Redigerer Hades

{{andre betydninger}}
{{Infoboks gud
|navn= Hades
|bilde= Hades-et-Cerberus-III.jpg
|bildetekst= Hades med [[Kerberos]]<br />(Heraklion arkeologiske museum på [[Kreta]])
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= ᾍδης, ''Haidês'', «den usette»
|foreldre= [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]
|søsken= [[Poseidon]], [[Demeter]], [[Hestia]], [[Hera]], [[Zevs]], [[Kheiron]]
|make= [[Persefone]]
|barn= Makaria, [[Melinoe]], Zagrevs?
|aspekt= Død, fruktbarhet
|bosted= [[Dødsrike]], «Hades»
|symboler= [[Kerberos]], drikkehorn, septer, [[Vanlig sypress|sypress]], [[narsiss]], nøkkel
|tekster= [[Hesiod]]<br />[[Homer]]<br />[[Ovid]]<br />[[Diodorus Siculus]]
|andremytologier= Dis Pater, [[Orcus]] ([[romersk mytologi]])
}}
'''Hades''' ([[gresk]] ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), ''Hadēs'', opprinnelig Ἅιδης, ''Haidēs'' eller Άΐδης, ''Aidēs'' (dorisk Ἀΐδας ''Aidas''), i betydning «den usynlige», «den usette»<ref>Mike Dixon-Kennedy, ved å følge Karl Kerenyi, ''The Gods of the Greeks'' (1951, s. 230), i ''Encyclopedia of Greco-Roman Mythology'', 1998, s. 143: «hans navn betyr «den usette», en direkte kontrast til hans bror Zevs som opprinnelig ble ansett «å representere dagens lyshet»; Vyacheslav V. Ivanov: «Old Novgorodian Nevide, Russian nevidal: Greek ἀίδηλος», siterer Robert S.P. Beekes: «Hades and Elysion» i: J. Jasanoff, et al., red.: ''Mír Curad: Studies in Honor of Calvert Watkins'', 1998. Beekes viser at Thiemes' utledning fra ''*som wid-'' er semantisk uholdbar. Analogt betyr det hebraiske ordet for de dødes bosted, ''Sheol'', også bokstavelig «usett». [http://classics.mit.edu/Plato/cratylus.html Platons ''Kratylos''] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plato/cratylus.html |date=20150325050942 }} fantaserer i stor grad om dets [[etymologi]] med karakteren [[Sokrates]] som hevder at gudens navn ikke er fra ''aiedes'' («usynlig») som tradisjonelt er antatt, men heller fra «hans kunnskap (''eidenai'') om alle edle ting».</ref> var [[antikken]]s greske gud over [[dødsrike]]t. [[Genitiv]] ᾍδου, ''aidou'', var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades[' hus]». Etter hvert kom [[Nominativ|nevneformen]] til å betegne de dødes bosted. I [[gresk mytologi]] er Hades den eldste sønnen til [[Kronos]] og [[Rhea (mytologi)|Rhea]]. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og [[Poseidon]]) [[Titan (gud)|titanene]] og krevde herredømme over hele [[kosmos]] og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte [[Gaia]], var tilgjengelig for dem alle tre.

Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som [[Romerriket|romerne]] [[latin]]iserte til [[Pluto (gud)|Pluto]].<ref>Theoi Project: [http://www.theoi.com/Khthonios/Haides.html «Haides»]</ref> Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne [[ktoniske guder]], [[Jupiter|Dis Pater]] og [[Orcus]]. Den tilsvarende [[Etruskisk mytologi|etruskiske guden]] het [[Aita]], og de døde ble overført til ''hinthial'' (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην ''(H)aidos kuneēn'', bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet [[hund]] ved navn [[Kerberos]] som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i [[Kristendom|kristen]] teologi (og i det greske ''[[Det nye testamente|Nytestamente]]'') er en parallell til det [[hebraisk]]e ''Sheol'' (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av [[helvete]] er mer beslektet med den greske oppfatning av ''[[Tartaros]]'', en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I [[norrøn mytologi]] regjerte [[Hel (underverdenens herskerinne)|Hel]] underverdenen.
[[Fil:Hades.png|thumb|left|upright|Hades og [[Kerberos]], fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.]]
== Guden av dødsriket ==
I [[gresk mytologi]] var Hades gud for underverdenen, sønn av titanene Kronos og Rhea. Han hadde tre søstre, [[Demeter]], [[Hestia]], og [[Hera]], foruten også to brødre, [[Zevs]], den yngste av de tre, og [[Poseidon]], som kollektivt utgjorde de seks opprinnelige [[De tolv olympiske guder|olympiske gudene]]. Da de ble voksne, klarte Zevs å tvinge faren til å gulpe opp sine søsken som han hadde svelget. Etter at de seks yngre gudene ble løslatt, allierte de seg for sammen å utfordre de eldre gudene om makten over kosmos, det skjedde i ''Titanomakien'', den hellige, mytiske krigen mellom [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] og [[Titaner|titanene]].

Poseidon og Hades fikk våpen fra de tre [[kyklop]]er for å hjelpe dem i krigen: Zevs fikk tordenstrålen, Hades usynlighetshjelmen, Poseidon treforken. Hos [[Homer]] har ikke Hades noen hjelm av ulveskinn som sin etruskiske parallell, Aita. Det greske ordet for «hjelm» var ''kune'', trolig opprinnelig «hundehår» eller «hundeskinn» (av ''kunos'' = hund). Hades' hjelm var kjent som ''Aidos kune'' som gjorde sin bærer usynlig (''aidou''), hvorav navnet Aides, dvs. Hades. Ikke engang de andre gudene kunne se den som hadde på seg hjelmen. Ifølge ''[[Iliaden]]''s femte bok lånte [[Athene]] hjelmen i [[trojanerkrigen]] så ikke [[Ares]] skulle oppdage henne. [[Hesiod]] mener at [[Hermes]] lånte den og lot [[Persevs]] bruke den, så han var usynlig under kampen mot gorgonene. <ref>[https://ancientworlds.net/aw/Article/777000 «Aita, the Etruscan Hades», ''Hellenic worlds]</ref> 

Natten før det første slaget mot titanene tok Hades på seg usynlighetshjelmen, og usynlig gikk han over til titanenes leir og ødela deres våpen. Krigen varte i ti år og endte med de yngre gudenes seier. Ifølge et berømt avsnitt i ''[[Iliaden]]''<ref>Homer: ''Iliaden'', femtende sang, 187–193</ref> hadde Hades og hans to brødre, Poseidon og Zevs, etter denne seieren trukket lodd om fordelingen av landområder.<ref>Burkert, Walter (1992): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 90ff sammenligner denne referansen med [[Mesopotamia|mesopotamiske]] [[Atrahasis|Atra-Hasis]]: «den grunnleggende strukturen i begge tekster er forbausende lik.» Loddtrekning var ikke et uvanlig innslag i fortellinger; [[Hesiod]] i ''[[Theogonien]]'', 883, skriver at Zevs detroniserte sin far og selv ble erklært som konge, eller overgud, av de andre gudene. «Det er knapt noe annet avsnitt hos Homer som kommer i nærheten av å være en oversettelse av et akkadisk epos,» konkluderer Burkert (s. 91).</ref> Zevs fikk himmelen, Poseidon havet og Hades underverdenen,<ref>Poseidon sier: «For da vi trakk lodd, mottok jeg det grå hav som min bolig, Hades trakk det dystre mørket, Zevs, imidlertid, trakk den vidstrakte himmelen av skinn og skyer; jorden er felles for alle, og utstrakte Olympos.» ''[[Iliaden]]'' 15.187</ref> det usynlige riket dit de døde drar, foruten at han var herre over alt underjordisk.

Hades fikk til sist sin dronning i [[Persefone]] ved lureri, en fortelling som knytter de gamle [[De eleusinske mysterier|eleusinske mysterier]] med det olympisk gudeverden i en opphavsmyte for dødsriket. [[Helios]] fortalte den sørgende [[Demeter]] at Hades ikke var verdig som ektefelle for Persefone. Ifølge en [[homer]]sk hymne til Demeter: «''Aidoneos, herskeren over mange, er ingen upassende ektemann blant de udødelige guder for ditt barn, være din egen bror og født i den samme slekt; også, for ære, han har den tredje del av hva han mottok da delingen ble gjort i førstningen, og er utpekt herre av de blant som han oppholder seg ved''.»

Til tross for den moderne oppfatning av døden som et onde, fremstår mytologiens Hades som ganske uegennyttig, ofte passiv heller enn ond. Hans rolle var ofte å opprettholde en balanse. Han nektet strengt sine undersåtter å forlate sitt rike og ble svært sint om noen forsøkte å dra derfra, eller forsøkte å stjele [[sjel]]er fra underverdenen. Hans vrede var like fryktelig på dem som forsøkte å snyte døden eller på andre vis trasse ham, slik [[Sisyfos]] og [[Peirithos]] til sin sorg fant ut. Ved siden av [[Herakles]] var det bare helter som klarte å stige ned i underverdenen og komme levende fra det: [[Odyssevs]], [[Aineias]] (fulgt av [[sibylle]]n), [[Orfeus]], [[Thesevs]] med Peirithos, og i en senere romanse, [[Cupid og Psyche|Psyche]]. Ingen av dem var tilfreds med hva de ble vitne til i de dødes rike.

== Gud over dødsriket ==
[[Fil:Hades.png|thumb|left|upright|Hades og [[Kerberos]], fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888]]
I gresk mytologi var Hades («den usynlige») gud for underverdenen, sønn av titanene Kronos og Rhea. Han hadde tre søstre, [[Demeter]], [[Hestia]], og [[Hera]], foruten også to brødre, [[Zevs]], den yngste av de tre, og [[Poseidon]], som kollektivt utgjorde de seks opprinnelige [[De tolv olympiske guder|olympiske gudene]]. Da de ble voksne, klarte Zevs å tvinge sin far til å gulpe opp sine andre barn som han hadde svelget. Etter at de seks yngre gudene ble løslatt, allierte de seg og utfordret de eldre gudene om makten over kosmos, det skjedde i ''Titanomakien'', den hellige, mytiske krigen mellom [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]] og [[Titaner|titanene]].

== Hades ==
[[Fil:RomanCerberus.JPG|thumb|Detalj av en romersk statue av Hades som viser hans trehodete hund Kerberos.]]
Hades, guden for de døde, var fryktinngytende figur for de som fortsatt levde. Det var ingen hast å møte ham, de var forbeholden å sverge eder i hans navn, og vendte bort sine ansikter når de ofret til ham. Ettersom det for mange bare det å si ordet «Hades» var skremmende i seg selv, ble det benyttet [[eufemisme]]r isteden. Ettersom mange kostbare mineraler kom fra jorden, det vil si fra «underverden» styrt av Hades, ble han betraktet som den som kontrollerte disse også, og ble referert til som ''Plouton'', Πλούτων, «den rike», derav det romerske ordet Pluto. Den greske dramatikeren [[Sofokles]] forklarte referansen til «den rike» med disse ordene: «det dystre Hades beriker seg selv med vår stønn og tårer». I tillegg ble han kalt for ''Klymenos'' («beryktet»), ''Polydegmon'' («den som mottar de mange»), og kanskje også ''Eubouleos'' («godt råd» eller «velmenende»),<ref>Navnet ''Eubouleos'' er mer ofte sett som et tilnavn for Dionysos eller Zevs.</ref>

Selv om Hades var en olympisk gud, tilbrakte han det meste av sin tid i sitt mørke rike. I kamp var han overveldende, som i ''Titanomachien'', krigen mellom olymperne mot titanerne, som etablerte Zevs som øverste gud.

Fryktet og avskydd legemliggjorde Hades den ubarmhjertig døden som endemål: «Hvorfor avskyr vi Hades mer enn noen annen gud, om ikke fordi han er så ubøyelig og stiv?» Det retoriske spørsmålet er stilt av [[Agamemnon]] i ''Iliaden''.<ref>''Iliaden'', ix</ref> Hades er imidlertid ikke en ond gud, for selv om han var streng og nådeløs, var han først og fremst rettferdig. Han styrte underverden og var derfor assosiert med død og fryktet av menneskene, men var ikke døden i seg selv — dødens legemliggjørelse var [[Thanatos]].

Når grekerne formidlet Hades, slo de sine håndflater mot bakken for å sikre seg at han ville høre dem.<ref>Graves, Robert (1960): ''The Greek Myths'', §31.e: «Hades viste aldri hva som skjedde i verden over, eller i Olympos, unntatt fra de fragmentariske informasjonene som kom til ham når de dødelige slo sine hender mot jorden og påkalte ham med eder og forbannelser.»</ref> Svarte dyr, som svarte sauer, ble ofret til ham. Motviljen mot menneskeofring som mytene uttrykker, kan være et uuttalt minne fra en fjern fortid. Blodet fra alle underjordiske ofringer omfattet de som forsonet Hades ved å legges i en grop eller sprekk i bakken. Person som ofret, måtte snu bort sitt ansikt.<ref>Kerenyi (1951): ''Gods of the Greeks'', s. 231.</ref>

En antikk kilde sier at Hades eide usynlighetshjelmen. Hans vogn, trukket av fire svarte hester, var også et fryktinngytende, imponerende syn. Hans andre attributter var plantene [[narsiss]] og [[Sypressfamilien|sypress]], nøkkelen til Hades og [[Kerberos]]. Han trone var av [[ibenholt]].

Filosofen [[Heraklit]], som forente motsetninger, erklærte at Hades og [[Dionysos]], selv essensen av det uforgjengelige ''zoë'' (fra gresk ζωή, i betydningen «liv»), er den samme guden.<ref>Heraklit i møte med festivalen ''Fallophoria'' hvor [[Fallos|''falli'']] ble ført fram i parade, bemerket i et bevart fragment: «Om de ikke beordrer prosesjonen i ære for guden og adresserer fallossangen til ham, ville det være den mest skamfulle oppførsel. Men Hades er den samme som Dionysos som de farer i villelse for og oppfører seg som bakkantinner». Sitert i Kerenyi, Karl (1976): ''Dionysos : Urbild des unzerstörbaren Lebens''</ref> En annet bevis som den ungarske filologen [[Karl Kerenyi]] forteller er at den sørgende gudinne [[Demeter]] nektet å drikke [[vin]], noe som var en gave fra Dionysos, etter [[Persefone]]s bortførelse. På grunn av denne assosieringen og som antyder at Hades kan faktisk ha vært et «dekknavn» for en underverdens Dionysos.<ref>Kerenyi (1967), s. 40.</ref> Kerenyi foreslår ytterligere at denne dualistiske identiteten kan ha vært kjent for de som i kontakt med mysteriene.<ref>Kerenyi (1976), s. 240</ref> En av epitetene til Dionysos var «Chthonios», som betyr «han i undergrunnen».<ref>Kerenyi, C. (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter''. Princeton University Press. ISBN 0-691-01915-0; Kerenyi 1976); ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life''. Princeton University Press. s. 83</ref>

== Jødisk-kristne Hades ==
I ''[[Septuaginta]]'', den tidlige greske oversettelsen av [[den hebraiske Bibelen]] ([[Det gamle testamente]]) er «Hades» den generelle oversettelsen for ''[[Sheol]]'' eller ''Sjeol'' ([[hebraisk]]: {{Hebraisk|שְׁאוֹל}}, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», som betegnelse på [[dødsrike]]t. Det samme er tilfelle med betegnelsen hos andre [[Jøder|jødiske]] forfattere i [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske verden]] som [[Josefus]], [[Filon]] og andre som skrev på gresk eller ble oversatt til gresk.

I den greske versjonen av et uklart jødisk-kristent verk kjent som ''[[Tredje Baruk]]'' (aldri betraktet som autorisert av noen gruppe), er «Hades» beskrevet som et mørkt, slangelignende monster eller [[drage]] som drikker store mengder av vann fra havet hver dag, og er 200 ''plethra'' (20 000 greske fot, 6&nbsp;km) lang.
Som andre jødiske boklærde på 100-tallet e.Kr. benyttet også [[Tidlig kristendom|tidlige kristne]] det greske ordet «Hades» for å oversette det hebraiske ordet ''Sheol''. Således, i ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 2:27<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/hFw+sUh6F+uHCvRsAvt9N6dvKLP+9/mnt+tj2WmU17n ''Apostlenes gjerninger'' 2:27]; dette kommer ikke til uttrykk i den moderne norske oversettelsen hvor frasen lyder «For du skal ikke la min sjel bli i dødsriket»</ref> ble den hebraiske frasen i salme 16:10 «For du skal ikke la min sjel bli i Hades»<ref>[http://www.biblegateway.com/passage/?search=Psalm+16%3A10&version=ESV Psalm 16:10 (English Standard Version)]</ref> Død og Hades er gjentatte ganger assosiert i ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i [[Det nye testamente]].<ref>Nettbibelen: ''Johannes’ åpenbaring'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuxil4dEnW3Pjmes5NQXdMnFYdo1EPyIjxA8R7XqlxW8RQ== 1:18]; [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuy6fCc5CfbhmnNLYTsM10+QkTURdkgt14vReNTKUje0GvBZYRU46s1+ 20:13–14], «Hades» er naturlig nok oversatt som «dødsriket» i moderne norske utgaver.</ref>

[[Det nye testamente]] brukte det greske ordet «Haders» for å referere til boligen til de døde, et skyggelignende eksistens glemt av de levende (jf. ''[[Apostlenes gjerninger]]'' 2:31; ''[[Johannes’ åpenbaring]]'' 20:13). Kun et avsnitt beskriver «Hades» som et plaget sted, fortellingen om den rike mann og [[Lasarus]] i ''[[Evangeliet etter Lukas|Lukasevangeliet]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=c6r4KKs2UzZMeekVrjfl0KAg+02uYLgffo4IDQvrOCfZglX2u2WI/DT5PiPzgPoe ''Lukasevangeliet'' 16:19-31]</ref> Her framstiller [[Jesus]] en ond mann som lider de brennende kvaler i «Hades», som i moderne norsk oversettelse heter «i dødsriket, hvor han var i pine», og et sted som står i kontrast til «Abrahams fang», og hvor det er umulig å bevege seg fra det ene sted og til det andre. Denne [[lignelse]] kan reflektere et overveiende ''intertestamentalt'' (tiden mellom det gamle og Det nye testamente) [[Jødedom|jødisk]] syn på «hades» eller ''sheol'' som inneholdt adskilte avdelinger for de onde på den ene siden og de rettmessige på den andre.<ref>Evangelical Alliance Commission on Unity and Truth among Evangelicals (2000): ''The Nature of Hell''. Acute, Paternoster (London).</ref> I ''Johannes’ åpenbaring'' 20:13-14<ref>Nettbibelen: ''Johannes’ åpenbaring'' [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=rMD6BD6zDuy6fCc5CfbhmnNLYTsM10+QpP/9eEravHMfgKUyTJwD9arkaTse+Ivn 20:13-14]</ref> er «hades» eller dødsriket i seg selv «kastet i ildsjøen».

På [[latin]] kunne Hades bli oversatt som ''[[Purgatorium]]'', noe som ga ''Purgatory'' ([[skjærsilden]]) på [[engelsk]], etter [[1200-tallet]],<ref>Hahn, Scott & Suprenant, Leon red. (1998 ): Catholic for a Reason, Emmaus Road Publishing, Inc., kapittel ved Curtis Martin, s. 294-295</ref> men ingen moderne engelsk oversettelse, som på norsk, knytter Hades til denne betegnelsen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
;Kart over underverden (gresk mytologi)
* [http://www.thanasis.com/undrmapr.jpg Fargekart]
* [http://virgil.org/maps/images/cumae.gif Antikk kart]
;Guden Hades
* [http://www.gutenberg.org/etext/2847 ''Discourse to the Greeks Concerning Hades''] av [[Josefus|Flavius Josephus]]
* [http://www.theoi.com/Khthonios/Haides.html Theoi Project, Hades] referanser i klassisk litteratur og antikk kunst
* [http://www.maicar.com/GML/Hades.html Hades] i gresk mytologi, lenker

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Steder i gresk mytologi]]
[[Kategori:Dødsguder]]
[[Kategori:Apostlenes gjerninger]]