Redigerer Hallvard Gunnarssøn

'''Hallvard Gunnarssøn''' eller i latinisert form: '''Halvardius Gunnarius''' (født ca. 1550, død [[1608]] i [[Oslo]]) var lektor og magister i teologi. Han var en av de frodigste og mest allsidige blant [[Oslohumanistene]].

Hallvard Gunnarssøn var elev ved katedralskolen i Oslo, og ble student ved universitetet i [[Rostock]]. Han ble innskrevet i desember 1566 som «Halvardus Gunnari Noruegianus»,<ref>[[Ludvig Daae (1834)|Ludvig Daae]]: ''Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter''. Christiania 1885, s. 88.</ref><ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/100028192 immatrikulering av Halvard Gunnarsson] i Rostocker Matrikelportal</ref> og tok magistergraden i 1572.»<ref>I listen over nordboere som ble promovert i Rostock atår han oppført som «Haluardus Gunnarius Noruegianus. [Senere tilføiet: Pastor & Lector in collegio Asloensi].» Se Ludvig Daae: ''Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter''. Christiania 1885, s. 147.</ref><ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/400061535 promotion til magister av Hallvard Gunnarsson] i Rostocker Matrikelportal</ref> I 1577 ble Hallvard Gunnarssøn lektor i teologi i Oslo. Her nøt han stor anseelse for sine kunnskaper og sin dyktighet som formidler. Hallvard Gunnarssøn var en nær venn av den kjente Oslobispen [[Jens Nilssøn]].

== Tidlig  norsk bokproduksjon i Rostock ==
I perioden 1596 til 1606 lyktes det Hallvard Gunnarssøn å få publisert en rekke bøker og skrifter hos boktrykkerne i [[Rostock]]. Her fikk han utgitt ''Isagoge'', en versifisert utgave av ''[[Bibelen]]'', og en Norgeshistorie, ''Chronicon regum Norvegiæ'' (1606), som var gjendiktet på latinske vers. Strofene bygger på lagmann [[Mattis Størssøn]]s sagaoversettelser. Norgeshistorien ble utgitt posthumt av skåningen Jens Mortensson i 1594. Forfatterskapet har i enkelte sammenhenger feilaktig blitt tilskrevet utgiveren.

''Archrostichis'' regnes som Hallvard Gunnarssøns mest betydningsfulle verk. Verket er skrevet som et latinsk [[hyrdediktning|hyrdedikt]] på [[heksameter|heksametre]], og omhandler hyllingen av [[Christian IV]].

== «Prestepina» ==
Hallvard Gunnarsøns mest berømte bok er likevel ''Aandelige Spørgsmaalsbog'', egentlig en [[oversettelse]] av en gåtebok fra 1593 av den tyske presten Michael Saxe.<ref>Roggen, Vibeke: «Hallvard Gunnarssøn» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 26. juni 2023 fra [https://nbl.snl.no/Hallvard_Gunnarss%C3%B8n]</ref> Gjennom noen latinske innledningsstrofer til verket beklager Hallvard Gunnarssøn seg over at den sedvanlige praten i godt lag om gamle dager nærmest hadde forstummet, og at de tidligere så høytidelige gjestebudene var i ferd med å utarte til de reneste fylleorgier. Boka var derfor lagt opp som en bibelsk gjettelek nettopp til bruk i selskapslivet. Tanken var at den kristelige spørreboka skulle tjene til å heve det åndelige nivået ved ulike festlige sammenkomster. Om Hallvard Gunnarssøns bok bør karakteriseres som populær eller beryktet, kommer an på hvem en spør, men det oppsto i hvert fall et folkelig oppnavn; «Prestepina», eller bare «P. Pine», som målbar de mer kritiske røsters syn på boka.

Gåtene med bibelstoff var vanskelige å gjette også for prestene, med spørsmål som «''Hvor biuder Gud at utslå tenner?''» (Svar: «''Om nogen mann slår nogen at hans tann faller ut, da skal man slå hannem en igjen''», moderne [[oversettelse]]: «øye for øye, [[tann for tann]]»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=LEV&chapter=24] [[3. Mosebok]] 24,20</ref>) og «''Hva er en so'' (purke) ''lik?''» (Svar: «''En deilig kvinne foruten tukt.''» [[Ordspråkene]] kap. 11: «En deilig kvinne uten tukt er som en purke med et flettebånd av gull»,<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 248-49)</ref> moderne oversettelse: «En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.»<Ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?parse=ordsp+11,28  Ordspråkene, 11,28]</ref>

Ved innføringen av tvungen [[konfirmasjon]] i 1736 ble [[Erik Pontoppidan]]s ''Sandhed til Gudfrygtighed udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring'' (1737), nærmest obligatorisk som lærebok under forberedelsene og ved overhøringen. Den var skapt etter mal av ''Aandelige Spørgsmaalsbog'', men Pontoppidans bok var større, med hele 759 spørsmål og svar.

«Prestepina» hadde til da kommet i en mengde nye opplag og utgaver: 1605, 1616, 1643 og 1737. Likevel var det mange prester som fortrakk Hallvard Gunnarssøns bok fremfor Pontoppidans tallrike spørsmål. Dermed kom det nye opplag av «Prestepina» både i 1744 og 1752.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Brynjulf Alver]]: «Prestepina – The Pastor's Torment». Maria Vasenkari, Pasi Enges & Anna-Leena Siikala (eds): ''Telling. Remembering. Interpreting. Guessing. A Festschrift for Prof. Annikki Kaivola-Bregenhøj on her 60th Birthday 1st February 1999''. Scripta Aboensia 1. Seura 2000.
*[[Ludvig Daae (1834)|Ludvig Daae]]: ''Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter''. 1ste Hefte. Christiania 1885.
*[[Eiliv Skard]]: «Om Chronicon Regum Norvegiæ». ''Helsing til Olav Midttun''. Oslo 1933.
*Ivar Welle: «Prestepina». ''Bokvennen 1937''.

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/6/0307.html Om Hallvard Gunnarssøn], fra ''Dansk biografisk Lexikon'' (dansk)
* [https://snl.no/Hallvard_Gunnarsson Hallvard Gunnarsson], hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/kommunikasjon-og-kunnskap/1106-den-norske-humanismen.html Den norske humanismen], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gunnarssøn, Hallvard}}
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske humanister]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske middelalderhistorikere]]
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsdato ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 1608]]