ifølge den vanlige økonomiske teorien oppstår delingene av yrker samtidig med den indre markedsutviklingen ([[Adam Smith]]). Likevel, ifølge økonomen [[John Hicks]], var både [[kjøpmann|kjøpmenn]] og handverkerne opprinnelig tjenere for herskerne, noe som begynte mye tidligere. Handverkere var de dominerende produsenter av varer før [[den industrielle revolusjon]].

Håndverkerne som etter [[Landsloven]] av 1604 hadde tillatelse til å virke i landdistriktene i Norge, var skreddere, skomakere og tømrere.<ref>[[Ståle Dyrvik]]: «Den lange fredstiden 1720-84», ''Norges historie'' bind 8 (s. 275), Cappelens forlag, 1988, {{ISBN|82-574-0443-8}}</ref>

== Handverkerlaug ==
I [[middelalderen]] var de vanligvis organisert i [[laug]]. Lauget var en forening av mesterhandverkere som var gitt frihetsbrev <!-- charter --> av den lokale [[Suverenitet|suverene]] myndigheten. Lauget kontrollerte alle sider av [[produksjon]]en og [[distribusjon]]en for å sikre kvalitet og å hindre konkurranse fra ytre markeder. Sammen med kjøpmennene utgjorde handverkerne det midterste lag i det sosiale [[hierarki]]et, mellom de landeiende [[aristokrat]]ene og landarbeiderne.

For å bli en handverker i lauget ble en person satt under en mesterhandverker som en ubetalt lærling allerede i ung alder. Hvis lærlingen fullførte læretiden ble han så en betalt svenn. For at en svenn skulle bli en mesterhandverker måtte han lage et «mesterstykke» som målte seg med laugets standarder.

== Se også ==
* [[Svenn]]
* [[Svenneprøve]]
* [[Svennebrev]]
* [[Fagprøve]]
* [[Fagbrev]]
* [[Håndverksmester]]
* [[Mesterfag]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.mesterbrev.no/ mesterbrev.no]
* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-16-63 Håndverktjenesteloven], fra [[Lovdata]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverksyrker| ]]
[[Kategori:Sosiale grupper]]
[[Kategori:Yrkesbeskrivelser]]
[[Kategori:Fagopplæring]]
[[Kategori:Ferdigheter]]