Redigerer Habsburgmonarkiet

[[Fil:Wappen Kaisertum Österreich 1815 (Klein).png|miniatyr|[[Våpenskjold]]et til Habsburgmonarkiet, den [[Østerrike|østerrikske]] grenen av [[Huset Habsburg]] og [[Habsburg-Lothringen]] 1278–1918, med karakteristisk [[dobbeltørn]]. Dette var [[Keiserriket Østerrike]]s lille [[Østerrikes riksvåpen|riksvåpen]] 1806–1915.]]
'''Habsburgmonarkiet''' var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den [[Østerrike|østerrikske]] grenen av [[Huset Habsburg]] (1278-1780) og det etterfølgende huset [[Habsburg-Lothringen]] (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918. Hovedstaden var stort sett [[Wien]], bortsett fra perioden fra 1583 til 1611,<ref name=HHus/> da hovedstaden var i [[Praha|Prag]].

[[Monarki]]et fra 1804 til 1867 blir vanligvis kalt [[Keiserdømmet Østerrike]], og fra 1867 til 1918 [[Østerrike-Ungarn]]. I visse sammenhenger kan «Habsburgriket» vise til hele Habsburgfamiliens område som en gang ble styrt av [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]] av [[Det tysk-romerske rike]], eller til [[Det spanske imperiet]] styrt av [[Spansk Habsburg|den spanske grenen]] av familien.

Habsburg-familien stammet fra [[Habsburg (slott)|Habsburg]] i dagens [[Sveits]] og kom etter 1278 til makten i [[Østerrike]]. Habsburgfamilien ble etter hvert en mektig slekt i Europa gjennom giftemål og [[den første kongressen i Wien]] (Tysk: ''Der Wiener Fürstentag'', i 1515) med keiser [[Maximilian I av Det tysk-romerske rike|Maximilian I]]. [[Ludvig II av Ungarn|Ludvig II]], konge av [[Böhmen]], [[Ungarn]] og [[Kroatia]], var adoptert av Maximilian, og da han døde i 1526 ble [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike|erkehertug Ferdinand av Østerrike]] den neste kongen i disse områdene.<ref name="HHus">"Czech Republic - Historic Centre of Prague (1992)"  Heindorffhus, August 2007, [https://archive.today/20070320190321/http://worldheritage.heindorffhus.dk/frame-CzechRepPrague.htm HeindorffHus-Czech].</ref> Ferdinand var den yngre broren til keiser [[Karl V av Det tysk-romerske rike|Karl V]]. Fra denne tiden vokste monarkiet og på det største dekket det halve [[Europa]].

== Terminologi ==
[[Fil:Austria-hungary.png|miniatyr|Kart over [[Østerrike-Ungarn]] om lag 1900]]
Navnene på området som (med noen unntak) til slutt ble [[Østerrike-Ungarn]]:
*'''Habsburgmonarkiet''', '''Det østerrikske monarkiet''' eller '''Habsburg-riket'''<ref name=":1">Hobson 2015, s. 82</ref> (1526–1867): Dette var uoffisielle navn, men ble mye brukt selv på den tiden. Enheten hadde ikke noe offisielt navn. Habsburgmonarkiet blir noen ganger også teknisk sett brukt om perioden 1276–1918 da Habsburgfamilien styrte monarkiet ([[erkehertugdømme]]t) som lå i dagens Østerrike, og «Det østerrikske monarkiet» kan vise til monarkiet som lå i dagens Østerrike 1156–1867. 
*'''[[Keiserdømmet Østerrike]]''' ([[tysk]] ''Kaisertum Österreich'') (1804–1867): Dette ble det offisielle navnet. 
*'''[[Østerrike-Ungarn]]''' (1867–1918): Dette var det offisielle navnet. Uoffisielle navn som ble brukt en del var '''Donaumonarkiet''' ([[tysk]] ''Donaumonarchie'') eller ''Doppel-Monarchie'' («Dobbelmonarkiet») som viser til at to stater ble styrt av en monark. 
*'''[[Kronlandene]]''' (tysk ''Kronländer'') (1849–1918): Dette var navnet på alle de individuelle delene av Keiserdømet Østerrike (etter 1849) og så Østerrike-Ungarn. Kongedømmet Ungarn (eller mer nøyaktig ''Landområdene til den ungarske kronen'') ble ikke regnet som et «kronland» etter at Østerrike-Ungarn ble opprettet i 1867, så «kronlandene» var identisk med de som ble kalt '''Kongedømmene og landene representert i riksrrådet''' (tysk ''Die im Reichsrate vertretenen Königreiche und Länder'').

Den ungarske delen av riket ble kalt «Landene til den hellige Stefankronen» (tysk ''Länder der Heiligen Stephans Krone''). Det bøhmiske (tsjekkiske) landområdet ble kalt «Landene til Wenzel-kronen» (tysk ''Länder der Wenzels-Krone'').

Navn på noen av de mindre områdene: 
*'''De østerrikske landene''' (tysk ''Österreichische Länder'') eller «Erkehertugdømmene i Østerrike» (tysk ''Erzherzogtümer von Österreich'') – Land ovenfor og nedenfor [[Enns (elv)|Enns]] (tysk ''ober und unter der Eins'') (996–1918): Dette er det historiske navnet på deler av Erkehertugdømmet Østerrike som ble dagens Østerrike (tysk ''Republik Österreich'') den 12. november 1918 (etter keiser Karl I abdiserte fra tronen). Det moderne Østerrike er en halvveis føderal republikk med ni delstater (''Bundesländer'') som er: [[Niederösterreich]], [[Oberösterreich]], [[Tirol]], [[Steiermark]], [[Salzburg]], [[Kärnten]], [[Vorarlberg]], [[Burgenland]] og hovedstaden [[Wien]], som er en egen delstat. [[Burgenland]] kom til Østerrike fra Ungarn i 1921 etter en folkeavstemning. [[Salzburg]] ble østerriksk i 1816 etter [[Napoleonskrigene]]. Før den tid var det et eget [[kurfyrste]]dømme. Wien ble hovedstad i Østerrike 1. januar 1922, etter å ha vært hovedstad i Keiserdømmet Østerrike og residens for Habsburg-monarkene i flere hundreår. Ober- og Niederösterreich (Øvre og Nedre Østerrike) ble historisk delt inn i «Østerrike ovenfor Enns» og «Østerrike nedenfor Enns». Enns er i dag grensen mellom de to delstatene. 
*'''Arvelandene''' (tysk ''Erblande'' eller ''Erbländer''; som oftest ''Österreichische Erblande''), '''De tyske arvelandene''' (i Det østerrikske monarkiet) eller '''De østerrikske arvelandene''' ([[middelalderen]] – 1849/1918): Dette blir ofte regnet som det «opprinnelige» østerrikske området til Habsburg-familien, det vil i hovedsak si de østerrikske områdene og [[Krain]] (altså ikke [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Galicia]], de italienske områdene eller [[De østerrikske Nederlandene]]). Noen ganger blir også [[Landaområdene til den bøhmiske kronen|Landområdene til den bøhmiske kronen]] regnet med (fra 1526; definitivt fra 1620/27) under Arvelandene. Uttrykket ble erstattet av «Kronlandene» i 1849 (se over), men ble av og til benyttet også etter dette. ''Erblande'' inkluderer også mange små områder og områder som var fyrstedømmer, hertugdømmer, grevskap og lignende.

== Landområdene ==

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Habsburgernes områder

Den samling landområder Habsburgerne styrte over var i hovedsak delt i tre: de østerrikske arvelandene, kongeriket Böhmen og kongeriket Ungarn. Arvelandene hadde blitt etablert siden 1200-tallet gjennom erobringer, giftemål og arv; kongerikene Ungarn og Böhmen ble opprettet på 1000-tallet og kom under Habsburgerne i 1526 ved arv.<ref name=":1" />

Mens Ungarn var utenfor grensene for [[Det tysk-romerske rike]], var Böhmen og arvelandene innenfor.<ref name=":1" /> Etter [[freden i Utrecht]] i 1713, fikk Habsburgmonarkiet også kontroll over [[De spanske Nederlandene]], [[Kongedømmet Napoli]], [[Sardinia]], og deler av hertugdømmet Milano. Ved [[Polen-Litauens tre delinger|Polen-Litauens første deling]] i 1772, fikk monarkiet kontroll over store deler av [[Galicja]].<ref name="Hobson2015_83">Hobson 2015, s. 83</ref>

Innbyggerne i disse områdene hadde tre søyler å orientere seg etter for å se sin posisjon innen monarkiet: sentralstatlig, historisk og språklig/kulturelt.<ref>Hobson 2015, s. 84</ref> Befolkningen var fordelt over en rekke religioner ([[katolisisme]], [[protestantisme]], [[jødedom]] og [[islam]]) og språk ([[tysk]], [[ungarsk]], [[polsk]], [[rutensk]], [[rumensk]] og sørslavisk).<ref name="Hobson2015_83"/>
|}

Landområdene som ble styrt av Habsburg-familien endret seg mye gjennom århundrene, men kjernen besto av tre blokker:<ref name=":1" />

*'''Arvelandene''', som dekket det meste av dagens Østerrike, samt områdene nordøst i [[Italia]] og (før 1797) sørvest i [[Tyskland]]. Til disse kom i tillegg i 1779 [[Innviertel]] fra [[Bayern]]; og i 1803 bispedømmene [[bispedømmet Trent|Trent]] og [[bispedømmet Brixen|Brixen]]. Under Napoleonskrigene gikk flere deler av Arvelanda tapt, men alle ble gitt tilbake, sammen med [[erkebispedømmet Salzburg]], ved freden i 1815, bortsett fra Vorlande. Av provinser i Arvelandene finner vi: 
**[[Erkehertugdømmet Østerrike]] ([[Oberösterreich]]);
**[[Erkehertugdømmet Østerrike]] ([[Niederösterreich]]);
**[[Hertugdømmet Steiermark]];
**[[Hertugdømmet Kärnten]];
**[[Hertugdømmet Krain]];
**Havnebyen [[Trieste]];
**[[Istria]] (var en del av [[Republikken Venezia]] til 1797);
**[[Görz|Gorizia og Gradisca]];
***Disse landområdene blir ofte omtalt som [[Innerösterreich]] (norsk: Indre Østerrike).
**[[Grevskapet Tirol]] (men bispedømmene Trent og Brixen dominerte det som ble Sør-Tirol før 1803);
**[[Vorarlberg]] (egentlig flere provinser som først ble slått sammen på 1800-tallet);
**Vorlande, en gruppe områder i [[Breisgau]] og andre steder sørvest i Tyskland, som ble mistet i 1797 (områdene i [[Alsace]] ([[Sundgau]]) gikk tapt så tidlig som i 1648);
***Vorarlberg og Vorlande blir ofte omtalt som [[Vorderösterreich]] (landene foran Østerrike) og ble stort sett styrt sammen med Tirol. 
**[[Storhertugdømmet Salzburg]] (først etter 1805)
*'''[[Landområdene til den bøhmiske kronen]]''' – i starten bestod det av fem områder: [[Kongedømmet Böhmen]], [[markgrevskapet Mähren]], [[Schlesien]], [[Lausitz|Øvre og Nedre Lausitz]]. Den bøhmiske riksdagen ([[tsjekkisk]] ''zemský sněm'') valgte [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike]] som konge i 1526.
**Lausitz ble avstått til [[Sachsen]] i 1635.
**Det meste av Schlesien ble erobret av [[Kongedømmet Preussen|Preussen]] i 1740–1742 og restene ble værende under Habsburg som [[Østerriksk Schlesien|hertugdømmet Øvre og Nedre Schlesien]] (Østerriksk Schlesien).
*'''[[Kongedømmet Ungarn]]''' – Ungarn hadde mistet omtrent to tredjedeler av områdene sine til [[Det osmanske riket]] og fyrstene av [[Transilvania]], mens Habsburgmonarkiet hadde de vestligste og nordligste områdene kalt ''Kongelige Ungarn'' på den tiden. I 1699, mot slutten av [[de osmansk-habsburgske krigene]], kom nesten hele det tidligere kongedømmet under østerriksk styre, mens resten ble lagt til i 1718. Kongedømmet Ungarn inkluderte på det meste dagens [[Ungarn]] og [[Slovakia]], det meste av [[Kroatia]], [[Vojvodina]] i dagens [[Serbia]], [[fyrstedømmet Transilvania|Transilvania]] i dagens [[Romania]] og [[Karpato-Ruthenia]], et lite område i [[Karpatene]] i dagens [[Ukraina]]. Mellom 1718 og 1739 hørte også forskjellige områder på [[Balkan]], som områdene rundt [[Beograd]] og vestlige deler av [[Valakia]], til Habsburgmonarkiet, men ble tapt etter en mislykket krig med Tyrkia i 1739. Mye av området som grenset til Det osmanske riket ble skilt ut fra ungarsk styre og omgjort til [[Militærgrensen]], som ble styrt direkte fra Wien. 
**'''[[Kongeriket Kroatia og Slavonia]]''' bestod i starten av fire områder: [[Kroatia i Habsburgmonarkiet|Kroatia]], [[Slavonia]], [[Dalmatia]] og [[Bosnia]]. [[Kroatias parlament|Det kroatiske Sabor]] (parlamentet) valgte [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike]] som konge av Kroatia den 1. januar [[1527]]. Det kroatiske kongedømmet ble værende en del av Habsburgmonarkiet frem til [[Sabor]] erklærte selvstendighet den 29. oktober [[1918]]. Etter det kroatisk-ungarske kompromisset i 1868, ble det offisielle navnet på Kroatia '''Det treenige kongedømmet Kroatia, Slavonia og Dalmatia'''.
***Sentral-Kroatia: På 1500-tallet, etter at Slavonia og Bosnia kom under [[Det osmanske riket]] og Dalmatia under [[Republikken Venezia]], ble Sentral-Kroatia kalt ''Restene av restene av det en gang store kroatiske kongedømmet'' ([[latinsk]] Reliquiæ reliquiarum olim inclyti Regni Croatiæ).
***Slavonia: På 1500-tallet kom det under [[Det osmanske riket]]; ble frigjort og kom tilbake til Kroatia i 1718.
***Dalmatia: Mellom 1409 og 1420 tok Republikken Venezia det meste av Dalmatia, der det ble værende frem til republikken falt i 1797. Selv om Dalmatia ble erobret av [[Keiserdømmet Østerrike]] i 1815, nektet Østerrike å returnere Dalmatia til de sivile styresmaktene i Kroatia, til tross for mange innstendige bønner fra Sabor.
***Bosnia: I 1377 ble det selvstendige [[Bosnia-Hercegovina|kongedømmet Bosnia]] skilt fra Kroatia under [[Tvrtko Kotromanić|Tvrtko I]], men erobret av Det osmanske riket i 1463, mens [[Unionen mellom Kroatia og Ungarn|de kroatisk-ungarske kongene]] gjorde krav på Bosnia (også kalt [[Tyrkisk Kroatia]]) til Kongedømmet Kroatia. Bosnia ble værende under osmanerne til 1878, da det ble erobret av [[Østerrike-Ungarn]], men kom aldri tilbake til Kroatia, til tross for krav fra Sabor.
****[[Militærgrensen]] (Vojna Krajina) var en midlertidig sone langs grensen mot Det osmanske riket fra 1500-tallet. Det ble styrt direkte av de militære styresmaktene i Habsburgmonarkiet, og ikke av Kroatia. Det kom tilbake under sivilt styre i Kroatia i 1881.

Gjennom historien var også andre landområder under de østerrikske habsburgernes styre (enkelte ble styrt av andre grener i Habsburg-dynastiet):

*[[Hertugdømmet Serbia]] (1688–1691; [[Serbia (1718-1739)|1718–1739]]; [[Kočina Krajina-opprøret|1788–1791]]);
*[[De østerrikske Nederlandene]], besto av det meste av dagens [[Belgia]] og [[Luxembourg]] (1713–1792);
*[[Hertugdømmet Milano]] (1713–1797);
*[[Kongedømmet Napoli]] (1713–1735);
*[[Kongedømmet Sardinia]] (1713–1720);
*[[Banatet Temeswar]] (1718–1918) (inkludert [[Banat Krajina]]) (opphørte som en egen provins i 1778);
*[[Oltenia]] (1718–1739 (de facto, 1737), som Stor-voivodskap (noen ganger kalt '''Valachia Caesarea'''));
*[[Kongedømmet Sicilia]] (1720–1735);
*[[Hertugdømmet Parma]] (1735–1748);
*[[Kongedømmet Galicia og Lodomeria]], i dagens [[Polen]] og [[Ukraina]] (1772–1918)
*[[Hertugdømmet Bukovina]] (1774–1918);
*[[Ny-Galicia]], de polske landområdene, inkludert [[Kraków]], tatt i [[Polen-Litauens tre delinger|den tredje delingen av Polen]] (1795–1809);
*[[Venetia]] (1797–1805);
*[[Kongedømmet Dalmatia]] (1797–1805, 1814–1918);
*[[Kongedømmet Lombardia-Venetia]] (1814–1859);
*[[Kraków]], innlemmet i [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Galicia]] (1846–1918);
*[[Vojvodina Serbia og Tamiš Banat]] (1849–1860) (bare provinser);
*[[Bosnia-Hercegovina]] (1878–1918).

Grensene til enkelte av disse områdene varierte i de periodene som er gitt her og andre ble styrt av forskjellige grener (secundo-geniture) av Habsburgfamilien. Huset Habsburg hadde også tittelen keiser av [[Det tysk-romerske rike]], fra 1438 til 1740, og fra 1745 til 1806.<ref name=":1" />

== Monarkiets historie ==
{{Utdypende|Defenestrasjonene i Praha|Freden i Westfalen}}
[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|miniatyr|Det habsburgske flagget var også flagg for [[Østerrikes historie (1804–1867)|Keiserdømmet Østerrike]] og [[Østerrike-Ungarn]] fra 1700-tallet til 1918. Mens rødt-hvitt-rødt har vært betraktet som fargene til de haburgske herskerne i Østerrike siden [[Rudolf I av Tyskland]] (Rudolf av Habsburg, 1218–1291) og avtalen i Rheinfelden i 1283, var slektsvåpenet til Huset Habsburg svart og gult, farger lånt fra banneret til keiseren av [[Det tysk-romerske rike]].]] 
Landområdene til huset Habsburg dannet i praksis ikke et enkelt land – hver provins ble styrt med sine egne særegne skikker. Habsburgerne hadde smykket seg med keisertittel siden 1400-tallet. En gren av Habsburgerne arvet i 1526 kronen i de to valgmonarkiene Ungarn og Böhmen. I 1618 forsøkte stenderforsamlingen i Böhmen (forsamlet i Praha) å ta makten, men ble presset tilbake i den konflikten som senere ble kjent som [[tredveårskrigen]] (1618–1648). Frem til midten av 1600-tallet var ikke en gang alle områdene styrt av samme person og yngre familiemedlemmer styrte ofte deler av Arvelandene som privat [[apanasje]]. Frem til  midten av 1600-tallet var store deler av Ungarn besatt av [[Det osmanske rike]]. Under [[slaget ved Wien]] i 1683 ble osmanerne presset tilbake, med det ble også erobrede områder på [[Balkan]] enten lagt under Ungarn, eller direkte underlagt imperiet.<ref name=":0">Hobson 2015, s. 82–87</ref>

Det ble gjort flere seriøse forsøk på sentralisering under [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]] (1717–1780), og særlig sønnen hennes [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]] (1741–1790) på midten og slutten av 1700-tallet, men mange av disse planene ble skrinlagt etter stor motstand. Utvidelse av statens myndighet skjedde innenfor de enkelte statene i det sammensatte monarkiet, og ikke på riksnivået. I den vedvarende kampen mot Frankrike under [[revolusjonskrigene]] (1792–1799) og [[Napoleonskrigene]] (1801–1815) var Habsburgmonarkiet under [[Frans II av Det tysk-romerske rike]] (1768–1835) maktpolitisk og ideologisk hovedmotstander for Frankrike. Napoleonskrigene ledet også til at mange av reformene ble omgjort. Frans II avsa seg keisertittelen i 1804 for å la seg krone som Frans I, keiser av Østerrike, og i 1806 erklærte han [[Det tysk-romerske rike]] for oppløst.<ref name=":0" />

Sammen med [[Kongeriket Preussen]] ledet Østerrike [[Det tyske forbund]] fra 1815.  Under keiser Franz og hans nærmeste medarbeider [[Klemens von Metternich]] var det eneveldige Østerrike selve symbolet på reaksjonen i Europa etter [[Wienerkongressen]]. Under [[Revolusjonene i 1848|revolusjonsåret 1848]] ble flere opprør slått ned, fremst av de [[Den ungarske revolusjonen (1848)|revolusjonen i Ungarn]], og et større forsøk på sentralisering ble påbegynt i 1849. For første gang prøvde ministre å omforme monarkiet til en sentralisert byråkratisk stat, styrt fra Wien. Særlig Kongedømmet Ungarn sluttet å eksistere som en separat enhet, og ble delt inn i flere distrikter. Etter at Habsburgmonarkiet tapte kriger i 1859 ([[slaget ved Solferino]]) og 1866 ([[slaget ved Königgrätz]]), gikk man bort fra denne politikken. Etter flere år med eksperimentering kom man frem til [[Ausgleich]] (det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867), med det ble det såkalte dobbelmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]] opprettet. I dette systemet fikk Kongedømmet Ungarn suverenitet og et eget parlament. Kun en personalunion og et felles utenriks- og militærstyre knyttet det til resten av Habsburgområdene.<ref name=":0" />

Østerrike-Ungarn kollapset på grunn av forskjellige uløste etniske problemer som kom frem i lyset etter tapet i [[første verdenskrig]]. Ifølge professor [[Rolf Hobson]] var det ikke noe generelt ønske før første verdenskrig om å dele imperiet, den nasjonale rivaliseringen som følge av demokratiseringen var en kamp om ressurser innenfor imperiet - ikke en kamp for å bryte ut av det.<ref>Hobson 2015, s. 83–84</ref> I fredsforhandlingene etter første verdenskrig ([[Saint-Germain-traktaten]] for Østerrike-Ungarn og [[Trianon-traktaten]] for Ungarn) ble store områder avstått til [[Romania]] og [[Italia]]. De nye republikkene Østerrike (de tysk-østerrikske landområdene og Arvelandene) og Ungarn (kjernen i det gamle kongedømmet) ble opprettet og resten av områdene til monarkiet ble delt mellom de nye statene [[Polen]], [[Kongedømmet av serbere, kroater og slovenere]] (senere [[Jugoslavia]]) og [[Tsjekkoslovakia]].

== Habsburgområdene utenfor Habsburgmonarkiet ==
Habsburgmonarkiet må ikke forveksles med de forskjellige områdene som til forskjellige tider ble styrt av medlemmer av huset Habsburg. Den eldre spanske grenen av habsburgere styrte [[Spania]] og forskjellige andre områder fra 1516 til den døde ut i 1700. En yngre gren styrte [[Toscana]] mellom 1765 og 1801 og igjen fra 1814 til 1859. Mens de var i eksil fra Toscana styrte denne grenen Salzburg fra 1803 til 1805 og [[Würzburg]] fra 1805 til 1814. En annen gren regjerte i Vorlande fra 1803 til 1805 og [[Hertugdømmet Modena|Modena]] fra 1814 til 1859, mens [[Marie Louise av Østerrike|keiserinne Marie Louise]], den andre konen til [[Napoleon I av Frankrike|Napoleon]] og datter av den østerrikske keiser Frans, styrte over [[hertugdømmet Parma]] mellom 1814 og 1847.

== Herskere av Habsburgmonarkiet, 1526-1918 ==
=== Habsburg ===
*[[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike|Ferdinand I]] 1520-1564
*[[Maximilian II av Det tysk-romerske rike|Maximilian II]] 1564-1576 kjent som «den siste ridderen»
*[[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|Rudolf II]] 1576-1612
*[[Mathias av Det tysk-romerske rike|Mathias]] 1612-1619
*[[Ferdinand II av Det tysk-romerske rike|Ferdinand II]] 1619-1637
*[[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike|Ferdinand III]] 1637-1657
*[[Leopold I av Det tysk-romerske rike|Leopold I]] 1657-1705
*[[Josef I av Det tysk-romerske rike|Josef I]] 1705-1711
*[[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]] 1711-1740 "Karl VI." som spansk konge «Carlos III»
*[[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]] 1740-1780

=== Habsburg-Lothringen ===
*[[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]] 1780-1790 kjent som «den store reformatoren»
*[[Leopold II av Det tysk-romerske rike|Leopold II]] 1790-1792 fra 1765 til 1790 storhertug av Toscana
*[[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] 1792-1835 ble keiser Frans I av Østerrike i 1804, da tellingen startet på nytt.
*[[Ferdinand I av Østerrike|Ferdinand I]] 1835-1848 kjent som Ferdinand den gode
*[[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef I]] 1848-1916 bror til keiser Maximilian av Mexico (styrte 1864-1867)
*[[Karl I av Østerrike|Karl I]] 1916-1918 den siste regjerende monarken av Østerrike
*Otto von Habsburg-Lothringen, noen ganger kalt Otto von Österreich, kronprins av Østerrike, også kalt [[Otto von Habsburg]]

==Se også==
* [[Huset Habsburg|Herskerhuset Habsburg]], tysk og spansk fyrstehus, opprinnelig fra Alsace i Frankrike på 1100-tallet

== Referanser ==
<references/>

==Kilder==

*Robert John Weston Evans, ''[http://books.google.com/books?id=1QXiWBGboHMC&pg=PA3&ots=bx9RNoJSSl&dq=Habsburg+Monarchy&sig=U1JSGPwTtE82JpgIKPlJfHnXxZ4 The Making of the Habsburg Monarchy, 1550-1700: An Interpretation]'', Oxford University Press, 1979. ISBN 0198730853.
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', [[Cappelen Damm Akademisk]], Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

== Eksterne lenker ==

* [https://www.habsburger.net/ «Die Welt der Hapsburger»], fra habsburger.net (tysk)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Huset Habsburg|*]]
[[Kategori:Tsjekkias historie]]
[[Kategori:Kroatias historie]]
[[Kategori:Ungarns historie]]
[[Kategori:Slovakias historie]]
[[Kategori:Serbias historie]]
[[Kategori:Østerrikes historie]]
[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Habsburgmonarkiet| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1526]]
[[Kategori:1526 i Det tysk-romerske rike]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1804]]
[[Kategori:1804 i Det tysk-romerske rike]]