Redigerer Hakekors

[[Fil:Four-swastika collage (transparent).png|thumb|Hakekors eller svastika er en [[kors]]figur med fire, like lange armer med rette eller bøyde «haker» som vender i samme retning. Tegnet har lange tradisjoner som pynt på kulturgjenstander og som [[symbol]] over hele verden, særlig som uttrykk for en roterende bevegelse og som [[lykkebringer]], [[fredssymbol|freds-]] og solsymbol i [[buddhismen]] og [[hinduismen]]. Et vinkelrett og høyrevendt hakekors var «[[ariere#«Ariere» i nasjonalsosialismen|arisk]]» hovedsymbol for [[NSDAP|det tyske nazistpartiet]] og [[Hitler-Tyskland]] før og under andre verdenskrig. I [[Vesten]] har tegnet siden blitt et ideologisk hatsymbol for [[nasjonalsosialisme]], [[nynazisme]] og høyreekstrem [[antisemittisme]].]]
'''Hakekors''' (etter [[tysk]] ''Hakenkreuz'') er et likearmet [[kors]] der korsarmene er bøyd i krokformede haker som vender i samme retning. Hakene står vanligvis i rett vinkel på armene (卐, 卍), men kan også stå på skrå eller være buet. 

I [[India]] er varianter av hakekorset kjent under navnet '''svastika''', som på [[sanskrit]] (gammel-indisk) betyr «[[lykkebringer]]» (''su asti'' betyr «det er godt»). På [[gresk]] kan figuren kalles '''tetraskelon''', «fire bein», på [[latin]] '''''crux gammata'''''<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ursin, J. | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kristne symboler: en håndbok | isbn = 8205081700 | isbn = 8205081719 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Land og Kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606110 | side = 92 }}</ref> eller '''gammadion''', det vil si '''gammakors''' etter den greske bokstaven [[gamma]] (Γ).

[[Symbol]]et er kjent siden [[førhistorisk tid]] og blitt brukt i de fleste kulturer over hele verden uavhengig av hverandre. <!--bortsett fra i [[Sumeria]] og deler av [[Afrika]]--> Figuren kan være både et nøytralt dekorelement og et meningsbærende [[tegn]]. Symbolet kan representere roterende bevegelser eller religiøse, magiske eller politiske ideer. Svastikaen er vanlig som hellig sol- og [[fredssymbol]] i [[buddhismen]] og [[hinduismen]] og i Asia står tegnet for positive verdier. I [[den vestlige verden]] er derimot hakekors et beryktet ideologisk hatsymbol for ultranasjonalistisk, voldelig og anti-demokratisk [[høyreekstremisme]], for [[nazisme]], [[nynazisme]], [[rasisme]], [[antisemittisme]] og [[hvit makt]]. 

Tidlig på 1900-tallet var hakekorset populært lykkesymbol og ornament i Europa og Nord-Amerika. Det ble dessuten benyttet som militæremblem i Finland. På norske og svenske kart og i firmalogoer kunne merket symbolisere  [[elektrisitet]] og [[vannkraftverk]]. 

Den eldgamle, positivt ladde hakekorsfiguren ble valgt som «[[ariere#«Ariere» i nasjonalsosialismen|arisk]]» og «[[germanere|urgermansk]]» partimerke for det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]. I 1920 gjorde lederen [[Adolf Hitler]]  hakekorset, med haker som dreier mot høyre, til hovedsymbol i partiets altomfattende [[nazipropaganda|propaganda]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hitler, Adolf | utgivelsesår = 1941 | tittel = kamp | utgivelsessted = xx | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808103 | side = 128–130}}</ref> Partisymbolet ble også offisielt nasjonalsymbol i [[Hitler-Tyskland|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] fra Flaggvernloven ble vedtatt i 1935 til <!--det totalitære [[Det tredje riket|naziregimet]] brøt sammen ved -->[[andre verdenskrig]]s slutt i <!--Europa i mai -->1945.

Etter krigen ønsket [[de allierte (andre verdenskrig)|de allierte seiersmaktene]] å [[avnazifisering|avnazifisere]] det tyske samfunnet, og i Tyskland og flere europeiske land er det fortsatt ulovlig å vise hakekors offentlig. § 86a i tysk [[straffelov]] forbyr «bruken av kjennetegn som er grunnlovsstridige eller tilhører terrororganisasjoner» når det ikke handler om «kunst,  vitenskap, forskning eller undervisning».<ref>[https://dejure.org/gesetze/StGB/86a.html ''§ 86a Verwenden von Kennzeichen verfassungswidriger und terroristischer Organisationen'' (den tyske lovteksten om forbudet mot grunnlovsstridige symboler)]</ref>
[[Fil:Samarra_bowl.jpg|thumb|Den 7.000 år gamle [[Samarra]]-skålen dekorert med hakekors. ''Vorderasiatisches Museum'', [[Berlin]].]]

== Historie og utbredelse ==
Som andre enkle dekorelementer og tegn, er også hakekorset oppstått og brukt i forskjellige kulturer uavhengig av hverandre. Eldste kjente bruk til ornamentering er [[Samarra]]-skålen fra slutten av neolittisk tid rundt 5000 f.Kr.<ref>Mogens Rud (red.): «Hagekors», ''Arkæologisk ABC'' (s. 125), [[Politiken]]s forlag, København 1972</ref> Hakekorset ble anvendt i tidlig kobberalder i [[Elam]] i dagens [[Iran]]. I Europa opptrer det blant annet i [[mykensk kultur|ettermykensk]] [[jernalder]] i Hellas og i båndkeramikk fra gamle kulturer langs [[Donau]]. Helt fra [[oldkirken]] har hakekorset vært brukt som [[kristne symboler|kristent symbol]], blant annet i [[katakombene]] i Roma og på [[kirkeklokke]]r i England, der det også opptrer [[heraldisk]] under navnet «fylfot».<ref>[https://www.si.edu/object/chndm_1976-103-215 Fylfot-motiv, ''Smithsonian]</ref> Merket var heller ikke ukjent i [[Israel]], der en har funnet det på en [[synagoge]].

Tegnet har ellers vært svært utbredt i [[India]] og Øst-Asia, der svastikaen brukes som lykkebringende og religiøst symbol. I buddhismen og i den tibetanske [[Bøn]]-religionen er det et svært betydningsfullt lykketegn, i hinduismen knyttes det til blant andre [[Vishnu]], og i [[jainisme]]n står korsets armer for «eksistensens fire plan». I Kina er det et lykketegn og tradisjonelt talltegn for ti tusen,<ref>Omland, Atle; Hatlehol, Gunnar D.: «hakekors» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. september 2022 fra [https://snl.no/hakekors]</ref> i Japan heraldisk emblem for flere adelsslekter og markerer tempelbygninger på kart.<ref>[https://villagehiker.com/travel/travel-japan/swastika-in-japan-vh-jn-02.html Hakekors i Japan]</ref> Ellers er det spredte funn av hakekorsfigurer i [[Afrika|afrikansk kultur]]. 
[[Fil:Kretominoisches Hakenkreuz asb 2004 PICT3431.JPG|thumb|Hakekors er et urgammelt symbol for kretsløpet i naturen, [[solen|solas]] bevegelse over himmelen, liv og utvikling. Her brukt som dekor på [[keramikk]] fra [[den minoiske kulturen]] på [[Kreta]] et par tusen år f.Kr.]]
=== Betydning ===
Den særpregende og slående formen til hakekorset er både stillestående og i bevegelse rundt midten. Bruken av figuren har vært svært utbredt, og den er blitt tolket på mange måter i religiøse og [[magi]]ske sammenhenger. I [[jernalderen]] symboliserte den solen.<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/hvad-staar-der-paa-runestenen/ Lisbeth Imer: «Hva står det på runesteinen?» ''videnskab.dk'' 26. juni 2015]</ref> 

I hinduismen, buddhismen, jainismen og [[tantrisme]]n kan symbolet gjenspeile de fire hellige [[veda]]-skriftene, menneskets fire mål (''purusartha'er''), livets fire stadier, åndelig reinhet, livsenergien (''prana'') og livsløpet og tidens gang.{{tr}} Også fargene kan tillegges symbolsk betydning.{{tr}} Figuren kan i tillegg tolkes som en stilisert menneskeskikkelse med to armer og to bein, eller to kryssende Z-formede lynkiler.{{tr}} 

Svastikavarianter der hakene enten dreier mot høyre eller mot venstre, tolkes som symboler for motsatte prinsipper i likhet med [[yin og yang]]. Noen hevder at hinduer tolker formvarianten der haken øverst peker mot høyre (i klokkeretningen) som en representasjon for sola og den livgivende, beskyttende og opprettholdende guddommen Vishnu, mens varianten som dreier mot venstre (kalt ''asvastika'' eller ''sauvastika'') symboliserer natt, magiske krefter og den ofte grusomme gudinnen [[Kali]].{{tr}} Andre hevder at dette er en misforståelse.{{tr}}

Retningen på hakene spiller imidlertid rolle når det gjelder baskernes tradisjonelle [[lauburu]]-hakekors. Baskiske kors som dreier mot høyre kan bety «liv», mens den motsatte versjonen kan bety «død» og brukes som [[grav]]merke.{{tr}} Speilvendte former av svastikaer brukes også for å skape symmetri i ornamenter og dekorative mønstre. 

=== I nyere tid ===
[[Fil:1927 swastika manufactured by the Coca-Cola company in Milwaukee – being held by -JulianCope.jpg|thumb|upright|Hakekorset ble fra slutten av 1800-tallet et motepreget [[lykkesymbol]] i vestlig kultur,  som på dette amerikanske reklamemerket fra 1927, en «[[lykkeamulett]]» med oppfordringen ''Drink [[Coca Cola]] in bottles 5 cent''.]] 
[[Fil:Taipei subway temple symbol.jpg|thumb|Utsnitt av et sporveiskart fra [[Taipei]] på [[Taiwan]] med en svastika i form av et speilvendt «vestlig hakekors» som kartsymbol for [[buddhismen|buddhistisk]] tempel.]]
[[Fil:Falun Gong Logo.svg|thumb|Emblemet for den buddhistiske massebevegelsen [[Falun Gong]] består av fem hakekors, symbol på lovhjulet [[Dharmachakra]] og [[Buddha]], og fire Taiji-symboler ([[yin og yang]]) i [[daoist]]-tradisjonen.]]
Hakekorset ble et populært symbol i Europa etter at den driftige tyske amatør-arkeologen [[Heinrich Schliemann]] fra 1871 fant en mengde svastika-symboler under sine sensasjonelle [[utgravning]]er av [[Troja]] i Tyrkia, den greske oldtidsbyen kjent fra [[Homer]]s ''[[Iliaden]]''.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/history/man-who-brought-swastika-germany-and-how-nazis-stole-it-180962812/ Lorraine Boissoneault, ''Smithsonian Magazine'' 6. april 2017: ''The Man Who Brought the Swastika to Germany, and How the Nazis Stole It]</ref> Schliemann knyttet hakekorssymbolene fra [[antikken]] til liknende figurer på potteskår funnet i Tyskland, og påstod at korsfiguren var et betydningsfullt religiøst symbol fra «[[germanerne]]s» fjerne forfedre. Mot slutten av 1800-tallet var det stor interesse for oldtidshistorien, [[Den nære orient]] og India, og språkvitere og andre akademikere mente hakekorsene dokumenterte en «[[arisk]]» felleskultur i Europa og Asia.{{tr}} 

Ettersom mange [[indianere|amerikanske urinnvånere]] var soldater i [[US Army]]s 45. infanteridivisjon med hovedsete i [[Oklahoma]] 1920–68, valgte divisjonen hakekorset som tradisjonelt indiansk lykkesymbol i sitt divisjonsmerke. Det ble imidlertid skiftet ut i 1939 fordi det kunne forveksles med tyske merker.<ref>*[http://www.45thdivisionmuseum.com/ 45th Infantry Division Museum] {{Wayback|url=http://www.45thdivisionmuseum.com/ |date=20071027111716 }}</ref> Blant urinnvånerne i Nord-Amerika var korssymbolet kjent fra tekstiler og graver, og [[Navajo]]-stammen forteller om «den virvlende tømmerstokken» (''tsil no'oli' '') i sine religiøse seremonier. 

Fram til 1920- og 1930-årene hadde hakekors flere betydninger i vestlig kultur, men den vanligste utenfor Tyskland og Østerrike tidlig på 1900-tallet var som allment symbol for framgang og kjærlighet. Tegnet var religiøst lykkesymbol i Asia, ikke minst på tempelbygg.<ref>Campion, Mukti Jain (23. oktober 2014): [https://www.bbc.com/news/magazine-29644591 «How the world loved the swastika - until Hitler stole it»], ''BBC''</ref> Det er mange eksempler på hakekors brukt som upolitiske dekorelementer og positive symboler i europeisk og nordamerikansk arkitektur, kunsthåndverk, produktdesign og populærkultur i årtiene før og særlig etter det forrige århundreskiftet, slik som [[logo]]en for det danske bryggeriet [[Carlsberg]] fra [[1881]] til inn i 1930-årene. Bryggeren [[Carl Jacobsen]] skal ha sett hakekorset på en studiereise, og ment at et slikt solhjul passet som [[varemerke]] for hans nystartede bryggeri Ny Carlsberg. Det ble også anvendt etter sammenslåingen med farens Gammel Carlsberg, blant annet på enkelte av bryggeriets øletiketter.<ref>[http://www.netetiket.dk/hvidt_ol_skattefri_carlsberg_mork.htm Eksempel på Carlsberg-etikett med hakekors] {{Wayback|url=http://www.netetiket.dk/hvidt_ol_skattefri_carlsberg_mork.htm |date=20071118180125 }}</ref> Også den berømte elefantporten på Ny Carlsberg ble prydet av fire indiske elefanter og solhjul hugget i [[granitt]]. Svastikategnet var symbol for den hinduistiske lykkeguden [[Ganesha]], som tradisjonelt blir framstilt med [[elefant]]hode. Mer sannsynlig er det at Jacobsen var kjent med symbolet fra en [[runestein]] fra 700-/800-tallet kjent som «Snoldelev-stenen», funnet i 1770 og oppstilt i [[Nationalmuseet]].<Ref>[https://web.archive.org/web/20141019013459/http://runer.ku.dk/VisGenstand.aspx?Titel=Snoldelev-sten «Snoldelev-steinen»,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> På Snoldelev-steinen er innskriften risset inn, delvis over et hjulkors som er et religiøst symbol fra [[bronsealderen]]. Der er også et hakekors, som i jernalderen hadde fått en annen betydning, som et symbol for solen.<ref>[https://videnskab.dk/kultur-samfund/hvad-staar-der-paa-runestenen/ Lisbeth Imer: «Hva står det på runesteinen?» ''videnskab.dk'' 26. juni 2015]</ref>

[[Speiderbevegelsen]], grunnlagt av briten [[Robert Baden-Powell]] i 1907, benyttet, i tillegg til den velkjente «[[lilje (figur)|speiderliljen]]», svastika som symbol på takknemlighet og som æresutmerkelse.<ref name="worldscoutingmuseum">[https://www.worldscoutingmuseum.org/swastikas.shtml Om speiderbevegelsens bruk av hakekors (på engelsk)]</ref> Forbundets hederstegn, kalt «svastikakorset»,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Speiderguttboken | utgivelsessted = no# | forlag = Norsk speidergutt-forbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080508039 | side = 51}}
</ref> et omvendt hakekors, ble imidlertid endret til «Den hvite hedersliljen» i ny utførelse i 1936.<ref name="Den hvite lilje">[https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Den_hvite_lilje Speidermuseet.no om Den hvite lilje]</ref> Dette ble gjort for å unngå mistanke om tilknytning til nazismen.

[[Kongeriket Finland|Finland]] tok hakekorset i bruk som nasjonalsymbol rett etter uavhengigheten i [[1917]]. Det pryder fortsatt flere finske ordenstegn og det finske presidentflagget der [[Frihetskorsets orden|Frihetskorset]] inngår. Finlands flyvåpen brukte hakekors som nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944. Det samme gjaldt [[Latvia]] som hadde svastika som nasjonalitetsmerke på militærfly i [[mellomkrigstiden]]. Også lottene i [[Lotta Svärd (organisasjon)|Lotta Svärd]], som opprinnelig støttet de hvite under [[den finske borgerkrigen]] i 1918, benyttet hakekors i sitt emblem. 

Fordi hakekorset er et så utbredt og positivt symbol i hinduismen og buddhismen, prøvde [[Sri Lanka]] i 1957, og [[India]] i 1977, å få innført et rødt hakekors som regionalt [[Røde Kors-symbolet|Røde Kors-symbol]]. Anmodningene ble imidlertid avslått.{{tr}}

Fra 1990-årene er hakekorset på nytt forsøkt gjeninnført som et positivt symbol gjennom den kinesiske [[meditasjon]]sbevegelsen [[Falun Gong]]s merke for sitt «lovhjul».

[[Baskerland|Baskisk]] kors, også kalt ''[[lauburu]]'', er formet av fire dråper som danner en svastika. Også [[triskele]] med tre spiralsnodde armer minner om hakekorset. I Japan kan det dråpeformede symbolet ''[[tomoe]]'' tegnes i et mønster satt sammen av fire dråper til en slags rund, knivformet hakekorsfigur. 
<gallery>
Fil:Snoldelevstenen.JPG|Snoldelev-[[runestein]]en, funnet i 1770 og utstilt på [[Nationalmuseet]] i [[København]].
Fil:SWASTIKA Postcard GOOD LUCK LIGHT LOVE LIFE Horseshoe hearts Picture side Central city Iowa Nov 20 1912 US Postage No known copyright restrictions Public domain.jpg|«''Svastikaen er verdens eldste kors og symbol. Det er satt sammen av fire «L-er» som står for Lykke, Lys, kjærlighet (Love) og Liv.''» Amerikansk postkort poststemplet i [[Iowa]] i 1912.
Fil:Finnish air force roundel 1934-1945 border.svg|Det finske luftvåpenets nasjonalitetsmerke fra 1918 til 1944 skal stamme fra den svenske greven [[Eric von Rosen]]s bumerke da han i 1918  støttet finnenes selvstendighetskamp ved å donere landets første krigsfly, en maskin som nettopp var påmalt et hakekors.
fil:Clara Bow in swastikas.jpg|Den amerikanske filmstjerna [[Clara Bow]] med hakekors på klokkehatt og jakkeslag «som beskyttelse mot uhell på [[fredag den trettende]]» våren 1928{{byline|''[[Los Angeles Times]]}}
Fil:45th INFANTRY DIVISION swastika.jpg|Fram til 1939 ble hakekorset brukt som merke for 45. infanteridivisjon, en enhet i ''[[United States Army]]'' fra 1920 til 1968 med hovedsete i [[Oklahoma]].
Fil:Arquebus Krigshistorisk Museum Speiderbevegelsen under krigen NSF Victor Carlsen Haugesund Uniform Boy Scout movement in Norway WWII Leader in England Awards badges fleur-de-lis Silver Wolf belt buckle pins medals ribbons etc (cropped).jpg|Speiderutmerkelser til Victor Carlsen fra [[Haugesund]], norsk speiderleder i England under krigen. Blant [[lilje (figur)|speiderliljene]] er også en svastika, et hederstegn for takknemlighet fram til 1936.<ref name="worldscoutingmuseum"/><ref name="Den hvite lilje"/>{{byline|[[Arquebus museum]]}}
<!--Fil:HinduSwastika.svg|Et rødt hakekors ble foreslått, men ikke godkjent, som [[hinduisme|hinduistisk]] [[Røde Kors-merket|Røde Kors-merke]].-->
<!--Fil:Svenska Järnvägsmuseet, ASEA typskylt på ellok nr 101 (1925).jpg|[[ASEA]] (''Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget'') benyttet svastika i sin logo fram til 1933, et tegn som blant annet var kartsymbol for elektriske [[vannkraftverk]].-->
</gallery>

=== Hakekorset og nasjonalsosialismen ===
[[Fil:Flag of Germany 1933.svg|thumb|Hakekors ble [[nazisme|nasjonalsosialismens]] hovedsymbol fra 1920. Det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]s hakekorsflagg ble etter [[Machtergreifung|maktovertakelsen]] i 1933 [[Tysklands_flagg#Det_tredje_rike_1933–1945|tysk nasjonalflagg]] (enerådende fra [[Riksflaggloven]] i 1935) fram til nederlaget i [[andre verdenskrig]] og naziregimets sammenbrudd våren 1945.]]
[[File:Cf33137 960 Ja-vi-elsker-frihet MINUS-FEM Utstillingsfil symboler (Lill-Ann Chepstow-Lusty, Kulturhistorisk museum 2014, UiO - CC BY-SA 4.0).jpg|thumb|Nazisymboler som [[germansk nyhedenskap|nazistiske nyhedning]]er mente hadde røtter i eldgamle [[rune]]r og tegn fra en overlegen germansk kulturtradisjon skapt av [[arier]]e, en påstått hvit «herrerase»: hakekors, [[Irminsul|irminsul-søyle]], [[Odalrune|odal-rune]], [[solkors]], runen hagal, [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»|«viking-hakekors»]] og [[keltisk kors]].{{byline|type=Plansje|Fra utstillinga «Minus fem - okkupasjonene av fortiden»/«JA VI ELSKER FRIHET» på [[Kulturhistorisk museum]] i 2014}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H12148, Nürnberg, Reichsparteitag.jpg|thumb|Symbolbruken i nazistenes militært oppbygde partiapparat, og siden i deres [[gleichschaltung|gjennomorganiserte]] ettpartistat, var svært omfattende. NSDAPs årlige landsstevner 1923–1938, «[[rikspartidag]]ene i [[Nürnberg]]», utviklet seg til spektakulære massemønstringer der [[militaristisk]]e opptog med hakekors på uniformer og faner skulle samle og inspirere deltakere og tilskuere.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv, [[Rikspartidag Stor-Tyskland|10. september 1938]]}}]]
{|
|[[Fil:98-animate.gif|thumb|left|Etter andre verdenskrig ble hakekorset et forhatt symbol i store deler av den vestlige verden og forbudt i Tyskland<ref name = "DW"/> og flere land. [[GIF|Filmsnutten]] viser [[USAs forsvar|amerikanernes]] sprengning av hakekorsdekor på [[Zeppelinfeltet]], et av nazistenes tribuneanlegg i Nürnberg, i 1945.]]
Tidlig i det tjuende århundret hevdet rasistiske nasjonalister i den tysk-folkelige [[Völkisch-bevegelsen|''Völkisch''-bevegelsen]] og «[[ariosof]]er» at hakekorset var et eldgammelt nordisk, [[germanerne|germansk]] og [[indoeuropeisk]] symbol med mystisk betydning.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sporeland, K. | utgivelsesår = 1943 | tittel = Symboler | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kamban | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017061507276 | side = }}</ref> Også Hitler oppfattet merket som symbol for «[[den ariske rase]]» og «det germanske  folk». Han valgte derfor dette som et kraftfullt og samlende propagandasymbol for det ferske tyske nazistpartiet [[NSDAP]], og for å markere seg tydeligere mot de [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistiske motstandernes]] [[Rødt_(farge)#politikk|røde]] faner. 

De paramilitære, nasjonalistiske  [[frikorps]]ene i Tyskland etter første verdenskrig benyttet hakekorsflagg allerede fra 1919.  Nazipartiet tok dem i bruk første gang sommeren 1920.<ref name="Min kamp 2 129"/> Hakekorset prydet [[Tysklands flagg|Tysklands nasjonalflagg]] fra [[Machtergreifung|nazistenes maktovertakelse]] i [[1933]] fram til regimets sammembrudd i [[1945]], først i tillegg til trikoloren i svart, hvitt og rødt fra [[Det tyske keiserriket]] 1871-1918, men etter [[Riksflaggloven]] av 15. september 1935 som det eneste tyske riksflagget. 

Tysk kultur har solide tradisjoner innen fag som [[heraldikk]], [[grafisk design]] og [[massekommunikasjon]], og sammenliknet med de tradisjonelle indiske svastikaene, ble NSDAPs partimerke behandlet som en moderne [[logo]] i partiets sentralregulerte [[propaganda]]. På [[armbind]], parti- og nasjonalflagg ble tegnet dreid 45 grader og plassert som en dynamisk, svart figur på hvit sirkelskive på en bakgrunn i rødt. Fargene [[rødt]], [[hvitt]] og [[svart]] var hentet fram fra [[Tysklands historie (1871–1918)|det tyske riksflagget]] før [[Weimarrepublikken]] valgte svart, rødt og gull som nasjonalfarger etter det tyske tapet i første verdenskrig. Fargene stammet fra flagget til  [[Det nordtyske forbund]] som [[Otto von Bismarck]] hadde konstruert på grunnlag av det svart-hvite prøyssiske og de rød-hvite flaggene for de tyske statene i nord, en trikolor som han tok i bruk som ''Reichsflagge'' i 1871.

Hitler hevdet i sitt kampskrift ''[[Mein Kampf]]'', som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt både utforming og farger. I bind to skrev han at fargene var hellige for ham som tysk soldat og dessuten estetisk tiltalende, og at en del utprøving måtte til før han fant passende plassering og tykkelse på merket.<ref name="Min kamp 2 129">{{ Kilde bok | forfatter = Hitler, Adolf (1889-1945) | utgivelsesår = 1941 | tittel = Min kamp | utgivelsessted = Oslo | forlag = Stenersen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013110808103 | side = 129}}</ref> Han ga fargene ny betydning, idet han skrev at rødfargen uttrykte den underliggende [[sosialisme|sosiale tanken]], mens det hvite stod for nasjonalistisk orientering, og det svarte hakekorset var den ariske rases emblem og uttrykk for «''skapende arbeid som i seg selv alltid vil være antisemittisk''».<Ref>[https://gutenberg.net.au/ebooks02/0200601.txt ''Mein Kampf'', engelsk oversettelse, ''Gutenberg project]</ref><ref>Robert Gellately: ''Lenin, Stalin og Hitler'' (s. 137), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-04-12821-8</ref>

Hakekorset ble brukt i en mengde sammenhenger som dekor og kjennetegn i Tyskland, og spredt som ideologisk symbol gjennom propaganda og moderne massemedier. I 1935 bestemte Hitler at [[det tredje rikes riksvåpen]] skulle være det samme som partimerket: en nydesignet «tysk ørn» med rette vinger og klørne om en eikekrans med et hakekors i midten. Emblemet viste en stilisert utgave av den tradisjonelle ''Reichsadler'' («riksørnen»), en heraldisk, romersk-inspirert [[flakt ørn]]. Siden kom en lang rekke varianter av parti- og nasjonalsymbolet, i form av «partiørn» for nazistiske, ofte paramilitære organisasjoner i ettpartistaten, og som «riksørn» for den sivile og militære statsmakten. All bruk ble kontrollert av den totalitære nazistaten. 

Etter naziregimets sammenbrudd våren 1945, ble hakekors som politisk symbol forbudt i flere land, ikke minst i Tyskland, der bruk av alle «anti-konstitusjonelle» symboler fortsatt er ulovlig. Dette omfatter nazitegn som [[hitlerhilsen]], hakekorsørn og [[SS-runer]], men også [[KPD]]-emblemet og [[IS]]-merket.<ref name = "DW">[https://amp.dw.com/en/germanys-confusing-rules-on-swastikas-and-nazi-symbols/a-45063547 ''Deutsche Welle'': ''Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols'']</ref> I Norge er hakekors tillatt, men kan stoppes som en rasistisk hatytring.<ref>[https://filternyheter.no/nei-hakekors-er-ikke-forbudt-i-norge-dette-kan-likevel-straffes/ Filter Nyheter 2018: «Nei, hakekors er ikke forbudt i Norge. Dette kan likevel straffes»]</ref>
[[Fil:National Socialist Movement Rally US Capitol.jpg|thumb|Bildet viser nasjonalsosialister i ''National Socialist Movement'' (NSM), en høyreekstrem [[hvit makt]]-gruppe i USA grunnlagt i 1974, med egne flagg som kombinerer hakekors med elementer og kryss fra [[stjernebanneret]] og «[[sørstatsfanen]]», utenfor [[Kongressen (USA)|Kongressen]] i [[2008]].]]
Hakekorset er i dag «nynazistenes»  hovedsymbol. Det vekker sterke følelser blant tilhengere og motstandere, og har også blitt brukt av [[motorsykkelgjeng]]er, [[punk]]ere og andre motkulturelle grupper for å provosere det etablerte samfunnet og markere et «lovløst» opprør. Symbolet har en slående gjenkjennelig grafisk form, en velkjent politisk og kulturhistorisk betydning, og en emosjonell ladning som spenner fra fascinasjon til avsky. Derfor er hakekors også flittig brukt som et effektivt visuelt signal i moderne [[populærkultur]] og i markedsføringen av bøker, filmer og andre kommersielle kulturprodukter som handler om nazister og andre verdenskrig. 
|}
== Hakekors i norsk historie ==
[[Fil:Lysverker 1.jpg|thumb|upright|Hakekorsene på porten til [[Oslo Lysverker]]s kontorbygning (nå [[Hafslund]]) i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]] symboliserer [[vannkraft]]. Porten kom opp i 1932, året før [[Hitler]] fikk makten, og overlevde utrenskningen av okkupasjonstidens [[symbol]]er.]]
[[Fil:Statsakten på Akershus. Vidkun Quisling taler. (8619127172).jpg|thumb|upright|Norske nazister i [[Nasjonal Samling]] (NS) før og under andre verdenskrig benyttet [[solkors]]et («[[olavskors]]et») som ideologisk partimerke tydelig påvirket av tyskernes hakekors. Enkelte varianter kombinerte merkene, som på talerstolen til [[Vidkun Quisling|Quisling]] da han ble Norges «ministerpresident» (statsminister på tysk nåde) i februar 1942.]]
I Norge er hakekorset kjent fra [[Folkevandringstiden i Norge|folkevandringstiden]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107505?searchText=hakekors&page=27|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2021-09-01|verk=www.nb.no}}</ref> blant annet på [[tekstil]]er<ref>Sofie Krafft: ''Pictorial Weavings from the Viking Age'', Oslo 1956 side 27 og 59</ref> og gjenstander fra [[Osebergskipet|Osebergfunnet]] fra 800-tallet. Det er blitt hevdet at hakekorset i tidlig [[middelalder]] skal ha vært symbol for guden [[Odin]]<ref>O. H. Holta: «Helleristninger, lønruner og korstegn», Historielaget for Telemark og Grenland Årsskrift for 1922</ref> på samme måte som [[Hammer (redskap)|hammeren]] var [[Tor]]s symbol.
 
En finner hakekorset i norske [[segl|personsegl]] fra 1300-tallet og i norske bønders [[bumerke]]r mange steder i landet fra 1500-tallet til ut på 1800-tallet. I bumerkene opptrer hakekorset i en lang rekke varianter: Hakene i hakekorset kan ha rette, skråstilte eller bøyde streker, hakekorset kan blant annet være vendt i forskjellige retninger, ha tilleggstreker, mangle streker og være midt inne i andre figurer. Det opptrer blant annet inngravert i metall[[signet]]er, håndskrevet som [[Signatur (navnetrekk)|signatur]] i dokumenter, skåret i tre og gjengitt på tekstiler i border og mønstre.

Det norske partiet [[Nasjonal Samling]] (NS) brukte ikke hakekorset, men det enklere [[hjulkors]] som de foretrakk å betegne «[[solkors]]». De brukte dette blant annet i partimerket og i [[flagg]] for [[hirden]] og andre partiorganisasjoner. [[Mikal Sylten]], seinere NS-medlem, tok derimot i bruk hakekorset som emblem for sitt vesle  [[antisemittisme|antisemittiske]] månedsblad ''Nationalt Tidsskrift'' allerede fra [[1917]]. Også det danske søsterpartiet av NS brukte hakekorset, i flagg med «danske» farger, det vil si et hvitt hakekors på rød bunn. Ellers skal en av de første gangene det tyske hakekorsflagget ble heist i Norge på den tyske ambassaden, ha vært på flaggdagen for [[kronprinsesse Märtha]]s fødselsdag i mars 1933.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/10/27/nyheter/kongehuset/nazisme/18794859/] [[Tor Bomann-Larsen]] om det norske kronprinsparets forhold til Hitler-Tyskland på 1930-tallet</ref>

Et bemerkelsesverdig unntak fra den generelle utrenskningen av hakekors i det offentlige rom etter andre verdenskrig, er mønsteret på [[smijern]]sporten i innkjørselen til det tidligere [[Oslo Lysverker]] på [[Solli plass (Oslo)|Solli plass]] i Oslo, fullført i [[1931]] etter tegninger av arkitektene [[Andreas Bjercke]] og [[Georg Eliassen]]. Lysverkene og deres arkitekter kan kanskje ha vært uvitende om, likegyldige til eller direkte ha hevet seg over at nasjonalsosialistene hadde begynt å bruke [[symbol]]et som sitt eget. Bakgrunnen for å bruke hakekorset som ornament på portbladene var ellers at det i [[mellomkrigstiden]] var godt innarbeidet som symbol for [[vannkraft]], kanskje på grunn av sin likhet med et [[turbin]]hjul. På kart fra mellomkrigstiden var det også innført som kartsymbol for [[vannkraft]]verk. Hakekorset ble dessuten brukt som [[logo]] for det svenske elektroselskapet [[ASEA]] (''Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolaget'') frem til 1933, samt det norske datterselskapet [[Per Kure|Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik]] (PKNM).

Varianter av hakekors inngår fortsatt i mange dekorasjoner, som i mønsteret på altanene på [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Chr. Michelsensgate 5]] i [[Bergen]],<ref>[https://skjulteskatter.wordpress.com/2010/11/04/vet-du-egentlig-hva-du-ser-pa/ Hakekors i Christian Michelsens gate]</ref> og i [[smijern]]sportene på [[Vigelandsanlegget]] i Oslo. De to [[turbin]]ene på [[Tryland kraftverk]] i [[Lindesnes kommune]] er prydet med hvert sitt hakekors. Også disse er fra mellomkrigstiden.{{Trenger referanse}} Hakekors finnes ellers i [[brostein]]smønsteret på [[Universitetsplassen i Oslo]] fra 1931, [[ankerjern]]ene på veggen i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 28 fra 1916, og på spiker laget ved [[Christiania Spigerverk]] inntil 1945.<ref>Anders Kvernberg om Hakekorsene på Solli plass i ''Aftenposten'' 2015 21. september</ref>
<gallery widths=180 heights=100>
Fil:Kårstadsristningen NKJ53.jpg|[[Kårstad-ristningen]] er en [[helleristning]] med båtfigurer, hakekors og [[eldre runer]] hogd i en fjellvegg mellom [[Innvik]] og [[Utvik (Stryn)|Utvik]] i Stryn kommune.
Fil:Thurmuth Rune Sword Inscription.jpg|Arkeologen [[George Stephens]] tolket i 1867 hakekorset på Sæbø-[[sverd]]et, funnet i [[Vik i Sogn]] i 1825, som symbol på [[Tors hammer]]. Tegnene skal siden ha blitt skadd av syre.
Fil:URD No 1 Lørdag 2. januar 1897 heading Andreas Bloch Yggdrasil Norwegian women's magazine front page Nasjonalbiblioteket no-nb digitidsskrift 2020042081795 001.jpg|Kvinnebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'' hadde fra 1897 til 1943 en vignett tegnet av [[Andreas Bloch]]. Motivet viste den [[norrøn]]e skjebnegudinnen [[Urd]] som vanner verdenstreet Yggdrasil og bladets motto dekorert med små, skråstilte hakekors som lykkesymboler.
Fil:Per Kure Norsk Motor og Dynamofabrik Avdeling Trondhjem Annonse Dagsposten 29. november 1920 Hakekors logo el-symbol Norwegian motor company Swastika electricity logo Advertisement No known copyright.jpg|Elektrofirmaet [[Per Kure|Per Kure Norsk Motor og Dynamofabrik]] (PKNM) hadde svastika i sin logo etter modell av det svenske moderselskapet [[ASEA]]. Avisannonse fra 1920. 
Fil:Nazi-occupied Parliament of Norway 1941.jpg|[[Stortingsbygningen]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] med de tyske okkupantenes [[Tysklands flagg#Det tredje rike 1933–1945|orlogsflagg med hakekors]], [[V-tegn]] og propagandabanneret «[[Hitler-Tyskland|Tyskland]] seirer på alle fronter» {{Byline|[[Anders Beer Wilse]], 1941}}
Fil:Polarkreis - zwischen Narvik & Mo i Rana Norwegen.JPG|Tyske okkupanter under [[andre verdenskrig i Norge|krigen]] merket [[nordlige polarsirkel|Polarsirkel]]monumentet på [[Saltfjellet]], opprinnelig fra 1937, med «19卐40». Hakekorset ble senere fjernet.
</gallery>
<!--[[Fil:1934 Wecker mit Swastika, Junghans Schrambert.JPG|miniatyr|Vekkeklokke med hakekors]]-->

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* E. Goblet d’Alviella: ''Symbols. Their Migration and Universality'', [[Westminster]] 1894, nytrykk [[New York]] 2000)[http://www.sacred-texts.com/sym/mosy/index.htm]
* [[H.J. Huitfeldt-Kaas]] m.fl.: ''Norske [[segl|Sigiller]] fra Middelalderen'', [[Oslo]] 1899–1950
* L. Strømme: ''Bumerke frå [[Sunnmøre]]'', Oslo 1943
* K. og Jon Haukanes: ''Segl og bumerke frå [[Hardanger]]'', Oslo 1944
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699–1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955, bind 2, Bønder, side 18
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404121 Åsta Østmoe Kostveit: ''Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen'' (Landbruksforlaget, 1997)]
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Hakekors og [[Grenland]]», ''Ætt og annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30-årsjubileum'', [[Porsgrunn]] 2003
* [http://www.labarum.se/media/gudstecken.pdf Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken] (2003) under [[Creative Commons]] BY-NC-ND 2.5 licens, [[Lund (by)|Lund]] 2003
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Hans Cappelen: ''Bumerker i Norge'' (Oslo 2005)] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm |date=20131029203812 }}
* Anders Bjønnes m. fl. ([[redaktør]]er): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html Om hakekors i Norge] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/hakekorsgrenland.html |date=20160304082602 }}
* [https://web.archive.org/web/20100210203156/http://xn--zkr.com/ 卐.com – Liste over alt hakekorstegnet betyr (på Engelsk)]
* [http://www.peter-diem.at/Buchtexte/hakenkreuz.htm Utviklingen av nazistenes hakekors (på tysk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kors]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Det tredje rike]]
[[Kategori:Nasjonalsosialisme]]
[[Kategori:Høyreekstremisme]]