Redigerer Hanap

'''Hanap''' kommer fra gammelfransk hanap «drikkekar» som er brukt både som generell betegnelse på drikkekar og om forskjellige spesielle typer drikkekar. I [[Norden]] ble hanap brukt i [[middelalderen]] om to boller av forskjellig størrelse som kan sammenkobles. Den største står på en fot og har gjerne en hank i siden, og den minste kan så kobles over som et lokk.<ref>Kulturhistorisk leksikon, bd. 3,, spalte 319.</ref>

Hanapen ser ut til å være brukt i Europa mellom ca.1350 og ca.1650, og de fleste synes å være laget i [[Sveits]] og [[Tyskland]]. Hanaper kan være laget helt i sølv, av halvedelstener med sølvinnfatning eller av tre med metallbeslag. Erkebisp Nikolaus hadde med seg en hanap til Danmark i 1387, og vi finner en avbildning av en hanap i [[Margrete I|dronning Margrete]]s engelske psalter (bønnebok).<ref>Kielland (1927) s. 177 og pl. 190.</ref>

I samlingene på [[Bergen museum]] er det bevart to hanaper av tre med metallbeslag som trolig er laget i Norge på 1400-tallet.<ref>Hanap fra [[Gjesdal]] i [[Rogaland]]. H M Ma.4667 og hanap fra [[Averøya]], [[Møre og Romsdal]], HM 11200</ref> Hanapen er først og fremst brukt som drikkekar, og da kunne man drikke av begge bollene, men den skal også ha vært brukt til mat og som liturgisk kar.

==Litteratur==
* Gjærder, Per (1975): ''Norsk drikkekar av tre''. Bergen – Oslo – Tromsø
* Kielland, Thor (1927): ''Norsk guldsmedkunst i middelalderen''. Oslo
* ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder''. (1956–1978), Oslo
* Østby, Jon Birger (1983): ''Nomenklatur for drikkestell'', med tegninger av Torill Sand. Oslo

==Noter==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matkultur]]
[[Kategori:Drikkestell]]
[[Kategori:Øl]]