Redigerer Hamas’ angrep på Israel oktober 2023

{{infoboks slag
| sted = Sør-Israel
| bilde = October 2023 Gaza−Israel conflict.svg
| bildetekst = Rødstiplet linje viser omtrent [[Hamas]]-styrkenes inntrengningsdybde 7. oktober
| part1 = * [[Hamas]]
* [[Islamsk jihad|Palestinsk islamsk jihad]]
* [[Folkefronten for Palestinas frigjøring]] (PFLP)
| part2 = * {{flagg|Israel|lenke}}
| enhet1 = * [[Izz ad-Din al-Qassam-brigadene]]
* [[Al-Quds-brigadene]]
* [[Abu Ali Mustafa-brigadene]]
* [[National Resistance Brigades]]
| enhet2 = * [[Israels forsvar]]
* [[Israels politi]]
* [[Shin Bet]]
}}
[[File:Hamas members attacking civilians in Kibbutz Mefalsim, Israel (October 2023).webm|thumb|Angrep på sivile i Kibbutz Mefalsim]]
'''Hamas’ angrep på Israel oktober 2023''' fant sted på morgenen 7. oktober 2023 da den palestinske gruppen [[Hamas|Hamas’]] militære fløy  [[Izz ad-Din al-Qassam-brigadene]] startet en serie angrep mot mål i [[Israel]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Massivt angrep på Israel: − Taler for en langvarig og brutal krig|avis=VG|dato=2023-10-07|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/dwedr1/minst-to-skadd-i-rakettangrep-mot-israel-hamas-varsler-tale}}</ref> Aksjonen innledet [[krigen i Gaza 2023–2024|krigen i Gaza 2023–2025]]. Den militante gruppen [[Islamsk Jihad]] skal også ha deltatt i krigshandlingene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Islamic Jihad says it is fighting alongside Hamas|avis=Jordan News|dato=2023-10-07|url=https://www.jordannews.jo/Section-20/Middle-East/Islamic-Jihad-says-it-is-fighting-alongside-Hamas-31325}}</ref> Angrepet skjedde svært overraskende på Israel. Antall drepte er oppgitt til {{formatnum:1200}}, mens over 200 personer ble tatt som gisler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel revises down death toll as deadly strikes hit Gaza facilities|avis=France24|dato=2023-11-10|url=https://www.france24.com/en/live-news/20231110-palestinians-say-deadly-strike-hit-gaza-hospital}}</ref>

Angrepet har av Hamas blitt kalt for ''Operasjon al-Aqsa-storm'' og ble innledet dagen etter 50-årsdagen for [[Jom Kippur-krigen]]. Fra mange land har det blitt omtalt som et terrorangrep,<ref>{{Kilde avis|tittel=International Reactions to the Hamas Attack on Israel|avis=Washington Institute|dato=2023-10-11|url=https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/international-reactions-hamas-attack-israel}}</ref> og det er fra israelsk hold blitt hevdet at de militante gikk målrettet etter sivile og utsatte mange av dem for voldtekt og tortur før de ble drept.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israeli forensic teams describe signs of torture, abuse|avis=Reuters|dato=2023-10-15|url=https://www.reuters.com/world/middle-east/israeli-forensic-teams-describe-signs-torture-abuse-2023-10-15/}}</ref> Angrepet beskrives som taktisk vellykket fordi Israel ble overrasket og Hamas lykkes med å anrette mye skade.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The Gaza War and the Region|publikasjon=Survival|doi=10.1080/00396338.2023.2285603|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2023.2285603|dato=2023-11-02|fornavn=Emile|etternavn=Hokayem|serie=6|språk=en|bind=65|sider=57–66|issn=0039-6338|besøksdato=2024-01-03}}</ref> Dette er det største antallet jøder drept på en dag siden [[holocaust]].<ref name=":1" />

Ifølge Hamas-talsmann [[Ghazi Hamad]] ble angrepet gjennomført fordi Hamas mener Israel utgjør både en sikkerhetsmessig, militær og politisk katastrofe for arabere og de muslimske landene.<ref name="memri" /> Hamas' angrep har [[Hizbollah]] trappet opp missilangrep mot Israel fra Sør-Libanon.<ref name=":10" />

Israels militære innledet etter få dager et motangrep på Gazastripen med mål om å fjerne Hamas. Sivilbefolkningen ble oppfordret til å evakuere sørover og størsteparten samlet seg i og nær [[Rafah]] ved [[Rafah-overgangen|grensen]] til Egypt; folketallet i Rafah økte med over 1 million tidlig i 2024.<ref name=":5" /> Egyptiske myndigheter slipper i hovedsak bare utenlandske statsborger over grensen, ingen palestinere. Flere europeisk stater oppfordret Egypt til å åpne grensen. Egypt ønsker ikke å åpne grensen dels av økonomiske grunner og dels av politiske grunner.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/den-egyptiske-portvakta-6.141.31784.015dcb6975|tittel=Den egyptiske portvakta|besøksdato=2024-04-01|dato=2023-11-17|fornavn=Per Anders|etternavn=Todal|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

[[Yahya Sinwar]] hadde vært politisk leder for Hamas på Gaza siden 2017. Sinwar antas å være hjernen bak angrepet 7. oktober og har siden stått øverst på Israels liste over ettersøkte personer. Etter drapet på [[Ismail Haniyeh]] overtok han som øverste politiske leder for Hamas. Sinwar regnes som en kynisk "hardliner".<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/_slaktaren-fra-khan-younis_-yahya-sinwar-blir-ny-hamas-leiar-1.16993124|tittel=Kven er «Slaktaren frå Khan Younis», Hamas' nye leiar?|besøksdato=2024-08-11|dato=2024-08-11|fornavn=Synne Malen|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Bakgrunn ==
Det er flere hypoteser om Hamas' motiver for angrepet, men det er lite konkret basert på informasjon fra Hamas selv. Basert på intervjuer med Hamas-ledere antyder ''[[The New York Times|New York Times]]'' at Hamas ønsker å gjenetablere seg som palestinernes viktigste militære styrke. Andre teorier legger til grunn at Hamas ønsker å sabotere normaliseringen mellom Israel og Saudi-Arabia ved å provosere Israel til et svært brutalt motangrep. Planleggingen av angrepet begynte trolig en tid før Israel og Saudi Arabia begynte tilnærmingen.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Gaza Horror and US Policy|publikasjon=Survival|doi=10.1080/00396338.2023.2285600|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2023.2285600|dato=2023-11-02|fornavn=Steven|etternavn=Simon|etternavn2=Stevenson|fornavn2=Jonathan|serie=6|språk=en|bind=65|sider=37–56|issn=0039-6338|besøksdato=2024-01-03|sitat=The incursion was the most lethal in Israel’s history, more Jews having died in a single day than on any other since the Holocaust. In proportion to Israel’s population, it was the equivalent of about 15 9/11s.Footnote6 Beyond that, Hamas heedlessly killed civilians – many of them women, children and the elderly, and most non-military – in close quarters, and apparently executed some captives. The torture and mutilation of civilian victims were distressing features of the raid. The secular Palestinian Authority (PA), Hamas’s sclerotic political nemesis with which Israel has had an uneasy security partnership, condemned the attack.}}</ref> Arresterte Hamas-aktivister har fortalt at de ble lovt en pengesum for hvert gissel de hadde med tilbake til Gaza.{{tr}} 

Midtøsten-ekspert [[Dag Henrik Tuastad]] ved [[Universitetet i Oslo]] mente at Hamas ønsket en opptrapping av volden for å lokke Israel til en bakkeinvasjon av Gaza hvor Israel i tillegg til risikoen for tap av militært personell og utstyr ville pådra seg et omdømmeproblem ved de uunngåelige tapene av sivile palestinske liv. I tillegg trodde han Hamas hadde et ønske om å spre volden til [[Vestbredden]] for å stjele innflytelse fra de palestinske selvstyremyndighetene der.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter om bakkekrig på Gaza: – Nettopp det Hamas ønsker|avis=Nettavisen|dato=2023-10-11|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/eksperter-om-bakkekrig-pa-gaza-nettopp-det-hamas-onsker/s/5-95-1385796}}</ref> I juni 2024 publiserte den amerikanske avisen [[The Wall Street Journal]] en artikkel hvor det ble sitert lekkede meldinger mellom Hamas-leder [[Yahya Sinwar]] og forhandlingspartnere hvor han motsatte seg våpenhvile med Israel, men heller mente at en fortsettelse av sivile palestinske tap var nødvendige ofre for å få verdenssamfunnet til å vende seg mot Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas leader said civilian death toll could benefit militant group in Gaza war, WSJ reports|avis=CNN|dato=2024-06-11|url=https://edition.cnn.com/2024/06/11/middleeast/sinwar-hamas-israel-ceasefire-hostage-talks-intl/index.html}}</ref>

Kjetil Selvik ved [[NUPI]] mener at angrepet var et forsøk fra Hamas for å gjøre seg mer gjeldende. Hamas har fremstått som handlingslammet i en situasjon der det meste dreide seg om diplomatiske prosesser mellom Israel, USA og noen viktige arabiske stater; Hamas har ifølge Selvik fremstått som en tilskuer. [[Sverre Diesen]], tidligere forsvarssjef, mener Hamas har gjort en katastrofal feilvurdering ved at angrepet på Israel styrker de ytterliggående i israelsk politikk. Ifølge Diesen og Selvik har både Russland og Iran interesse av opptrapping av konflikten fordi det kan undergrave tilnærming mellom Israel og [[Saudi-Arabia]]. Med israelsk motangrep mot Gaza vil det være vanskelig for arabiske ledere å fremstå som vennligsinnede overfor Israel. Det har også blitt spekulert i om Russlands regjering kan ha interesse av at det blir mindre internasjonal oppmerksomhet om [[krigen i Ukraina]].<ref>''Dagens Næringsliv'', 10. oktober 2023.</ref>

Ami Ayalon, tidligere kommandant for [[Israels marine]] og sjef for [[Shin Bet]], mener Hamas med angrepet ønsket å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia, og vise at aktørene må ta hensyn til palestinerne. Ayalon mener at Hamas lykkes med å nå dette målet med angrepet.<ref>''Klassekampen'', 3. februar 2014, s.30.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Ex-Shin Bet head says Israel should negotiate with jailed intifada leader|url=https://www.theguardian.com/world/2024/jan/14/shin-bet-ami-ayalon-calls-on-israel-release-intifada-leader-marwan-barghouti|avis=The Guardian|dato=2024-01-14|besøksdato=2024-02-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Emma|etternavn=Graham-Harrison|fornavn2=Quique|etternavn2=Kierszenbaum}}</ref>

=== Intern støtte og legitimitet ===

I en undersøkelse gjennomført av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PCPSR) kom det frem en overveldende støtte til angrepene i den palestinske befolkningen. 72 % av de intervjuede mente at det var riktig av Hamas å gå til angrep på Israel. 80 % mente at det ville være en krigsforbrytelse å drepe kvinner og barn i sine hjem, mens bare 10 % trodde at Hamas hadde begått krigsforbrytelser 7. oktober. Generelt er det større støtte til Hamas på Vestbredden enn på Gazastripen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Palestinians support Hamas decision to go to war with Israel, survey suggests, with no political solution on horizon|avis=CNN|dato=2023-12-21|url=https://edition.cnn.com/2023/12/21/middleeast/palestinians-back-hamas-survey-intl-cmd/index.html}}</ref> 

I Israel har det vært tverrpolitisk enighet om å reagere militært på Hamas' angrep,<ref>{{Kilde avis|tittel=Majority in U.S. Say Israel Has Valid Reasons for Fighting; Fewer Say the Same About Hamas|avis=Pew Research Center|dato=2024-03-21|url=https://www.pewresearch.org/2024/03/21/majority-in-u-s-say-israel-has-valid-reasons-for-fighting-fewer-say-the-same-about-hamas/}}</ref> samtidig har det politiske presset mot [[Benjamin Netanyahu]] tiltatt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israeli leader Netanyahu faces growing pressure at home after Biden’s Gaza proposal|avis=AP|dato=2024-06-01|url=https://apnews.com/article/israel-hamas-war-news-01-06-2024-8c06dda3a8e20491b5a34377c60bb827}}</ref> Det har vært store demonstrasjoner i Israel med oppfordringer til regjeringen om å øke den diplomatiske innsatsen for å få løslatt flere gisler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tens of thousands of Israelis rally in Tel Aviv demanding Gaza hostage deal|avis=BBC|dato=2024-04-07|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-68754109}}</ref>

== Overraskelsesmomentet ==

Som under Jom Kippur-krigen kom angrepet svært overraskende på Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas launches surprise attack on Israel as Palestinian gunmen reported in south|avis=The Guardian|dato=2023-10-07|url=https://www.theguardian.com/world/2023/oct/07/hamas-launches-surprise-attack-on-israel-as-palestinian-gunmen-reported-in-south}}</ref> Til tross for at Israel regnes for å ha blant de aller beste systemer for etterretning fremsto både det israelske forsvaret totalt uforberedt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Angrepet var omfattende, planlagt og kom fra flere kanter: – Man kan lure på hvor israelsk etterretning har vært|avis=Aftenposten|dato=2023-10-07|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/RG0Ror/angrepet-var-omfattende-planlagt-og-kom-fra-flere-kanter-man-kan-lure-paa-hvor-israelsk-etterretning-har-vaert}}</ref> Heller ikke amerikansk etterretning hadde fanget opp signaler om et forestående angrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=How did Israel and the U.S. miss what Hamas was planning?|avis=NBC News|dato=2023-10-08|url=https://www.nbcnews.com/news/investigations/israel-us-miss-hamas-was-planning-rcna119335}}</ref> 9. oktober ble det fra egyptisk etterretning hevdet at Israel gjentatte ganger hadde ignorert meldinger om at Hamas hadde «noe stort» på gang.<ref>{{Kilde avis|tittel=Egypt intelligence official says Israel ignored repeated warnings of ‘something big’|avis=Times of Israel|dato=2023-10-09|url=https://www.timesofisrael.com/egypt-intelligence-official-says-israel-ignored-repeated-warnings-of-something-big/}}</ref> Israelske grensevakter skal også ha rapportert om aktiviteter nær grensegjerdene som kunne se ut som forberedelser til et angrep, men hevdet at de ikke ble tatt på alvor.<ref>{{Kilde avis|tittel=De advarte mot Hamas-angrep – ble drept da angrepet kom|avis=Nettavisen|dato=2024-01-17|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/de-advarte-mot-hamas-angrep-ble-drept-da-angrepet-kom/s/5-95-1581539}}</ref>

Den amerikanske avisa ''[[Wall Street Journal]]'' hevdet dagen etter angrepet at Iran var involvert i planleggingen av angrepet, og at det endelige klarsignalet til operasjonen skal ha blitt gitt på et møte i [[Beirut]] den 2. oktober 2023.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran Helped Plot Attack on Israel Over Several Weeks|avis=Wall Street Journal|dato=2023-10-08|url=https://www.wsj.com/world/middle-east/iran-israel-hamas-strike-planning-bbe07b25}}</ref>

Ifølge ''[[The New York Times|New York Times]]'' var det israelsk forsvaret ikke forberedt på et massivt angrep fra Hamas og hadde blant annet ingen plan for å svare på et slikt angrep. De israelske styrkene var uorganisert og dårlig posisjonert, militærbasen Reim var underbemannet på grunn av ferie. En time etter at angrepet begynte forsto ikke Israels militære overkommando at et stort angrep var i gang. Ifølge avisen brukte styrkene i feltene sosiale media for å få oversikt over situasjonen og brukte nyhetsmeldinger for å lokalisere angriperne. En del soldater improviserte og tok egne initiativ av mangel på ordrer. Hamas satte opp sperringer og bakhold langs hovedveien der forsterkninger var på vei.<ref>{{Kilde avis|tittel=Where Was the Israeli Military?|url=https://www.nytimes.com/2023/12/30/world/middleeast/israeli-military-hamas-failures.html|avis=The New York Times|dato=2023-12-30|besøksdato=2024-01-05|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Adam|etternavn=Goldman|fornavn2=Ronen|etternavn2=Bergman|fornavn3=Mark|etternavn3=Mazzetti|fornavn4=Natan|etternavn4=Odenheimer|fornavn5=Alexander|etternavn5=Cardia|fornavn6=Ainara|etternavn6=Tiefenthäler|fornavn7=Sheera|etternavn7=Frenkel}}</ref> Israels militære doktrine tilsier at styrkene alltid skal være på offensiven ved å forutse angrep og gjennomføre strid på fiendens territorium.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Israel’s Classic Defense Doctrine|publikasjon=Oxford Scholarship Online|doi=10.1093/oso/9780190602932.003.0002|url=https://doi.org/10.1093/oso/9780190602932.003.0002|dato=2018-03-22|fornavn=Charles D.|etternavn=Freilich|besøksdato=2024-01-05}}</ref>

=== Hamas' planlegging og ordrer ===
Angrepet ble ifølge ''The Guardian'' planlagt av en lite gruppe herdete Hamas-veteraner. Trolig var [[Yahya Sinwar]] (Hamas-sjef på Gaza-stripen) og Mohammed Deif (leder for [[Izz ad-Din al-Qassam-brigadene|al-Qassam-brigaden]] og elitestyrken Nukhba) de sentrale personen. Trolig var ikke Iran eller Hamas-ledelse utenlands informert. Svært få Hamas-mannskaper visste hva som skulle skje 7. oktober. Ordrene ble gitt muntlig fra person til person for at operasjonen ikke skulle bli avslørt av israelske myndigheter. De første ordrene ble gitt klokken 4 om morgenen med instruks om å ta med våpen og ammunisjon til et bestemt oppmøtested; på mobiliseringsstedet ble tyngre våpen og mer ammunisjon fordelt. Klokken 6 ble de konkrete instruksene om gjennomføring av angrepet gitt. Noen enheter hadde i oppdrag å holde stillingen mot israelske styrker, andre hadde i oppdrag å ta gisler. Det er lite som tyder på at Hamas forsøkte erobre territorium.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=A deadly cascade: how secret Hamas attack orders were passed down at last minute|url=https://www.theguardian.com/world/2023/nov/07/secret-hamas-attack-orders-israel-gaza-7-october|avis=The Guardian|dato=2023-11-07|besøksdato=2024-02-03|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jason|etternavn=Burke}}</ref>

== Hamas' angrep ==
[[Fil:A rocket hit a vehicle in Rishon Lezion.jpg|miniatyr|Kjøretøy skadet av rakettangrep i [[Rishon LeZion]]]]
Ifølge Hamas skal rundt {{formatnum:5000}} raketter ha blitt skutt mot mål i Israel i løpet av morgentimene 7. oktober. Flere dødsfall ble rapportert utover formiddagen, og flere hundre skadede. Militante palestinere skal også ha infiltrert Israel og angrepet sivile i [[kibbutz]]er og tettsteder. Ubekreftede meldinger har kommet om at militante skal ha tatt kontroll over politistasjonen i byen [[Sderot]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Rakettangrep mot Israel: – Hamas har iverksatt militæroperasjon|avis=NRK|dato=2023-10-07|url=https://www.nrk.no/urix/rakettangrep-fra-gaza-mot-israel-1.16586346}}</ref> Militante skal blant annet ha brukt [[paraglider]]e for å ta seg over grensen til Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel: Hamas fighters appear to paraglide across border in released footage|avis=Sky News|dato=2023-10-07|url=https://news.sky.com/video/israel-hamas-fighters-appear-to-paraglide-across-border-in-released-footage-12978986}}</ref>

Israelske myndigheter uttalte i morgentimene at «Hamas har begått en stor tabbe», og at landet befant seg i en krigssituasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel says Hamas 'launched a war' following rocket attacks|avis=DW|dato=2023-10-07|url=https://www.dw.com/en/israel-says-hamas-launched-a-war-following-rocket-attacks/a-67025942}}</ref>

Ifølge Hamas skal et større antall israelere ha blitt tatt som gisler og ført til Gaza, dette skal ha vært både sivile og militære. 8. oktober anslo israelske myndigheter at mer enn hundre mennesker kunne være tatt som gisler og ført til Gazastripen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas may have taken more than 100 Israeli hostages into Gaza|avis=The Guardian|dato=2023-10-08|url=https://www.theguardian.com/world/2023/oct/08/hamas-taken-israeli-hostages-into-gaza}}</ref> Blant gislene skal det angivelig være gjestearbeidere fra Thailand og Filippinene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas says it is holding dozens of Israeli soldiers captured in surprise incursion|avis=AP|dato=2023-10-07|url=https://apnews.com/article/israel-palestinians-gaza-hamas-rockets-airstrikes-tel-aviv-11fb98655c256d54ecb5329284fc37d2}}</ref> Også småbarn og pensjonister skal være blant de kidnappede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Women, children, and seniors believed to be among at least 100 Israeli hostages seized by Hamas and taken to Gaza|avis=Business Insider|dato=2023-10-08|url=https://www.businessinsider.com/photos-israeli-women-children-seniors-taken-hostage-hamas-in-gaza-2023-10?r=US&IR=T}}</ref>

Utover dagen begynte det å komme bilder fra tettsteder sør i Israel der militante Hamas-soldater hadde skutt og drept sivile langs gatene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reuters-fotograf observerer flere drepte i gatene|avis=NRK|dato=2023-10-07|url=https://www.nrk.no/nyheter/reuters-fotograf-observerer-flere-drepte-i-gatene-1.16586661}}</ref> Blant åstedene var festivalområdet [[Angrepet på musikkfestivalen i Re’im|Re’im]] i nærheten av grensen mot Gaza. Ifølge israelske styresmakter skal det ha blitt funnet 260 drepte på dette stedet hvor det ble arrangert en rave-festival, i hovedsak med ungdom som deltakere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Familien til Shir Georgie (22) frykter hun er kidnappet|avis=VG|dato=2023-10-08|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/0Qd4Wo/familien-til-shir-georgie-22-frykter-hun-er-kidnappet}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Shani Louk, whose naked body was paraded by Hamas fighters, was also possibly robbed. Her credit card was used in Gaza, report says.|avis=Insider|dato=2023-10-08|url=https://www.businessinsider.com/credit-card-shani-louk-naked-paraded-hamas-israel-palestine-gaza-2023-10?r=US&IR=T}}</ref>

På kvelden 7. oktober ble det meldt om to pågående gisselsituasjoner i Israel, en av disse var rundt femti personer som ble holdt fanget på kibbutzen Be'eri.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel-Palestine latest news: Hamas has taken hostages to Gaza, Israel confirms|avis=The Telegraph|dato=2023-10-07|url=https://www.telegraph.co.uk/world-news/2023/10/07/israel-palestine-gaza-latest-news-rockets-tel-aviv-hamas/}}</ref> Utpå natten kom nyheten om at disse gislene var blitt befridd av israelske soldater.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hostage situation in kibbutz dining hall said to be resolved, hostages rescued safely|avis=Times of Israel|dato=2023-10-08|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/hostage-situation-in-kibbutz-dining-hall-said-to-be-resolved-hostages-rescued-safely/}}</ref>

Hamas utstyrte angriperne med [[GoPro]]-kamera for å dokumentere angrepet. Redigerte opptak fra disse ble publisert av Hamas som ledd i propaganda.<ref name=":4" />

== Flyktninger og fordrevne ==

=== I Israel og Libanon ===

Angrepene 7. oktober medførte at et stort antall israelere ble evakuert fra områdene som ligger nært Gaza, ifølge IDF gjaldt dette en halv million mennesker.<ref>{{Kilde avis|tittel=En halv million israelere er fordrevet, ifølge IDF|avis=ABC Nyheter|dato=2023-10-17|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2023/10/17/195955360/en-halv-million-israelere-er-fordrevet-ifolge-idf}}</ref> Som en følge av de stadige angrepene fra Hizbollah er {{formatnum:80000}} mennesker evakuert fra det nordlige Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel could open second front in Lebanon, defense minister hints|avis=Politico|dato=2023-12-06|url=https://www.politico.eu/article/israel-could-open-second-front-lebanon-defense-minister-hintsgaza-hamas-war-yoav-gallant/}}</ref> På libanesisk side er det rapportert at {{formatnum:76000}} mennesker er evakuert som følge av krigshandlingene.<ref>{{Kilde avis|tittel=76.000 fordrevet av vold i grenseområdet mellom Israel og Libanon|avis=Adresseavisen|dato=2024-01-05|url=https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/9z2bj5/76-000-fordrevet-av-vold-i-grenseomraadet-mellom-israel-og-libanon}}</ref>

== Ofre ==
=== Drepte ===
På ettermiddagen 7. oktober ble det meldt at antall døde israelere var passert 100 og antall skadde 900 personer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Operation Swords of Iron: Israel hits 100 dead and 900 injured|avis=Jerusalem Post|dato=2023-10-07|url=https://www.jpost.com/breaking-news/article-762037}}</ref> På kvelden ble dette justert til minst 200 omkomne og 1100 sårede.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas surprise attack out of Gaza stuns Israel and leaves hundreds dead in fighting, retaliation|avis=The News Tribune|dato=2023-10-07|url=https://www.thenewstribune.com/news/nation-world/world/article280239809.html}}</ref> Dagen etter ble det meldt at antall drepte på israelsk side var kommet opp i 700 og 2000 sårede, hvorav 200 kritisk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Minst 700 israelere skal være drept i Hamas-angrep|avis=Dagsavisen|dato=2023-10-08|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/10/08/medier-dodstallet-i-israel-stiger-til-over-400-flere-enn-2000-saret/}}</ref> 31 av de drepte var statsborgere i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2023/10/18/remarks-by-president-biden-on-the-october-7th-terrorist-attacks-and-the-resilience-of-the-state-of-israel-and-its-people-tel-aviv-israel/|tittel=Remarks by President Biden on the October 7th Terrorist Attacks and the Resilience of the State of Israel and its People {{!}} Tel Aviv, Israel|besøksdato=2024-01-03|dato=2023-10-18|fornavn=The White|etternavn=House|språk=en-US|verk=The White House|arkiv-dato=2023-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231207102224/https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2023/10/18/remarks-by-president-biden-on-the-october-7th-terrorist-attacks-and-the-resilience-of-the-state-of-israel-and-its-people-tel-aviv-israel/|url-status=yes}}</ref> Antallet drepte ble 14. oktober anslått til 1300, hvorav over 200 soldater. Over 3000 ble såret og 150 tatt som gisler. Dette er det største antallet drept i Israel siden [[Jom kippur-krigen]] som varte i 2 uker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Families, festivalgoers, soldiers and foreigners: victims of the Hamas assault on Israel|url=https://www.theguardian.com/world/2023/oct/14/families-festivalgoers-soldiers-and-foreigners-victims-of-the-hamas-assault-on-israel|avis=The Guardian|dato=2023-10-14|besøksdato=2024-02-03|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Sam|etternavn=Jones|fornavn2=Matt|etternavn2=Fidler|fornavn3=Helen|etternavn3=Livingstone|fornavn4=Rebecca|etternavn4=Ratcliffe|fornavn5=Navaon|etternavn5=Siradapuvadol|fornavn6=Rich|etternavn6=Cousins|fornavn7=Alessia|etternavn7=Amitrano}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Israel’s darkest day: the 24 hours of terror that shook the country|url=https://www.theguardian.com/world/2023/oct/13/israel-darkest-day-24-hours-of-terror-hamas-gaza|avis=The Guardian|dato=2023-10-13|besøksdato=2024-02-03|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Daniel|etternavn=Boffey|fornavn2=Sam|etternavn2=Jones|fornavn3=Rich|etternavn3=Cousins|fornavn4=Ellen|etternavn4=Wishart}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hamas’s attack was the bloodiest in Israel’s history|url=https://www.economist.com/briefing/2023/10/12/hamass-attack-was-the-bloodiest-in-israels-history|avis=The Economist|besøksdato=2024-02-03|issn=0013-0613}}</ref> Antall drepte ble 19. oktober anslått til 1200.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel's Dead: The Names of Those Killed in Hamas Attacks, Massacres and the Israel-Hamas War|url=https://www.haaretz.com/haaretz-explains/2023-10-19/ty-article-magazine/israels-dead-the-names-of-those-killed-in-hamas-massacres-and-the-israel-hamas-war/0000018b-325c-d450-a3af-7b5cf0210000|avis=Haaretz|besøksdato=2024-02-03|språk=en}}</ref> Over 50 israelsk politimenn ble drept og et mindre antall tjenestemenn i [[Shin Bet]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Authorities name 561 soldiers, 61 police officers killed in Gaza war|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/authorities-name-44-soldiers-30-police-officers-killed-in-hamas-attack/|dato=8. oktober 2023}}</ref> France24 meldte i desember 2023 at Hamas drepte 695 sivile israelere og 71 statsborgere av andre land.<ref>{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/live-news/20231215-israel-social-security-data-reveals-true-picture-of-oct-7-deaths|tittel=Israel social security data reveals true picture of Oct 7 deaths|besøksdato=2024-02-03|dato=2023-12-15|språk=en|verk=France 24}}</ref>

==== Seksualisert vold ====
Det kom tidlig rapporter på at flere israelske kvinner var blitt voldtatt eller utsatt for annen seksuell mishandling. Israelsk etterretning hevdet at det var grunn til å tro at Hamas hadde oppfordret til seksualisert vold som dermed var å regne som systematisk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Evidence points to systematic use of rape and sexual violence by Hamas in 7 October attacks|url=https://www.theguardian.com/world/2024/jan/18/evidence-points-to-systematic-use-of-rape-by-hamas-in-7-october-attacks|avis=The Guardian|dato=2024-01-18|besøksdato=2024-02-03|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Bethan|etternavn=McKernan}}</ref> Israel la i desember press på FN for å få overgrepene gransket, blant annet ved å nekte visum til FNs humanitære koordinator for de palestinske territoriene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel presses U.N. to investigate charges of sexual violence by Hamas fighters|avis=NPR|dato=2023-12-06|url=https://www.npr.org/2023/12/06/1217668564/israel-hamas-rape-sexual-violence-oct-7}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Jewish women march on UN over October 7 attacks on Israel|avis=France24|dato=2023-12-04|url=https://www.france24.com/en/live-news/20231204-jewish-women-march-on-un-over-october-7-attacks-on-israel}}</ref> Presset kom etter at FNs ekspertgruppe 27. november etterlyste uavhengig granskning av alle forbrytelser utført i Israel og de okkuperte områdene.<ref>{{Kilde www |url = https://www.ohchr.org/en/press-releases/2023/11/un-experts-call-full-and-independent-investigations-all-crimes-committed|tittel = UN experts call for full and independent investigations into all crimes committed in Israel and the Occupied Palestinian Territory|besøksdato = 2024-05-10 |utgiver = [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]]|dato = 2023-11-27}}</ref> 8. januar 2024 gikk FNs ekspertgruppe ut og påtalte menneskerettighetsbruddene knytta til blant annet seksualisert vold, og viste til at antallet ofre og planleggingen tilsa at de burde undersøkes som forbrytelse mot menneskeheten.<ref>{{Kilde pressemelding | url = https://www.ohchr.org/en/press-releases/2024/01/un-experts-demand-accountability-victims-sexual-torture-and-unlawful | tittel = UN experts demand accountability for victims of sexual torture and unlawful killings during 7 October attacks  | utgiver = [[FNs høykommissær for menneskerettigheter]] | dato = 8. januar 2024}}</ref> I mars 2024 ble hendelsene stadfestet av FN etter at en gruppe FN-eksperter hadde gått gjennom bevismaterialet.<ref>{{Kilde avis|tittel=FN: Grunn til å tro på meldinger om seksuell vold begått under Hamas-angrepet i oktober|avis=Nettavisen|dato=2024-03-04|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/fn-grunn-til-a-tro-pa-meldinger-om-seksuell-vold-begatt-under-hamas-angrepet-i-oktober/s/5-95-1682902}}</ref>

== Reaksjoner ==
[[Fil:2023-10-14 Solidarity demonstration for Gaza in Oslo.jpg|miniatyr|Solidaritetsdemonstrasjon for Gazas befolkning ved Utenriksdepartementet i Oslo den 14. oktober 2023. {{byline|André Savik}}]]
[[Fil:Israel solidarity protest Berlin 2023-10-08 59.jpg|miniatyr|Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober]]
Angrepene mot sivile utløste sterke reaksjoner og fordømmelser fra mange land.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine’s Zelensky on ‘horrible’ Hamas attack: ‘Israel’s right to self-defense is unquestionable’|avis=Times of Israel|dato=2023-10-07|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/ukraines-zelensky-on-horrible-hamas-attack-israels-right-to-self-defense-is-unquestionable/}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Biden Condemns Terrorist Attacks In Israel, Offers Full U.S. Support|avis=Time|dato=2023-10-07|url=https://time.com/6321628/biden-condemns-israel-hamas-terrorist-attacks/}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel='Terrorism in its most despicable form': World leaders unite to condemn unprecedented attack on Israel by Hamas|avis=9news|dato=2023-10-07|url=https://www.9news.com.au/world/israel-palestine-conflict-gaza-strip-incursion-world-leaders-react/8ec092aa-4938-4e75-aeb4-aa67e060bc28}}</ref> EUs diplomatiske leder [[Josep Borrell]] har anmodet Hamas om umiddelbar frigivelse av israelske gisler.<ref>{{Kilde avis|tittel=EU Diplomacy Head Josep Borrell Calls for Immediate Release of Hostages|avis=BNN|dato=2023-10-07|url=https://bnn.network/breaking-news/human/eu-diplomacy-head-josep-borrell-calls-for-immediate-release-of-hostages/}}</ref>

=== Politikere ===
Norges utenriksminister [[Anniken Huitfeldt]] formidlet samme formiddag Norges fordømmelse av angrepet på israelske sivile.<ref>{{Kilde avis|tittel=Huitfeldt: – Norge fordømmer på det sterkeste angrepene på israelske sivile|avis=Bergens Tidende|dato=2023-10-07|url=https://www.bt.no/utenriks/i/MoGgl0/huitfeldt-norge-fordoemmer-paa-det-sterkeste-angrepene-paa-israelske-sivile}}</ref> Søndag 8. oktober karakteriserte statsminister [[Jonas Gahr Støre]] hendelsene for et terrorangrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=Støre: − Israel er utsatt for et terrorangrep|avis=VG|dato=2023-10-08|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/76v5vK/stoere-israel-er-utsatt-for-et-terrorangrep}}</ref> 

USAs president [[Joe Biden]] uttalte at Hamas' er en terrororganisasjon med overgrep like ille som [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]] og at dette var det dødeligste angrepet på jøder siden [[holocaust]]. Biden avviste at angrepet kan rasjonaliseres og unnskyldes på noen måte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2023/10/18/remarks-by-president-biden-on-the-october-7th-terrorist-attacks-and-the-resilience-of-the-state-of-israel-and-its-people-tel-aviv-israel/|tittel=Remarks by President Biden on the October 7th Terrorist Attacks and the Resilience of the State of Israel and its People {{!}} Tel Aviv, Israel|besøksdato=2024-01-03|dato=2023-10-18|fornavn=The White|etternavn=House|språk=en-US|verk=The White House|arkiv-dato=2023-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231207102224/https://www.whitehouse.gov/briefing-room/speeches-remarks/2023/10/18/remarks-by-president-biden-on-the-october-7th-terrorist-attacks-and-the-resilience-of-the-state-of-israel-and-its-people-tel-aviv-israel/|url-status=yes}}</ref> Biden sa at krigen må resultere i nedkjemping av Hamas og etablering av to stater.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Israel and the Palestinians: The Day After|publikasjon=Survival|doi=10.1080/00396338.2023.2285602|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00396338.2023.2285602|dato=2023-11-02|fornavn=Chuck|etternavn=Freilich|serie=6|språk=en|bind=65|sider=67–73|issn=0039-6338|besøksdato=2024-01-03}}</ref> 

I forbindelse med krigshandlingene uttalte leder for [[Den arabiske liga]] at «Israels stadige lansering av voldelig og ekstremistisk politikk er en tidsinnstilt bombe som frarøver regionen for enhver reell mulighet til stabilitet i overskuelig fremtid».<ref>{{Kilde avis|tittel=World reacts to Hamas attack on Israel|avis=DAWN|dato=2023-10-07|url=https://www.dawn.com/news/1779826/world-reacts-to-hamas-attack-on-israel}}</ref> Fra [[Qatar]] og [[Saudi-Arabia]] har det kommet uttalelser om at Israel har hatt seg selv å takke for angrepene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Saudi Arabia, Qatar, Iran say Israel has only itself to blame for Hamas attacks|avis=The Hill|dato=2023-10-07|url=https://thehill.com/policy/international/4243388-saudi-arabia-qatar-iran-blame-israel-hamas-attacks/}}</ref>

[[Den palestinske selvstyremyndigheten|Den palestinske selstyremyndigheten]] fordømte angrepet.<ref name=":1" /> President for [[Den palestinske selvstyremyndigheten|de palestinske selvstyremyndighetene]] på [[Vestbredden]] [[Mahmoud Abbas]] har uttrykt støtte til palestinernes rett til å forsvare seg selv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Palestinians have right to defend themselves, says President Mahmoud Abbas|avis=Firstpost|dato=2023-10-07|url=https://www.firstpost.com/world/palestinians-have-right-to-defend-themselves-says-president-mahmoud-abbas-13216942.html}}</ref> Regimet i [[Iran]] har uttalt at de stiller seg bak Hamas angrep som de mener er rettet mot områder som Israel okkuperer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran backs large-scale Palestinian operation against Israel|avis=Tehran Times|dato=2023-10-07|url=https://www.tehrantimes.com/news/489835/Iran-backs-large-scale-Palestinian-operation-against-Israel}}</ref> Den libanesiske gruppen [[Hizbollah]] lovpriste angrepet og kalte det et signal til arabiske stater som forsøker å normalisere forholdet til Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hezbollah praises Hamas, says attack is message to Arab countries normalizing ties with Israel|avis=Times of Israel|dato=2023-10-07|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/hezbollah-praises-hamas-says-attack-is-message-to-arab-countries-normalizing-ties-with-israel/}}</ref>

Abu Marzouk, leder for Hamas' utenriksdepartement i Qatar, uttalte at han angret på angrepet etter å ha sett konsekvensene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/hamas-topp-uttrykker-anger-over-7.-oktober-angrepet-1.17314548|tittel=Hamas-topp uttrykker anger over 7. oktober-angrepet|besøksdato=2025-02-25|dato=2025-02-25|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Frivillige organisasjoner ===
Den norske [[Palestinakomiteen]] har karakterisert angrepet som en aksjon fremprovosert av demonstrasjoner fra befolkningen på Gazastripen, og at desperasjonen hos palestinerne er Israels ansvar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mener Hamas har tatt israelerne med buksene nede. Nå frykter de fortsettelsen|avis=Dagsavisen|dato=2023-10-07|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/10/07/mener-hamas-har-tatt-israelerne-med-buksene-nede-na-frykter-de-fortsettelsen/}}</ref> [[Peder Martin Lysestøl]] som var med på å stifte organisasjonen og ledet den i perioden 1971 til 1973 skrev at «vi er imponert over dyktigheten og motet til Hamas-soldater og andre som nå lykkes med å gi den sionistiske okkupanten et nederlag».<ref>{{Kilde avis|tittel=- Kaller jødejakt frihetskamp|avis=Dagbladet|dato=2023-10-09|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/kaller-jodejakt-frihetskamp/80316475}}</ref> Et av organisasjonens landsstyremedlemmer uttalte at hun «støtter palestinernes frigjøringskamp, uansett hvilken form den tar».<ref name="kvalmende">{{Kilde avis|tittel=Reagerer på NRK-intervju: – Kvalmende|avis=Nettavisen|dato=2023-10-09|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/reagerer-pa-nrk-intervju-kvalmende/s/5-95-1380417}}</ref> Dagen etter angrepet arrangerte de en demonstrasjon på [[Jernbanetorget]] i [[Oslo]] der det ble ropt slagord som «boikott Israel» og «fritt Palestina».<ref>{{Kilde avis|tittel=To hundre møtte opp til demonstrasjon på Jernbanetorget|avis=Vårt Oslo|dato=2023-10-08|url=https://vartoslo.no/bydel-sentrum-jernbanetorget-line-khateeb/to-hundre-motte-opp-til-demonstrasjon-pa-jernbanetorget/500386}}</ref> Den iranskfødte stortingspolitikeren [[Mahmoud Farahmand]] uttalte at det var usmakelig av Palestinakomiteen å omtale angrepet på sivile israelere som en frihetskamp, og mente at disse karakteristikkene spilte på lag med [[Iran]]s ambisjoner om å utslette staten Israel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Usmakelig beskrivelse av voldsbruken mot sivile israelere|avis=Nettavisen|dato=2023-10-09|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/usmakelig-beskrivelse-av-voldsbruken-mot-sivile-israelere/o/5-95-1379120}}</ref> Palestinakomiteens leder har i etterkant beklaget ordbruken, men nektet å bruke begrepet terror.<ref name="kvalmende"/><ref>{{Kilde avis|tittel=«Debatten»: Nekter for «terror»: – Sjokkerende|avis=Nettavisen|dato=2023-10-10|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/debatten-nekter-for-terror-sjokkerende/s/5-95-1384687}}</ref>
[[Fil:جشن_حامیان_درگیری%E2%80%8Cها.jpg|miniatyr|Demonstrasjon i Teheran til støtte for Hamas]]

=== Demonstrasjoner ===
I [[Hellas]] har palestinske migranter feiret angrepene mot Israel sammen med andre muslimske migranter.<ref>{{Kilde avis|tittel="Allahu akbar": Palestinians in Samos celebrate Hamas attack on Israel|avis=Greek City Times|dato=2023-10-07|url=https://greekcitytimes.com/2023/10/07/allahu-akbar-palestinians-samos/}}</ref> I [[New York]] demonstrerte pro-palestinske aktivister med slagord om å oppløse staten Israel samt tallet 700 som refererte til det bekreftede antall drepte på israelsk side.<ref>{{Kilde avis|tittel=Chanting ‘700,’ pro-Palestinian activists in New York fete Hamas attack|avis=Times of Israel|dato=2023-10-09|url=https://www.timesofisrael.com/pro-palestinians-celebrate-hamas-attack-as-israel-supporters-rally-in-new-york/}}</ref> I Tyskland demonstrerte også palestinere til støtte for Hamas, og organisasjonen [[Samidoun]] delte ut søtsaker på gaten for å feire «motstandskjempernes seier».<ref>{{Kilde avis|tittel=Palästinenser-Netzwerk feiert Hamas-Angriff|avis=ZDF|dato=2023-10-07|url=https://www.zdf.de/nachrichten/politik/hamas-angriff-israel-samidoun-berlin-sonnenallee-100.html}}</ref> Retorikken ble kraftig fordømt av [[Petra Pau]], visepresident i den tyske [[Forbundsdagen]], som uttalte at «alle som feirer disse forbrytelsene på gatene i Berlin eller på nettet, gjør seg selv til medskyldige».<ref>{{Kilde avis|tittel=Der Hass auf Juden wächst und wandert ein|avis=BZ Berlin|dato=2023-10-08|url=https://www.bz-berlin.de/meinung/kolumne/kolumne-mein-aerger/der-hass-auf-juden-waechst-und-wandert-ein}}</ref> Samidoun ble måneden etter erklært forbudt i Tyskland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Faeser verbietet Hamas und Netzwerk Samidoun|avis=ZDF|dato=2023-11-02|url=https://www.zdf.de/nachrichten/politik/faeser-verbot-samidoun-hamas-100.html}}</ref>

=== Kommentatorer ===
Statsminister [[Jonas Gahr Støre]] ble kritisert av [[Vebjørn Selbekk]] for å ikke følge EU, USA og mange andre land i å definere Hamas som en terrororganisasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvor mange jøder må Hamas drepe før ⁦Støre vil kalle dem terrorister?|avis=Nettavisen|dato=2023-10-10|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hvor-mange-joder-ma-hamas-drepe-for-store-vil-kalle-dem-terrorister/o/5-95-1383157}}</ref> Den mangeårige Midtøsten-korrespondenten [[Odd Karsten Tveit]] mente at statsminister Støre ved å bruke ordet terror la et ullteppe over hendelsene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/reagerer-pa-ordbruk-1/80315917|tittel=Reagerer på ordbruk|besøksdato=2023-10-09|dato=2023-10-09|fornavn=Madeleine Hatlo, Magnus|etternavn=Kallelid|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ''[[Dagens Næringsliv]]'' beskriver på lederplass angrepet som "et av de mest kyniske og vellykkede anslag i den moderne terrorismens historie". Ifølge ''Dagens Næringsliv'' må Hamas ha kalkulert med at Israel ville svare brutalt og at mange tusen palestinere ville dø under Israels motangrep og at hensikten med Hamas' angrep var å fremprovosere et slikt motangrep som ville svekke Israels internasjonale relasjoner og legitimitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/leder/gaza/israel/midtosten/dn-mener-gjennom-ekstrem-brutalitet-og-kynisme-er-terroristene-de-politiske-vinnerne-i-gaza-krigen/2-1-1574729|tittel=DN mener: Gjennom ekstrem brutalitet og kynisme er terroristene de politiske vinnerne i Gaza-krigen (+)|besøksdato=2024-01-02|dato=2023-12-26|fornavn=D. N.|etternavn=leder|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>

[[Martin Indyk]] uttalte til ''[[Foreign Affairs]]'' at Hamas' angrep bør sees på bakgrunn av den politiske utviklingen i regionen: Saudi Arabia var i ferd med å normalisere relasjonen til Israel som på sin side var rede til å kompromisse med [[den palestinske selvstyremyndigheten]]. Selvstyremyndigheten er Hamas' fiende og Saudi Arabia er Irans regionale rival. Hamas og Iran hadde interesse av å forstyrre disse diplomatiske prosessene. Angrepet skjedde nøyaktig 50 år etter [[Jom kippur-krigen|Jom Kippur krigen]], noe som ikke er tilfeldig ifølge Indyk, fordi Jom kippur-krigen ble sett som en suksess fra arabisk side.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Hamas Attacked—and Why Israel Was Taken by Surprise|url=https://www.foreignaffairs.com/middle-east/martin-indyk-why-hamas-attacked-and-why-israel-was-taken-surprise|avis=Foreign Affairs|dato=2023-10-07|besøksdato=2024-01-03|issn=0015-7120|språk=en-US}}</ref> Det er uklart hvor direkte involvert Iran var i  angrepet 7. oktober 2023. Iran støtter og rådgir Hamas, men gir ikke nødvendigvis direkte ordrer til eller godkjenner forslag fra Hamas. Amerikansk etterretning tyder ikke på at Iran spilte en direkte rolle i angrepet, men Iran har trolig tjent strategisk på angrepet.<ref name=":0" />

Magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' skrev dagen etter angrepet at Hamas lykkes med å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia. Ved krise i de palestinske områdene er det politisk umulig for de saudiske lederne å skille seg ut fra de andre arabiske og islamske landene. Samtidig ser Saudi Arabias trolig positivt på at Iran vil tape anseelse internasjonalt ved sin støtte til Hamas. Iran ville ha blitt svekket regionalt dersom Saudi Arabia hadde normalisert forholdet til Israel. Iran står for 70 % av Hamas' finansering og trolig ga Iran form for stilltiende støtte til angrepet.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6321671/why-hamas-sabotaged-peace-prospects-israel-attack/|tittel=Why Hamas Tried to Sabotage Peace Prospects With an Attack|besøksdato=2024-01-03|dato=2023-10-08|språk=en|verk=TIME}}</ref>

[[Deborah Lipstadt]] uttalte at angrepet var det dødeligste angrepet på jøder siden [[holocaust]].<ref>{{Kilde avis|tittel=US antisemitism envoy: Barbaric attack most lethal assault on Jews since Holocaust|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/us-antisemitism-envoy-barbaric-attack-most-lethal-assault-on-jews-since-holocaust/|dato=9. oktober 2023}}</ref> M.T. Samuel skriver i ''Middle East Policy'' at angrepet var motivert av at palestinerne er disillusjonert med et internasjonalt system som ikke har gitt dem selvstyre. Samuel fremholder at det er for enkelt å hevde at angrepet var motivert av [[Antisemittisme|antisemittisk]] hat.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Israel‐Hamas War: Historical Context and International Law|publikasjon=Middle East Policy|doi=10.1111/mepo.12723|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mepo.12723|dato=2023|fornavn=M.T.|etternavn=Samuel|serie=|språk=en|bind=30|hefte=4|sider=3–9|issn=1061-1924|besøksdato=2024-01-03}}</ref>

Folkerettsekspert [[Cecilie Hellestveit]] kalte (12. oktober) aksjonen for "kamikaze" og et selvmordsbrev, og predikerte at Israel ville reagere hardt med mål om å fjerne Hamas fullstendig. Ifølge Hellestveit skiftet Hamas med dette angrepet modus operandi og den nye strategien var motivert av den da pågående normalisering av relasjonen mellom Israel og Saudi-Arabia. En slik normalisering ville gi Hamas en mye mindre rolle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/kamikaze-pa-gaza/107086|tittel=(+) Kamikaze på Gaza|besøksdato=2025-04-21|dato=2023-10-12|fornavn=Cecilie|etternavn=Hellestveit|språk=nn-NO|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

En gjennomgang gjort av [[Dagens Næringsliv|''Dagens Næringsliv'']] i utgangen av 2023 viste at den norske mediedekningen av krigshandlingene i Israel og på Gazastripen hadde vært svært mye større sammenlignet med andre væpnede konflikter i regionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mediene om Gaza: Brutalitet i ubalanse|avis=Dagens Næringsliv|dato=2024-01-01|url=https://www.dn.no/kommentar/israel/gaza/hamas/mediene-om-gaza-brutalitet-i-ubalanse/2-1-1576421?zephr_sso_ott=WX3ECR}}</ref>

=== FN ===

Samme dag som angrepet startet ba [[Malta]] FNs sikkerhetsråd om hastemøte for å diskutere situasjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Malta asks UN security council for meeting following attacks on Israel - diplomats|avis=Jerusalem Post|dato=2023-10-07|url=https://www.jpost.com/breaking-news/article-762122}}</ref> 16. oktober fremmet Russland et forslag i FNs sikkerhetsråd, men det inneholdt ingen fordømmelse av Hamas og ble nedstemt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Russia push for UN Security Council action on Israel, Gaza fails|avis=Reuters|dato=2023-10-17|url=https://www.reuters.com/world/un-vote-rival-resolutions-israel-gaza-2023-10-16/}}</ref> Et alternativt forslag fra Brasil ble hindret ved at USA nedla veto.<ref name="ap1">{{Kilde avis|tittel=UN Security Council fails again to address Israel-Hamas war, rejecting US and Russian resolutions|avis=AP News|dato=2023-10-26|url=https://apnews.com/article/un-israel-hamas-war-resolutions-russia-us-546b4b7867e3db3e769775c9e93685dc}}</ref> Palestinernes FN-ambassadør uttalte at det var motbydelig at FN ikke klarte å ta ansvar for å stanse krigshandlingene.<ref name="ap1"/>

Den 27. oktober ble det vedtatt en resolusjon etter forslag fra [[Jordan]]. Her ble det bedt om «En umiddelbar, varig og vedvarende humanitær våpenhvile som fører til opphør av fiendtlighetene». En del kritiserte teksten for at den manglet en tydelig fordømmelse av Hamas, noe som var årsaken til at de flere europeiske land, samt Canada og USA valgte å enten stemme mot eller ikke stemme. Norge, Frankrike og Spania var blant de vestlige landene som stemte for resolusjonen. Et mindretall på 14 land stemte imot, hvorav fire europeiske.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kEgG6j|tittel=Barth Eide om svensk og dansk Gaza-nei: – Skulle gjerne hatt dem med|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-29|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=– Norge har skilt lag med store deler av Europa|avis=VG|dato=2023-10-28|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/nQ6rod/norge-har-skilt-lag-med-europa}}</ref> Canada lanserte et tillegg til resolusjonsteksten der angrepene fra Hamas ble omtalt som terrorhandlinger, men dette fikk ikke flertall. Selv om resolusjonen ikke er bindende reagerte Israel sterkt, og hevdet FN hadde mistet sin legitimitet og relevans ved å fatte en slik resolusjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=UN overwhelmingly calls for aid truce between Israel and Hamas|avis=Reuters|dato=2023-10-28|url=https://www.reuters.com/world/un-overwhelmingly-calls-aid-truce-between-israel-hamas-2023-10-27/}}</ref>

FNs generalsekretær [[António Guterres]] har fordømt angrepet på sivile israelere. Guterres har hevdet at Israels mottrekk bryter med folkeretten ved at tilgang til humanitær hjelp nektes innbyggerne på Gazastripen.<ref>{{Kilde avis|tittel=FN-sjefen slår alarm: – Klare brudd på den humanitære folkeretten i Gaza|avis=TV 2|dato=2023-10-24|url=https://www.tv2.no/direkte/hgd7e/krigen-i-israel-og-palestina/6537d39a9daefd90459f5164/fnsjefen-slar-alarm-klare-brudd-pa-den-humanitaere-folkeretten-i-gaza}}</ref> Israel reagerte på at Guterres uttalte at terrorhandlingene ikke skjedde i et vakuum, og mente at dette var et forsøk på å rettferdiggjøre handlingene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel accuses UN chief of justifying terrorism for saying Hamas attack ‘didn’t happen in a vacuum’|avis=AP News|dato=2023-10-26|url=https://apnews.com/article/guterres-vacuum-cohen-erdan-justification-terrorism-47732bba62e2b1e9093bb76159ce236a}}</ref>

I en tale til sikkerhetsrådet 30. oktober kritiserte Israels FN-ambassadør dem for å ikke ha klart å bli enige om en fordømmelse av angrepene fra Hamas på sivile israelere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel til FNs sikkerhetsråd: Noen av dere har ikke lært noe de siste 80 årene|avis=VG|dato=2023-10-31|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/2B7zGq/israel-til-fns-sikkerhetsraad-noen-av-dere-har-ikke-laert-noe-de-siste-80-aarene}}</ref> Den amerikanske republikanske politikeren [[Newt Gingrich]] uttalte at FNs mangel på fordømmelse av Hamas-angrepene burde føre til at USA trakk sin økonomiske støtte til FN.<ref>{{Kilde avis|tittel=It’s time to defund the UN|avis=The Telegraph|dato=2023-11-02|url=https://www.telegraph.co.uk/us/comment/2023/11/02/united-nations-newt-gingrich-hamas-israel-palestine/|sitat=Americans cannot be expected to support a functionally pro-terrorist organisation}}</ref>

=== Økende hatkriminalitet ===

I Europa er det rapportert om en økning i hatkriminalitet mot muslimer som en følge av terrorhandlingene 7. oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=Muslims in Europe feel vulnerable to rising hostility over Israel-Gaza|avis=Reuters|dato=2023-11-29|url=https://www.reuters.com/world/europe/muslims-europe-feel-vulnerable-rising-hostility-over-israel-gaza-2023-11-29/}}</ref> Muslimer har uttalt at de har følt seg mistenkeliggjort ved at deres sympati med befolkningen på Gazastripen har blitt tolket som støtte til Hamas, og høyreorienterte politikere har spilt på situasjonen for å samle støtte til strengere innvandringspolitikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel-Hamas war hits close to home for Europe’s Muslims|avis=Financial Times|dato=2023-10-19|url=https://www.ft.com/content/45fb692e-39b7-4bfa-bbc7-c791236feb8c}}</ref>

Israels motreaksjon har også utløst en kraftig økning i antisemittisme.<ref>{{Kilde avis|tittel=Antisemittismen eksploderer i Europa|avis=VG|dato=2023-11-05|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/9zJoXW/antisemittismen-eksploderer-i-europa}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Antisemittismen har økt etter 7. oktober|avis=Stavanger Aftenblad|dato=2024-01-21|url=https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/dw3yrq/antisemittismen-har-oekt-etter-7-oktober}}</ref> I europeiske land har jøder opplevd hærverk og tagging av private hjem og synagoger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Porto synagogue vandalized with pro-Palestinian slogans|avis=Times of Israel|dato=2023-10-16|url=https://www.timesofisrael.com/porto-synagogue-vandalized-with-pro-palestinian-slogans/}}</ref> I den franske byen [[Lyon]] ble en jødisk kvinne knivstukket samtidig som det var blitt risset inn et hakekors i døren til leiligheten hennes.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jødisk kvinne knivstukket utenfor leiligheten sin i Lyon i Frankrike|avis=Adresseavisen|dato=2023-11-05|url=https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/JQ9BjR/joedisk-kvinne-knivstukket-utenfor-leiligheten-sin-i-lyon-i-frankrike}}</ref> I Portugal utviklet en protestmarsj mot høye bokostnader seg til å bli en antisemittisk demonstrasjon, der det ble ropt slagord om å rense verden for jøder.<ref>{{Kilde avis|tittel=‘Cleansing the world of Jews’: Porto housing protest turns antisemitic|avis=Jerusalem Post|dato=2024-02-03|url=https://www.jpost.com/diaspora/antisemitism/article-784953}}</ref> I mars 2024 ble en ortodoks jøde i Zürich alvorlig skadet etter å ha blitt stukket med kniv av en 15 år gammel gutt som hadde erklært solidaritet til terrororganisasjonen [[Den islamske staten Irak og Levanten|IS]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Teen suspect in stabbing of Jewish man in Zurich expressed solidarity with Islamic State group|avis=ABC News|dato=2024-03-04|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/teen-suspect-stabbing-jewish-man-zurich-expressed-solidarity-107784586}}</ref>

== Økonomiske konsekvenser ==

Angrepet medførte at den israelske valutaen [[shekel]] sank til sitt laveste nivå på flere år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israeli Shekel falls to new multi-year low vs US Dollar|avis=FX Street|dato=2023-10-09|url=https://www.fxstreet.com/analysis/us-dollar-index-outlook-israeli-shekel-falls-to-new-multi-year-low-vs-us-dollar-202310091351}}</ref> Oslo Børs styrket seg kraftig etter angrepet grunnet stigende oljepris.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kraftig oppgang for Oslo Børs|avis=Dagens Næringsliv|dato=2023-10-09|url=https://www.dn.no/bors/hovedindeksen/oslo-bors/bors/kraftig-oppgang-for-oslo-bors/2-1-1531571}}</ref>

==Se også==
*[[Krigen i Gaza 2023–2024|Krigen i Gaza 2023–2025]]
*[[Operation Prosperity Guardian]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="memri">{{Kilde avis|tittel=Hamas Official Ghazi Hamad: We Will Repeat The October 7 Attack, Time And Again, Until Israel Is Annihilated; We Are Victims – Everything We Do Is Justified|avis=The Middle East Media Research Institute (MEMRI)|dato=2023-10-24|url=https://www.memri.org/tv/hamas-official-ghazi-hamad-we-will-repeat-october-seven-until-israel-annihilated-victims-everything-we-do-justified}}</ref>

<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/_motstandsaksen__-dette-er-israels-militaere-fiendar-1.16829129|tittel=«Motstandsaksen»: Dette er Israels militære fiendar|besøksdato=2024-04-13|dato=2024-04-12|fornavn=Synne Malen|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 

<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/rafah-har-okt-fra-280.000-til-1_5-millioner-mennesker-1.16757520|tittel=Rafah har økt fra 280.000 til 1,5 millioner mennesker|besøksdato=2024-02-10|dato=2024-02-10|fornavn=Ida Kristin|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Israel–Hamas-krigen 2023–| ]]