Redigerer Hamnet Shakespeare

{{Infoboks biografi}}
'''Hamnet Shakespeare''' (1585–1596) var den eneste sønnen til [[William Shakespeare]] og [[Anne Hathaway (Shakespeare)|Anne Hathaway]], og tvillingbror av [[Judith Quiney|Judith Shakespeare]].<ref name=EKC_baptism> Chambers, Edmund Kerchever (1930): ''William Shakespeare: A Study of Facts and Problems''. Oxford: Clarendon Press. p. I. Side 18. OCLC 353406. Sitat: «En datter, Susanna, ble døpt den 26. mai 1585, og deretter tvillingene Hamnet og Judith den 2. februar 1585. Gjetninger på at fadderne var anvendt hvor vanlige navn, slik som Shakespeares eget, er blitt gjort. Men de til tvillingene, som var uvanlige, peker til Hamnet eller Hamlet Sadler, en baker i Stratford, og hans hustru Judith».</ref><ref name=SS_baptism> Schoenbaum, Samuel (1987): ''William Shakespeare: A Compact Documentary Life''. Oxford: Clarendon Press. Side 94. ISBN 0195051610. Sitat: «[...] tvillingene ble døpt [...] den 2, februar 1585. Richard Barton av Coventry [...]forrettet [.]»</ref><ref name=EKC_burial>Chambers, I. Side 21. Sitat: «[...] Hamnet ble gravlagt ved Stratford den 11. august 1596.»</ref><ref name=SS_burial> Schoenbaum, Samuel (1987): ''William Shakespeare: A Compact Documentary Life''. Oxford: Clarendon Press. Side 224. Sitat: «[...] prestegjeldets registrering nedtegnet begravelsen av [...] Hamnet, elleve og et halvt år gammel. Hans død sendte den mannlige slektslinjen til Shakespeare til utslettelse».</ref> Han døde kun elleve år gammel av ukjente årsaker. Det er flere teorier om forholdet, om noe, mellom Hamnets død og farens senere skuespill ''[[Hamlet]]''.<ref>Dexter, Gary (2008): ''Why Not Catch-21?''. Side 34. ISBN 9780711229259.</ref> Andre teorier postulerer forbindelser mellom Hamnets død og skrivingen av skuespillene ''[[Kong Johan]]'', ''[[Romeo og Julie]]'', ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]'' og ''[[Helligtrekongersaften]]'', blant andre. Slike [[biografi]]ske teorier som knytter Hamnet til sin fars verker begynte å bli populære allerede tidlig på [[1700-tallet]] og fortsatte til inn på [[1930-tallet]] før de forsvant med begynnelsen av [[modernisme]]n og [[nykritikk]]en som prominente og antibiografiske litterære bevegelser. I nyere tid, etterhvert som nykritikken har mistet innflytelse blant akademikerne, har teorier om Hamnet og hans far verker igjen kommet til overflaten.

== Liv ==
Svært lite er kjent om det korte livet til dette barnet som kunne ha ført videre familienavnet Shakespeare om han levd til han hadde blitt voksen. Hamnet og hans tvillingsøster Judith ble født i [[Stratford-upon-Avon]] og døpt den [[2. februar]] [[1585]] i Treeninghetskirken i Stratford av Richard Barton av [[Coventry]]. Tvillingene ble sannsynligvis navngitt etter foreldrenes venner, Hamnet eller Hamlet Sadler, en baker, og hans hustru Judith.

Det er svært liten informasjon om Hamnets oppvekst. Han var sannsynligvis oppdratt hovedsakelig av sin mor Anne i huset i Henley Street som tilhørte guttens bestefar. [[Germaine Greer]] tror det er usannsynlig at Shakespeares barn hovedsakelig vokste opp i Henley Street, og foreslår isteden muligheten for at det nygifte ekteparet Shakespeare tok bolig i en liten hytte, eller faktisk også tok bolig i New Place som leietakere tidlig i ekteskapet før de kjøpte huset senere.<ref>Greer, Germaine: ''Shakespeare's Wife''. New York: Harper, 2008. ISBN 0061537152</ref>

På den tiden da Hamnet var fire år gammel var hans far allerede blitt en kjent skuespillforfatter i [[London]]. Han kan ikke ofte ha vært hjemme i Stratford hos sin sønn da han popularitet stadig vokste<ref name = wheeler/>. Honan mener at Hamnet kan ha fullført barneskolen før han døde elleve år gammel, omtrent en tredjedel av alle barn døde før de ble ti år gammel slik at hans unge død var slett ikke uvanlig for denne tiden.<ref name = honan>Honan, Park. ''Shakespeare.'' Oxford Oxfordshire: Oxford University Press, 1998. ISBN 0192825275 Sidene 235-236</ref>

== Forbindelsen til Hamlet og andre skuespill ==
Forskere har lenge spekulert på i hvilken grad William Shakespeares forfatterskap var påvirket av hans sønns død, eller om det i det hele tatt hadde en påvirkning. I motsetning til hans samtidige forfatterkollega [[Ben Jonson]] som skrev et lengre stykke om sin sønns død, gjorde Shakespeare, om han i det hele tatt gjorde det, langt mer subtilt. På den tiden da hans sønn døde skrev Shakespeare hovedsakelig [[komedie]]r, og det fortsatt i noen år etter Hamnets død da han begynte å skrive sine betydelige [[tragedie]]r. Det er mulig at hans tragedier fikk dybde fra denne opplevelsen, men det er umulig å påvise at de ikke ville ha blitt skrevet om hans sønn ikke hadde dødd<ref name = honan/>.

Biografisk lesning hvor litteraturforskerne forsøker å knytte avsnitt i stykkene og sonettene til bestemte hendelser i Shakespeares liv har vart siden iallfall [[Romantikken|den romantiske perioden]]. Mange berømte forfattere, skribenter, og forskere fra [[1700-tallet|1700-]] og fram til tidlig på [[1900-tallet]] har grublet på forbindelsen mellom Hamnets død og Shakespeares skuespill. Disse omfatter blant andre [[Samuel Taylor Coleridge]], [[Edward Dowden]], og [[Dover Wilson]]. I [[1931]] uttalte C. J. Sisson at slike tolkninger hadde «gått for langt». I 1934 sa Shakespeareforskeren R. W. Chambers seg enig og uttalte at Shakespeares mest lystige verker ble skrevet etter sin sønns død, noe som gjorde en slik forbindelse tvilsom. Fra midten til slutten av 1900-tallet ble økende upopulært for forskerne å forbinde hendelser i kunstnernes liv til deres verker, ikke bare for Shakespeare, men for alt kunstnerisk arbeid. I nyere tid, imidlertid, har tankene til nykritikk-bevegelsen tapt mark og biografisk tolkning av Hamnets forhold til sin fars verker har begynt å komme tilbake.<ref name = wheeler>Wheeler, Richard P.: «Death in the Family: The Loss of a Son and the Rise of Shakespearean Comedy», ''Shakespeare Quarterly'', 51(2000): ss.127-153</ref>

De fleste teorier om Hamnets påvirkning på sin fars skuespill er sentrert rundt tragedien ''Hamlet''. Det tradisjonelle synet er at spekulasjon om at sorgen over sin eneste sønns død har sporet Shakespeare til å skrive ''Hamlet'' (komponert i årene [[1599]]/[[1601]]) er i all sannsynlighet ikke riktig, og i Shakespeares eget testamente ble Hamnet Sadlers fornavn stavet som «Hamlett»<ref name="Greenblatt2004"/><ref>[http://www.bardweb.net/will.html Shakespeare's Last Will and Testament]</ref>, hvor navnet på rollen i stykket hadde en annen avledning.<ref>Chambers, ii. sidene 3-4: «Likheten med navnet til helten i Shakespeares tragedie, som har en annen skandinavisk opprinnelse, kan vanskelig være mer enn en tilfeldighet.»</ref> Prins Hamlets navn er mer enn ofte antatt å være beslektet med figuren [[Amleth]] i [[Saxo Grammaticus]]' ''Vita Amlethi'', en eldre [[Danmark|dansk]] [[legende]] som er svært lik Shakespeares fortelling.<ref>Saxo, & William Hansen. 1983: ''Saxo Grammaticus & the Life of Hamlet.'' Lincoln: University of Nebraska Press. ISBN 0803223188. ss. 1-5.</ref> Nyere forskning har argumentert at mens ''Hamlet'' var av dansk opprinnelse og kan ha blitt valgt som et emne for et skuespill av kommersielle hensyn, kan Shakespeares sorg over tapet av sin eneste sønn gjerne ligge i hjertet av tragedien.<ref name="Greenblatt2004"> Greenblatt, Stephen: [http://www.nybooks.com/articles/17483 «The Death of Hamnet and the Making of Hamlet»]. ''N.Y. Review of Books'' 51.16 (21. oktober 2004).</ref><ref>Greenblatt, Stephen (2004): ''Will in the World: How Shakespeare Became Shakespeare''. New York: W.W. Norton & Co.  ISBN 0-393-05057-2.</ref>

Spekulasjoner over Hamnets påvirkning på Shakespeares verker er ikke begrenset til Hamlet alene. Richard Wheeler har fremmet teorier om Hamnets død kan ha påvirket skrivingen av ''[[Helligtrekongersaften]]'' som sentrerer rundt en pike som tror at hennes tvillingbror er død. På slutten finner hun ut at hennes bror aldri døde, men lever i beste velgående. Wheeler har også fremmet tanken at kvinner som kler seg ut som menn i ''[[Kjøpmannen i Venedig]]'', ''[[Som dere vil ha det]]'', og ''Helligtrekongersaften'' er representasjoner av William Shakespeares visjoner av sin sønn i håpet av sine døtre etter Hamnets død<ref name = wheeler/>. [[Bill Bryson]] har argumentert at Constances tale fra tredje akt av ''[[Kong Johan]]'' (skrevet på midten av [[1590-tallet]]) var inspirert av Hamnets død. I talen sørger hun over tapet av sin sønn Arthur.<ref>Bryson, Bill: ''Shakespeare''. New York: Atlas Books/HarperCollins, 2007. ISBN 0060740221</ref> Mange andre skuespill av Shakespeares har teorier som omhandler Hamnet. Disse omfatter spørsmål om en scene i ''Julius Cæsar'' hvor Cæsar adopterer Marcus Antonius som en erstatning for sin døde sønn er inspirert av Hamnets død, eller om ''Romeo og Julie'' er en tragisk refleksjon over tapet av en sønn, eller om Alonsos skyld over sin sønns død i ''[[Stormen]]'' er tilknyttet det samme<ref name = wheeler/>. Shakespeares [[sonett]] 37 kan også ha blitt skrevet som et svar på Hamnets død. Shakespeare sier i det, ''«As a decrepit father takes delight / To see his active child do deeds of youth / So I, made lame by fortune's dearest spight / Take all my comfort of thy worth and truth»''. Dog, om dette er en allusjon til Hamnet er den svært vag<ref name = honan/>.

== Hamnet i verker av andre forfattere ==
[[James Joyce]]s episke ''[[Ulysses]]'' inneholder referanser til Hamnet. I kapittelet Scylla & Charybdis legger Stephen Dedalus fram en teori i Nasjonalbiblioteket som er knyttet til forholdet mellom stykket Hamlet til Shakespeares sønn Hamnet.<ref>Joyce, James: ''Ulysses''. Paperback. (Penguin, 2000).<br />
[http://www.online-literature.com/view.php/ulysses/9?term=hamnet Kapittel 9 på internett]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.william-shakespeare.info/william-shakespeare-children-and-grandchildren.htm Shakespeares barn og barnebarn] (engelsk)


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Shakespeare, Hamnet}}
[[Kategori:Renessansen]]
[[Kategori:Teater]]
[[Kategori:Engelsk litteratur]]
[[Kategori:Personer fra Stratford-on-Avon]]
[[Kategori:Slektninger av William Shakespeare]]