Redigerer Halvor Emil Heyerdahl

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:696 Fra Skøien, Oslo - no-nb digifoto 20151005 00201 bldsa PK05194.jpg|miniatyr|Byste av Halvor Emil Heyerdahl. Bysten ble reist på Skøyen i 1924, flyttet til [[Majorstuen stasjon]] i 1980. Utført av [[Gustav Lærum]].]]
'''Halvor Emil Heyerdahl''' (født [[13. september]] [[1840]] i [[Aurskog-Høland]], død [[21. desember]] [[1917]] i [[Aker]], i dag [[Oslo]]) var en norsk ingeniør (maskiner, telefon, lys, jernbane) som grunnla Holmenkollbanen.<ref>[https://snl.no/Halvor_Emil_Heyerdahl Halvor Emil Heyerdahl] i Norsk biografisk leksikon.</ref>

Han var sønn av Thorvald Clemetssøn Heyerdahl (1801–81) gårdbruker og Anne Sofie Andersdatter Haneborg. Moren var datter av stortingsrepresentant [[Anders Halvorsen Haneborg]] (1767–1847) og faren var av [[Heyerdahl]]-slekten. Fra 1856 til 1860 studerte han ved ''Höhere Gewerbeschule/Polytechnische Schule'' (etablert 1831). Så jobbet han i Tyskland, blant annet ved gassverket i [[Mühlhausen (Thüringen)]]. Han giftet seg i [[Glauchau]] i 1867 med Constance Alma Hedrich, og ble samme året sjef for svigerfarens mølle.  Heyerdahl hadde omkring 1873 startet ''Skien Træsliberi'' (det senere  [[Union Bruk]]) sammen med østerrikeren [[Benjamin Sewell]] (1845–1895) som hadde studert i Hanover og siden blitt jernbaneingeniør i Brasil.<ref>[https://snl.no/Benjamin_Sewell Benjamin Sewell] i Store norske leksikon.</ref> Fra 1875 drev han maskinfirmaet ''Heyerdahl & Co.'' i [[Kristiania]] med broren Clement (1835–1883). De leverte til møller og tresliperi.  Med morbror Christian Haneborg (1807–1905) startet han trelastfirmaet ''Ørje Brug'' i 1886 og var styreformann fra 1901.

Etter at [[Alexander Graham Bell]] i 1875 hadde funnet opp [[telefon]], ble Heyerdahl en av de første brukere i landet da han i 1876 koblet sammen firmabygningene. Dette var fire år før [[International Bell Telephone Company]] satte opp sine første telefonsentraler i byen. Heyerdahl var også den som i 1879 satte opp byens første elektriske anlegg for belysning; det var hos [[Bentse Brug]] på [[Bjølsen]] og dynamoen (og Bell-telefonene) senere anbrakt på [[Teknisk Museum]]. Herefter befattet firmaet seg mye med elektriske greier og var de tyske  [[Siemens]] og [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|AEG]] sin agent i hovedstaden.  Så var det i 1882 at han innførte den første [[fonograf]] til Norge.

Med Albert Fenger-Krog (1835–1904)som også var utdannet i  Hanover, fikk Heyerdahl i 1894 etablert Nordens første sporvei, ''Kristiania elektriske Sporvei'' hvor han var styreformann fra 1893 og frem til sin død. Heyerdahl var også med på å få [[Holmenkollbanen]] i gang (1898) og var i noen få år medlem av banens styre.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Erichsen, Egil Werner | utgivelsesår = 1948 | tittel = Holmenkolbanen gjennom 50 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070805039 | side = }}</ref>

For alt dette fikk han den svenske [[Vasaordenen]] og den norske [[St. Olavs Orden]]. Han var sønn av Thorvald Clemetssøn Heyerdahl (1801–81) gårdbruker og Anne Sofie Andersdatter Haneborg.  Broren [[Anders Heyerdahl]] (1832–1918) var komponist. Heyerdahl var forresten også fiolinist, aktiv i hovedstadens musikkliv. Heyerdahl ble altså gift i 1867 med  den tyske Constance Alma Hedrich (1848–1935). Deres sønn [[Fridtjof Heyerdahl]] (1879–1970) var elektroingeniør, ansatt i far Halvor sitt firma fra 1903 til 1906, og overtok i 1917 etter faren i sporveiens direksjon. En annen sønn, Thorvald Emil Heyerdahl (1881–1957) ble også direktør, gift med operasangeren [[Erica Darbow]] (1891–1972)  forfatter og professor [[Gerd Høst]] (1915–2007).
:''Se [[Heyerdahl]] for mer om farsslekten

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heyerdahl, Halvor Emil}}
[[Kategori:Norske ingeniører]]
[[Kategori:Personer fra Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]