Redigerer
Hajj
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Supplicating Pilgrim at Masjid Al Haram. Mecca, Saudi Arabia.jpg|thumb|Fra [[Al-Haram]]moskeen, en [[pilegrim]] utfører en rituell vask, kalt ''ghusl''. Midt på plassen sees helligdommen [[Kaba]] omgitt av pilegrimer.]] '''Hajj'''{{efn|{{lang-ar|حَجّ}}; også ''hadj'', ''hadjj'' eller ''hadsj''}} er den [[pilegrim]]sreisen til [[Mekka]] som troende [[islam|muslim]]er forventes å foreta minst én gang i sitt voksne liv for å besøke det hellige stedet [[Kaba]] og gjennomføre en serie ritualer der. Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» ''hidja'' ([[islamsk kalender|det islamske årets]] 12. måned), fra 8. til 13. hidja. Hajj er en av [[islams fem søyler]], det vil si de trosøvelser som muslimer er forventet å etterleve. Som troende muslim bør man gjøre denne pilegrimsreisen minst én gang i livet, såfremt økonomi og helse tillater det. Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot [[Allah]], og er begrunnet med sure 2:192 i [[Koranen]] der det står at muslimer skal «fullfør[e] pilegrimsreisen og besøket for Gud.» Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Saudiske myndigheter tildeler kvoter til enkelte land for hvor mange pilegrimer fra de respektive landene som vil få tillatelse til å slippe inn i Mekka under hajj. Bakgrunn for denne kvoteringsordningen er at området ikke har kapasitet til å ta imot alle som ellers ville søke seg til Mekka under hajj. == Forhistorien == [[Fil:Karel Dujardin - Hagar and Ishmael in the Wilderness.jpg|thumb|upright|[[Hagar]] og [[Ismail]] i villmarken.{{byline|type=Maleri|Karel Dujardin, ca. 1662}}]] I islamsk tradisjon tror noen at Kaba opprinnelig ble bygget av [[islams profeter|profeten]] [[Adam og Eva|Adam]],<ref name="waale"/> andre at den ble bygget av profeten [[Ibrahim]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Maudoodi, Syed Abul 'Ala | utgivelsesår = 1983 | tittel = Islams fundamenter : en opprusting av den religiøse arv | isbn = 8200064859 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112506035 | side = 101}}</ref> mens andre igjen ser for seg en kombinasjon av disse tradisjonene.<ref name="waale"/> Ifølge islamsk tradisjon fikk Ibrahim (''[[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] i jødisk og kristen tradisjon'') ordre fra Allah om å ta med kona [[Hagar|Hajar]] og sønnen [[Ismail]] ut i ødemarken. Han etterlot de to ved siden av det nedraste Kaba, med kun en veske dadler og en vannsekk å livnære seg på. Hajar ble fortvilet da maten og vannet tok slutt og hun ikke lenger hadde melk til sønnen. Syv ganger løp hun opp på de to toppene ''Safa'' og ''Marwa'' for å speide etter hjelp. Den syvende gangen hun nådde Marwa hørte hun en stemme, og fikk se at en engel grov i jorden med hælen, slik at vann sprang fram fra ''Zamzam''-kilden. Islam har en fortelling som tilsvarer [[Det gamle testamente]]s historie om ''Abraham som er villig til ofre Isak'': Allah ga Ibrahim beskjed om å ofre sin sønn Ismail til Allah. Ibrahim spurte sønnen om råd, og ble oppfordret til å følge Guds befaling. Dette skjedde på stedet ''Mina'' utenfor Mekka. Ibrahim ble fristet av djevelen til å ikke adlyde Gud, men han jaget vekk djevelen ved å kaste steiner etter ham. Da Ibrahim på denne måten beviste sin lydighet, slapp han likevel å ofre sønnen. En sau ble sendt ham for å tjene som offer i stedet for Ismail. Flere av ritualene under hajj gjenspeiler disse hendelsene.<ref name="YM"/><ref name="PKKR"/> == Historie == Pilegrimsreisen er i muslimsk forståelse en rituell gjentagelse av profeten [[Muhammed]]s reise i 630, som i sin tur var knyttet til hendelser i Ibrahims liv.<ref name="lunde"/> Pilegrimsreisen sees som et uttrykk for lydighet mot [[Allah]], og er begrunnet med sure 2:192 i [[Koranen]] der det står at muslimer skal «fullfør[e] pilegrimsreisen og besøket for Gud.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Børresen, Beate | utgivelsesår = 1997 | tittel = Høytider og høytidsfeiring | isbn = 8251835534 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032404006 | side = 103, 113}}</ref><ref name="koranen">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Koranen | isbn = 8252541003 | utgivelsessted = Oslo | forlag = De norske bokklubbene | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009082400104 | side = 19}}</ref><ref>[[Nora S. Eggen]]. «Hajj : islams pilegrimsferd til Mekka» I: ''Religion og livssyn''; nr 4, 2003, side 21-26</ref> Reisen og ritualene har utgangspunkt i arabiske religiøse tradisjoner fra tiden før islam.<ref name="snl"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[H. Ludin Jansen]] | utgivelsesår = 1973 | tittel = Islam, hengivelsens vei | isbn = 8200012441 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012033008066 | side = 62-65}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Armstrong, Karen | utgivelsesår = 1995 | tittel = Historien om Gud | isbn = 8252529739 | isbn = 8205229694 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008032704056 | side = 177, 199}}</ref> Det arabiske ordet ''hajj'' betyr pilegrimsreise.<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/hajj "Hajj"]. ''Random House Webster's Unabridged Dictionary''.</ref> Tradisjonen med en årlige pilegrimsreise ble etablert forholdsvis tidlig. Det finnes beskrivelser av Mekka og hajj fra 1100-tallet, som viser at ritualene rundt reisen og besøket var godt innarbeidet på den tiden.<ref name="hourani"/> Bygningene og anleggene i Mekka hadde også fått sin form på 1100-tallet.<ref name="hourani"/> De fleste pilegrimene reiste i store følger som startet reisen i de store byene i den muslimske verden: [[Kairo]] eller [[Damaskus]]. Herfra reiste karavaner mot Mekka. Fra Kairo kunne karavanene på 1400-tallet omfatte 30 000–40 000 pilegrimer; reisen tok den gangen i overkant av en måned. Fra Damaskus kunne et reisefølge bestå av 20 000–30 000 personer.<ref name="hourani"/> Reisene ga også anledning til å utveksle varer og nyheter, og noen valgte å kombinere reisen med studieår i [[Medina]].<ref name="hourani"/> På 1700-tallet var rollen som «reiseleder» for det årlige pilegrimsfølget en av de viktigste oppgavene til guvernøren i Damaskus.<ref name="hourani"/> == Reisen til Mekka == [[Fil:Haji pilgrimage mina tent city.jpg|miniatyr|Teltlandsbyen i Mekka]] [[Fil:La Mecque pelerinage.png|thumb|Sekvensene i hajj.]] [[Fil:Tavaf.jpg|thumb|upright|Pilegrimene går sju ganger rundt ''[[Kaba]]'' – dette kalles [[tawaf]], deretter går de sju turer mellom ''Safa'' og ''Marwa'' (dette kalles ''say'').{{byline|type=Illustrasjon|Sureyya Aydin<ref name="YM"/>}}]] Hvert år reiser i overkant av 2 millioner mennesker fra hele verden til Mekka og det gjør hajj til en av verdens største ansamlinger. Kapasiteten i området er mellom 2 og 3 millioner besøkende,<ref name="NTB2011"/> I perioden 1992–2010 økte antallet fra 1 til 2 millioner besøkende. I 2012 var det offisielle antallet 3 millioner.<ref>Alnabulsi, H., & Drury, J. (2014). [https://doi.org/10.1073/pnas.1404953111 Social identification moderates the effect of crowd density on safety at the Hajj]. ''Proceedings of the National Academy of Sciences'', 111(25), 9091-9096.</ref> Saudiske myndigheter tildeler kvoter til enkelte land for hvor mange pilegrimer fra de respektive landene som vil få tillatelse til å slippe inn i Mekka under hajj. Bakgrunn for denne kvoteringsordningen er at området ikke har kapasitet til å ta imot alle som ellers ville søke seg til Mekka under hajj.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} How Saudi Arabia Wins Friends|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2018/10/29/opinion/saudi-arabia-checkbook-diplomacy-arab-world-uae-egypt-mbs-khashoggi.html|besøksdato=2018-11-24|etternavn=|fornavn=|dato=29. oktober 2018|side=|språk=en|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=To Get All the World’s Muslims to Hajj, It Would Take at Least 581 Years|url=https://www.nytimes.com/interactive/2018/08/23/world/middleeast/hajj-attendance-expansion.html|besøksdato=2018-11-24|etternavn=Almukhtar|fornavn=Sarah|språk=en}}</ref> Det er bare muslimer som har adgang til byen Mekka.<ref>Gerd Marie Ådna. 2001. «[https://books.google.no/books?id=ZKWqll_i1LUC&lpg=PA55&ots=_Wn4mxgsRd&dq=Mekkas%20eksklusivitetskrav&pg=PA55#v=onepage&q=Mekkas%20eksklusivitetskrav&f=false Mekkas eksklusivitetskrav – innenfor eller utenfor?]» ''CHAOS. Dansk-norsk tidsskrift for religionshistoriske studier'' 35, s. 55–70.</ref> De besøkende bor i en permanent teltlandsby. Området bevoktes av 100 000 saudiarabiske soldater,<ref>«Tårer og bønn markerte slutten på årets hajj»; NTB 03.10.2014</ref> og rundt 20 000 leger og sykepleiere er involvert i beredskapen for de besøkende.<ref name="NTB2011">«Fredelig hajj går mot slutten»; NTB 08.11.2011. Sitat: «2,5 millioner muslimer fra 183 land deltok i årets pilegrimsferd, ifølge tall fra det saudiarabiske innenriksdepartementet. »</ref> I 2017 regnet den saudiarabiske ambassaden i Norge med at rundt 500 nordmenn i året dro på hajj, i tillegg til rundt 1500 som dro på [[umra]].<ref>Gerd Marie Ådna, «'Endelig var jeg hjemme': Transformative hajj-fortellinger fra Rogaland og Mekka», I: ''DIN - Tidsskrift for religion og kultur'', nr. 1 2018. s. 15 [http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1502/1486 PDF], lest 23. november 2018</ref> Omtrent 65 % av alle pilegrimer reiser i grupper, ofte organisert som pakketurer.<ref name="waale"/><ref name="IPN"/> Kvinner oppfordres ofte til å reise sammen med familiemedlemmer eller i rene kvinnegrupper. Hajj foregår i «pilegrimsmåneden» ''Hidja'', som er [[islamsk kalender|det islamske årets]] 12. måned,<ref name="snl"/> nærmere bestemt i tidsrommet mellom 8. og 13. hidja.<ref name="lunde"/> Ettersom [[Islamsk kalender|den islamske kalenderen]] er en månekalender der året består av 354 dager, forskyver tidspunktet for hajj seg hvert år med 11 dager målt med den vestlige/[[Den gregorianske kalenderen|gregorianske kalenderen]]. {|class="wikitable ![[Islamsk kalender]] !Gregoriansk kalender |- |1440 |2019, 10. august<ref name=Gent> {{cite web | title= The Umm al-Qura Calendar of Saudi Arabia | first= Robert Harry | last= van Gent | url= http://www.staff.science.uu.nl/~gent0113/islam/ummalqura_principal.htm }}</ref> |- |1441 |2020, 30. juli<ref name=Gent/> |- |1442 |2021, 19. juli<ref name=Gent/> |- |1443 |2022, 8. juli<ref name=Gent/> |} Under pilegrimsferden skal man sette seg i en mental og rituell tilstand kalt ''ihram''.<ref name="YM"/><ref name="PKKR"/> Man skal gjennomføre en full rituell kroppsvask, kalt ''ghusl''. ''Ihram'' er også navnet på den obligatoriske pilegrimsdrakten.<ref name="JO"/> Alle menn skal bære samme enkle klesdrakt, bestående av sandaler og to hvite tøystykker; et stykke vikles om underkroppen som et ''skjørt'' og festes med belte; det andre vikles om overkroppen. Den enhetlige drakten skal uttrykke renhet, fellesskap, og enhet uavhengig av sosial klasse. Det er ingen tilsvarende regler for kvinners påkledning. Under pilegrimsferden skal man også overholde noen regler om personlig hygiene og annen adferd. Blant annet er det forbudt å klippe hår og skjegg, benytte parfyme og lignende. Man skal ikke drepe dyr eller plukke planter fra det hellige området rundt Mekka, og man skal «avstå fra omgang med kvinner, ugudelig adferd og krangel», slik det står i Koranens sure 2:197.<ref name="koranen"/> Når forberedelsene er gjennomført, fremsier man en bønn kalt ''talbiya'' eller ''talbya'' – en erklæring om at man er rede: «Her er jeg, O Gud, til din tjeneste».<ref name="YM"/> == Hajj-forløpet == Når pilegrimene ankommer det hellige området ved Mekka ikler de seg pilegrimsantrekket og gjennomfører renselsen (pkt. 1 i figuren).<ref name="YM"/> * Den første dagen gjennomfører de [[tawaf|''tawaf'']], det vil si at de går sju runder rundt den hellige bygningen [[Kaba]] (pkt. 2).<ref name="snl" /> Kaba fungerer som et symbol på [[Gud]]s enhet, derfor blir vandringen rundt Kaba et symbol på hvordan man som menneske bør plassere Gud i bevissthetens sentrum. * Etter tawaf gjennomføres ''say'', som er en rituell aktualisering av [[Ibrahim]]legenden: pilegrimene drikker av Zamzam-brønnens vann og går eller løper syv ganger mellom de to høydene Safa og Marwa. Hele strekningen er i dag bygget inn i [[Al-Haram]]moskeen, og vandringen foregår under tak (pkt. 3).<ref name="snl" /> * Dagen etter, den 8. hijja, vandrer alle pilegrimene til Mina, hvor de mediterer natten gjennom (pkt. 4). * Den 9. dhu al-hijja vandrer pilegrimene til Arafat-sletten, ved Jabal Rahma («barmhjertighetens fjell»), 15 km fra Mekka (pkt. 5). Dette var stedet hvor Muhammed holdt sin avskjedspreken. Her gjennomføres ''Wukuf'' (''stans, opphold, «ståingen»''), mens pilegrimene søker en tilstand av selvransakelse, anger og bønn om tilgivelse. Den som her på denne dagen ber om tilgivelse av et oppriktig hjerte, vil bli tilgitt sine synder. Muhammed sa at «Den beste bønnen er bønnen på Arafat-dagen», og denne dagen og wukuf er et av høydepunktene under hajj.<ref name="JO" /> * Natten mellom 9. og 10. hijja vandrer pilegrimene tilbake til Mina og Mekka, og gjør et opphold i Muzdalifa (pkt. 6). * Når de om morgenen den 10. hijja kommer tilbake til Mina, skal hver pilegrim kaste syv stener på en av de tre søylene der (pkt. 7). Disse stenene symboliserer Ibrahims stening av [[Djevelen]]. * Den 10. hijja er også dagen for muslimenes festdag [[Id al-adha|''id al-adha'']] (''offerfesten''), som de feirer til minne om Ibrahims lydighet. Nå slaktes det (pkt 8) kameler, geiter og sauer som ofres til Gud for å uttrykke glede over at ofringen av Ismail ikke ble fullført.<ref name="PKKR" /><ref name="JO" /> Festen holdes over hele den islamske verden, både blant pilegrimene og hjemmeværende, og regnes som en av islams to store høytider, sammen med [[id al-fitr]]. Etter offermåltidet gjentas gjerne ''tawaf'' og ''say'' (pkt. 9), og man skifter av seg pilegrimsklærne. Menn barberer hodet og kvinner klipper av seg en hårlokk, begge deler for å vise at man ikke lenger er forpliktet av renhetskravene. == Etter reisen == Reiser til Mekka i årets øvrige elleve måneder kalles [[umra]] – ''den lille pilegrimsreisen''. Ritualene rundt Kaba og mellom Safa og Marwa er da de samme som under hajj.<ref name="snl"/> Etter å ha gjennomført pilegrimsreisen, er menn berettiget til å omtale seg selv med tittelen [[hajji]];<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | forfatter = Jan Opsal | tittel = Mellom kors og halvmåne | isbn = 8270532487 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Credo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504104 | side = 292}}</ref> for kvinner er den tilsvarende tittelen ''hadja''.<ref>[http://www.bbc.co.uk/religion/religions/islam/practices/hajj_1.shtml Hajj: pilgrimage to Mecca]; BBC</ref> Mange som deltar i hajj oppholder seg også lenger i området. Vanlige reisemål er [[Medina]], for å be i [[Masjid al-Nabawi]] – profetens moské – og se hans grav der;<ref name="YM"/><ref name="JO"/> og [[Ghar Hira]] – hulen hvor Muhammed mottok sin første åpenbaring. == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references> <ref name="hourani">{{Kilde bok | forfatter = Hourani, Albert | utgivelsesår = 1994 | tittel = De arabiske folks historie | isbn = 8252525423 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020604051 | side = 175–178, 254-255}}</ref> <ref name="IPN">{{Kilde bok | forfatter = Vogt, Kari | utgivelsesår = 2000 | tittel = Islam på norsk | isbn = 8202184630 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031005148 | side = 151–153}}</ref> <ref name="JO">{{Kilde bok | forfatter = Opsal, Jan | utgivelsesår = 1994 | tittel = Lydighetens vei | isbn = 8200039609 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404149 | side = 64-68}}</ref> <ref name="lunde">Paul Lunde. ''Islam''. Damm, 2002/2009. ISBN 978-82-496-0442-5. Side 40-42</ref> <ref name="PKKR">{{Kilde bok | forfatter = Kværne, Per | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kunnskapsforlagets religionsleksikon | isbn = 8257304301 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100200004 | side = }}</ref> <ref name="snl">{{snl|hajj}}</ref> <ref name="waale">{{Kilde bok | forfatter = Waale, Ragnhild Bakke | utgivelsesår = 2000 | tittel = Høytidene | isbn = 8202193419 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121004063 | side = 30–38}}</ref> <ref name="YM">{{Kilde bok | forfatter = Mujahid, Yasmin | utgivelsesår = 1992 | tittel = Inn i det ukjente | isbn = 8271182064 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NRK Fjernsynet undervisning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007103100057 | side = 36–38, 52–57}}</ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} {{-}} {{-}} {{islam}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Islam]] [[Kategori:Ritualer]] [[Kategori:Arabiske ord og uttrykk]] [[Kategori:Religiøse handlinger]] {{anbefalt}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:-
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Islam
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Lang
(
rediger
)
Mal:Lang-ar
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Snl
(
rediger
)
Mal:Språk
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon