Redigerer Hakkaer

[[Fil:HakkaYongding.jpg|thumb|right|Hakka-bosetning i [[Yongding (Longyan)|Yongding]] i [[Kina]].]]
[[Fil:MeiZhou-Map-in-Hakka-Gan-Min-Yue.PNG|thumb|Hakkatalende kjerneområde i Guangdong, Jiangxi og Fujian]]
[[Fil:East_Timorese_hakka_wedding.jpg|thumb|right|Hakka-bryllup på Øst-Timor 2006]]
'''Hakka''' er etter kinesisk faglig oppfatning en undergruppe av [[han-kineserne]], med sin egen dialekt og egne kulturelle særtrekk. Gruppen kalles også '''hakka-han'''.<ref name="HH">{{citation|url=http://iir.nccu.edu.tw/attachments/journal/add/4/40-0304-12-2-6.pdf|publication-date=2004|title=Rethinking Taiwanese and Chinese Identity: Melissa J. Brown's Is Taiwan Chinese?|publisher=Institute of International Relations|volume=40|pages=454–458|issn=1013-2511|oclc=206031459|work=iir.nccu.edu.tw|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110727162922/http://iir.nccu.edu.tw/attachments/journal/add/4/40-0304-12-2-6.pdf|archivedate=27. juli 2011|url-status=dead|first=Murray A.|last=Rubinstein}} {{Kilde www |url=http://iir.nccu.edu.tw/attachments/journal/add/4/40-0304-12-2-6.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-21 |arkiv-dato=2011-07-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110727162922/http://iir.nccu.edu.tw/attachments/journal/add/4/40-0304-12-2-6.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.newsgd.com/gd/gdculture/content/2009-08/24/content_5621371.htm|title=Hakka culture GuangdongCulture|publisher=Newsgd.com|accessdate=15. januar 2015|archive-date=2015-01-21|archive-url=https://web.archive.org/web/20150121024214/http://www.newsgd.com/gd/gdculture/content/2009-08/24/content_5621371.htm|url-status=yes}}</ref> Det er også dem som anser hakkaene som mer distinkte fra han-kineserne.

De stammer opprinnelig fra Nordkina, men havnet etter flere migrasjonsbølger i Sørkina. Etter hvert har det også vært nye utvandringsbølger som har ført dem til nye områder i [[Asia]].

Navnet ''hakka'' betyr «gjestefolk». Det finnes godt over tretti millioner med [[hakka (språk)|hakka]] som sitt morsmål i Kina og spredt rundt i hele verden.

De er kjent blant annet for sine runde bygg (圆楼, ''Yuánlóu'', eller ''Tulou'' 土樓) slik man kan se dem i fylket  [[Yongding (Longyan)|Yongding]] i [[by på prefekturnivå|byprefekturet]] [[Longyan]] i provinsen [[Fujian]]. I 2008 ble flere av disse husene i ti landsbyer opopført på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste under betegnelsen [[Fujian Tulou]]. Det finnes også tilsvarende boligkomplekser i kvadratisk form (方楼, ''Fānglóu''). De ble bygd slik for å gi bedre vern mot fiendtlige angrep.

== Migrasjonsbølger ==
Man kan grovt sett dele inn hakkaenes migrasjonshistorie i fem bølger:
# 317–818 (flukt fra angripende ikke-kinesiske stammer i nord)
# 880–1126
# 1127–1624 (flukt fra mongolinvasjonen og [[Yuan-dynastiet]])
# 1647–1867 (migrasjon sørover etter [[Ming-dynastiet]]s sammenbrudd)
# etter 1867 (som følge av [[Taipingopprøret]]s sammenbrudd; mange hakkaer hadde vært taipingere)

Man flyttet fra nord til sør i Kina, med utgangspunkt i steppene i det østlige Sentralkina og i en bue øst- og så sørover i omtrentlig retning mot det som nå er [[Hongkong]]. [[Hongkong-hakka]] er den dialekt av språket hakka som er mest utbredt blant hakkaene i New Territories i Hongkong.

==Hakkaer i Guangdong og Guangxi==
De hakkaer som bor i den sørkinesiske provinsen [[Guangdong]] utgjør om lag 60 % av alle hakkaer. Dessuten stammer om lag 96 % av hakkaene i oversjøiske områder fra hakkautvandringene fra Guangdong, især fra byprefekturet [[Huizhou (Guangdong)|Huizhou]].

Hakkaene i Guangdong bor for det meste i provinsens østlige deler, særlig i det såkalte XingMei-området ([[Xingning]]-[[Meixian]]).

Nest største antall hakkaer i Kina har den autonome region [[Guangxi]], vest for Guangdong.

==Hakkaer i Fujian==
De hakkaer som slo seg ned i de fjellrike områdene sørvest i provinsen [[Fujian]] utviklet en særegen arketonisk bygningsform kalt ''tu lou'' (土樓). Ordet betyr «jordbygning», utformingen ble valgt for at man bedre skulle verge seg mot tyver og røverbander. En ''tu lou'' kan være rund, eller i noen tilfeller firkantet, og fungerer som en kombinert festning og fleretasjes boligkompleks. Den har vanligvis bare én inngangsport, og det er ingen vinduer mot utsiden i første etasje. Hver etasje har en egen funksjon. Nederst kommer buskapen, og der er også brønnen. Så følger lageretasjen, særlig for maten. De høyere etasjer har boliger.

==Hakkaer utenfor det kinesiske fastland==
På [[Taiwan]] er 15 % av befolkningen hakkaer. 

Det havnet også mange hakkaer i [[Thailand]],  [[Indonesia]], [[Malaysia]] og [[Singapore]]. 

Før den [[Indonesia|indonesiske]] invasjon 1975 var det svært mange hakkaer i [[Øst-Timor]]. Men mange av dem ble drept, eller de flyktet til [[Australia]], og der skulle de få tyngdepunkter i [[Darwin (Northern Territory)|Darwin]], [[Brisbane]], [[Sydney]] og [[Melbourne]]. 

Også såpass fjerntliggende land som [[Panama]] og [[Surinam]] har en merkbar hakkabefolkning.

== Kjente hakkaer==
{{kolonner}}
* [[Agnes Monica]]
* [[Chan Hao-ching]]
* [[Latisha Chan]]
* [[Eugene Chen]]
* [[Chen Mingshu]]
* [[Chen Pixian]]
* [[Chen Qiuqi]]
* [[Chen Yucheng]]
* [[Leslie Cheung]]
* [[Chow Yun-fat]]
* [[Chu Mu-yen]]
* [[Arthur Chung]]
* [[Adrienne Clarkson]]
* [[Deng Xiaoping]]
* [[Feng Yunshan]]
* [[Fu Haifeng]]
* [[Guo Moruo]]
* [[Han Ling]]
* [[Han Suyin]]
* [[He Wenna]]
* [[Hong Rengan]]
* [[Hong Tianguifu]]
* [[Hong Xiuquan]]
* [[Hou Hsiaohsien]]
* [[Hsieh Su-wei]]
* [[Hu Yaobang]]
* [[Jiang Yuyan]]
* [[Kuo Lee Chien-Fu]]
* [[Lee Hsien Loong]]
* [[Lee Kuan Yew]]
* [[Lee Teng-hui]]
* [[Li Lisan]]
* [[Li Peng]]
* [[Li Xiucheng]]
* [[Li Yuan-zu]]
* [[Joseph Liao Hongqing]]
* [[Lin Dan]]
* [[Liu Yalou]]
* [[Liu Yongfu]]
* [[Annette Lu]]
* [[Luo Yutong]]
* [[Ma Ying-jeou]]
* [[Ne Win]]
* [[Supachai Panitchpakdi]]
* [[Peng Pai]]
* [[Qiu Fengjia]]
* [[Thaksin Shinawatra]]
* [[Yingluck Shinawatra]]
* [[Song Ailing]]
* [[Song Meiling]]
* [[Song Qingling]]
* [[Charles Jones Soong]]
* [[T.V. Soong]]
* [[Sun Yat-sen]]
* [[Gaston Tong Sang]]
* [[Tsai Ing-wen]]
* [[John Woo]]
* [[John Baptist Wu Cheng-chung]]
* [[Ye Jianying]]
* [[Ye Ting]]
* [[Zhu De]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkegrupper i Kina]]
[[Kategori:Folkegrupper i Hongkong]]
[[Kategori:Folkegrupper i Guangdong]]
[[Kategori:Folkegrupper i Jiangxi]]
[[Kategori:Folkegrupper i Fujian]]
[[Kategori:Folkegrupper på Taiwan]]
[[Kategori:Folkegrupper i Thailand]]
[[Kategori:Folkegrupper i Malaysia]]
[[Kategori:Folkegrupper i Singapore]]
[[Kategori:Folkegrupper i Indonesia]]
[[Kategori:Folkegrupper i Øst-Timor]]