Redigerer Hammeren kraftstasjon

{{Infoboks kraftverk}}
'''Hammeren kraftstasjon''' er et [[kraftverk]] ved [[Hammeren (Maridalen)|Maridalshammeren]] i [[Maridalen]] i Oslo, plassert i fallet mellom [[Skjærsjøen]] og [[Maridalsvannet]]. Vegadressen er Nordmarkveien 6. Christiania Elektricitetsværk satte stasjonen i drift i [[1900]]. Kraftstasjonen er det eneste kraftverket innenfor [[Oslo kommune]]s grenser. Den regnes som et kulturminne, og er Norges eldste [[vannkraftverk]] i daglig drift. Stasjonen eies i dag av Oslo Lysverker AS, et datterselskap av [[E-CO Energi|E-Co Vannkraft AS]].

Kraftverket nytter fallet på 105 m fra Skjærsjøen til Maridalsvannet, og har en maksimal effekt på 5 [[Megawatt|MW]], mens kraftverket har en årsproduksjon på 16 [[GWh]]. 
__NOTOC__
==Historie==
[[File:Generatorer i Hammeren karftstasjon.jpg|thumb|255px|Generatorene i Hammeren kraftstasjon i 1911.]] 
Oslos første [[gatelys]] kom i [[1892]], og med økt press fra industri og elektriske sporveier økte behovet for tilgang på elektrisitet. Den dampdrevne produksjonen klarte ikke å holde etterspørsel, og vannkraft ble et satsingsområde.

Som et av de første vannkraftverkene i Norge, ble Maridalshammeren valgt som byggested for Christiania Elektricitetsværks stasjon. I [[1898]] startet byggingen av demningen ved Skjærssjøen, og i 1900 stod også kraftstasjonen klar 2,5 kilometer lenger nede. Stasjonen hadde 6 [[aggregat]] som virket til [[1927]] da de ble erstattet av et større aggregat på 5000 [[Kilowatt]]. Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer, flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med maskineri.

Fra Skjærsjødammen ble vannet ledet i store stålrør av skipskvalitet. Stålet ble kjøpt fra [[Skottland]]. Rørene ble klinket og tilpasset på stedet, og er gravd ned hele veien og tildekket. Rørgata utgjør i dag en sti opp Skjerselvdalen. Skjærsjøen samler vann naturlig fra de store innsjøene i Nordmarka, blant annet [[Bjørnsjøen]], [[Helgeren]], [[Hakkloa]] og [[Store Sandungen (Oslo)|Store Sandungen]]. I tillegg er det lagt rør i fjellet fra [[Øyungen (Oslo)|Øyungen]], slik at også denne tømmer til Skjærsjøen. Hammeren kraftstasjon var tiltenkt å holde hele Oslo med energi, men den produserer i dag nok energi til å dekke normalbehovet for ca. 800 husstander.

I 2014 ble rørgaten på Hammeren kraftverk skiftet ut etter 114 års drift. De to opprinnelige rørene ble erstattet med ett større rør for å sikre samme kapasitet som tidligere ned til kraftstasjonen. Den nye rørgaten tilfredsstiller dagens sikkerhetskrav, og er laget i plast. De gamle rørene var av skipsstål og klinket sammen i skjøtene.<ref>Aftenposten 24. april 2014.</ref>

==Arkitektur==
Hammeren kraftverk ble tegnet av [http://nkl.snl.no/I.O._Hjorth I.O Hjort], og er trolig det første kraftverket som ble tegnet av en arkitekt i Norge. Bygningen var uvanlig både i materialvalg og utforming. Den er oppført med [[betonghulestein]] over natursteinssokkel og med maskinsal og høyspentdel under et nærmest flatt tak. Tre av fasadene er forut for sin tid.  Kun fasaden som vender ned mot veien har innslag av tidens rådende stilretning, et relieff med motiv fra [[Oslo]] byvåpen, [[St. Hallvard]]. Relieffet er kronet av en slakk bue. Buen og et tårn for de utgående høyspentledningene er utformet i [[jugendstil]]. De resterende tre fasadene gir et tidlig-[[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] uttrykk.
I.O. Hjort tegnet også [[Transformator|tranformator]]stasjonen for kraften fra Hammeren i Hausmannsgate 16 (i dag [[Norsk Design- og Arkitektursenter|Doga]]).

==Hammeren kraftverk som kulturminne==
Utbyggingen av Hammeren kraftverk var et viktig bidrag til hovedstadens utvikling på begynnelsen av 1900-tallet. Kraftstasjonen er Norges eldste stasjon i daglig drift, og det eldste kraftverket i E-CO Energi. Stasjonens historie og utforming gjør den til et kulturminne sammen med hele anlegget fra Skjersjødemningen. Anlegget er derfor med i NVEs temaplan fra 2006, [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Temaplanen lister opp kraftverk med kulturhistorisk verdi i et nasjonalt perspektiv. I planen nevnes det at Hammeren kraftverk fikk betydning for teknisk forskning. Det ble bygget et forsøksanlegg der [[Kristian Birkeland]] videreutviklet det som senere ble kjent som [[Birkeland-Eyde-metoden]] for framstilling av nitrogengjødning. Disse forsøkene la grunnlaget for selskapet [[Norsk Hydro]] som utgjorde en viktig del av elektrokjemisk industri i Norge.

Eksteriøret og gamle lamper er blitt tatt vare på, og i interiøret er opprinnelige detaljer bevart som lysarmatur, verktøytavler og rekkverk i trapper. De arkitekttegnede husene i tilknytning til kraftverket øker den kulturhistoriske verdien. Mange av reguleringsmagasinene og dammene er eldre enn Hammeren kraftverk og er derfor også bevaringsverdige.

==Hammeren==
Hammeren har trolig navnet fra «Stangjernshammeren», en [[smie]] som i sin tid hadde produksjon av [[spiker]] og jernstenger.

Hammeren er plassert i rik [[edelløvskog]] med mye [[gråor]] og [[hegg]]skog. De døde og nedfalne trærne gir området et preg av urskog. Hammeren og området rundt er klassifisert som regionalt verneverdig.

==Galleri==
<gallery widths="180px" heights="160px">
Hammeren kraftstasjon - 2013 01.JPG|Hallen i Hammeren kraftstasjon
Hammeren kraftstasjon - 2013 09.JPG|Kontrollrom, eldre utstyr
Hammeren kraftstasjon - 2013 07.JPG|Turbin og generator
File:Hammeren kraftstasjon - 2013 05.JPG|Turbin anno 1927
Hammeren gammel gate.JPG|Opprinnelig rørgate under utskifting i 2014.
Hammeren pipe.JPG|Detalj av opprinnelige rør laget av stål med klinkede skjøter.
Hammeren plate.JPG|Plate på bygningen avduket i år 2000.
Hammeren francis.JPG|[[Francisturbin]] utenfor stasjonen, brukt 1927-1992, leverte på det meste 6370 hestekrefter med et vannforbruk på 5 m<sup>3</sup>/s.
</gallery>

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{NVE Atlas|kartlag=Utbygd vannkraft}}
* [https://www.nve.no/energiforsyning/kraftproduksjon/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=126 NVE vannkraftdatabase]
* [https://hafslundeco.no/kraftverk/hammeren Hafslund E-CO]
* Informasjonstavle i området
* Elisabeth Bjørsvik, Helena Nynäs og Per Einar Faugli (red.)2013. ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', revidert utgave. NVE-rapp 2012:36. [http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_52.pdf Kulturminner i norsk kraftproduksjon digital utgave] {{Wayback|url=http://webby.nve.no/publikasjoner/rapport/2013/rapport2013_52.pdf |date=20160304212719 }}

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|167896}}
* [http://www.vasskrafta.no/hammeren/category120.html vasskrafta.no] {{Wayback|url=http://www.vasskrafta.no/hammeren/category120.html |date=20131231002229 }}
* [http://www.oslobilder.no/search?searchstring=%22Hammeren%22 www.oslobilder.no] 
* [https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Hammeren_kraftverk LokalhistorieWiki]
* [https://www.youtube.com/watch?v=CqwBl5fW4eE Kraftmuseet - Video]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Småkraftverk i Oslo|Hammeren kraftstasjon]]
[[Kategori:Maridalen|Hammeren kraftstasjon]]
[[Kategori:Oslo Lysverker AS]]
[[Kategori:Kulturminner i Marka (Oslo)]]
[[Kategori:Hafslund E-CO Vannkraft]]
[[Kategori:Nordmarksvassdraget]]
[[Kategori:Kraftverk etablert i 1900]]