Redigerer Halvmåne

[[Fil:Crescent symbol (fixed width).svg|thumb|right|Eksempel på en stilisert månesigd, segmenter av to sirkler med samme krumning.]]
[[Fil:Gibbous-Crescent-half-ellipse-in-circle.svg|right|thumb|Astronomisk korrekt halvmånefasong (mørkt område), komplementert av en konveks fasong (lyst område).]]

I kunst og som symbol er '''halvmånen''' figuren av det sammenhengende området som blir dannet ved at en [[sirkel]] har et segment av en annen sirkel fjernet slik at det som står igjen er to sirkulære buer av forskjellig diameter som skjærer i to punkter uten at sirklenes senter er med. Figuren blir også kalt '''månesigd'''.

En astronomisk halvmånes ytre bue vil være 180° (en halvsirkel), mens den symbolske halvmånen (arabisk هلال ''hilāl'') vanligvis vil ha en ytre bue som er betydelig lengre enn 180° som vist på illustrasjonene under.

==Astronomi==

I [[astronomi]] er halvmånen den delen av et himmellegeme (spesielt [[månen]]) som framtrer mer enn halvt opplyst av [[solen]]. Matematisk, antatt [[terminator]]en ligger på en [[storsirkel]] vil halvmånen egentlig være en figur avgrenset av en halv-[[ellipse]] og en halvsirkel. Ellipsens største halvakse vil falle sammen med halvsirkelens diameter.

«Hornenes» retning (de to buenes krysningspunkt) avgjør om halvmånene ''vokser'' eller ''avtar''. En voksende halvmåne har horn som peker mot øst (mot venstre sett fra den nordlige halvkule). En avtagende halvmåne har horn mot vest (mot høyre sett fra den nordlige halvkule). Sett fra den sørlige halvkule er hornenes retning motsatt.

==Islam==

[[Fil:Flag of Turkey.svg|150px|thumb|left|[[Tyrkias flagg]] ble antatt 1844. De geometriske proporsjonene ble standardisert 1936.]]
[[Fil:Flag of Pakistan.svg|150px|thumb|right|[[Pakistans flagg]]]]
Halvmånen og stjernen er vanligvis ansett som symboler på [[islam]] og islamsk tro, men var opprinnelig et [[sekulær]]t symbol på kongelig autoritet i [[Midtøsten]]. Halvmånen ble aldri brukt av [[Muhammed]] eller noen av de tidlige muslimske overhodene, da islam tradisjonelt motsetter seg bruk av «hellige symboler». Tidlige islamske mynter er derfor preget med arabiske skrifttegn, men har ingen visuelle symboler.

Halvmånen var [[Sasanide-dynastiet]]s emblem i Persia, og var sentralt plassert på [[Yazdegird I av Persia|Yazdegird I]]s krone 5. århundre. Etter [[Den islamske erobringen av Persia|arabernes erobring]] av riket 651 ble symbolet gradvis overtatt av kalifatene og muslimske herskere som et etablert og anerkjent merke på makt i det vestlige Asia. I [[tyrkere|tyrkisk]] tradisjon opptrer halvmånen på mynter fra 6. århundre som framstiller tre halvmånefigurer og en stjerne ved siden av en person.<ref>[http://www.turkishdailynews.com.tr/article.php?enewsid=7782 Coin discovery sheds light on Turkic civilization - Turkish Daily News Mar 10, 2005 (på engelsk)]</ref> Den ble også brukt som et symbol for [[Det osmanske riket]].

I krysningen av flere tradisjoner har mange islamske statsdannelser og institusjoner tatt halvmånesymbolet i bruk på flagg eller emblemer, som f.eks. [[Pakistans flagg|Pakistan]] og [[Røde Kors|Røde Halvmåne]], men ingen av statene i [[Den arabiske halvøy|Arabia]] eller [[Masjrek]] har halvmåne i sitt flagg.

==Kristendom==
[[Fil:Duerer-Madonna.jpg|thumb|[[Albrecht Dürer|Dürers]] Madonna, etter [[Johannes' åpenbaring|Åp.]] 12,1]]I mange kristenreligiøse framstillinger av [[jomfru Maria]] er hun plassert i en [[sol (symbol)|strålekrans]] sammen med halvmåne og [[stjerne (symbol)|stjerner]]. Denne sammensetningen av [[figur]]er har sin bakgrunn i skildringen i [[Johannes' åpenbaring]] 12,1: «Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.» Både halvmåne og stjerner har derfor vært brukt som mariasymboler, til dels sammen med [[blå]] himmelfarge og en naturlig eller [[stilisering|stilisert]] [[lilje (figur)|lilje]].

==Hinduisme==

Halvmånen er et framtredende symbol i [[hinduisme]]n. Guden [[Shiva]] bærer en halvmåne på toppen av hodet (''sjandrasekhara'', [[sanskrit]] चन्द्रशेखर). Plasseringen på hodet er en gjennomgående bruk helt siden [[Ramayana]] ble skrevet, der gudene Rudra og Shiva blir forent. I foreningen er månen symbol for den rituelle drikken [[soma]]. I [[Rig Veda]] inngår en hymne der Soma og Rudra blir tilbedt sammen, og i senere litteratur ble Soma og Rudra identifisert med hverandre, slik Soma og Månen også var det.<ref>Chakravarti, Mahadev (1994): "The Concept of Rudra-Śiva Through The Ages" Motilal Banarsidass, Delhi 1994. ISBN 81-208-0053-2</ref>
[[Fil:Shiva and Parvati.jpg|150px|thumb|Shiva med halvmånen på hodet]]

==Kombinasjonen av halvmåne og stjerne==

Stjernen og halvmånen var historisk et symbol for [[Det osmanske riket]], men ble senere assosiert med islam generelt slik at det nå er like populært blant muslimer som [[kors|det kristne korset]] og [[Davidsstjerne]]n. Mange land med muslimsk flertall har tatt opp symbolet i sitt nasjonalflagg, som [[Algeries flagg|Algerie]], [[Tunisias flagg|Tunisia]], [[Komorenes flagg|Komorene]], [[Mauritanias flagg|Mauritania]], [[Malaysias flagg|Malaysia]], [[Pakistans flagg|Pakistan]], [[Maldivenes flagg|Maldivene]], [[Aserbajdsjan]], [[Usbekistans flagg|Usbekistan]], [[Turkmenistans flagg|Turkmenistan]], etter eksempel av [[Tyrkias flagg]] som ble offisielt antatt 1844. Merk at stjernen ikke alltid er et [[pentagram]]. I Aserbajdsjan s flagg er har stjernen åtte takker.

Bruken av symbolene i Midtøsten går langt tilbake, men det er vanskelig å fastslå hvem som var først. Hodepynten til den egyptiske guden [[Hathor]] kan være et flere tusen år gammelt avledet månesymbol. En tilsvarende liggende halvmånen under en sirkelformet stjerne var også i utstrakt bruk i [[Etiopias historie|det gamle Etiopia]] og i [[Jemen|Sør-Arabia]] før vår tidsregning.

Den greske byen [[Bysants]] slo første gang mynter med halvmåne og stjerne i [[4. århundre f.Kr.]]. Det var også byens emblem i åtte århundrer før det ble overført til [[Konstantinopel]]s banner.

Ifølge legenden var symbolet en tributt til månegudinnen [[Hekate]] (eller [[Artemis]]) som fikk æren for at byen motsto et angrep fra [[Filip II av Makedonia]] i 340-339 f.Kr.<ref>''Encyclopedia of Ancient Greece'' av Nigel Guy Wilson (Routledge, 2006) s.136 (på engelsk)</ref><ref>"The Crescent Moon: Is it a symbol of Islam?", About.com: Islam, Retrieved July 20, 2007 (på engelsk)[http://islam.about.com/od/history/a/crescent_moon.htm] {{Wayback|url=http://islam.about.com/od/history/a/crescent_moon.htm |date=20170210104629 }}</ref>

[[Fil:KingEndybisEthiopia227-235CE.jpg|thumb|150px|left|Etiopisk mynt av kong Endubis av [[Aksum]], 4. århundre, med liggende halvmåne og stjerne]]
[[Fil:Nabonidus.jpg|thumb|150px|[[Nabonidus]] tilber måne, sol og Venus 6. århundre f.Kr.]]

Det blir hevdet at da tyrkerne erobret Konstantinopel [[1453]] overtok de byens flagg og symboler.<ref>Rafael Narbaez, Jr., THE STAR AND THE CRESCENT, Cyberistan.org (på engelsk)[http://www.cyberistan.org/islamic/crescent1.htm]</ref>

Det kan stilles spørsmål ved om halvmånen sammen med en stjerneformet [[figur]], bl.a. i europeiske [[segl]], noen ganger er ment som måne og sol. Dette kan da være tegn for natt og dag med tilhørende mange symbolmuligheter. Stjernefiguren med spisser kan ligne på en stilisert sol.

==Heraldikk==
[[File:J Mathiesen hos Krag.png|thumb|175px|Fogd på Helgeland, Jørgen [[Mathiesen (slekt)|Mathiesens]] våpen i segl fra 1715. Tegnet av [[Hans Krag]]]]

Halvmånen er en [[heraldikk|heraldisk]] [[figur]] uavhengig av en eventuell forbindelse til islam. I [[våpenskjold]] er halvmånen brukt som figur i [[skjold (heraldikk)|skjold]] og [[hjelmtegn]], helt fra [[middelalderen]] i alle [[europeisk]]e land og i både [[offentlige våpen]] og privatvåpen. 

I [[England|engelsk]] og til dels i [[Canada|kanadisk]] heraldisk tradisjon, [[symbol]]iserer en halvmåne [[brisyre]]merket for en sønn nummer to. 

I norske våpenskjold, [[segl]] og [[bumerke]]r forekommer halvmåne allerede fra middelalderen, uten å ha en fast og bestemt symbolikk. Flere norske [[slektsvåpen]] har halvmåne som figur. I slekten [[Mathiesen (slekt)|Mathiesens]] [[skjold (heraldikk)|skjold]] er det både halvmåne og stjerne uten at det er fastslått hvorfor en stamfar valgte disse figurene. I europeiske bysegl fra middelalderen, bl.a. fra [[København]], ses en liten stjerne og en halvmåne over en borg.

'''Noe norsk heraldisk litteratur'''
*[[Hallvard Trætteberg]]: «Måne- og stjernevåpen», ''Meddelelser til slekten Mathiesen'', Oslo 1946
*[[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV]]'s regjeringstid 1699-1730'', 2 bind, [[Kristiansand]] 1955
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
*[[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], (Trondheim 1990)

'''Noe utenlandsk heraldisk litteratur'''
*[[Poul Bredo Grandjean]]: ''[[Dansk]] Heraldik'', [[København]] 1919 (bare dansk-norsk [[adel]]sheraldikk og i dag å anse som foreldet)
*[[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Alverdens heraldik i farver'', [[Politiken]]s Forlag, København 1972 (oversatt av [[Sven Tito Achen]])
*[[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]]) 
*Carl Alex. von Volborth: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981

==Andre europeiske tradisjoner==  
[[Fil:Nebra Scheibe.jpg|thumb|right|[[Himmeldisken fra Nebra]]]]
* Halvmåne blir brukt som symbol for månen i astronomi og [[astrologi]].

* Halvmånen er brukt som symbol for [[sølv]] i [[alkymi]], der den også representerer sølvets kvaliteter.

* Opprinnelsen til den slaviske halvmånen er fra førkristen tid. [[Himmeldisken fra Nebra]] har en halvmåne som er datert til 1600 f. Kr.

* [[Wicca]] dyrker en [[Modergudinne|trippelgudinne]]; en sammensetning av  arketypene Jomfruen, Moderen og Den eldre kvinnen, og symbolisert ved en sol og to halvmåner sammenstilt.

[[Fil:Triple moon symbol.svg|thumb|upright|right|Halvmåner i et ny-hedensk symbol for trippelgudinne.]]

==Se også==
I [[Unicode]] er det to halvmånetegn, U+263D ({{unicode|☽}}) og U+263E ({{unicode|☾}}). Symbolet "stjerne og halvmåne" er U+262A ({{unicode|☪}}).

[[Fil:Fertile Crescent map.png|thumb|right|[[Den fruktbare halvmåne]].]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Kristne symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Månen]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]