Redigerer Hadeland Bergverksmuseum

{{Infoboks museum}}
'''Hadeland Bergverksmuseum''' i [[Lunner]] i [[Akershus]] er et av museene i [[Randsfjordmuseene|Randsfjordmuseet]]. Her er [[geologi]] og [[bergverk]]shistorie i fokus.

==Historikk==
Hadeland Bergverksmuseum ble fra 1. januar 2010 en del av [[Randsfjordmuseene]], som siden har endret navn til [[Randsfjordmuseet]].
  
Bergverksmuseet holder til i våningshuset på det nedlagte småbruket Bråten, [[Grua]]. I tillegg til [[våningshus]]et er det en driftsbygning og et [[stabbur]] på bruket. Bråten-bruket var sommerbostedet til [[bergingeniør]] Hans Kristian Borchgrevink fra 1907. Borchgrevink var en tid også bergverksdirektør på Grua.

Museet har utstilt ulike [[bergart]]er, [[mineral]]er og [[fossil]]er fra gruvene på Grua og regionen rundt. På museet finnes også utstilt en rekke gjenstander, dokumenter og foto fra gruvedriften på Grua. Museet tilbyr omvisning i de nedlagte sinkgruvene på Nyseter, [[Nysetergruvene]].

En natur- og kultursti på Grua går fra [[Grua stasjon]], forbi ulike [[kulturminne]]r og et [[landskapsvernområde]], og ender opp ved Nysetergruvene. Blant kulturminnene langs natur- og kulturstien ligger en av Norges eldste jerngruver, [[Hadelandsgruben]], kalkgruven og [[kalkovn]]en fra Grua kalkverk og restene av det gamle taubaneanlegget til Nysetergruvene.

Gruvedriften på Grua har etterlatt seg en mengde spor i landskapet. Rundt i Grua-området er det et stort antall gruver, [[skjerp]] og [[berghald]]er etter drift på sink, [[jern]], [[bly]] og [[kobber]]mineraler. Det er også flere gamle [[granitt]]brudd, brudd for svart [[marmor]], [[kalkstein]]sbrudd, kalkovner, samt ruiner av vaskeverk, taubane og ulike bygninger knyttet til gruvedriften. De mange kulturminnene stammer fra ulike driftsperioder fra første halvdel av 1500-tallet til nedleggelsen av sinkgruvene i 1927.

== Jerngruvene ==
Den eldste kjente gruvedriften på Grua skriver seg fra første halvdel av 1500-tallet. En jerngruve, Hadelandsgruben, ligger i [[Østhagan landskapsvernområde]]. Gruva stammer fra kong [[Christian III]]s tid (1536–1559). Det er også fra hans regjeringstid det finnes informasjon om Hadelandsgruben. I 1538 reiste Hans Glasèr rundt i Norge på oppdrag av kong Christian III. Oppdraget var å sikre kongen rettighetene til det som var verdt å utvinne. Hans Glasèr kom snart over Hadelandsgruben på Grua, og den ble lagt under kongen. [[Jernmalm]]en fra Hadelandsgruben ble transportert til [[Hakadals Jernverk]]. Muligens ble jernmalmen fraktet til mer lokale jernverk før Hans Glasèr sikret jerngruva for kongen. Det er funnet jernslagg på [[Roa]] og Grua som antakelig er spor etter eldre jernverk. Den siste informasjonen om drift i jerngruven stammer fra en bergmannsbefaring datert 14. august 1799. I rapporten står det at det jobbes i alle gruver. Få år senere ble gruvene stengt.

== Blygruvene ==
Første gang utvinning av bly på Grua er nevnt er sannsynligvis februar 1631. Da skrev Christoffer Urnes ned en oversikt over nedlagte blygruver på Grua. Dette betyr at det mest sannsynlig var utvinning av bly på Grua før 1631. På Grua er det de senere årene blitt registrert gruver som med sikkerhet er gamle blygruver.

I et dokument fra [[Kongsberg Sølvverk]], datert 26. februar 1632, står det at når det gjelder å fortsette sølvutvinning i blygruvene på Grua så er det opp til ledelsen. Det er imidlertid usikkert om driften i blygruvene fortsatte etter 1632. Det var drift i blygruvene mellom 1734 og 1741. En tredje driftsperiode startet i 1790 og varte til 1805. I den siste perioden ble et blyverk bygd ved [[Myllselva]] like nord for [[Harestua]].

== Sinkgruven på Nyseter ==
I 1886 oppdaget Torstein Raknerud og Ole Wien en større forekomst av [[sinksulfid]]er på Nyseter. Oppdagelsen var begynnelsen på Gruas siste gruvehistorie.

Den viktigste perioden startet I 1904 da det [[Belgia|belgiske]] selskapet [[Lès mines Du Hadeland]] kjøpte rettighetene til gruven på Nyseter. De ansatte bergingeniør Hans Kristian Borchgrevink til å lede arbeidet. Selskapet etablerte også gruver på [[Skjerpemyr]] og [[Mutta]]. Mellom 1905 og 1907 ble det bygd et maskinhus, mannskapsbrakke og [[smie]] både på Skjerpemyr og Mutta. Det ble også bygget taubane som fraktet malmtønnene fra Nyseter til vaskeriet. En annen taubane gikk fra Mutta til vaskeriet. Fra vaskeriet gikk en tredje taubane til Grua jernbanestasjon. Taubanen fra Nyseter ble drevet av en kulldrevet [[dampmaskin]].

Nysetergruven er delt i fire etasjer. Øverst ligger [[dagbrudd]]ene som er forbundet med de underliggende [[stoll]]er ved hjelp av [[sjakt]]er. Andre og tredje stoll er 350 meter lange. Begge stoller inkluderer sideganger. Tredje stoll, også kalt midtre stoll, har to dype vannfylte sjakter. Den første sjakta er 25 meter dyp og den andre er 45 meter dyp. Alle stollene er forbundet med hverandre ved hjelp av sjakter. Sjakter ble laget for å få luftsirkulasjon og til å brukes som fordresjakter for malmheising. Den nederste stollen kalles Tveitmarktunnelen. Stollen er 700 meter lang.

==Gruver på Grua==

*Karlstjern: Karlstjerngruven ligger ved [[Nedre Karlstjern]] og består av en stor og to mindre gruver. Bly, sink og muligens også [[kobberkis]] ble utvunnet der. 
*Lykkens Prøve<ref>{{cite web|url= https://www.mindat.org/loc-14372.html|title=Lykkens Prøve|publisher=Mindat.org}}</ref>: Dette er en liten gruve som ligger ved vannet [[Svea (Lunner)|Svea]]. Gruven var tidligere kjent for tilstedelsesværen av sekundære kobber-, bly- og sinkmineraler: azuritt, malachitt, smithsonitt, cerusitt m.m. Gruven er fredet.
*Muttagruven: Gruven befinner seg på veien inn til [[Svea (Lunner)|Svea]]. Gruven er gjerdet inn og er en fredet blygruve.
*Muttatjern: Gruven befinner seg på veien inn til Svea. Denne gamle blygruven er fredet. Et stykke bortenfor gruva fines et lite brudd. Malmåren i bruddet er den same som den i gruva. 
*Nyseter: Nysetergruven er en sinkgruve. Det ble drevet dagbrudd og underjordsdrift i gruven. I tillegg er det flere mindre brudd i området. Sinkmineralet i gruven er [[sinkblende]]. 
*Typografhjemmet: Gruven er en liten sinkgruve som er lokalisert nordøst for Grua. 
*Østhagan:  I et innegjerdet område, som måler 0,3 x 2,0 kilometer, ligger to kalksteinsovner med tilhørende kalksteinsbrudd fra 1900 tallet. Det er også en gammel jerngruve fra 1500-tallet. Østhagan er fredet.
*Granittbrudd langs jernbanen: På flere steder langs jernbanen mellom [[Bjørgeseter]] og Grua har det blitt drevet ut rød granitt. De mange små granittbruddene ble benyttet av jernbaneverket. Blokker fra bruddene ble brukt til byggingen av forsterkninger for jernbanelinjene. Videre har granitt fra bruddene blitt brukt til fundamenter til kalksteinsovner og i grunnmurene til boliger.
*Marmorbrudd: To marmorbrudd er registrert nær Grua. Et brudd ligger vest for [[Mylla]] og et annet mellom Nedre og [[Øvre Karlstjern]]. 
*Kalksteinsbrudd<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/loc-409669.html|title=Oppen Limestone Quarry|publisher=Mindat.org}}</ref>: Et kalksteinsbrudd, som fremdeles er i bruk, kan sees ved veien mellom Svea og [[Kalvsjø]]. Kalksteinen fra bruddet benyttes til [[sement]] og [[kalking]] i vassdrag.

I perioden fra 1880 til 1930 ble det registrert omtrent 140 skjerp i Gruaområdet. De mange små skjerpene ble laget for å søke etter drivverdige forekomster. Disse kan sees i landskapet omkring på Grua.

== Skarn ==
Mineralene som tidligere ble drevet ut på Nyseter, Skjerpemyr, Kalkovnen, Østhagan og Karlstjern forekommer i [[skarn]]soner.

Skarn er dannet i kontaktsoner mellom bergart[[smelte]]r og [[karbonat]]bergarter. Mer nøyaktig kan vi si at skarn blir dannet ved at varme gasser og væsker tilhørende bergartsmelter (granitt) trenger inn i karbonatbergarter (kalkstein) og dermed omdanner dem. Skarn er opprinnelig en [[tysk]] betegnelse for bergarter som ikke hadde noen betydning for bergverksdriften. I dag brukes gjerne uttrykket om kalkbergarter som er omdannet ved [[kontaktmetamorfose]] til kalk[[silikat]]bergarter.

I tillegg til malmmineralene, finnes det som regel silikatmineraler som granat, vesuvianitt, skapolitt, epidot, pyroksen/amfibol m.m. i skarnsoner. Skjerpemyr har blitt kjent blant mineralsamlere for de store mengder andradittkrystaller (=granat) samt andre mineraler som ble funnet her.<ref>{{cite web|url=https://www.mindat.org/loc-14377.html|title=Skjerpemyr Mine|publisher=Mindat.org}}</ref>

I tillegg til den rent temperaturavhengige omvandlingen, kan andre ting virke inn. [[Magma]] som avkjøles kan inneholde vann. Vannet har oppløst slikt som for eksempel [[svovel]], jern, sink, bly og kobber. Vannet med de oppløste elementene trenger gjerne inn i sidebergartene og feller der ut malmmineraler som sinkblende, svovelkis, [[blyglans]], kobberkis, [[magnetitt]] og [[hematitt]]. Malmmineralene finnes gjerne i en parallell sone langs kontakten mellom magmaen og kalkbergarten, eventuelt som uregelmessige soner langs sprekker i kalkbergarten. Denne typen mineralisering kalles [[hydrotermal]], og den forekommer gjerne i tilknytning til skarnmineraliseringer, men kan også forekomme separat.
 
Sidebergarter kan kjemisk styre mineraliseringen av mineralene oppløst i vannet. Ofte er vannløsningene sure. Når de [[syre|sure løsningene]] kommer i kontakt med kalksteinen, løses denne opp. Den kjemiske reaksjonen medfører at løsningen da blir mindre sur. Løseligheten til de forskjellige elementene er ofte avhengig av [[pH]]-graden, og dersom den endrer seg, kan elementene [[utfelling|felles ut]] som mineraler i hulrom som er igjen etter den oppløste [[kalsitt]]en.

Bergarter som [[hornfels]] er relativt upåvirket av denne typen sure [[løsning (kjemi)|løsning]]er, mens marmor og karbonatdominerte bergarter kan bli kraftig omvandlet. Sidebergarter kan også inneholde vann, som under oppvarming løser opp elementer fra sine nærmeste omgivelser, og av og til blande seg med vannet fra magmaen. Selv blandingen kan medføre felling av mineraler. Dette vannet kan også trenge inn i den nå størknede bergarten, og forårsake mineraliseringer i denne.

Alder på mineraliseringene i Gruaområdet er bestemt til ca. 260 millioner år (Pb/Pb) for Skjerpemyr, ca. 250 millioner år (Pb/Pb) for Grua, og ca. 240 millioner år (Pb/Pb) for Mutta. En senere periode med mineraliseringer i Gruaområdet er ca. 230 millioner år (K/Ar).

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Randsfjordmuseet]]
*[[Grua]]
*[[Jernverk]]
*[[Bergverksdrift]]
*[[Oslofeltet]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.randsfjordmuseet.no Randsfjordmuseet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Bergverksmuseer i Norge]]
[[Kategori:Museer i Akershus]]
[[Kategori:Byggverk i Lunner]]
[[Kategori:Kultur i Lunner]]
[[Kategori:Næringsliv i Lunner]]
[[Kategori:Lunners historie]]