Redigerer Hadeland Glassverk

{{koord|60|14|18.1|N|10|23|53.5|E|type:landmark_region:NO-34|vis=tittel}}
[[Fil:Hadeland Glassverk Panorama.jpg|600px|miniatyr|høyre|Hadeland Glassverk ligger i [[Jevnaker|Jevnaker kommune]], helt i sørenden av [[Randsfjorden]]. Glassverket ble etablert i [[1762]] og valgt til «Jevnaker kommunes tusenårssted».]]
[[Fil:Pokal OK-03126 HG 1880s.jpg|mini|[[Pokal]] i blåst og slipt glass med gravering, gjort ved HG i [[1880-årene]].<br /><small>('''Størrelse:''' 37,5 x 10 cm.)</small> {{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]}}]]
'''Hadeland Glassverk''' ('''HG''') ble anlagt på grunn avstått fra [[urgård]]en Mo (3053-148/1<ref name="Kartverket"/>) i [[Jevnaker|Jevnaker kommune]] i [[Akershus]] og ligger helt i sørenden av [[Randsfjorden]], mellom kommunesenteret [[Nesbakken (Jevnaker)|Nesbakken]] og det mindre tettstedet [[Toso]]. Glassverk ble etablert av [[Det Norske Compagnie]] i [[1762]], men produksjonen startet først opp i [[1765]] med glassarbeidere fra [[Aas grønne glasshytte]]. Det fantes ikke nok norske glassarbeidere i [[Norge]], så bedriften var avhengig av å hente inn utenlandske gjestearbeidere. De fleste ble i så måte hentet inn fra [[Tyskland]].

Fra 1765 og fram til 1850-årene produserte HG grovere bruksglass i brunt og grønt glass, i motsetning til såkalt «hvittglass», som er navnet på det finere bordglasset som ble produsert ved [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]] og senere [[Hurdal Glassverk|Hurdal]] og [[Gjøvik Glassverk|Gjøvik]] glassverker. I hovedsak var dette [[flaske]]r, [[apotekerglass]] og glass til husholdningsbruk (eksempelvis syltekrukker).<ref name="Berg (1992/6)"/>

I 1776 kjøpte kongen ved ''Overskattdireksjonen'' 139 av 160 parter i de norske glassverkene, som dermed fikk statlig eierskap. ''Den Norske Fabrikkdireksjon'' fikk da oppgaven med å administrere glassverkene. [[Carsten Anker]] kom inn som en sentral person i direksjonen, med ansvaret for driften av glassverkene. Det statlige eierskapet fikk et kort avbrudd fra 1782 da glassverkene ble lagt under det private [[Handels- og kanalkompaniet]]. Dette kompaniet ble imidlertid overtatt av staten etter et par år. Fra da av var staten, først den danske og fra 1814 den norske, eier av glassverkene helt fram til 1824.<ref name="Selseth (2013)"/><ref name="Opstad & Linder (2016)"/>

== 1800-tallet: privateie og nye produkter ==
Det ble gjort en rekke forsøk på å selge glassverkene, men først i 1824 lyktes den norske stat å selge glassverkene til private eiere. Interessentskapet Biri og Hurdalens glassverker kjøpte Biri glassverk og Hurdal glassverk, og i 1841 endte også dette interessentskapet opp med å kjøpe Hadeland Glassverk.<ref name="Selseth (2013)"/> De tre glassverkene var nå samlet under eierskapet til familiene Tanberg og Berg fra [[Nordre Land]].<ref name="Selseth (2013)"/> I 1845 starter HG som den første produksjon av [[kavl]]er i glass, etter en idé av handelsmannen Christopher Faye.<ref name="Riksarkivet"/>

[[Christopher Berg]] (1790-1869) var fra 1835 forvalter for fellesmagasinet til «Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker».<ref name="Amdam (2009)"/> Etter oppkjøpet av Hadeland Glassverk i 1841 ble glassverkene på Biri, Hurdal og Hadeland slått sammen i «Interessentskabet [[Hurdal Glassverk|Hurdal]], [[Biri Glassverk|Biri]] og Hadeland Glasværker» i 1842.<ref name="Selseth (2013)"/> Et [[interessentskap]] tilsvarte i store trekk den senere eierskapsformen [[aksjeselskap]].<ref name="Berg (1992/16)"/> I 1847 ble Christopher Berg en av interessentene i interessentskapet som var blitt etablert fem år tidligere. Fra det tidspunktet av ble Christopher Berg også den egentlige lederen for interessentskapet.

I [[1852]] overdro Christopher Berg sine eierandeler til sønnene [[Harald Berg (1823–1895)|Harald Berg]], [[Ole Chr. Berg]] og [[Nils Berg]]. Ole Chr. Berg ble da Hadeland Glasværks nye bestyrer, mens Harald Berg ble leder for glassverkenes «centraludsalg» i Christiania. Den tredje broren, [[Nils Berg]] (1827–1911), ble bestyrer for glassverket på Biri. Samtidig var det Harald Berg som gikk inn som Interessentskabets øverste leder.<ref name="Amdam (2009)"/> 

Brødrene besluttet at verket på Hadeland skulle satse på fremstilling av «småglass», det vil si drikkeglass, boller, fat, blomsterglass og vaser. Det innebar imidlertid at det på nytt måtte hentes inn arbeidskraft fra utlandet, for etter at Gjøvik Glassverk hadde lagt ned driften i 1844, fantes det ikke lenger kompetente folk som forstod seg på småglass-produksjon her i landet. Omstillingen skjedde fra 1855, og de nye gjestearbeiderne kom fra Tyskland, [[Böhmen]] og [[England]], og da de begynte å fremstille glass på Hadeland, var det de modellene de hadde fremstilt i sine hjemland, som ble satt i produksjo. Det samme skjedde for øvrig i resten av Norden, og derfor ser man at danske, svenske og finske glassverk laget glass som var lik glassene fra Hadeland på denne tiden.<ref name="Berg (1992/10)"/> Omleggingen innebar også at Hadeland Glassverk begynte å produsere [[Krystallglass|krystallvarer]] i tillegg til hvittglass.<ref name="Amdam (2009)"/> Samtidig med omleggingen ble også HG leverandør av finere bordglass til Christiania Glasmagasin, som to år senere åpnet et utsalg på Jernbanetorget i Oslo. HGs første priskurant, eller produktkatalog, kom i 1856 og deretter med jevne mellomrom framover.

I 1895 fikk utsalgsstedet i hovedstaden navnet «[[Christiania Glasmagasin]]».

== 1900-tallet: designernes inntog ==
[[Fil:Finn HG 164037.jpg|mini|«Finn», design: [[Ragnvald M. Hansen]], HG [[1912]], produsert som [[glasservise]] fra [[1916]]–[[d.d.]]]]
[[Fil:Sylteglass - NMK.DEP.2018.0062 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|venstre|Sylteglass med logoen «Norge», senere kalt «[[Norgesglass]]», tegnet av Hans Berg ved HG, cirka 1906.]]
Rundt århundreskiftet begynte glassverket å innse at det kunne få et konkurransefortrinn ved å satse på egen design. Det ble det etablert et eget tegnekontor ved Christiania Glasmagasin, der det ble tegnet drikkeglass og lampekupler.<ref name="Jacobsen (1983)"/> Den berømte merkevaren [[Norgesglass]]et ble opprinnelig tegnet ved HG i 1902. Den kjente Norge-logoen kom på glassene rundt [[unionsoppløsningen]] med [[Sverige]].<ref name="Norgesglasset (2022)"/> Verkseier Hans Berg (1848–1936) ved HG regnes som opphavsmann bak glassene,<ref name="Norgesglasset (2022)"/> som til å begynne med trolig ble formblåst ved [[Høvik Verk]]. Fra 1906 ble sylteglassene produsert med teksten «Norge» preget på glasslokket, og fra 1908 også på skrå over korpus. Fra 1908 tok [[Drammen Glassverk]] over produksjonen av Norgesglass, som stoppet opp først etter mer enn 75 millioner glass i 1978.<ref name="Linder (2019)"/> HG relanserte imidlertid glassene på [[2000-tallet]] ([[#2000-tallet: utflagging og turisme|se der]]).

I 1912 satte de i produksjon serien «Marie», som var tegnet av [[Ragnvald M. Hansen]]. Hansen hadde siden 1882 vært ansatt som ekspeditør i sentralutsalget i Christiania. Etter hvert gikk han over til å utforme nye design for arbeidsgiveren.<ref name="Haakenstad (2016)"/> På [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|jubileumsutstillingen i Kristiania]] i 1914 stilte Hadeland Glassverk ut skjærslepet glass som var designet av [[John Botner]], som begynte ved verket i 1912.<ref name="Lie (1997)"/> «Finn» ble tegnet av Hansen alt i 1912, man da kun som en [[pokal]].<ref name="Berg (1990/13)"/> Vinserien ble først satt i produksjon fra 1916, og den viste seg å bli en stor suksess for glassverket. En variant av «Finn» fikk navnet «August», men denne serien ble ikke videre populær. «Marie» og «Finn» var fine glass som var beregnet på festlige anledninger. «Finn» er fortsatt i produksjon, og har vært det kontinuerlig siden lanseringen i 1916.<ref name="Berg (1999/55)"/> Serien har imidlertid også blitt supplert med nye glass.<ref name="Berg (1999/55)"/> Hansen tegnet også hverdagsglass, lampekupler og andre produkter i årene frem til 1927, da han ga seg.<ref name="Haakenstad (2016)"/> I [[1928]] ansatte Hadeland Glassverk [[Sverre Pettersen]] til å utvikle egne modeller for verket, og en lang rekke formgivere har arbeidet for HG siden 1920-årene, enten som fast tilsatte tegnere eller med løsere tilknytning til glassverket.<ref name="Berg (1992/10)"/>

== Eierskap ==
I 1984 kjøpte [[Atle Brynestad]] opp [[Christiania Glasmagasin]] (CG) fra [[Harald Berg (1823–1895)|Harald Bergs]] etterkommerne. Selskapet ble lagt inn under investeringsselskapet CG Holding. I 1986 ble også Hadeland Glassverk en del av Brynestads forretningsvirksomhet, og i 1996 kom [[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (PP) til.<ref name="Amdam (2009)"/> Brynestad har omstrukturert konsernet sitt flere ganger, og CG Holding har etter hvert blitt til den privateide konsernbedriften [[3 Norske]], som ble dannet i 2009.<ref name="HG (2017)"/> Der inngår også søsterselskapene [[Hadeland Lys og Tinnstøperi]] (opprettet i 1991) og [[cruiseskip]]selskapet [[SeaDream Yacht Club]] (opprettet i 2001).<ref name="HG (2017)"/>

== Designere ==
De tidligste designerne for Hadeland Glassverk er anonyme, med ett unntak i 1763. Det er først fra 1882 og framover at vi kjenner navnene på designerne. Blant de som har bidratt i utformingen av HG-produkter, finner vi:
* [[Ib Olufsen Weÿse]] (1763–1763)
* [[Ragnvald M. Hansen]] (1882–1927)
* [[John Botner]] (1912–1941)
* [[Jacob Tostrup Prytz]] (1925–1925)
* [[Sverre Pettersen]] (1928–1949)
* [[Fredrik Matheson]] (1929–1932)
* [[Karin Jacobsen]] (1929–1931)
* [[Julie Thaulow Aubert]]
* [[Ruth Arnestad Lødrup]]
* [[Ståle Kyllingstad (1903–1987)|Ståle Kyllingstad]] (1936–1946)
* [[Inge Forø]] (1938–1941)
* [[Lars Fletre]] (1941–1950)
* [[Jonas Hilde]] (1942–1983), 5000-serien
* [[Thorvald Moseid]] (1946–1952)
* [[Hermann Bongard]] (1947–1955), 1000-serien
* [[Willy Johansson]] (1947–1988), 2000-serien
* [[Johan Wilhelm Johansson]], 3000-serien
* [[Arne Jon Jutrem]] (1950–1962, deltid til 1985), 4000-serien
* [[Benny Motzfeldt]] (1955–1967)
* [[Severin Brørby]] (1956–1984)
* [[Gerd Slang]] (1963–1972)
* [[Inger Magnus]] (1963–1980, deltid til 1988, freelance fa 1989)
* [[Gro Bergslien]] (1964–?)
* [[Jon Gundersen]] (1967–1971)
* [[Edla Freij]] (1976–1988)
* [[Grete Rønning]] (1984–1984)
* [[Maud Gjeruldsen Bugge]] (1989–)
* [[Kari Ulleberg]] (1991–2001)

=== Gjestekunstnere ===
* [[Tias Eckhoff]] ([[1950-tallet]]), 6000-serien
* [[Arne Lindaas]], 6000-serien

== 2000-tallet: utflagging og turisme ==
Hadeland Glassverk begynte på slutten av 1900-tallet å satse mer og mer på turisme, og hadde {{formatnum:447000}} besøkende i 2004. Det var også [[Jevnaker]] kommunes [[tusenårssted]]. Per 2009 ble mesteparten av glasset produsert utenlands, og verket hadde 190 ansatte i Norge. Det var per 2009 også muligheter for gjestende [[Glasshåndverker|glassblåsere]] til å lage sine egne glass. I 2014 relanserer HG Norgesglass i flere størrelser og mange nye fasonger, inkludert som drikkeglass.<ref name="Norgesglasset (2022)"/>

==Bilder==
<gallery mode=packed>
Piece donicowe, Hadeland Glassverk, Norwegia.jpg|Glasshytta
Glassblåser.TIF|Glassblåser
Exhibition of glass, Hadeland, Norway.jpg|Utstillingen i Glassmuseet
Hadeland_Glassverk_Finn.jpg|«Finn» dram, hetvin og hvitvin
Hadeland Glassverke - old buildings.jpg|Bakeriet (hvitmalt) og Glassbutikken (rødmalt)
Hadeland Glassverk.jpg|Porselenshuset
Hadeland glassverk fabrikkutsalget til venstre.jpg|Fabrikkutsalget til venstre{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Amdam (2009)">Amdam, Rolv Petter (2009) «Harald Berg» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. september 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_Berg</ref>

<ref name="Berg (1990/13)">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, J. W. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Hadelands vinglass 1856-1989: «Finn» | forlag = Hadeland Glassverk | url = https://www.nb.no/items/076b8e238b049341a064e9666b77c03b?page=47 | side = 13 }}</ref>

<ref name="Berg (1992/6)">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708010?page=7|tittel=Kortfattet historie om glassproduksjonen i Norge|etternavn=Berg|fornavn=Jens W.|dato=|utgiver=Hadeland glassverk|år=1992|isbn=|utgivelsessted=Jevnaker|sider=6|kapittel=|sitat=}}</ref>

<ref name="Berg (1992/10)">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708010?page=11|tittel=Kortfattet historie om glassproduksjonen i Norge|etternavn=Berg|fornavn=Jens W.|dato=|utgiver=Hadeland glassverk|år=1992|isbn=|utgivelsessted=Jevnaker|sider=10|kapittel=|sitat=}}</ref>

<ref name="Berg (1992/16)">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082708010?page=17|tittel=Kortfattet historie om glassproduksjonen i Norge|etternavn=Berg|fornavn=Jens W.|dato=|utgiver=Hadeland glassverk|år=1992|isbn=|utgivelsessted=Jevnaker|sider=16|kapittel=|sitat=}}</ref>

<ref name="Berg (1999/55)">{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Jens W. | år = 1999 | tittel = Vinglass fra Hadeland: «Finn» | isbn = 8270032220 | forlag = Huitfeldt forl. | url = https://www.nb.no/items/f856f4061e885d25a70356477d7676ad?page=55 | side = 55}}</ref>

<ref name="Haakenstad (2016)">{{Kilde www|url=https://www.hadeland.no/feature/nyheter/hadeland-glassverk/hundre-ar-med-finn-til-bords/f/5-21-107957|tittel=Hundre år med «Finn» til bords|besøksdato=2017-05-27|forfattere=Jørn Haakenstad|dato=14. januar 2016|språk=no|verk=Hadeland|forlag=|}}</ref>

<ref name="HG (2017)">{{Kilde www|url=https://www.hadeland.com/informasjon/om-oss|forfattere=HG [red.]|dato=2021|tittel=Om Hadeland Glassverk |besøksdato=2022-09-08|språk=nb|verk=Hadeland Glassverk}}</ref>

<ref name="Jacobsen (1983)">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071224018|tittel=Høvik glasverk - Høvik verk|etternavn=Jacobsen|fornavn=Jacob|dato=|utgiver=Kulturutvalget|år=1983|isbn=|utgivelsessted=Sandvika|sider=50|kapittel=|sitat=}}</ref>

<ref name="Kartverket">''[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/672369/ Mo, stedsnummer 672369 i Jevnaker (Viken)]''. Kartverket. Besøkt 2022-09-08</ref>

<ref name="Lie (1997)">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062804060|tittel=Hadelandsglass 1850-1900|etternavn=Lie|fornavn=Inger-Marie|dato=|utgiver=Huitfeldt|år=1977|isbn=8270030112|utgivelsessted=Oslo|sider=72|kapittel=Skjærslipningen kommer|sitat=}}</ref>

<ref name="Linder (2019)">Linder, Mats: «Norgesglass» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. september 2022 fra https://snl.no/Norgesglass</ref>

<ref name="Norgesglasset (2022)">Norgesglasset (2022) ''[https://norgesglasset.no/om-norgesglasset/ Det originale Norgesglasset]''. Norgesglasset. Besøkt 2022-09-12</ref>

<ref name="Opstad & Linder (2016)">Opstad, Jan-Lauritz; Linder, Mats: «Hadeland Glassverk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. september 2022 fra https://snl.no/Hadeland_Glassverk</ref>

<ref name="Riksarkivet">Riksarkivet Privatarkiv 580 Christiania Glasmagasin - Brevkopibok 1841-1843 ASTA-link ''RA/PA-0580/B/L0010''</ref>

<ref name="Selseth (2013)">Nils Tore Selseth (2013) [https://www.arkivverket.no/om-oss/samisk-arkiv/publikasjoner/_/attachment/download/ab4be393-0603-4674-a515-6895f1d736bb:02166914ba28325dcb507c12294f195cca002712/Arkivmagasinet_1_2013.pdf Krystall og vindusglass: Christiania Glasmagasin og de gamle norske glassverkene]. [arkiv] magasinet 1/13, s. 32–37</ref>
</references>

==Se også==
* [[Krystallglass]]
* [[Randsfjord glassverk]]
* [[Liste over norske glassverk]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/sok/?query=Hadeland+Glassverk Hadeland Glassverk på Nasjonalmuseet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Næringsliv i Jevnaker]]
[[Kategori:Severdigheter i Akershus]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Norske glassverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1762]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1760-årene|2]]
[[Kategori:1762 i Norge]]