Redigerer Hagia Sofia

{{Infoboks kirke}}
'''Hagia Sofia''' (uttales som «haja såfia», [[gresk]] Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», [[tyrkisk]] ''Ayasofya'' og [[latin]] ''Sancta Sophia''), også skrevet '''Hagia Sophia''' og omtalt som '''Sofiakirken''' og '''Sofiamoskeen''' på norsk,<ref> Mæhlum, Lars; Storsletten, Ola: Hagia Sofia i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. juli 2020 fra https://snl.no/Hagia_Sofia</ref> er en [[moské]] i [[Istanbul]] i [[Tyrkia]]. 

Moskéen ble reist som [[kirke]] i Konstantinopel 532–537 under den romerske keiseren [[Justinian]], men ble etter 900 år ombygd til moské da tyrkerne<!-- under den tyrkiske sultanen [[Mehmet II]]--> erobret den kristne byen i [[1453]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Norwich, John Julius (1929-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bysants' historie | isbn = 8253019122 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091004010 | side =377}}</ref> Under [[Mustafa Kemal Atatürk|Kemal Atatürk]]s verdslige styre åpnet bygningen som museum i [[1935]].<ref>[https://www.worldbulletin.net/amp/islamic-world/how-was-the-hagia-sofia-transformed-into-a-museum-h123539.html World Bulletin 2013: ''How was the Hagia Sofia transformed into a museum?'']</ref> I juli [[2020]] tok Tyrkia under [[Recep Tayyip Erdoğan|president Erdogan]] på nytt Hagia Sofia i bruk som moské.<ref>[https://www.nrk.no/urix/i-dag-apner-hagia-sofia-som-moske-1.15099513 NRK 26. juli 2020: ''I dag åpner Hagia Sofia som moske'']</ref> 

Praktbygget regnes som hovedverket i [[bysantinsk arkitektur]],<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Bente (1954-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = Bilder og billedbruk i Bysants: trekk av tusen års kunsthistorie | isbn = 8202164060 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Grøndahl Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030904053 | side = 75-100 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://kunsthistorie.com/fagwiki/Hagia_Sophia_i_Istanbul |tittel=Kunsthistorie.com om Hagia Sophia i Istanbul |besøksdato=2020-07-26 |arkiv-dato=2020-07-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200726160819/http://kunsthistorie.com/fagwiki/Hagia_Sophia_i_Istanbul |url-status=yes }}</ref> og kom på [[verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]] i 1985. Den tidligere [[katedral]]en er et av de viktigste symbolene i [[den ortodokse kirke]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.catholicnewsagency.com/amp/news/hagia-sophia-belongs-to-all-of-humanity-eastern-orthodox-patriarch-says-amid-mosque-plans-15055 |tittel=Catholic News Agency 9. juli 2020: ''Hagia Sophia belongs 'to all of humanity', Eastern Orthodox patriarch says amid mosque plans'' |besøksdato=2020-07-26 |arkiv-dato=2020-07-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200726160814/https://www.catholicnewsagency.com/amp/news/hagia-sophia-belongs-to-all-of-humanity-eastern-orthodox-patriarch-says-amid-mosque-plans-15055 |url-status=yes }}</ref>

== Beskrivelse==
Det ble bygget som kirke i årene 532–537 av [[Justinianus I]] og anses for å være det største og mest imponerende [[Bysants|bysantinske]] monumentet i Istanbul. Byggingen begynte 23. februar 532, og kirken ble åpnet 27. desember 537. Av bysantinerne selv ble den betegnet som [[acheiropoiet]] (gresk: «ikke av menneskehånd»). Byggverket er imidlertid ikke typisk for [[bysantinsk arkitektur]] fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Det ble et eksperiment aldri siden gjentatt i bysantinsk arkitektur. 

Kirken fikk likevel stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] og [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolsk]]e kirker, men særlig på [[muslim]]ske moskeer. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem ''Şehzade-moskeen'', ''Süleymaniye-moskeen'' og ''Rüstem Pasha-moskeen''.

Kirken ble tegnet av arkitektene [[Anthemios av Tralles]] og [[Isidor av Milet]], og arbeidet begynte i [[532]] i kjølvannet av [[Nikaopprøret]]. Kirken gjør et mektig inntrykk, og den store kuppelen ser ut til å sveve på grunn av vindusbåndet som omkranser hele kuppelen. 

== Mosaikkene ==
[[Fil:Hagia_Sophia.2.jpg|thumb|left|Hagia Sofia Mariamosaikk]]
[[File:Hagia Sophia from the Sultanameht Square (Hippodrome).JPG|thumb|Hagia Sofia, sett fra inngangen til Hippodromen (Sultanamehtplassen){{Byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Hagia-Sophia-Grundriss.jpg|thumb|Grunnplan ]]
Mariamosaikken i apsiden skal være en av de første som ble laget etter [[ikonoklasme]]n, og vi kan ennå se de svake konturene etter korset som var i [[apsiden]] under ikonoklasmen. To av mosaikkene har temaer som blir gjentatt senere, det store Deesis bildet fra andre halvdel av det [[13. århundre]] og mosaikken over døren med giverportrettet av [[Leo VI]] fra sent i det [[9. århundre]]. 

Det er også [[runer i Hagia Sofia]], spor etter vikinger ([[væringer]]) som besøkte denne helligdommen i [[Miklagard]], kanskje mens de gjorde tjeneste i keiserens garde.

== Moské ==
Da tyrkerne inntok [[Konstantinopel]] i [[1453]], ble mosaikkene i Hagia Sofia tildekket og Hagia Sofia ble ominnredet til [[moské]]. Men tyrkerne utførte også betydelige reparasjoner på Hagia Sofia, som på denne tiden trengte store reparasjoner,<ref>Pero Tafur, Travels and Adventures, trans. M. Letts (London, 1926), 138–48;</ref><ref>G. Gerola, “Le vedute di Costantinopoli di Cristoforo Buondemonti,” SBN 3 (1931): 247–79.</ref> blant annet planlagt av arkitekt [[Mimar Sinan]].<ref>Mungan, I. (2004). [http://books.google.be/books?hl=nl&lr=&id=6j5nuvAd44QC&oi=fnd&pg=PA383&dq=Sinan+earthquake+%22Hagia+Sophia%22&ots=HFASNZ8r-P&sig=zS-hO7E6RtwfhN55LGn6ulpRIE0#PPA383,M1. Hagia Sophia and Mimar Sinan]. Mungan & Wittek (eds); Taylor & Francis Group, London. pp. 383–384. ISBN 90-5809-642-4.</ref> 

Noen steder kom det over de tildekte mosaikkene i stedet dekorative mønster. Hagia Sofia var Istanbuls viktigste moské i nærmere 500 år. Den var en viktig modell for mange andre osmanske moskéer i byen, som [[Şehzademoskéen|Sehzade-]], [[Süleymaniyemoskéen|Süleymaniye-]], [[Rüstem Pasja-moskéen|Rüstem Pasja-moskéene]] og [[Sultan Ahmed-moskeen|Den blå moské]].{{Tr}}

Da Hagia Sofia ble omgjort til moske bygde man fire [[minaret]]er ved de fire hjørnene på bygningen. En av minaretene er bygd i [[tegl]], de andre tre i stein. Fra balkongene av minaretene kalte bønneutroperen ([[muezzin]]en) til bønn.

== Museum ==
Byggverket ble i 1934 sekularisert og gjort om til et museum. Etter omdannelsen til museum ble de overlevende billedmosaikkene konservert og med enkelte unntagelser avdekket av en gruppe amerikanske konservatorer.{{Tr}} Dette arbeidet fant sted gjennom den siste halvdel av 1930-årene.

== Moské igjen ==
I juli 2020 vedtok den tyrkiske regjering at bygget skulle tas i bruk igjen som moské. Dette ble gjennomført fra og med [[fredagsbønn]]en 24. juli 2020. Det skjedde under [[covid-19-pandemien|covid-tilpassede]] omstendigheter med antallsbegrensning på rundt 500 troende inne i ''Ayasofya'', men med et meget stort antall tilskuere utenfor, som kunne følge med på storskjermer. De minst tusen år gamle mosaikkene med personfremstillinger var tildekket med gardiner, på en slik måte at de kan sees ved å trekke gardinene til side når det så ønskes utenom gudstjenestene. Gulvene, der det også er avbildninger, er dekket med tepper, slik det er vanlig i moskeer.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Mainstone, R. J. ''Hagia Sophia, Architecture, Structure and Liturgy of Justinians's great Church'', New York 1988
* Mango, C. ''The Mosaics of St. Sophia at Istanbul'', Washington D.C. 1962
* Teteriatnikov, Natalia B. [http://www.doaks.org/TEMHP.html ''Mosiacs of Hagia Sophia, Istanbul''] Washington D.C. 1998 ISBN 0-88402-264-1

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20041105015509/http://www.greatbuildings.com/buildings/Hagia_Sophia.html www.greatbuildings.com/buildings/Hagia_Sophia.html]
* [http://www.princeton.edu/~asce/const_95/ayasofya.html www.princeton.edu/~asce/const_95/ayasofya.html]
* [http://www.focusmm.com/civilization/hagia/welcome.htm www.focusmm.com/civilization/hagia/welcome.htm] {{Wayback|url=http://www.focusmm.com/civilization/hagia/welcome.htm |date=20051119100055 }}


{{Portal|kunst|arkitektur}}
{{Verdens sju nye underverk}}
{{Moskéer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Moskeer i Tyrkia]]
[[Kategori:Kirker i Tyrkia]]
[[Kategori:Museer i Tyrkia]]
[[Kategori:Byggverk i Istanbul]]
[[Kategori:Kunsthistorie]]
[[Kategori:Bysantinsk arkitektur]]
[[Kategori:Verdens sju nye underverk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Konstantinopel]]