Redigerer Hadafylke

[[Fil:Kart over Oplandene.png|thumb|Kart over Opplandene i middelalderen, tegnet av [[Ivar Refsdal]], med Hadafylke (Hadaland og Hringariki) omtrent i midten.]]

'''Hadafylke''' ([[norrønt]] ''Haðafylkí'') skal ifølge [[Snorre]] ha vært et betydelig småkongedømme eller [[fylke]] på [[Oplandene]], lenge før [[Harald Hårfagre]] samlet [[Norge]] til ett rike. I såfall kan det ha oppstått i [[merovingertiden]], men neppe som tingområde. Flere har også reist tvil omkring [[fylke]]t egentlig eksisterte. Det finnes nemlig ingen referanser til et slikt fylkesting før på [[1270-tallet]], da landskapslovene (også kjent som [[Landsloven]]) ble omarbeidet av [[Magnus Lagabøte]].

I tidligere tider bruke man gjerne tredelingsprisippet. Hadafylke ble således regnet som en ''tridjung'', altså en tredjepart, av Oplandene. De to andre tredjepartene var [[Heinafylke]] ([[Hedemarken]]) og [[Raumafylke]] ([[Romerike]]). Disse og bilandskapene [[Gudbrandsdal]] og [[Østerdalen|Østerdal]] ble underlagt [[Eidsivatinget]] da dette oppsto, med tingsted på [[Eidsvoll]]. Eidsivatingslagen fikk imidlertid ikke like stor betydning som [[Gulatinget|Gulatingslagen]] ([[Vestlandet]]) og [[Frostatinget|Frostatingslagen]] ([[Trøndelag]]). De fleste historikere ser imidlertid ut til å være enige om at det på Oplandene har eksistert en fylkeslignende inndeling, men kanskje har [[bygdeting]]ene vært mer betydningsfulle der enn andre steder.

Hadafylke besto også av tridjunger; [[Ringerike (landskap)|Ringerike]], [[Hadeland]] og [[Toten]], som ikke nødvendigvis hadde samme [[geografi]]ske utbredelse som i dag. Ringerike omfattet, [[Hole]], [[Krødsherad]], [[Modum]], [[Ringerike]], [[Hole]]. Hadeland inkluderte trolig store deler av [[Land i Oppland|Land]] i tredelingstiden. Etter hvert ble imidlertid tredelingen omgjort til firedeling. Da kan Land ha blitt en egen fjerdepart, men det er ingen kirkebygg i dette området som tilsier en slik utvikling. Mot slutten av [[senmiddelalderen]] fikk imidlertid de lokale bygdetingene stadig mer betydning, samtidig som fylkestingene ble mindre viktige. Etter [[reformasjonen]] i [[1536]] ble det også mange endringer i maktbalansen, ikke minst fordi kronen da ble nærmest eneveldig, samtidig som kirkens makt ble nærmest pulverisert.

Det grunn til å tro at [[Granavollen]] på Hadeland var det viktigste [[Ting (forsamling)|ting]]stedet i Hadafylke, selv om nok både Ringerike og Toten hadde sine egne tingsteder. På Granavollen ligger også den store [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] (kjent som en av de to [[Søsterkirkene på Gran]]). Den var sannsynligvis den mektigste av [[tridjungkirke]]ne (hovedkirkene) i fylket. De to andre var nok [[Hoff kirke]] på Toten og [[Norderhov kirke]] på Ringerike. Senere ser man også at disse tre landskapsområdene alle inngår i [[Hadeland prosti]], som på [[1500-tallet]] er brutt opp i mindre enheter. Da som [[Biri]], [[Gran kommune|Gran]], [[Hole]], [[Jevnaker]], Land, [[Norderhov]], Toten og [[Vardal]]. Denne situasjonen varte til i 1736, da Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti ble dannet.

==Sysselinndeling==
Hadafylke bestod av fire [[syssel|sysler]]:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1849 | tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen | forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 | side = 148}}</ref>
* Nyrðri hlutr:
** [[Toten|Þótn sýsla]]
** [[Land (Oppland)|Land sýsla]]
* Syðri hlutr:
** [[Hadeland|Haðaland sýsla]]
** [[Ringerike|Hringaríki sýsla]]:

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]
[[Kategori:Holes historie]]
[[Kategori:Ringerikes historie]]
[[Kategori:Hadeland]]
[[Kategori:Søndre Lands historie]]
[[Kategori:Nordre Lands historie]]
[[Kategori:Vestre Totens historie]]
[[Kategori:Østre Totens historie]]