Redigerer Hallingdal

{{Infoboks geografi
| navn = Hallingdal
| senter = 
| kart = Hallingdal.svg
| befolkning = 
| grunnlagt = 
| befolkningsår = 
| areal = 
| fylke = Buskerud
| status = [[Interkommunale_regionråd|Regionråd]] og [[Distrikter i Norge|Distrikt]]
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
| url = https://www.regionraadet.no/
| våpen = 
}}

[[File:Norway Liodden Camping.jpg|thumb|upright=2|Panorama ved [[Brommafjorden]]]]
'''Hallingdal''' er et av de store [[Dal|dalføre]]ne på [[Østlandet]]. Dalen er [[U-dal|U-formet]] og faller omtrent sammen med [[Hallingdalsvassdraget]]. Dalføret strekker seg [[nord]]over, fra nordenden av [[innsjø]]en [[Krøderen]], gjennom de nordøstlige og nordlige delene av [[Buskerud]] fylke og er omgitt av høye [[fjell]] på begge sider. 

Hallingdal er et av landets mest trafikkerte dalfører med Bergensbanen og [[riksvei 7]]. Med [[riksvei 52]] og [[fylkesvei 50]] har riksvei 7 forbindelser også til [[Sogn (distrikt)|Sogn]].<ref name="folk" />

Ved [[Gol]] bøyer dalføret [[vest]]over, sidedalen [[Hemsedal]] tar av nordover, og elva [[Hemsil]] gir tilsig til Hallingdalselva. Fra [[Ål]] tar en sidedal av mot nord til ''Leveld'' og Vats. Vest for ''Strandafjorden'' deler dalen seg i to. Hoveddalen mot nordvest fører til bygdesenteret [[Hol (Buskerud)|Hol]] ved ''Holsfjorden''. ''Ustedalen'' fører vestover langs elva ''Usta'' til [[Geilo]].  

Dalen har vært preget av smågårder, [[seter]]drift og et karrig jordmonn, der [[Ull (tekstil)|ull]], [[melk]]eprodukter og [[kjøtt]]produksjonen har vært hovednæringer gjennom århundrer. [[Fisk]]e har vært tradisjonell matauk i de mange fjellvannene. Siden [[1960-årene]] har dalen hatt en eksplosiv utvikling i [[turisme]] og [[hytte]]bygging. Dalen har også en rekke store og små [[hotell]]er og overnattingsbedrifter, både nede i dalen og oppe på fjellet.

[[Distrikter i Norge|Distriktet]] Hallingdal omfatter seks kommuner med til sammen 20&nbsp;566 innbyggere (1. januar 2015)<ref>[http://www.ssb.no/218463/folkemengde-og-kvartalsvise-befolkningsendringar.heile-landet-fylke-og-kommunar Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015]</ref> og et samlet areal på 5&nbsp;830 km².

==Geografi og geologi==
Ustedalen er øvre del av dalføret mot [[Hardangervidda]] og strekker seg fra Ustevatnet til [[Hagafoss]].<ref>https://snl.no/Ustedalen</ref>[[Ustedalselvi]] renner fra [[Ustevatnet]] sør for [[Hallingskarvet]] og [[Åni]] renner fra [[Strandefjorden]] nord for Hallingskarvet, og de to elvene løper sammen ved Hol der de blir til Hallingdalselva. Dalene er formet av isbreer med terskler mellom dypere partier og høye, bratte sider. Ved Hol er det et markert trinn i dalen. Dalbunnen er bred bortsett fra noen trange punkter («klyper»). Ved Gol løper [[Hemsedal]] ut i hoveddalen og tettstedet Gol ligger på grusvifte deponert av [[Hemsil]]. Fra Ustevatnet til Gol faller elven om lag 800 meter. Fra Gol til Krøderen gjennom nedre Hallingdal faller elven bare 70 meter. Dalsidene er bratte og skogkledde, og bebyggelsen er konsentrert i dalbunnen der elven har lagt opp fruktbare sletter. I vinterhalvåret siger kaldluft fra fjellet ned i dalbunnen der luften blir ytterligere nedkjølt, og temperaturen kan falle godt under - 30°C. Nesbyen har varmerekorden for Norge med 35,6°C 20. juni 1970. Hallingdal har et innlandsklima,<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norge sett fra luften | isbn = 8270100935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022238173 | side = }} </ref> men ikke så utpreget som Gudbrandsdalen. De høye sommertemperaturene skyldes dels at Hallingdal ligger i ly av høye fjell. Østerdalen har ikke like høye sommertemperaturer. Det faller mer nedbør i fjellene rundt enn i selve dalføret. Rett etter istiden sto havet omtrent 200 meter høyere enn i dag og den salte fjorden omfattet [[Krøderen]] og strakk seg nesten til Nesbyen.<ref name="folk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1963 | tittel = Norge: Land og folk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042504009 | side = }} </ref>

Ål var et tradisjonelt sentrum i dalen og har blitt forbigått av Geilo med sine skiheiser og hoteller. Gol er det mest sentrale stedet i dalen med trafikknutepunkt, variert industri og videregående skoler. I sidedalen [[Votndalen]] har gårdene har tradisjonelt vært anlagt i solsidenes skråninger for å unngå frosten i dalbunnen. Da ny vei ble anlagt i dalbunnen ble det anlagt sideveier til bebyggelsen i midtlia.<ref name=":0" /> Ved Ål omtales dalføret også som Åldalen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reusch, Hans  | utgivelsesår = 1917 | tittel = Norges geografi | utgivelsessted = Kristiania | forlag = I kommision hos T. O. Brøgger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206056 | side = }} </ref>

[[Skogshorn]] og [[Reineskarvet]] består av hardt, krystallinsk berg.<ref name=":0" />

===Kraftutbygging===
Ved Hovet, Hol, Gol og Nes er det store kraftstasjoner som utnytter vannføring og fall i hovedelva og sideelvene. Fra Strandefjorden ved Ål går en 31,5 km lang tunnel til kraftverket ved Nes. Tunnelen har et tverrsnitt på 65 m<sup>2</sup> og var ved anlegg trolig den lengste kraftverktunnelen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rødevand, Øivind | utgivelsesår = 1982 | tittel = Natur og kultur: geografi for den vidaregåande skulen | isbn = 8250801431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKS | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050400036 | side = }} </ref> Utbyggingene medførte blant annet reduserte vannføring over en strekning på 80 km. Bak utbyggingen sto særlig Oslo kommune for å forsyne byen med strøm.<ref name="folk" /> Per 1991 var 76 % av Buskeruds vannkraftressurser utbygget.<ref>Wikipedia{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Verneplan for vassdrag IV: utredning nr 4 fra Kontaktutvalget kraftutbygging-naturvern ; avgitt til Olje- og energidepartementet, august 1991 | isbn = 8258301977 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082404063 | side = }} </ref>

== Kommunestruktur ==
[[File:Hallingdal og Valdres.png|thumb|Hallingdals kommuner i blåfarger ([[Valdres]] i rød-rosa)]]
Hallingdal er inndelt i 6 kommuner:

<!-- befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Tinget]], før du gjør endringer diskuter der. -->
{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nummer]]
!class="unsortable"|Kart
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=
}}</ref>
!Areal<ref>{{Kilde www|url=http://kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|tittel=Arealstatistikk for 2020|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|forfatter=[[Kartverket]]|utgivelsesdato=|kommentar=|arkiv-dato=2020-05-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200511091128/https://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|url-status=død}}</ref>
!class="sortable wikitable"|[[Målform]]<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Lovdata]]
| utgivelsesdato=
| tittel= Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
| url= http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070401-0378.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar=
}}</ref>
!Ordfører
!Parti
|----
|align="center"|3320
|align="center"|[[Fil:NO_3320_Flå.svg|25px|center|Flå kommune]]
| {{Våpenskjold|Flå|lenke}}
|align="center"|[[Flå]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3320}}
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=areal|f=1|kode=3320}}
|align="center"|[[Bokmål]]
|align="center"|[[Merete Høntorp Gandrud]]
|align="center"|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|----
|align="center"|3322
|align="center"|[[Fil:NO_3322_Nesbyen.svg|25px|center|Nesbyen kommune]]
| {{Våpenskjold|Nes (Buskerud)|tekst=[[Nesbyen]]}}
|align="center"|[[Nesbyen (tettsted)|Nesbyen]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3322}}
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=areal|f=1|kode=3322}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Tore Haraldset]]
|align="center"|[[Bygdeliste|NBL]]
|----
|align="center"|3324
|align="center"|[[Fil:NO_3324_Gol.svg|25px|center|Gol kommune]]
| {{Våpenskjold|Gol|lenke}}
|align="center"|[[Gol (tettsted)|Gol]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3324}}
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=areal|f=1|kode=3324}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Heidi Granli]]
|align="center"|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|----
|align="center"|3326
|align="center"|[[Fil:NO_3326_Hemsedal.svg|25px|center|Hemsedal kommune]]
| {{Våpenskjold|Hemsedal|lenke}}
|align="center"|[[Trøym]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3326}}
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=areal|f=1|kode=3326}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Pål Terje Rørby]]
|align="center"|[[Senterpartiet|Sp]]
|----
|align="center"|3328
|align="center"|[[Fil:NO_3328_Ål.svg|25px|center|Ål kommune]]
| {{Våpenskjold|Ål|lenke}}
|align="center"|[[Ål (tettsted)|Ål]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3328}}
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=areal|f=1|kode=3328}}
|align="center"|[[Nynorsk]]
|align="center"|[[Solveig Vestenfor]]
|align="center"|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|----
|align="center"|3330
|align="center"|[[Fil:NO_3330_Hol.svg|25px|center|Hol kommune]]
| {{Våpenskjold|Hol|lenke=Hol (Buskerud)}}
|align="center"|[[Hol (tettsted)|Hol]]
|align="right"|{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3330}}
|align="right"|{{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=areal|f=1|kode=3330}}
|align="center"|Nøytral
|align="center"|[[Petter Rukke]]
|align="center"|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|}

=== Kommuneinndelingshistorikk ===
I 1838 ble Hallingdal inndelt i kommunene Nes, Gol og Ål. I 1877 ble Hol skilt ut fra Ål. I 1897 ble Hemsedal skilt ut fra Gol. I 1903 ble Flå skilt ut fra Nes. I 1944 ble [[Dagali]] sogn fra [[Uvdal]] overført til Hol, med unntak av Tunnhovdgrenda som ble overført til [[Nore (kommune)|Nore]], se [[Numedal]]. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

== Administrasjon ==
Kommunene samarbeider i [[Regionrådet for Hallingdal]], og utgjør Hallingdal [[næringsregion]] (NHO). Området er domsmyndighetsområdet til [[Hallingdal tingrett]] under [[Borgarting lagmannsrett]], og virkeområde for [[Hallingdal prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]]. [[Distrikter i Norge|Distriktet]] utgjorde tidligere [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Hallingdal fogderi]].

== Tettsteder ==
Tettsteder i Hallingdal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):<ref>[http://www.ssb.no/184629/tettsteder.folkemengde-og-areal-etter-kommune.1.januar-2013 Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.]</ref>
[[File:Nesbyen, Nes.jpg|thumb|Nesbyen]]
[[File:Slaatta.JPG|thumb|Skianlegg ved Geilo]]
*[[Gol]] – 2 900 (Gol)
*[[Geilo]] – 2 363 (Hol)
*[[Ål]] – 2 270 (Ål)
*[[Nesbyen]] – 2 159 (Nesbyen)
*[[Hemsedal]] – 744 (Hemsedal)
*[[Torpo]] – 432 (Ål)
*[[Svøo]] – 431 (Hemsedal)
*[[Hol (Buskerud)|Hol]] – 346 (Hol)

== Politikk ==
[[Fil:Trond_Helleland_(2017-03-11_bilde01).jpg|thumb|[[Trond Helleland]] ([[Høyre|H]]) fra Ål er innvalgt på Stortinget for Buskerud siden 1997. ]]
[[File:Strandavatnet, and the Hallingskarvet mountain area..jpg|thumb|[[Strandavatnet]] (regulert) med [[Hallingskarvet]].]]

=== Egen valgkrets ===
Hallingdal var en [[valgkrets]] i [[Buskerud amt]] ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en [[Valgordningen i Norge|valgordning]] med direkte [[flertallsvalg]] i enmannskretser.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm|år=1949|tittel=Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|side=69|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}</ref> Hallingdal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Hallingdal hadde rundt 19&nbsp;000 innbyggere og 9&nbsp;000 stemmeberettigede etter innføringen av [[kvinnelig stemmerett]]. [[Herred]]ene [[Sigdal]] og [[Krødsherad]] inngikk også i valgkretsen. 

==== Valgresultat ====
{| class="wikitable"
! rowspan=3 |Valgår
! colspan=4 |[[Samlingspartiet]]
! colspan=4 |[[Venstre]]
! colspan=4 |[[Arbeiderpartiet|Socialistene]]
|-
! colspan=2 | 1. valgomgang
! colspan=2 | 2. valgomgang
! colspan=2 | 1. valgomgang
! colspan=2 | 2. valgomgang
! colspan=2 | 1. valgomgang
! colspan=2 | 2. valgomgang
|-
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
!Stemmer
!Andel
|-
|[[Stortingsvalget 1906|1906]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_049.pdf |tittel=Norges offisielle statistik V.049. |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref> 
|1 252
| 40,5%
|1 630
| 42,8%
|1 144
| 37,0%
|bgcolor="cornsilk" |1 732
|bgcolor="cornsilk" | 45,4% 
|654
| 21,1%
|448
| 11,8%
|-
|[[Stortingsvalget 1909|1909]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_128.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 128| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |2 631([[Frisinnede Venstre|FV]] og [[Høyre|H]])
|bgcolor="cornsilk" | 59,2%
|
|
|1 742
| 39,2%
|
| 
|65
| 14,6%
|
| 
|-
|[[Stortingsvalget 1912|1912]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_v_189.pdf |tittel=Norges Offisielle Statistikk. V. 189| utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |2 690([[Frisinnede Venstre|FV]] og [[Høyre|H]])
|bgcolor="cornsilk" | 52,7%
|
|
|2 133
| 41,8%
|
| 
|260
| 5,1%
|
|
|-
|[[Stortingsvalget 1915|1915]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_065.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 065 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|1 384(H)</br>1323(FV)
| 24,5%</br>23,3%
|3 050(H)
| 45,7%
|2 386
| 42,1%
|bgcolor="cornsilk" |3 310
|bgcolor="cornsilk" |49,6%
|572
| 10,1%
|311
| 4,7%
|-
|[[Stortingsvalget 1918|1918]]<ref>{{kilde www |url=http://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vi_150.pdf| tittel=Norges Offisielle Statistikk VI. 150 |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref>
|bgcolor="cornsilk" |3 220([[Høyre|H]] og [[Frisinnede Venstre|FV]])
|bgcolor="cornsilk" |52,7%
|
|
|2 128
| 34,8%
|
| 
|744
| 12,2%
|
|
|}

==== Stortingsrepresentanter ====
{| class="wikitable"
! Periode
! Representant
! Parti
! Vararepresentant
! Parti
|-
| 1907–1909
| Overrettssakfører [[Jørgen Jensen Jorde]], Nes
| [[Venstre]]
| Gårdbruker [[Bernhard Tandberg]], Nes
| [[Samlingspartiet]]
|-
| 1910–1912
| Gårdbruker [[Bernhard Tandberg]], Nes
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
| Lærer [[Kristen Christoffersen Kopseng]], Sigdal
| [[Frisinnede Venstre]] og [[Høyre]]
|-
| 1913–1915
| Lærer [[Kristen Christoffersen Kopseng]], Sigdal
| [[Frisinnede Venstre]] og [[Høyre]]
| Lærer I. Helgesen, Ål
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
|-
| 1916–1918
| Gårdbruker [[Knut Knutsen Heje (1860–1925)|Knut Knutsen Heje]], Flå
| [[Venstre]]
| Lærer I. Slettemoen, Hol
| [[Venstre]]
|-
| 1919–1921
| Lærer og gårdbruker [[Kristen Christoffersen Kopseng]], Sigdal
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
| Gårdbruker E. E. Tollefsrud, Flå
| [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]]
|}

== Etymologi ==
Det gammelnorske navnet på Hallingdal var ''Haddingjadalr''. Navneformen ''Hall-'' finnes første gang i 1443 i ''Diplomatarium Norvegicum''.<ref name=stadnamn>{{cite book|title=Norsk stadnamnleksikon|date=1980|publisher=Det Norske Samlaget|location=Oslo|isbn=82-521-0999-3|page=139|edition=2.|editor=Jørn Sandnes og Ola Stemshaug}}</ref><ref name=nordb>{{cite book|title=Norrøn ordbok|date=1990|publisher=Det Norske Samlaget|location=Oslo|isbn=82-521-3493-9|page=163|author=Leiv Heggstad, Finn Hødnebø og Erik Simensen|edition=4.}}</ref> Ifølge Sandnes og Stemshaug i ''Norsk stadnamnleksikon'' forklarer A.B. Larsen overgangen til ''Hall-'' som et resultat av naboopposisjon. De mener at førsteleddet kan være genitiv flertall av folkenavnet ''haddingjar'' og laget på samme måte som Hadeland og Hordaland, men er ikke sikre på dette. En annen forklaring de presenterer er at førsteleddet er personnavnet ''Haddingi''. I ''Flateyjarbok'' er nevnt en ''Haddingr'' som konge over Hallingdal. I begge tilfelle mener Sandnes og Stemshaug at dette trolig er en avledning av gammelnorsk ''haddr'' som betyr 'kvinnehår'. Haddingi/Haddingjar må da tolkes som 'den/de langhårete'.<ref name=stadnamn/>

== Historie ==
[[File:Johan Christian Dahl - Utsikt over Hallingdal.jpg|thumb|«Utsikt over Hallingdal» av [[J.C. Dahl]].]]
Hallingdal ''([[norrønt]]: Haddingjadalr)'' har sitt navn fra den tiden kong Hadding hadde makten i dalføret.{{trenger referanse}} Kong Hadding var en av småkongene som hersket i distrikts-Norge, før [[Harald Hårfagre]] samlet Norge til ett rike på 800-tallet. Kong Haddings hovedsete skal ha vært på Garnås på [[Nes i Hallingdal|Nes]]. Grunnen til at han holdt til akkurat her, var høyst sannsynlig de gode dyrkningsforholdene på stedet, angivelig etter at en stor [[meteoritt]] slo ned i dette området for flere millioner år siden (se [[Gardnoskrateret|Gardnos meteorittkrater]]). I tillegg gav denne beliggenheten godt utsyn over store områder av dalen, hvilket naturligvis var av stor strategisk betydning. Fra kong Hadding regjerte, og inntil på 1400-/1500-tallet, ble dalføret benevnt ''Haddingjadalr''. Mot slutten av denne perioden var Halling-formen på vei til å innarbeide seg.{{trenger referanse}} Den gamle navneformen kom av ''haddr'', som var [[norrøn]]t for «kvinnehår», og kan ha vist til en mann med langt [[hår]].<ref>http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/programmer_nrk_hordaland/sprakspalten/1.6813356</ref>

Tradisjonelt har de nordvestre områdene i dalen vært nært knyttet til [[Vestlandet]], spesielt i [[tid]]en før [[Bergensbanen]] ble lagt gjennom dalen. De sentrale og søndre delene har imidlertid vært nærmere knyttet til [[Østlandet]], spesielt [[Ringerike]], noe som ble forsterket med Bergensbanens åpning.{{tr}} Hallingdal og Valdres hørte periode til [[Gulatinget]]s område<ref>https://snl.no/Gulating</ref> og i middelalderen til Stavanger bispdømme.

Hallingdal ble mest sannsynlig i hovedsak befolket fra [[Vestlandet]] og lå av den grunn opprinnelig under [[Gulatinget]] og tilhørte [[Stavanger bispedømme]] fra 1120. Etter makeskifte mellom [[Biskop|bisp]]ene i [[Stavanger]] og [[Oslo]], datert [[10. april]] [[1631]], ble daværende [[Hallingdal og Valdres prosti]] lagt inn under [[Oslo bispedømme]], og således Oslo lagdømme juridisk. Da [[Hamar bispedømme]] gjenoppsto i [[1864]], ble imidlertid Hallingdal og [[Valdres]] delt, idet Valdres ble lagt til [[Hamar]], mens Hallingdal fortsatte som et [[Presteskap|geistlig]] distrikt under Oslo, der [[Ringerike prosti|Ringerike og Hallingdal prosti]] ble opprettet. Disse ble imidlertid skilt i to prostier fra [[1914]], da Hallingdal prosti ble opprettet som eget [[prosti]]. Prostiet kom inn under [[Tunsberg bispedømme]] da dette ble opprettet i [[1948]], etter et [[Odelstinget|Odelsting]]vedtak den [[24. november]] [[1947]].

Prostesetet ligger i Ål, der [[Ål kirke (Ål)|Ål kirke]] er sognekirke. [[Torpo stavkirke]] er dalens eldste bygning.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011908106 | side = }} </ref>

== Mer om Hallingdal ==
Det finnes i Hallingdal mange kjente hytteområder, nær flere små og store skianlegg, områder som;
[[File:Hol Geilo IMG 3668.JPG|thumb|Geilo og Ustedalen sett fra fly]]
* [[Geilo]]
** Kikut
** Havsdalen

* [[Hol (Buskerud)|Hol]]
** Holsåsen
** Sudndalen

[[File:Hallingdal Rainbow.JPG|thumb|Regnbue over dalen i juli]]
* [[Ål]]
** Bergsjø
** Skarslia
** Votndalsåsen, nær Reineskarvet
** Liatoppen
** Sangefjell
** Primhovda sør, på toppen av Ål skisenter. 1000 moh, 8 km fra Ål sentrum
** Torpo
** Oppheim

* [[Gol]]
** Golsfjellet
** Søråsen
** Nystølfjellet
[[File:Hydnefossen3.jpg|thumb|Utsikt ned Hemsedal fra [[Hydnefossen]].]]
* [[Hemsedal]]
** Lykkja 
** Holdeskaret, nær Hemsedal Skisenter
** Grøndalen
** Skarsnuten

* [[Nesbyen]]
** Natten
** Myking
** Bøgaset
** Nystølen

* [[Flå]]
** Vassfarfjellet
** Høgevarde, nær Norefjell Skisenter
** Reinssjøfjell

==Se også==
* [[Hallingdialekt]]
==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* http://www.regionraadet.no/
* http://www.hallingdolen.no/
* https://web.archive.org/web/20190120182802/https://hallingdal.no//
{{Distrikter i Norge}}
{{Distrikter og regionråd Viken}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hallingdal]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]
[[Kategori:Distrikter i Norge]]